NÅR LIVET DITT BLIR SNUDD PÅ HODET

“Du kan ikke late som om du er så overrasket over at du blir gravid når du vet hva du har gjort”

Jo, faktisk så kan jeg det. Graviditeten var ikke planlagt, og det ble gjort tiltak for at dette ikke skulle skje. Selvsagt. Ingen 16 åring’s drøm er å bli gravid, la oss være ærlige her.

For litt over et år siden skulle jeg starte i 10ende klasse. Jeg husker jeg gledet meg så masse, samtidig som jeg gruet meg litt. Skulle året gå fort eller treigt? Kom jeg til å miste kontakten med vennene mine fra ungdomsskolen når jeg begynte på videregående? Kom jeg til å klare å gjøre det bra nok det siste året på ungdomsskolen, sånn at jeg kom inn på skolen i Larvik?

Året gikk fort! Alt for fort. Men samtidig føles det ut som det er flere år siden jeg var på klassetur med den trygge, gode klassen min fra ungdomsskolen. Men så er det bare måneder siden? Helt uvirkelig. Det er bare noen måneder siden fremtiden min så annerledes ut, veldig annerledes. Det er bare noen måneder siden jeg satt på rommet mitt i Gjøvik og slet med engelskoppgaven jeg skulle levere samme kvelden. Det er bare noen få måneder siden jeg dro til Larvik med flyttelasset mitt for en ny start. Og det er, faktisk, kun 4 og en halv mnd siden jeg satt på legekontoret og fikk beskjed om at kroppen min bar på et barn.

Tenk at livet kan forandre seg så raskt?

Tenk at lille meg, 1.60 høy, og bare 16 år er så langt frem i livet, i forhold til hva alderen min tilsier. Hvordan vil det bli? Hvordan kommer jeg og Fredrik til å taklet alt? Jeg kan faktisk ikke stolt fortelle dere at jeg har innsett at jeg er gravid, og at det har virkelig har gått opp for meg at jeg bare i løpet av noen måneder skal bli mor. Det er så ufattelig vanskelig å forstå. Det er som å leve i en drøm, du vet at du våkner snart, men du vet aldri når. Og det er sånn det føles for meg, enda jeg er over halvveis i svangerskapet. Enda jeg kjenner den lille sparke hver eneste dag, enda jeg mottar gaver til lille Leo. Enda jeg ser på ting til han på nettet og planlegger hva jeg skal kjøpe og ikke. Livet mitt føles ikke virkelig.

Om noen få måneder er det ikke bare meg lenger. Det er en til også. Da har jeg og Fredrik et lite barn sammen, og store deler av begge våres vennekretser har ikke engang kjæreste. Rart? JEPP. Men det føles ikke galt, overhode ikke, det føles bare veldig, veldig snodig. Jeg var bare 16 år og knapt en måned når jeg ble gravid. Og nå kan jeg se slutten av svangerskapet, selv om det enda er noen måneder igjen. Noen dager vil jeg bare ønske at jeg er gravid for alltid, og noen dager vil jeg ha Leo i armene mine med en gang. Hvorfor føler jeg meg ikke klar?

Kanskje man aldri blir 100% klar? Kanskje man aldri egentlig er ordentlig forberedt på ansvaret det er å ha et barn? 

Plutselig skjer det uventede, enten det er positivt eller negativt. Ting kan skje så ufattelig raskt. Man vet aldri når noen plutselig kan bli revet vekk fra livet ditt, eller når noen plutselig uventet dukker opp. 

 

 

Og nå sitter jeg her da. Bare noen måneder senere fra et vanlig liv som ei vanlig jente i vanlige, lille Norge. Med en fremtid som er veldig ukjent og ny i forhold til hva jeg trodde den skulle være på dette tidspunktet i livet mitt.

Del gjerne innlegget videre ♥

OFTE STILTE SPØRSMÅL

Til tross for at jeg allerede har hatt 2 spørsmålsrunder, får jeg stadig nye lesere som lurer på mye. Og det er jo helt greit, jeg hadde nok vært ganske nysgjerrig selv! Derfor tenkte jeg å svare på noen ofte stilte spørsmål som mange lurer på, både i kommentarfeltet, på facebook og i virkeligheten. Håper de av dere som lurer på dette får svar dere er fornøyde med ♥

 

Har du kontakt med barnefar? Hvem er barnefar? Barnets far er kjæresten min, Fredrik. Er selvsagt at vi har kontakt!

 

Hvor gammel er barnefar? Han er 17 år, og fyller 18 i Januar 2015.

 

Ble det brukt prevensjon? Var graviditeten planlagt?
Det ble brukt prevensjon, og graviditeten var selvsagt ikke planlagt.
Bor du alene?
Ja, det gjør jeg! I Desember flytter jeg og Fredrik til ny, større leilighet! Ved mindre sjansen byr seg tidligere da, haha.
Kan du godta meg på Facebook?
Dette har det vært mye av, og jeg skulle gjerne godtatt hver og en av dere, selvfølgelig! Det er så utrolig koselig at dere ønsker det. Men jeg kommer nok bare til å godta venner og mennesker som er bekjente, og mennesker jeg vet hvem er. Håper at dette er forståelig ♥ Dere må uansett gjerne følge meg på den private facebooken min, dette gjør du ved å trykke “FØLG” når du er inne på profilen min. Jeg minner også om facebookprofilen til bloggen som er HER
Går du på skole?
Det var det som egentlig var planen. At jeg skulle gå på skole frem til jeg gikk ut i permisjon. Men som de av dere som har lest bloggen en stund vet, så har formen min vært  helt umulig de tidligste ukene i svangerskapet.
Jeg skulle begynne på skolen i uke 9/10 (?) om jeg husker riktig. I denne perioden kastet jeg opp opptil flere ganger om dagen, og da spesielt på formiddagen og tidlig morgen. Det hendte flere ganger at jeg kastet opp når jeg var på vei til skolen, og da gikk jeg rett og slett hjem igjen. Det var ofte at jeg kastet opp på nettene, og lå kvalm og våken, og det ødela søvnen, som igjen gjorde at jeg var dødssliten når jeg egentlig måtte stå opp til en skoledag på 6 (?) timer. Dette foregikk til langt over 12 uker ut i svangerskapet, og da fikk jeg beskjed av skolen at ble for mye å ta igjen, og at de anbefalte meg å gå ut i permisjon. Jeg er enda ikke helt bra, og jeg merker hvor sinnssykt dårlig jeg blir om jeg får lite hvile og søvn, og det i uke 21. Selvsagt, jeg er gravid, og ikke syk, men når du er så dårlig som det jeg har vært så blir det å sitte i et klasserom fra halv ni til halv fire noe som blir helt urealistisk å få til på en bra måte.
Og ja, jeg prøvde alt av råd mot kvalme. Spise tørr kjeks på sengen før jeg sto opp, sitronvann, salte ting, cola, ingenting hjalp.
Er du fortsatt 16 når du får barnet? Er du født i 1998?
Jeg er født 7 Juni 1998, så ja, jeg vil fortsatt være 16 år når Leo blir født.
Er det gutt eller jente du får? Hva skal h*n hete?
Gutt ♥ Han skal hete Leo! Ved mindre vi ser han og bare tenker at navnet overhode ikke passer, selvfølgelig.

Endelig 21 uker i dag!! Åå, så fine, gode, snille lesere jeg har!! Dere skal vite at jeg setter enormt stor pris på alle meldinger dere sender meg ♥ Ikke glem å dele innlegget videre!

(Det skjedde et eller annet med teksten i dette innlegget som gjør at noe tekst er sammenhengende og noe med avsnitt, og jeg får dessverre ikke gjort noe med det, selv om det irriterer meg noe til de grader. haha!)

“HVORFOR TOK DU IKKE BARE ABORT?”

“Hvordan er det, egentlig? Å være 16 og gravid?” er et spørsmål jeg får overraskende ofte.

Joda, det er jo helt greit. svarer jeg ofte. Og det mener jeg ofte også, bare så det skal være sagt.

Jeg prøver å ha en positiv blogg. Med glade, fine innlegg med masse flott i. Men dessverre er ikke det tilsvarende livssituasjonen min, så et hvert innlegg får dessverre ikke blitt fylt av positivitet. Jeg er åpen og ærlig om livet mitt som gravid 16 åring, og det betyr også at jeg er åpen og ærlig om livet mitt på de dagene som er litt vondere enn alle de andre. Sånn er det.Jeg mener at en blogg som omhandler hvordan det er å være 16 og gravid ikke alltid burde være fylt av positivitet. Jeg føler det blir litt feil, litt falskt. Jeg lever ikke livets glade dager, selv om det er stor forskjell fra dag til dag. Situasjonen min er veldig vanskelig for mange å forstå, og ikke minst, vanskelig for mange å respektere. Og det er greit, det. Men jeg vil bare gjøre et par ting soleklart her.

Jeg er så lei av å møte fordommer fra mennesker som ikke engang vet annet enn at jeg er 16 og gravid. Av å møte mennesker som tror de kjenner situasjonen min bedre enn det jeg gjør selv. “Men hvorfor tok du ikke bare abort, du er jo så ung”?

Jeg har møtt (overraskende) mange mennesker på veien som har ment at abort er den eneste utveien, og de mener (faktisk) oppriktig at de ikke klarer å forstå hvorfor jeg ikke bare har gjort det. Og det er ikke det at det sårer meg, langt i fra. Det er det at det overrasker meg så fælt.

Jeg har tydeligvis et menneskesyn som ikke er så vanlig for veldig mange mennesker.  Jeg mener at mitt eget barn ikke skulle lide for at jeg hadde vært uheldig, for det har jeg. Jeg ga ikke faen i prevensjon, som du mener at jeg har. Jeg var ufattelig uheldig. Jeg var den ene av en million. 

Det er ikke noe å skryte av at du synes det er å “bare” ta abort. Flott for deg at det er enkelt å ta abort om du uheldigvis skulle blitt gravid, men respekter hvordan andre mennesker velger. Det er ikke noe fasitsvar på hva som er riktig å gjøre når man blir uplanlagt gravid. Det er forskjellige meninger, og det skal respekteres. Det overrasker meg at så mange godt voksne mennesker ikke har bedre oppdragelse og ikke klarer å se flere sider enn kun sin egen.

Det gjelder også de menneskene som har fortalt meg sin mening og argumentert for det, uten at jeg i det hele tatt har spurt. Hvorfor er meningen din så viktig? Hvorfor forteller du meg det? Jeg skjønner faktisk ikke. Hva gjør at din mening har så mye å si? Hvorfor har du en trang til å fortelle meg det? Er du redd for at jeg ikke skulle ta den veien du ville tatt, og hvorfor er du det?

Klarer vi ikke respektere andre mennesker for valgene de tar? Klarer vi ikke å sette oss inn i andres situasjon, og prøve å forstå? Har vi ikke alle sammen blitt oppdratt til å vite hva man uttaler seg om, før man uttaler seg om det?

Herregud så moden jeg har følt meg de siste månedene jeg har vært gravid. Jeg setter så pris på at jeg respekterer andres mennesker for valgene de tar, uansett om det ikke er valget jeg selv ville tatt. Jeg er så ufattelig glad for at jeg ikke har noen slags behov for å uttale meg om ting jeg ikke aner noen verdens ting om. 

Og mens jeg fortsetter å lese om ting som blir sagt om unge gravide (inkludert meg selv), lener jeg meg langt tilbake i sofaen og tenker “Fy faen så glad jeg er som ikke er forhåndsdømmende ovenfor andre mennesker”

Del gjerne innlegget videre ♥

JEG ER TILBAKE

Hva har skjedd siden sist? Tja

Jeg har kommet til rank 76 i tetris battle på facebook, katten min som jeg tidligere gikk gravid sammen med har fått kattunger, jeg har kommet over halvveis i svangerskapet (!!) OG jeg har fått litt energi tilbake og er klar for å gi alt her på bloggen.

Jeg har savnet bloggen! Og det er godt å være tilbake. Men jeg må bare gjøre dere klar over at blogg faktisk er mye jobb. Det er som en jobb du aldri går fra, du tenker over hva du skal skrive om, når du skal skrive om det, og hvordan du skal formulere deg, til enhver tid. Notatene på Iphonen min er blitt flittig brukt siden jeg startet å blogge, for å si det sånn! Og joda, jeg liker det. Det er veldig altoppslukende å ha en blogg som i tillegg er på topplisten, det la jeg godt merke til. Du føler at så mange forventer noe av deg, og du vil selvsagt levere så godt det er mulig.  

Og forresten, siden jeg startet å blogge såpass tidlig igjen i forhold til hva jeg hadde tenkt, så trekker jeg vinneren av giveawayen rundt 25 November! Det vil si at de av dere som ikke har meldt dere på kan gjøre det HER ♥

Som dere sikkert ser har jeg fått ordnet bilder i headeren, noe jeg er utrolig glad for! Det er noe jeg har “savnet” ved bloggen min, og at designet endelig er i orden gjør at jeg kan få litt ro i sjela. Design på blogg er egentlig ganske så enkelt, det tar bare noe så innmari mye tid! Tror jeg til sammen har brukt rundt 4 timer på å få det slik jeg har fått det nå, og det er jo ikke akkurat så fryktelig proft heller.. hahah

Det er meg en glede å fortelle dere at det ikke er lenge til jeg og Fredrik flytter inn i ny, større leilighet! Vi har gjort om litt i planene, og planen nå er at vi flytter en gang mellom 12-19 desember. Jeg fant ut at det var sånn det var mest økonomisk gunstig, og å flytte er jo noe jeg har gledet meg til ganske lenge nå, så en fremskynding gjør meg ingen verdens ting. Jeg kommer til dra hjem til familien i Gjøvik så fort vi har fått flyttet alle tingene våre på denne tiden, så får ryddingen og innredningen vente til hvert fall etter jul. Det blir veeldig godt å få begynt å ordne alt til Leo sin ankomst i Mars!!

Det at det var såå mange som synes det var dumt at jeg sluttet å blogge for en periode gjorde meg utrolig glad, misforstå meg rett, det inspirerte meg til å starte tidligere enn hva jeg egentlig hadde planlagt å gjøre. Jeg gleder meg til å blogge fremover, og jeg håper alle mine tidligere og nye lesere gleder seg også!

 

 

20 uker og 6 dager gravid i dag!

Utrolig fint om dere kunne ha hjulpet meg litt i gang med bloggingen og delt bloggen min videre på facebook og instagram ♥ Snakkes!!!