Kontakt: [email protected]

Det er så utrolig morsomt å se at jeg har hatt så mange mennesker innom bloggen min nå i det siste. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ofte kan kjenne på et press når det er veldig mange innom, for jeg vil jo gjerne skrive ting som er interessant for dere å lese. I dag fikk jeg spørsmål av en leser om jeg kunne skrive noe om fordeler og ulemper med å være ung mamma, og det kan jeg selvfølgelig gjøre! Jeg har jeg jo faktisk ikke skrevet noe om dette siden ganske tidlig i 2015, og jeg har jo erfart en god del mer siden den gang.

Fordeler med å være ung mamma…

– Det er ikke så lenge siden du har vært ung selv, og jeg har en teori om at du kanskje lettere kan relatere deg til ulike situasjoner som oppstår når barnet vokser opp. For når du plutselig bikker 40 så skal jeg love deg at enkelte ting begynner å gå litt i glemmeboka! (Kilde: Mamma) 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– Og noe som har litt med sist punkt å gjøre: Jeg kom i kontakt med noen som selv hadde en ung mamma, men som i dag var 19 år og hadde en mamma som var 40. Hun følte at hun var mye mer på “bølgelengde” med moren sin, enn hvordan venninnene hennes følte forholdet til sine mødre var. Mødrene deres hadde fått barn veldig sent og var i 60-årene når de selv var tyve, og det ble på en måte et stort sprik mellom generasjonene som det var vanskelig å ikke legge merke til. Et ordentlig godt forhold til barna sine må være noe av det beste som finnes, og det kan man selvfølgelig (!) få selv om man får barn sent. Men om det blir slik for oss fordi vi fikk barn tidlig, så vil jo det bare være en fordel.

– Veldig ofte når det har vært for eksempel slitsomme våkennetter her hjemme har jeg tatt meg selv i tenke “Herregud, tenk om jeg hadde vært 40 år nå?” – for det er jo ganske kjent at unge mennesker, uavhengig av om de har barn eller ei, generelt kan ha mer energi enn de som er ett eller flere tiår eldre. Det er selvfølgelig individuelt, men da jeg har følt meg helt utmattet etter slitsomme perioder med barna i en alder av 16, 17 og 18 år, så har jeg omsider skjønt at å få barn ganske sent, kanskje ikke er helt tingen for meg. Jeg setter så pris på at jeg har masse energi nå som jeg er ung mamma!

– Når barna blir store, er man fortsatt relativt ung selv! Jeg kommer jo (forhåpentligvis) til å føle meg sprek i evigheter, jeg er 32 når Leo er 16 år, og Noah er 15. For uansett hvor store barna en dag blir – vil det jo ikke forandre det faktum at det er 16 år mellom Leo og meg.

…Og man får i utgangspunktet et langt liv med barna sine!

Ulemper med å være ung mamma…

– Å bli mamma tidlig er i grunn ikke så veldig sosialt akseptert. Jeg tror dessverre at mange av menneskene i dagens samfunn har skapt seg et veldig ensformig bilde av unge mødre og hvordan de er.

– Det er ikke akkurat til å stikke under en stol at når man får barn veldig tidlig, så vil man noen ganger være nødt til å sette utdanningen på pause. Det vil selvfølgelig være enklere å få unnagjort utdannelse uten barn – enn det vil være å gjøre utdannelsen sin ferdig når man har barn.

– En annen ulempe må være at de færreste av de yngste mødrene har kjøpt hus eller leilighet, og noen er jo også så unge at de ikke har muligheten til å ta førerkortet enda heller. Det er jo ikke sånn at man MÅ ha kjøpt bolig og ha førerkortet når man får barn, men noen ting, deriblant sistnevnte, er absolutt med på å gjøre ting betraktelig enklere når man har satt et barn til verden.

– Mange av de som blir ung mor har kanskje ikke fått reist og opplevd så mye som de skulle ønske, og det kan nok oppleves som en ulempe for noen. Man mister jo friheten sin i veldig ung alder.

– Fordommene. Det finnes nok av de som faktisk mener at man kan si om du er en god eller dårlig mamma ut i fra hvor gammel du er. Det er fortsatt mange fordommer mot yngre mødre, og dette kan utspille seg på veldig mange måter. Noen blir latterliggjort og baksnakket, noen får stygge blikk og uhyggelige kommentarer slengt etter seg både i virkeligheten og på sosiale medier, og andre opplever fordommer på andre måter.

Det er negative og positive sider med alle valg man tar her i livet. En gang i blant har jeg kjent på noen av ulempene, men i min situasjon har jeg definitivt merket fordelene aller mest. Det merker jeg når jeg ser på de lykkelige guttene mine. 

Ha en fin kveld videre! ♥

Hei alle sammen!

Det er så mange av dere som har spørsmål om dagen, og jeg får så dårlig samvittighet når jeg ser at jeg ikke rekker å svare dere i kommentarfeltet. Så nå tenkte jeg at det var på tide å kjøre en vanlig spørsmålsrunde! Dere kan stille spørsmål om hva enn dere måtte lure på i kommentarfeltet, så skal jeg få svart på så mye av det som mulig. I starten av januar viste jeg dere video av leiligheten vår, klikk HER for å se den, og det var så utrolig koselig å se at dere likte den. Jeg hadde jo også en “live” spørsmålsrunde på Snapchat for drøye to uker siden, som ble veldig godt tatt i mot. Mange av dere fikk det med dere, og det var koselig med så mye positiv respons! Jeg må jo si at jeg tidligere har vært veldig ukomfortabel når jeg filmer meg selv, men nå går det mye bedre. Hehe!

Nå som jeg endelig er ordentlig i gang med videoblogging, eller videoer i forbindelse med bloggen generelt, så er det jo med en gang litt lettere å fortsette. Derfor kommer svarene på dette også på video. Jeg kan høre med Fredrik om han vil hjelpe meg med videoen, slik at han kanskje kan lese opp spørsmålene når vi filmer! Vi får se ♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Selv om jeg tenker mye over hva jeg deler med dere, så skal jeg ikke legge skjul på at jeg har delt mye personlig. Jeg vil selvfølgelig komme til å svare dere på så mye jeg føler er greit. Som jeg leste her om dagen: det er en vesentlig forskjell på privat og personlig. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli så personlig som det jeg har vært her på bloggen, men jeg skiller selvfølgelig mellom hva som er personlig, og hva som blir for privat.

Måtte dere ha en fin tirsdag, så gleder jeg meg til å lese spørsmålene deres!

Klem

Da Fredrik kom hjem fra jobb i dag ble han helt sjokkert da han så hva som møtte han. Jeg tror ikke helt at han trodde at jeg hadde det i meg, men nå er det rett og slett nok for min del!

Det er jo riktig nok mye dere ikke ser når jeg kun deler noen få prosent av hva vi har gjort samme dag her på bloggen. Noen ganger skriver jeg jo heller ikke om hva vi har gjort samme dag, men andre ting. Jeg skal komme med en innrømmelse: Helt siden jeg fikk Noah har jeg hatt et så enormt behov for godteri at det nesten ikke skulle ha vært mulig. Tidligere, før graviditetene, kunne jeg kun spise et par ruter med sjokolade før jeg ble kvalm og ikke taklet tanken på mer – nå er det seriøst ikke grenser. Jeg kan spise to sjokoladeplater på egenhånd og likevel ha lyst på mer… Det er faktisk helt vilt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så nå har jeg sagt stopp til Fredrik. Jeg nekter å kjøpe mer godteri, brus og sjokolade. Ikke mer sukker, og ikke mer drittmat. Det er stopp på alt usunt her nå, og jeg skal starte helt på nytt. Jeg er så lei! Ikke noe i helgene heller, for jeg merker at om jeg tillater meg litt, så blir det veldig lett å tillate seg mer når det er hverdag igjen også. Jeg har allerede trent i noen uker, men visste ikke helt om jeg skulle skrive om det på bloggen eller ikke. Jeg vil ikke skape noe press på andre nybakte mødre. Men denne uken blir jo Noah 4 måneder gammel og jeg har ligget på sofaen og spist sjokolade i litt for mange måneder nå. Haha!

Kroppen min har egentlig aldri fått ordentlig tid til å hente seg inn igjen etter svangerskapene. Nå mener jeg ikke på utsiden, men mer på innsiden. Det sies at det tar ett år før kroppen får hentet seg ordentlig inn igjen etter et svangerskap. Siden jeg ble gravid da Leo var rundt 9 måneder, fikk kroppen min aldri hentet meg inn igjen før det var en ny baby på vei. Jeg har mangel på så mange vitaminer atte hjelp, og jeg har følt meg så mye sliten og uopplagt på grunn av alt sammen de siste ukene. Nå har jeg heldigvis såpass mye motivasjon at jeg skal sette en stopper for det, og endelig komme meg tilbake til gode vaner og trening.

Fredrik trodde jeg spøkte med ham da jeg fortalte alt sammen, og han tenker nok at jeg kommer til å spise masse dritt allerede til helgen igjen, men gjett om han skal få merke at jeg mener det. Jeg er i grunn veldig viljesterk, jeg vet at jeg kommer til å klare å holde meg unna, og det er så utrolig godt å være i gang!

Håper dere har hatt en fin mandag ♥

Lekene ligger strødd utover stuegulvet vårt. Biler, biler og atter biler. Typiske “gutteleker”, selv om jeg hater å i det hele tatt bruke det ordet, da jeg synes at alle slags leker bør kunne brukes av begge kjønn. Skuffene med klær til mine to små herligheter er fulle av blått tøy. Blått, hvitt, grått og beige. Haha, hadde det ikke vært for at “alle” tror at barna mine er jenter om jeg noen ganger finner på å bruke andre farger, så hadde de hatt alle mulige slags farger på klærne sine. Når de blir store nok får de selvfølgelig bestemme selv hva slags farger de vil ha på klærne sine, måtte det være rosa, gult, eller hvitt. Jeg er så utrolig stolt av å ha to nydelige gutter, og vil at alle skal se at de er gutter – så inntil det bruker jeg stort sett det som anses som guttefarger.

 Jeg husker fremdeles hva jeg så for meg da jeg var liten. Hvilken type familie jeg ønsket meg. Den typiske A-4 familien. En mamma, en pappa, en jente, og en gutt.
Men en jente og en gutt ble det ikke, til tross for at det er flest jenter på min side av familien. Jeg har to søstre, og min mamma har en søster. Jeg har tre kusiner. På Fredrik sin side er det derimot helt motsatt. Han har en bror, og på hans side av familien er det en del gutter. Jeg husker da vi hadde fått Leo og jeg ble gravid på nytt, at det nesten ble forventet at den nye babyen skulle være jente.

“Ja, nå får vi håpe dere får ei jente da!”

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

“Nå kommer vel endelig jenta!”

“Nå som dere har gutt får dere vel ei jente?”

Det føltes nesten ut som et slags press. Jeg vet ikke om det bare er small talk eller hva det er for noe, men jeg opplevde det som rart. Det er jo ikke akkurat sånn at man har noen kontroll over hva slags kjønn barnet i magen får.

Når vi da fikk den herlige beskjeden om at vi ventet gutt enda en gang, så sa de samme menneskene at jaja, da vi fikk vi håpe at jenta kom neste gang da. Ikke at vi hadde startet å i det hele tatt tenke på en nummer 3! Jeg har snakket med flere andre som opplever eller har opplevd noe av det samme, og noen av dem som har erfart det motsatte, at andre spør om når gutten kommer – fordi de selv har en eller flere jenter.

Selv hadde jeg en magefølelse på at lille Noah var ei jente før vi fikk vite kjønnet hans, men det var aldri noe jeg hadde mye fokus på, for meg var det helt fjernt å ha fokus på det. Jeg sier overhode ikke at det er galt å ønske seg et spesifikt kjønn, for jeg kan kun snakke for meg selv. Og slik jeg føler det, er jo på ingen måte noen slags fasit. Men for meg var tankene helt andre steder.

I og med at vi fikk ekstra-oppfølging underveis i svangerskapet fordi de fant noen uskyldige, riktig nok, forhøyede verdier på den lille skatten vår i magen min, var jeg heller mye bekymret for om han var helt frisk, og redd for at han måtte komme til å opereres rett etter fødselen. Sjansen var nokså liten, men likevel tilstede, og jeg var like fullt bekymret. Jeg tenkte også mye på de som sliter med å i det hele tatt bli gravide og å få ett barn, og at jeg blir gravid flere ganger uten å i det hele tatt prøve – og urettferdigheten av det. At jeg følte meg heldig, som fikk enda et barn, enda hvor uplanlagt det hele var.

Jeg vet ikke hvordan det er å være jentemamma, og det gjør meg ingenting om jeg aldri får oppleve det. Bare det å bli mamma i seg selv er den største gaven som finnes, og jeg har fått oppleve det hele to ganger. Det er mer enn jeg noen gang kunne ha ønsket meg!

Det er fredag kveld. Leo er på overnattingsbesøk hos farmoren sin, så det er bare oss tre. Noah lager babylyder under babygymmen sin som ligger ved siden av sofaen vi befinner oss i. Vi spiser god mat og tven står på bakgrunnen. Endelig er det helg! 

Men det er liksom noe som mangler.

Jeg ser på Fredrik som sitter i andre enden av sofaen. “Nå pleier Leo å stjele en tacolefse av meg før han stikker av med den og ler” sier jeg. “Haha, ja, og så ender det opp med at hele stuegulvet er dekket av små biter av tacolefser” ler han. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Litt senere får jeg samme følelsen igjen. Det er fortsatt tidlig kveld og vi skal snart i gang med å lete etter en film å se, først skal jeg bare leke med Noah. I mellomtiden rydder Fredrik på kjøkkenet. Jeg hører at han vasker og rydder i bakgrunnen mens jeg sitter ute i stuen med Noah foran meg. Noah kikker opp på meg med de store øynene sine. Han smiler så bredt! Tenk at han har ligget i magen min, tenker jeg. Han er så fin! Noah smiler og viser tydelige tegn til at han koser seg, og etter noen få minutter kommer Fredrik ut på stuen til oss. “Nå pleier Leo å sette seg ned på gulvet ved siden av meg for å kose og stryke på lillebroren sin” sier jeg til Fredrik før jeg smiler. Han smiler tilbake.

Vi hadde sett film i fred, vi hadde spist i fred, vi hadde fått dusjet i fred, og nå skulle vi snart sove. Det var uvant, og jeg følte hele tiden at det var noe som manglet. Jeg lå i sengen i mørket, og det var så stille i leiligheten. Helt rart stille. Vanligvis ville jeg tenkt at Leo var i gang med å gjøre ting han vet han ikke få lov til, siden det var så stille. Men Leo var jo ikke der.

“Jeg savner han” sier Fredrik.

“Jeg også. Jeg gleder meg til han kommer hjem igjen!”

Og hjem kom han! I dag tidlig kom han kom springende inn på soverommet hvor Noah og jeg lå og sov hvorpå han roper “Heeei!” sammen med det blideste lille ansiktet i hele verden. Og det er like godt å få han hjem hver gang, for det blir aldri det samme uten han ♥

Til mammaen som kan ha det rotete hjemme: Barn roter så fælt, og det er så vanskelig å kunne finne tid til å gjøre absolutt alt. Du er en flink mamma!

Til mammaen som alltid har det ryddig og plettfritt hjemme: Å rydde mens barna er våkne er som å måke mens det snør: Så flott at du får det til!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Til alenemammaen: Det er ikke alltid til det beste for barna å holde sammen, noen ganger er det best å gå hver til sitt. Du gjør en bra jobb!

Til mammaen som har holdt sammen med barnefar: Godt jobba! Barn kan virkelig tære på kjæresteforholdet!

Til mammaen med romslig økonomi: Du har sikkert jobbet veldig hardt for å ha romslig økonomi. Du er en god mamma!

Til mammaen med dårligere råd: Penger er ikke alt, og alt kan ikke kjøpes med penger. Du er en god mamma!

Til mammaen som får til ammingen: Det må være så lettvint å alltid ha mat tilgjengelig og at den er perfekt tilberedt. Så utrolig bra!

Til mammaen som ikke ammer: Mamming før amming! Det aller viktigste er jo faktisk at babyen blir mett. Du gjør en veldig god jobb!

Til mammaen som samsover med barna sine: Så koselig det må være å sove med barna sine! Du er en god mamma!

Til mammaen med barn som sover i egen seng: Ikke alle barn sover godt i sengen med foreldrene sine! Du er en flink mamma!

Til mammaen som ikke fikk barn før i 30-årene: Så deilig det må være å sitte på så mye livserfaring, og å ha utdannelse og jobb på plass- Så bra!

Til mammaen som fikk barn veldig tidlig: Det viktigste er ikke hvor gammel man er, men at man er i stand til å ta vare på barnet sitt. Du er flink!

Til mammaen som gir smokk til barnet sitt: Så deilig det må være å kunne gi dem en lyddemper av og til. Noen ganger er det smokken som gjør at man beholder vettet. Du er god!

Til mammaen som ikke gir smokk til barnet sitt: Så deilig å slippe den kampen det kan bli når de må slutte med smokk. Du er flink!

Til mammaen som henter tidlig i barnehagen: Så utrolig flott at barnet kan få litt ekstra tid med deg. Herlig!

Til mammaen som henter senere i barnehagen: Barnet ditt koser seg nok masse i barnehagen med de andre barna. Du er en god mamma!

Jeg synes dette var en så flott måte å se ting på og at det hadde et så fantastisk budskap at jeg bare måtte lage min egne vri på det! Inspirert av BeautifullyBellaFaith.

Det majoriteten av alle mødre har til felles, er at vi alle prøver å gjøre det som er best for barna våre! Vi vet ikke alltid hvorfor andre mødre velger som de gjør, og det minste vi kan gjøre er å ikke dømme hverandre ♥

Ha en fin fredagskveld!

Her om dagen luftet jeg et forslag til en samling av blogginnlegg jeg kunne publisere i tiden fremover. Jeg fortalte dere at jeg får en del mail og meldinger fra lesere som ønsker råd fra meg – hvilket jeg tar som et stort kompliment. Jeg tenkte at jeg kunne kjøre noen blogginnlegg hvor jeg svarer på disse her på bloggen, og siden det ble så godt tatt i mot at jeg skulle starte med det – så prøver jeg å begynne allerede i dag! Tanken er å fortsette med det hver søndag fremover, og dere kan sende meg mail på [email protected] om dere vil sende inn noe selv.

«Hei Jessica! Jeg er noen år eldre enn deg, men har fulgt med på bloggen din i lang tid. Jeg begynte å lese den når du gikk gravid med Leo, fordi vi prøvde å få barn selv. 

Jeg trenger råd om hva jeg bør gjøre. Jeg føler ikke at jeg har noen venninner jeg kan snakke med dette om, for jeg skammer meg så over at dette har skjedd meg..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har ei jente som er nesten ett år yngre enn den eldste gutten din, hun blir ett år nå i februar. Hun var planlagt, og pappaen hennes er en fantastisk mann, vi har vært sammen i 5 år. Vi har alltid hatt et bra forhold og har krangla lite, til og med etter vi fikk jenta vår har vi krangla lite og jeg trodde forholdet vårt bare var bra. Men for noen uker siden oppdaget jeg at han har vært utro mot meg med en annen. Dette har gått veldig inn på meg og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, med en gang jeg fant ut av det var jeg sikker på at jeg ville gå, men nå vet jeg ikke lenger. Jeg tenker mye på jenta mi som må vokse opp i to hjem… Han sier at han angrer seg for det han gjorde mot meg, og at han aldri skulle ha gjort det. Jeg tror på han når han sier det, men jeg vet fortsatt ikke om jeg vil gå eller om jeg vil bli i forholdet for å starte på nytt. 

Det føles ganske rart å be deg om råd, men alltid når du skriver nye blogginnlegg så synes jeg du er så fornuftig og reflektert i tankene dine. Mye mer enn jeg var da jeg var på din alder. Jeg håper du svarer, det hadde betydd mye i den situasjonen jeg er i nå»

Hei!

Først av alt: Jeg kan ikke og jeg vil heller ikke fortelle deg hva du skal gjøre. Du skriver at du ikke vil fortelle dette til venninnene dine, og det er er fullt og helt din avgjørelse. Men om noen en eller annen gang skulle fortelle deg akkurat hva du bør gjøre, så synes jeg du skal drite i det. Det er ditt liv og du må først og fremst tenke på hva du klarer å leve med og ikke.

Og det store spørsmålet her er vel egentlig: Klarer du å leve med utroskapen? Tror du at du kan komme deg videre?

Mange sier at om kjæresten eller mannen deres hadde vært utro, ja, da ville de pakket baggen, tatt med seg barna og dratt på flekken. Jeg for min del tror at det er èn ting å si noe om hva man ville gjort i en slik situasjon, og en helt annen ting og faktisk sitte i situasjonen selv.

Jeg tenker at noe vesentlig her er hvordan du fant ut om utroskapen. Du skriver kun at du oppdaget at han hadde vært utro, og at han i tillegg til det har fortalt deg at han angrer veldig på at han i det hele tatt var det. Fortalte han det selv, la det frem ordentlig, og innrømte at han hadde gjort en stor feiltakelse – eller var det slik at du fant det ut på egenhånd eller fra noen andre?

Jeg tror ikke nødvendigvis at det kun er fæle mennesker som er utro. Jeg tror heller ikke at utroskap er ensbetydende med at partneren ikke elsker deg. Du sier ikke noe om hvordan han har vært utro, og vi har jo alle forskjellige meninger og ulik oppfatning av hva utroskap egentlig er. For noen er det utroskap når partneren sletter meldinger fra telefonen slik at man ikke skal se dem, for andre er det ikke utroskap før man har gjort noe fysisk med noen andre enn partneren. Jeg tror at gode mennesker også kan ta dårlige valg. Det betyr ikke nødvendigvis at man er et dårlig menneske, men at man er menneskelig. Og mennesker gjør noen gang feil.

Når det kommer til det å være utro gjentatte ganger, så tenker jeg at man kan gjøre en feil èn gang. Og så lærer man av det, og gjør ikke samme feilen en gang til. Gjør man det, så er det ikke lenger en feil, men et bevisst valg.

I tillegg tenker jeg at det har litt å si hvem denne andre jenta (?) er, og hvilket forhold han har til henne. Er det snakk om at han har hatt et forhold på si som har foregått over lenger tid, eller var det noen han traff tilfeldig på byen? Noe annet jeg ville ansett som et vesentlig spørsmål som du kan stille han, er hvorfor han gjorde det. Du sier at du hele tiden har følt at forholdet deres har vært bra. Samtidig som du har følt det slik, så har han vært utro mot deg.

Jeg forstår så forferdelig godt at du tenker på jenta di oppe i dette. Men ikke la henne være den eneste grunnen til at du blir. Jeg har en teori om at hvis man kun blir værende i et kjæresteforhold på grunn av barna når man egentlig aldri ville blitt ellers, så vil nok barna (eller i ditt tilfelle: barnet) merke det på et eller annet tidspunkt. Jeg tror barn oppfatter og får med seg mye mer enn hva vi kanskje tror. Det er en flott tanke i seg selv at du tenker på jenta di, og jeg er helt for å jobbe med forholdet hvis man tror man kan få det til å fungere (I en “perfekt” verden, misforstå meg rett, så vil man jo ha foreldre som er sammen) men har han vært utro og du nå kjenner etter hvert at du ikke klarer å fortsette forholdet, at du ikke klarer å stole på ham etter dette, eller om du av en eller annen grunn finner ut at du ikke klarer å leve med at han har gjort dette, så må du huske på en ting: Man skal ikke holde sammen for en hver pris!

Det har skjedd et stort tillitsbrudd her, og jeg tror ikke dette er noen enkel situasjon. Jeg tror heller ikke at det finnes en enkel løsning.

Jeg skal være helt ærlig med deg, jeg vet ikke en gang hva jeg tenker at jeg ville gjort selv. Det finnes ingen fasitsvar, og aldri la noen fortelle deg at du har tatt feil valg når du har tatt en avgjørelse. For hvis den avgjørelsen er riktig for deg, så er det det som betyr noe.

God klem

Her en kveld for ikke så lenge siden, lå Jessica og jeg i senga. Leo og Noah hadde akkurat sloknet for natten. Verden var tilbake i balanse igjen og Jessica og jeg kunne legge oss etter nok en dag med mye aktivitet, lek og moro!

I det hodet mitt treffer puta så spør Jessica meg om noe.

“Fredrik, jeg må bare spørre om noe jeg har lurt på en stund, men jeg er litt redd for at du skal tolke det feil. Kjenner du på en like ubetinget kjærlighet ovenfor barna som det jeg gjør?”

Jeg snur meg til Jessica og sier  “Jeg elsker barna over alt på jord. Så snur jeg meg til vinduet ved sengen, før jeg fortsetter: “Synes du ikke det er litt rart hvor mye fokus og snakk det er om morskjærligheten sammenlignet med kjærligheten pappaen føler for barna sine? Jeg skjønner at den er spesiell siden dere går med barnet i magen i 9 måneder, men selv føler jeg ikke at pappakjærligheten er noe mindre. Altså jeg er jo ikke mamma da, og kjenner derfor ikke på morskjærligheten. Jeg kan dermed ikke si for sikkert at pappakjærligheten er den samme. Men hvis man tenker litt på det, så elsker vi begge to barna våre over alt på jord. Leo og Noah er de to vi bryr oss mest om i hele vide verden. Vi gjør begge to alt for barna våre, og ville gått til verdens ende for dem. De gleder oss når vi ser dem smile. De smelter hjertene våre når de ler! Tror du det er stor forskjell på kjærligheten vi føler for dem?

Sekundene gikk uten at jeg hadde fått noe svar.

“Jessica!?” så snur jeg meg tilbake. Gjett hvem som hadde sovna!!

Så jeg ble liggende med tankene i hodet selv. Jeg kom ikke helt frem til et endelig svar, men det er da ingen konkurranse om hva som er sterkest. Vi vet jo at vi begge har barn som er det viktigste i livene våre. Jeg vet at jeg elsker dem betingelsesløst, og jeg ser lett at Jessica gjør det. Så om kjærligheten vi føler for dem ikke føles 100% likt for oss, så kan den jo være like sterk!

– Fredrik

Etter blogginnlegget jeg skrev i går (Les blogginnlegget HER) har det tikket inn enormt med meldinger fra livredde jenter som er redd det er blitt publisert bilder av dem på appen Discord hvor det er blitt delt tusenvis nakenbilder, primært av norske tenåringsjenter.

Som jeg skrev i går, så kom jeg meg inn på den største serveren med en helt vanvittig mengde nakenbilder i går formiddag, men den serveren er nå blitt utilgjengelig. Om dette er på grunn av mye pågang, eller om det er fordi den er “nede”, vet jeg ikke, men jeg frykter for at menneskene som i utgangspunktet brukte denne appen til å dele nakenbilder har laget en ny server som det ikke er like lett å komme seg inn på, og som de har fortsatt å dele nakenbilder på.

Sent i går kveld skrev jeg en kommentar under det forrige blogginnlegget mitt om at jeg kunne sende koden til appen til de som ville ha lyst på den, og at det bare var å sende meg en melding på facebook-siden til bloggen min. Jeg har nemlig brukt mye tid på å sende melding til alle jentene som er avbildet i appen, og holder fortsatt på med dette – da jeg vet jeg ville satt enormt stor pris på å få den beskjeden om det var min kropp som lå ute på en app jeg ikke en gang visste om at eksisterte. Koden jeg sendte var for øvrig koden til en av de andre serverne inne på appen, og ikke den største som fortsatt er utilgjengelig..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg tenkte kanskje at jeg ville få et par spørsmål om hva koden til appen var, max fem. Men det har rett og slett tatt helt av. Jeg har mista tellingen for lenge siden, og det renner enda inn meldinger fra livredde tenåringsjenter som spør om de vær så snill kan få koden til å komme inn på serveren, eller om jeg bare kan sjekke om det ligger nakenbilder av dem ute på appen. I stad tok jeg meg tid til å sjekke litt for noen jenter som selv ikke klarte å komme seg inn på appen, og det var ikke spesielt morsomt å måtte gi beskjed til den ene jenta om at det lå nakenbilder ute av henne med fullt navn under.

Inntrykket mitt om at det er blitt helt vanlig å sende nakenbilder er sterkere enn noen gang, og jeg får så forbanna vondt av disse jentene. Bilder som er blitt lagt ut for så mange mennesker blir sjeldent borte for godt. Som jeg sa i går er det aldri offerets feil at slike bilder blir delt videre, men jeg må innrømme at jeg har kjent på at jeg er veldig glad for at jeg aldri har sendt bilder av meg selv helt naken til noen. Og jeg prøver fortsatt å sende ut koden til den nest største serveren til alle som spør, men bare i dag har jeg mottatt flere hundre meldinger og det går noe tregt.

Jeg håper de ondskapsfulle menneskene som har postet bilder på appen blir tatt, og jeg kjenner at jeg er er redd for at slike saker som dette bare vil fortsette å dukke opp i fremtiden…

I dag fant jeg igjen en bamse som var den første som ble kjøpt inn til Leo. Den dukket plutselig opp borte ved stelleplassen til Noah, og jeg ble stående lenge å se på den.

Det er juli 2014. Jeg bor på andre kanten av byen i Larvik, i den lille hybelen jeg skulle bo i for meg selv. Det var en ettromsleilighet med sovealkove istedenfor soverom – og på sovealkoven var det ikke mulig å sove om sommeren. Det ble altså så varmt der oppe at det kjentes det ut som at man ble kokt levende om man av en eller annen grunn skulle finne på å legge seg der.

Så Fredrik og jeg fant rett og slett ut at vi skulle flytte madrassen til sengen vår ned, slik at vi kunne sove nede istedenfor i sovealkoven. Det gikk greit det altså, men det var naturligvis vanvittig lite med plass i og med at leiligheten var en bitteliten hybel.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noen dager tidligere hadde jeg funnet ut av graviditeten, og mamma, som var med meg da jeg fant det ut – hadde nå dratt hjemover til hjembyen min og familien min. Jeg husker godt at jeg egentlig bare hadde lyst til å være med, men jeg ble uansett igjen i Larvik, i mitt nye hjem. Jeg visste jo at ikke hjalp å rømme fra problemene sine, jeg visste jo at de ikke ble borte av den grunn.

Jeg minnes at jeg lå om natten og kikket rundt meg. Fredrik sov ved siden av meg. Det ble liksom aldri helt mørkt der nede i stuen hvor vi sov på madrassene på gulvet. Det var til en viss grad lyst i rommet uavhengig av hva klokka var – kanskje ikke så rart i og med at det var sommer. Jeg ville sikkert overbevise meg selv om at det var grunnen til at jeg ikke fikk sove, men det var det selvfølgelig ikke. Graviditeten holdt meg våken.

Selv om jeg ikke en gang hadde tatt stilling til om jeg verken ønsket eller skulle bli mamma om 9 måneder eller ikke enda, så tok jeg opp mobilen min og klikket meg inn på nettsidene til en av de vanligste kleskjedene. Jeg klikket meg så inn på «Meny» og så undermenyen, hvor jeg trykket på «til baby»

Hvorfor? Jeg aner ikke.

En koseklut-bamse dukker opp på den lille mobilskjermen, og jeg ser på den. Stirrer. Før hormonene mine og jeg bare bryter ut i gråt.

Hvorfor? Jeg aner ikke det heller.

Jeg gråt og hikstet som aldri før. Jeg kikket ned på den fortsatt så og si helt flate nygravide magen min, og så opp på skjermen hvor den lille koseklut-bamsen var. Jeg husker at jeg var så redd for å vekke Fredrik med gråtingen min.

Deretter sendte jeg bilde av den til mamma, og spurte om hun vær så snill kunne kjøpe den til meg. Jeg måtte ha den. Jeg fikk svar neste dag i og med at det var midt på svarte natta da jeg sendte avgårde meldingen, og mamma stilte ingen spørsmål omkring hvorfor i alle dager hun skulle kjøpe den, eller hva det skulle bety at jeg ville ha henne til å kjøpe en koseklut-bamse. Hun bare kjøpte den.

Så nå ligger den her borte ved stelleplassen til Noah, og etter min mening er det den fineste bamsen barna har.

Og det morsomste av alt? Det ble favorittbamsen til Leo etter at han hadde kommet til verden.

♥