Åh, i dag har jeg egentlig bare følt at alt har gått min vei! Leo og jeg har vært en tur i byen, og jeg har for første gang på kjempelenge kjøpt meg litt klær til meg selv uten å ende opp med å kjøpe masse til Leo istedenfor (Det har en tendens til å skje ganske ofte, nemlig!)
Når vi kom hjem fra turen og jeg sjekket postkassen, hadde vi endelig fått svar på søknaden om barnehage til Leo! Og…
Leo har fått barnehageplass fra august av!! Vi er så lykkelige og takknemlige nå! Jeg har skjønt det slik at det ikke er en selvfølge å få barnehageplass, og med tanke på at babyen vår kommer i oktober var det så viktig at han fikk barnehageplass fra høsten av. Ikke bare derfor altså, han er jo faktisk en ganske stor gutt i august og vi tror det er sunt og bra for ham at han får lekt med andre barn i barnehagen og sosialisert seg. Jeg tror det blir utrolig fint for ham, han er så glad i andre barn og lek – Så det i kombinasjon kan jo ikke slå feil.
Jeg tror han kommer til å lære mye av å begynne i barnehage, og at det kan hjelpe ham på mange måter med tanke på videre utvikling. Jeg tror rett og slett det er viktig!
Nå går jeg bare og lurer på om vi (Jeg) skal gå hjemme med Leo hele sommeren på dagtid frem til det, eller om vi skal tenke på sende han til dagmamma noen dager i uken i tiden fremover når jeg er gravid.
Om jeg ikke hadde vært gravid hadde ikke det vært et tema en gang å ikke gå hjemme med ham frem til høsten, men med tanke på bekkenplager nå som jeg er gravid er jeg litt redd for å ta på meg for mye. Han er tross alt en veldig energisk og aktiv gutt! Det står altså ikke på ork eller energi fra min side (Det har jeg heldigvis nok av når jeg er så ung, hehe!), men at jeg allerede sliter veldig med bekkenet (Og vondt i keisersnitt-arret) og at jeg er redd for at det blir verre jo lenger jeg kommer ut i svangerskapet. For da kommer jo faktisk til å ha han alene på dagtid frem til det er litt under to måneder igjen til terminen min ♥
Tror nok jeg heller mot å ha han hjemme, men godt å få luftet tankene litt!
Nå skal vi straks ut i regnværet her i Larvik, alle tre! God klem.
I det siste har det dukket opp noen lite hyggelige videoer i Facebook-feeden min. Vel, de er kanskje lite hyggelige – men veldig viktige.
Jeg har fått med meg flere videoer av eldre, pedofile menn – som blir filmet når de blir møtt av en småbarnsfar i 20-årene når de egentlig tror de skal møte mindreårige jenter som de ønsker å ha sex med, det har også vært tilfeller hvor mennene har ønsket å lokke “jenta” til seg.
Denne småbarnsfaren jobber for at pedofile skal bli tatt, og lager seg fake bruker på diverse nett-tjenester, og utgir seg for å være (blant annet) en 14 år gammel jente. Han tar ikke initiativ til snakk om kropp og sex i samtalene, men stopper det ikke dersom de eldre mennene han snakker med starter med dette når de sender meldinger til hverandre. Mennene tror den de snakker med er en mindreårig jente, men så er det egentlig en småbarnsfar som har tatt loven i egne hender og som ønsker å få pedofile tatt.
Han gjør det helt tydelig for mennene i den andre enden at han er en 14 år gammel jente. Likevel lar ikke de pedofile alderen stoppe dem – tvert i mot. Og det ender ofte med at de etter hvert spør om de kan møte jenta (Som da egentlig er småbarnsfaren som ønsker å ta pedofile) Men småbarnsfaren tar heller aldri initiativ til å spørre om de skal møtes.
Jeg har fått med meg litt av debatten om hvorvidt det er riktig å skulle offentliggjøre navn på pedofile eller ikke – I kjølvannet av disse sakene. Og jeg har gjort meg opp en mening.
Politiet uttaler i et intervju med p3.no i forbindelse med denne saken at «Man kan gjerne være lagspiller med politiet, men gjør det da på riktig måte. Gi oss gjerne tips, men å fremprovosere straffbare handlinger – det liker vi ikke.» Sammen med at han mener at småbarnsfaren burde slutte med det han gjør.
Men går det egentlig an å fremprovosere en handling som vi alle vet med sikkerhet at er ulovlig?
Jeg mener, det er et valg du selv tar, og du vet vel at du ikke kan begå en straffbar handling selv om du blir “provosert” til det. Jeg vet at jeg ikke kan stjele sjokoladen i butikken selv om jeg har veldig lyst på den. Jeg kan ikke si at butikken som selger sjokoladen fremprovoserer at jeg skal begå en straffbar handling ved å stjele den – Bare fordi de gjør den tilgjengelig for meg.
Dessuten har jeg liten tro på at det går an å fremprovosere det faktum at du er pedofil. Det er noe du enten er, eller så er du det ikke. Det er ikke noe sånn “Kan være pedofil dersom en 12 år gammel jente sender deg meldinger”
Det er ikke sånn at det at du er pedofil plutselig kan dukke opp bare de som snakker til deg sier de riktige ordene og bruker riktige formuleringer over noen meldinger.
At noen, og da spesielt politiet, går ut og sier at de ikke liker det denne småbarnsfaren gjør fordi de mener han fremprovoserer en ulovlig handling, gjør meg derfor ganske forbanna.
Ville ikke du visst det om naboen som ser inn i hagen når barna dine leker der, er en pedofil mann eller ikke? For det er jo det som er så skummelt med pedofile, det kan være hvem som helst. Det kan være naboen din. Det vet vi ikke. Det kan være han snille mannen (Eller damen, for øvrig!) som du med jevne mellomrom møter på nærbutikken når du handler der med barna dine.
Mange bruker argumentet med at vi ikke skal offentliggjøre navn på pedofile på grunn av at familien deres ikke skal lide for deres grusomheter. Akkurat det er jeg i enig i, men samtidig forstår vel alle oppegående mennesker at det ikke er familien til den pedofile sin feil at den pedofile har gjort forferdelige ting.
Og hvis det faktisk blir aktuelt å offentliggjøre navn i fremtiden, så er det jo faktisk vårt ansvar og ikke minst opp til oss å sørge for at det ikke går utover familien deres, men at fokuset er på gjerningsmennene: De pedofile.
Screenshot tatt av noen av meldingene småbarnsfaren har mottatt etter han utga seg for å være en mindreårig jente.
Bilde er hentet fra: http://p3.no/dokumentar/jakten-pa-barneovergriperne/
Det jeg for øvrig er redd for angående dette, er at hvis det blir reelt å offentliggjøre navn på pedofile i fremtiden, så kan det komme til å misbrukes og det kan helt sikkert skje at noen uskyldige blir offentliggjort. Det er ikke greit, men det er kanskje noe som kan komme til å skje – og det må vi være klar over. Jeg tror derfor det er uhyre viktig at vi sørger for at det er tilstrekkelig med bevis i alle sakene hvor navn skal bli offentliggjort – For å unngå at uskyldige skal bli satt i den forferdelige situasjonen det er å bli offentliggjort med navn for en forbrytelse du ikke har begått – Men og samtidig sørge for at de som er pedofile blir tatt for det.
Verken denne saken eller andre saker er helt sort hvitt – Men jeg synes faktisk at barnas trygghet går foran alt. Alt for å gjøre at barna er så trygge som de mulig kan være, og alt for at vi skal gjøre det vi kan gjøre for å unngå at overgrep på barn skal skje i fremtiden.
Noen av de overgrepene som kan skje i fremtiden, kunne kanskje vært unngått om de offentliggjorde navn. – Det synes jeg er et av de viktigste poengene i denne saken.
Jeg forstår at flere har reagert i og med at Fredrik og jeg ikke hadde gått ut offentlig med at vi var sammen igjen når jeg ble gravid igjen. De som reagerer på dette mente at jeg tok feil beslutning ved å beholde barnet, fordi vi for noen måneder siden hadde vært gjennom et brudd.
Jeg skjønner godt at noen mener det ser ut som at valget mitt var lite gjennomtenkt når de ser slik på det. Men samtidig kan jeg jo ikke ta abort av den ene grunnen at vi hadde vært gjennom et brudd (Spesielt når jeg ønsket å beholde barnet, og en eventuell abort hadde foregått i min kropp) fordi vi hadde jo kommet over det – vi hadde bare ikke verken rukket eller ønsket å gå ut med det helt enda.
Alt tar en slutt en dag, og man vet aldri når – skal man ikke leve uansett? Jeg beholdt barnet fordi det var mest riktig for meg i min kropp. Jeg står inne for valget mitt, og det kommer jeg til å gjøre resten av livet mitt også, uansett om det noen gang blir slutt mellom Fredrik og meg. Vi står tross alt sammen om dette nå, og om det en dag blir slutt i fremtiden, kommer vi til å stå sammen som foreldre for barna våre!
Vi fikk en skikkelig tøff start på dette svangerskapet også, akkurat som vi gjorde sist. Verken Fredrik eller jeg så for oss at barn skulle være et tema på veldig, veldig lenge, og det har jeg jo vært åpen om.
Fredrik og jeg føler at vi er utrolig trygge på forholdet vårt nå, tross omstendighetene og alt som har skjedd, og det føles veldig godt. Jeg tror egentlig det skinner veldig gjennom også, og at dere også ser at vi virkelig har det veldig bra sammen. Slik håper vi at det forblir,
Jeg har blitt veldig glad i vennene og familien hans, og håper selvfølgelig at vi kan være sammen så lenge vi kjenner at det er det rette. Men ingen kan spå fremtiden, og ingen vet hva som skjer. Men bare la oss ha den gleden over at vi har det så godt sammen og at alt som har skjedd i fortiden kun har gjort forholdet vårt enda sterkere!
Dette tok Fredrik av oss i stad, og jeg elsket det. Tross sminken min som var igjen fra i går og at håret mitt er så slitt at jeg nesten vil gjemme meg bort. Min lille gutt og meg ♥
Å våkne opp til dette i går tidlig var virkelig ikke feil, og må nok være ukens absolutte høydepunkt.
Jeg kjenner en så enorm glede i å se hvor fantastisk glad Fredrik er i Leo, og omvendt. Det er en helt spesiell følelse å se dem sammen, og å se alt det gode de bringer frem i hverandre. Guttene mine!
UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:
Det må være blogginnlegget jeg skrev i går, det heter “Det er ingen skuffelse å få to barn av samme kjønn!” og du kan lese det ved å klikke HER.
“Vi har jo vår fantastiske lille gutt fra før, og da tror tydeligvis noen at det er en skuffelse å få enda en gutt. Det er det tvert i mot, det hadde vært perfekt å få enda en gutt i familien vår. Nøyaktig like perfekt som det hadde vært om babyen i magen denne gangen viser seg å være ei jente.”
BESTE INNKJØP:
For noen dager siden viste jeg dere noe av det første jeg har kjøpt til den lille i magen, og jeg er veldig fornøyd med det jeg fikk kjøpt. Så det må nok være det beste innkjøpet jeg har hatt på veldig lenge!
CRAVING:
Kesam med lime!
Utrolig deilig, og til og med sunt også! Men alt med måte da, det er det jeg prøver å fortelle meg når jeg får helt sinnssyke cravings om dagen.
TANKE:
Det er så mye som føles helt virkelighetsfjernt om dagen. At jeg om litt over en måned er halvveis mitt andre svangerskap, det føles bare ikke ekte. Jeg tror det føles slik fordi ting har skjedd så utrolig fort de siste månedene. Og det siste året, selvsagt. «Plutselig» ble vi foreldre, og nå skal vi plutselig bli det igjen.
Livet mitt har blitt helt totalforandret, og det er så rart å tenke på hvor fort ting har skjedd, og hvor mye som har skjedd på kort tid. Jeg har møtt så mange gode mennesker på veien, og samtidig møtt så mange som har fortalt meg at “Jeg aldri kom til å klare det”. Jeg håper jeg har klart å vise i hvert fall noen av dere at man kan klare mye av det man vil bare ved å stå på uansett hvor tung veien blir, og aldri la seg knekke av hva andre tror eller mener.
For noen uker siden dro vi på ultralyd for å sjekke at alt var bra med den lille som ligger i magen min. Vi gledet oss uendelig mye og hadde kun ett ønske: At babyen vår skulle være frisk og sunn.
Jeg har blitt irritert når mange fortalte oss før ultralyden at “Får virkelig håpe det blir jente denne gangen da!” Eller “Ja, nå må dere få ei jente også da” Siden vi har en liten gutt fra før.
Akkurat som at det kun var da familien vår kunne bli komplett. Den blir komplett uansett!
Og når det også denne gangen viste seg å være en perfekt liten gutt som befant seg i magen min, så kommenterer flere akkurat som at det er synd på oss for at vi får to av samme kjønn. Vi har jo vår fantastiske lille gutt fra før, og da tror tydeligvis noen at det er en skuffelse å få enda en gutt. Det er det tvert i mot, det er helt perfekt og skulle få enda en gutt i familien vår. Nøyaktig like perfekt som det hadde vært om babyen i magen denne gangen skulle vise seg å være ei jente!
Det virker som om de fleste er så veldig opphengt i å få en av hver, og da er det jo litt morsomt at det ikke en gang har noe å si for oss. Det er virkelig ikke en skuffelse å få to barn av samme kjønn!
Når vi får møte den nye babyen for aller første gang kommer vi til å føle en så enorm glede uansett, at kjønnet ikke har noen betydning! Når vi nå visste at det var et lite mirakel til på vei, så ønsket vi oss ikke en gutt eller en jente.
I dag er det 13 måneder siden gutten vår kom til verden! ♥
Det er den største gleden i livet mitt å få være mammaen din. Du er det beste som har skjedd oss, og det kommer du alltid til å være! Du blir større og større for hver dag som går nå, og vi merker hvor mye du utvikler deg og hvor fort det skjer! For ett år siden lå du rolig og kunne ikke en gang snu deg rundt, nå går du rundt på egenhånd mens du følger nøye med på hva som skjer rundt deg. Du ler, du leker, du spiser og drikker selv, og du viser oss hver eneste dag hvilken blid, god og flott gutt du er!
Vi er så takknemlige for at vi ble foreldrene dine! Verdens beste Leo vår. Vi gleder oss så mye til å se deg vokse enda mer hvor hver måned som går!
I dag skal jeg oppklare noen ganske alvorlige påstander som har dukket opp i det siste.
«Jeg er egentlig ute hver helg, og tar ikke ansvar for barnet mitt. Dette lyver jeg om på bloggen min»
Dette var det noen kjente av oss som visstnok hadde satt ut rykter om, så da er det jo veldig greit at jeg kan informere om at det er noe forbasket tull. Sist gang jeg var ute i helgen var i februar. Da var jeg med noen venner i Gjøvik (Da var jeg faktisk gravid uten å vite det) Det er jo bare å telle på hånden hvor mange måneder det er siden, og de andre gangene jeg dro ut i helgene før jeg ble gravid var når Leo hadde barnevakt og han sov. Ergo lot han ikke merke til at jeg var borte, de timene jeg var borte og han sov hjemme i sengen sin mens Fredrik satt oppe og for eksempel så serier eller spilte med vennene sine.
Uavhengig av det begrenset jeg selvfølgelig hvor mye jeg dro ut i helgene! Jeg har aldri nektet for at jeg har hatt behov for å dra ut av og til, men som mor setter man barnet sitt først og sine behov til side. Jeg har aldri og kommer heller aldri til å bli den som drar ut hver helg. Ikke hver andre helg heller. I perioder har jeg kanskje vært ut et par – tre ganger i løpet av en hel måned. Så har det kanskje gått 3 måneder før jeg har tatt meg en tur ut i helgen igjen.
Så hvis du sitter med det inntrykket så sitter du med feil inntrykk, og det kan jeg fortelle dere med sikkerhet ettersom jeg faktisk er den det gjelder. Jeg setter barnet mitt først, han er det som betyr aller mest for meg og han er alltid førsteprioritet. Uansett hva.
«Fredrik og jeg har barnevakt hele tiden, og gjør ingenting selv»
Fredrik ble helt forskrekket når han hørte at noen faktisk trodde dette. Han vet, familiene våre vet, og jeg trodde også at de som kjente oss utover det visste at vi tar ansvar selv. Det er så synd med så stygge rykter og beskyldninger, spesielt når vi vet at det ikke er sant.
Familien min bor jo 4 timer unna, så den biten er jo ganske grei – Da vet dere jo at jeg ikke ringer for å sette av Leo hos foreldrene mine (Grøss og gru, aldri i verden om jeg hadde gjort det uansett!) men familien til Fredrik og tanta mi bor jo her i Larvik. Familien til Fredrik (Og tanten min) stiller alltid opp hvis vi trenger avlasting eller barnevakt, og det setter vi utrolig stor pris på. Men vi misbruker ikke dette. Vi har sjeldent barnevakt, og hvis vi har er det som regel noe spesielt som skjer – så fremt vi ikke har hatt utrolig tøffe netter med Leo over tid hvor jeg ikke har fått sove nesten noen ting i det hele tatt.
I perioden med bruddet vårt hadde vi mer barnvakt enn vanlig. Vi trengte mer tid alene, og da var utrolig godt og betryggende å vite at familien til Fredrik stilte opp og kunne passe ham. Men det er egentlig det, altså. Det stemmer ikke i det hele tatt at vi ikke gjør noe selv, vi gjør jo alt selv.
«Jeg legger alt ansvar for Leo over på Fredrik»
Fredrik, Leo og jeg er en familie. Her i huset er det to foreldre, og sammen har vi det fulle ansvaret for sønnen vår. Noen dager trenger Fredrik litt fri eller avlastning, og drar gjerne ut med vennene sine for å se fotballkamp, eller for å spille. Da blir han borte en stund, og jeg har Leo. Andre dager er det motsatt, og jeg drar kanskje ut med ei venninne for å ha litt fri. Men dette er ikke noe som skjer ofte, men en gang innimellom. Akkurat som andre foreldre, trenger vi også fri en gang i blant.
Hvis du virkelig synes det virker som at jeg legger mitt ansvar for Leo over på Fredrik, så foreslår jeg at du flytter inn hos oss i en uke for å se sannheten. For det er tydeligvis ikke den du har fått servert hvis du virkelig tror jeg ikke tar ansvar for barnet mitt.
Ja, jeg kunne latt være å skrive dette blogginnlegget og hevet meg over det, men jeg vil virkelig ikke at noen faktisk skal gå rundt og tro på noen av disse påstandene. Enkelte av dem er jo faktisk ganske alvorlige, og når jeg da har muligheten til å fortelle alle sannheten gjennom bloggen min, ja, da velger jeg å gjøre det. At noen kaller meg opp og går rundt å snakker stygt om meg på andre måter hever jeg meg gjerne over. Det gjør jeg veldig ofte, egentlig. Men ikke slike rykter som disse, for dette er faktisk ikke greit i det hele tatt!
Jeg vil bare benytte anledningen til å skryte litt av oss samtidig. Jeg er veldig stolt av oss og hvor bra vi klarer foreldrerollen. Hvordan vi har klart å ha ansvar for barnet vårt alene i vårt eget hjem, siden vi var 16 og 18 år gamle.
Det var dagens alvorsprat fra meg, jeg håper dere har en super fredagskveld <3
Jeg er jo som dere vet veldig bekymret dette svangerskapet. Usikker og redd for om alt er bra med den lille, og om alt kommer til å gå bra resten av svangerskapet. Men etter jeg hørte hjertelyden hos jordmor forrige uke tenkte jeg at nå må jeg jo bare få kjøpt noe, så derfor raste Leo og jeg avgårde for å finne et par småting. Leo skulle rive med seg alt fra alle hyller, men vi kom i mål til slutt! Og mest sannsynlig går det jo bra nå som jeg snart er 16 uker på vei, det får vi i hvert fall håpe ♥
Hei, og riktig god helg til dere alle sammen! Her er vi slitne og veldig klare for å ha et par dager fri sammen som familie. Vi har ingen store planer for helgen, men skal nok klare å kose oss veldig mye likevel!
Leo og jeg har vært ute på en lang trilletur i dag, og det var veldig godt. Han koser seg veldig i vognen sin, og sier av og til i fra at han vil opp for å gå litt og kikke også. Jeg merker at han virkelig begynner å bli en stor gutt, og allerede i morgen er han faktisk 13 måneder gammel! Helt sykt!
Jeg har fått noen spørsmål om jeg kunne dele litt om hva jeg gleder meg mest til med å bli tobarnsmamma. Det måtte jeg faktisk sitte lenge og tenke over, for det er så mye jeg ser frem til og så mange stunder jeg gleder meg til med de to små. Det føles fortsatt helt rart å skrive to barn, og ikke bare Leo.
Jeg gleder meg så til å se dem sammen for første gang. Når de møtes for første gang, og hvordan reaksjonen til Leo (Og Fredrik, for øvrig) vil være. Leo er så utrolig omsorgsfull og god og jeg vet at han kommer til å bli så glad i lillebroren eller lillesøsteren sin. Han går stadig vekk rundt og koser på bamsene sine og vil klemme dem og holde rundt dem, og når jeg ser at han gjør det klarer jeg ikke annet enn å tenke på hvor mye jeg gleder meg til å se han vise omsorg ovenfor søskenet sitt. Det å se Fredrik, Leo og den nye babyen sammen for første gang må nok være det jeg gleder meg aller mest til.
Haha herregud, ser jo helt fullstendig gal ut på disse bildene jeg da! Så bustete og ustelt blir man altså på håret etter å ha lekt med en ettåring i sengen i noen minutter! Haha!
Jeg er så glad i familien min, og jeg håper jeg klarer å lære Leo og den nye babyen hvor viktig familie er!
Jakten på å bli den perfekte mor starter allerede fra svangerskapet av. Og den er forferdelig krevende.
Det holder ikke lenger å avstå fullstendig fra tobakk og rusmidler. Vi skal være totalavholdende fra kunstig søtning, fargestoff, koffein, hårfarge og andre kjemikalier.
Og ikke nok med det.
Kroppen din skal være helt lik som den var før du ble gravid. Her hjelper det altså ikke om kroppen din ikke er i stand til å gjennomgå et svangerskap uten å få noen strekkmerker eller ikke, for presset om å få tilbake kroppen dagen etter du har født barnet ditt, det er dessverre der like helt. Men for Guds skyld, du må ikke la deg stresse av alt presset og forventningene, for stress er jo heller ikke sunt!
Jeg ser mange som dessverre skaper forventninger om at det er vanlig å ha flat mage dagen etter fødsel. Vi er alle forskjellige og det skal vi ha forståelse for, men når jeg ser en sterk overflod av flate mager kun få dager etter fødsel på Instagram og andre sosiale medier, da er det kanskje på tide at noen påpeker nettopp det: Vi er forskjellige. De aller, aller fleste av oss har ikke flat mage dagen etter fødsel. Vi må passe på å ikke sette uoppnåelige forventninger til oss selv og hverandre ved å kun fremme en viss kroppstype. For noen er det fysisk umulig å ha flat mage dagen etter fødsel. Det bør ikke være noe mål, det bør være et mål at du har hatt et sunt svangerskap og at barnet ditt og du har det bra.
Jeg kjenner at jeg blir så sliten og lei av alt hysteri og alle forventninger rundt det å være gravid og nybakt mamma, den mest sårbare perioden i livene våre. Jeg leser om jordmødre som er bekymret fordi det blir mer og mer utbredt å slanke seg under svangerskapet for å få så liten mage som mulig, at det er “status” å ha født et lite barn – helst under 3000 gram.
Kan vi bare ta noen sekunder for å tenke på hvor sinnssykt det faktisk er?
I tillegg ser jeg alt for mange blogger som er preget av hvor fantastisk tiden med nyfødt og baby er. Hva skjedde egentlig med den faktiske virkeligheten oppe i alt dette? Stakkars du, nybakte mor, om du aldri har blitt informert om hvor tøft det kan være å bli mamma for første gang, og hvor mye en baby kan kreve. Disse nybakte mødrene som tror livet som mamma kun er en dans på roser kommer jo til å få seg et realt sjokk.
Jeg måtte bare få ut litt frustrasjon i et rimelig rotete blogginnlegg, som nesten er like rotete som det er i hodet mitt for tiden.
Du må ikke være en perfekt mamma, for å være den beste mammaen du kan være.
Når alt kommer til alt er ingen perfekte uansett. Og en dag faller fasaden og det du kan sitte igjen med er et barn som er skadet for livet fordi du slanket deg under graviditeten fordi du heller ville ha liten mage enn å gjøre det som var til det beste for barnet ditt.
