Stakkar, stakkar pappa. Jeg må innrømme at jeg av og til tenker på at jeg skulle stått der og sett ansiktsutrykket hans. Eller, kanskje ikke?.. Haha!
Selv var jeg ikke tilstede, for jeg klarte ikke fortelle det til han. Jeg visste at han ville bli skuffet, jeg vet hvor viktig utdanningen min er for han, og jeg visste hva han kom til å si. Men mamma og jeg kunne jo ikke akkurat holde det hemmelig for han heller.
Jeg vet du kanskje tror at psykologi-studiene røk pappa, men hey, jeg er enda ung!! De skal bli ferdige, og spesielt fordi du kanskje ikke helt forventer det etter at jeg fikk Leo! Men mest fordi jeg vil oppnå det selv. Og fordi jeg klarer det jeg vil.
Han er selvsagt veldig glad i Leo, og han liker veldig godt å tilbringe tid med ham! Man tilvennes selvsagt situasjonen, han kom med sin mening, og mer enn det får man ikke gjort som forelder. Det viktigste er ikke hva man sa for et år siden, men hva man sier i dag.
“Har du drømmekroppen? Last opp ditt bilde eller video, og vinn bla bla bla” Jeg hører stemmen til Cornelis Elander på tven, og jeg rister av refleks på hodet. Neida, ikke av han – men av hva som kommer ut av munnen hans.
Sommerkropp. Jeg spyr av det ordet. Jeg kaster opp. Brekker meg.
Jeg vet ikke hvem som kom opp med at en konkurranse som er basert på hvem som har finest kropp var en god ide. Det er da ikke så vanskelig å tenke seg til, er det? Proteinfabrikken er heldigvis såpass oppegående at saklig kritikk blir besvart med “Cry me a river” Jeg kjenner at jeg faktisk begynner å lure på hvem som egentlig er den voksne her?
Du vet samfunnet vårt er på katastrofal feil vei når vi konkurrerer om hvem som har den beste “sommerkroppen”. Hvem bestemte egentlig at sommerkroppen skulle se sånn og sånn ut? Kan ikke jeg ha en sommerkropp eller drømmekropp bare fordi jeg ikke har six pack og sprettrumpe?
Jeg skal fortelle dere en jævlig viktig ting om den såkalte sommerkroppen.
Vinteren 2013. Jeg trente frem mot sommeren, til og med i 23 minusgrader. Jada, jeg sa til de rundt meg at det var “for å holde meg i form” men vi vet alle at sannheten er en helt annen. Jeg ville jo ha min “drømmekropp” en tynn, slank kropp med en sylslank midje og markerte magemuskler. For det var jo det som betydde noe, å ha en fin kropp. Disse kroppene var over alt, og kroppshysteriet var ikke mindre enn i dag.
Min kropp 2013.
Nå som jeg har vokst opp (og da mener jeg ikke nødvendigvis i alder) ser jeg at det er langt fra virkeligheten. Kropp betyr ikke alt hvis ikke vi bidrar til at den skal gjøre det. Jeg oppnådde den, og det gjorde meg ikke lykkeligere. Ikke litt en gang. Det, folkens, det er det viktigste poenget her.
Så kjør på Proteinfabrikken! Kanskje dere selger litt ekstra i sommer? Kanskje dere bidrar til at unge jenter sulter seg fordi de ikke føler seg bra nok? Og kanskje, helt til slutt, vil dere føle at det var verdt det allikevel?
Jeg vil at dere skal vite at dere definitivt har mistet en kunde. Jeg støtter ikke oppunder det ekstreme kroppsfokuset, “sommerkroppen”, og ei heller andre ting som bidrar til at dette fokuset opprettholdes.
En stor feit takk til alle som bidrar til at disse menneskene som sliter fra før får det enda verre i sommermånedene. Når dere soler deres optimale sommerkropper håper jeg dere har disse jentene i tankene. Jeg håper dere sover godt om natten.
Back to black! Eller, ja, ikke helt black da. Det er ganske brunt noen steder, men jeg fikk til å lage lyse striper i håret i tillegg. Hvordan? Haha, jeg kjøpte for lite hårfarge! Noen steder så det faktisk litt hvittgrått ut, og det var jo grått hår jeg ville ha i utgangspunktet når jeg bleket det for en stund tilbake.
Beklager dårlig bildet! Skal få tatt noe bedre senere. Solen kom skikkelig frem så jeg vil ikke klage heller! Hva synes dere da? Jeg er såå fornøyd selv!
Nå er vi ute hos moren til Fredrik, altså Leo sin farmor, og vi har grillet på terrassen hennes og slappet av. Tidligere i dag har vi kun vært hjemme ettersom det har regnet og til tider tordnet! Gud, jeg hater torden – men det gikk heldigvis fort over.
Jeg føler sommeren har gått så ekstremt fort hittil! Det er jo bare litt over en måned til Fredrik skal begynne som lærling og jeg enten skal begynne på deltidsstudier på skolen eller på nettstudier og gå hjemme med Leo. Jeg var egentlig helt sikker for jeg kom på at det betyr at jeg må sende Leo i barnehagen når han er så liten.. Synes det er så vanskelig! Men heldigvis blir det studier på meg uansett, hjemme eller på skolen. Gleder meg!
Dessuten tenkte jeg å høre dere om det er noe dere lurer på, og om dere kan kommentere under slik at jeg kan lage et innlegg med svar på det dere lurer på! Jeg synes det alltid er like morsomt å svare på spørsmål fra dere. Håper dere har en super kveld videre, så snakkes vi!
Følg meg på instagram ved å klikke HER ♥ Følg mammasom16 på facebook ved å klikke HER ♥
Kvelden i går tilbrakte jeg med familie i leiligheten de leier her i Larvik nå i juli. Vi spiste taco, slappet av, og koste oss. Etter hvert måtte jeg jo hjem, og fordi Fredrik var på lan for å spille med kompisene sine, dro jeg med meg kusina mi hjem i leiligheten vår i stede. Jeg er nemlig ikke veldig glad i å sove alene!
Uansett. Leo sovnet merkelig tidlig i går, noe som er litt rart da vi pleier å legge han klokken 12, og da sovner han vanligvis tvert. Han sovnet i halv ti tiden, og våknet når vi var på vei hjem til leiligheten i 12 eller 1 tiden. Han virket urolig og jeg ble litt bekymret for at han ikke skulle sovne igjen, og med det ikke ivareta de gode rutinene vi har på leggingen hans.
Når vi kom hjem forsøkte jeg å legge han, han lukket øynene sine og tenkte at “Jøss, det var jo overraskende lett?..” men den gang ei. Det tok ikke mange minuttene før jeg hørte han lagde lyder og han ga uttrykk for at han definitivt ikke ville sove. Nei, tvert i mot, faktisk! Så da tok vi med ham ut i stuen, trillet med vognen inne, vugget han, gikk med ham, men nei. Nope! Hodet verket, og det eneste som fungerte optimalt var hendene og føttene til Leo som sprellet rundt til alle kanter. Lille luringen min, som jeg veldig gjerne ville at skulle sove.
Jeg ga ikke opp, og ti over 3 i natt kastet han inn håndkleet. Jeg pustet lettet ut og tenkte at jeg endelig kunne gå og legge meg, men ettersom blodsukkeret mitt sang på sitt absolutte siste vers etter en veldig lang kveld, måtte jeg bare koke meg litt pasta før jeg la meg. Klokken ble altså over halv 4 før jeg kom i seng.
06:00 Jeg hører Leo romsterer i vuggen sin, og jeg ber til Gud om at han sovner igjen. Jeg har med tiden oppdaget at jeg er fryktelig avhengig av nattesøvnen min, men det kan ikke gå først når jeg har en liten gutt. Han begynner å gråte, og jeg løper opp for å hente han. Jeg vugger han, går med ham, og roer han ned og han sovner endelig etter 2 timer, altså klokken 8. Igjen tenker jeg at jeg endelig kan sove. Himmel og hav, takk kjære Gud! Jeg sender en liten bønn med en medfølgende takketale før jeg ser på klokken og den viser 08:14. Og gjett hvem som våkner igjen? (Hint: Det er ikke kusina mi)
Jeg hopper opp av sengen, lager mat, gir ham mat, og trøster han. Igjen sovner han, og denne gangen sov han faktisk i 2 timer! klokken ti på 10 våknet han, og jeg skjønte at denne gangen var det jeg som kom til å måtte kaste inn håndkleet. Jeg la han mellom meg og kusina mi i sengen, og tenkte at han sikkert kom til å sovne snart. Han måtte jo det, han hadde jo knapt sovet i hele natt?!
“Leo, du skal ikke sove litt snart da? Mamma er veldig, veldig sliten. Og veldig, veldig trøtt.” spør jeg det lille smilende ansiktet som ligger ved siden av meg. Han svarer med å gulpe meg og lugge meg i håret. “Ikke det, nei.”
Jeg ser på ham og alt han gjør er å smile. Man kan jo ikke være sint når han er så glad, så jeg prøvde heller å bare lukke øynene et øyeblikk. Jeg våkner av at dyna nesten er nede på knærne mine og jeg kikker rart bort på Leo. “Hvordan i alle dager klarte du det?” spør jeg, selv om jeg vet jeg ikke vil få noe svar annet enn små lyder og smil. Jeg trekker dyna langt over oss begge og innser at Leo har oppdaget at han har føtter.
Han finner ut at han veldig gjerne vil leke “Hvor fort klarer jeg å sparke av dyna til mamma”-leken. Og for å si det sånn, så vant han var bidige gang. Jeg prøver å kave til meg litt mer plass i sengen ettersom rumpa mi omtrent er nede på gulvet, og legger derfor Leo nærmere kusina mi. Det skulle jeg heller aldri gjort. Han begynner å lugge henne, og alt jeg klarer å få frem er “nei nei nei nei nei nei nei! Vi må ikke gjøre det, det er vondt vet du” selv om jeg er veldig viten om at han heller ikke forstår hva jeg sier denne gangen. Jeg skjønner at det ikke går å få mer plass i sengen, så jeg tyr til mer alternative løsninger. Jeg rydder av nattbordet mitt og ligger med rumpa mi på den, samt deler av underkroppen. Det hjalp litt.
Så kommer jeg på at jeg bor alene og at jeg ikke bor i underetasjen til foreldrene mine. Nei, det har jeg faktisk aldri gjort, så etter 4 og en halv usammenhengende søvn kommer jeg frem til at jeg bare har en utvei: Jeg må ringe Fredrik. Jeg forteller om hvor sliten jeg er, hvor elendig jeg føler meg og at jeg tror jeg kan sovne når som helst siden jeg er så utmattet. Jeg har en anelse av gråt i halsen. Så hører jeg en rullende latter, og den kommer fra den lille babyen ved siden av meg. Han lo av meg! Haha, Fredrik måtte le selv. Jeg også.
Om du er som meg og kanskje scrollet deg rett ned hit fordi du er sliten i dag, lat, eller et eller annet, så skal jeg oppsummere kort for deg: Det er tøft å være mamma.
Jeg har hatt mange episoder som disse, men til slutt ender jeg bare med å le av meg selv, for ting kunne vært så mye mer slitsomt, og så uendelig mye tøffere!
Det er det rareste jeg leser. For selv om jeg er ung mor, og derfor motpolen til eldre mødre, så har jeg ingenting i mot at noen velger annerledes enn jeg selv gjør.
Hvorfor må vi ofte mene noe bare for å mene? For det er virkelig det jeg tror man gjør når enkelte argumentere med at “Tenk å bli gravid med gamle egg” eller “det er ekkelt at gamle damer får barn” Hvorfor er det ekkelt at noen over 40 får barn, og hva gjør de i 40-årene til “gamle damer”? Jeg trodde “gamle damer” var de oppi 80 årene som betalte med kronestykker på butikken, jeg?
Men uavhengig av hva gamle damer er, så er det ikke ekkelt at en kvinnekropp bærer frem et barn, samme pokker hvor gammel kvinnekroppen er. Å bære frem et barn, er å bære frem et barn, og det samme vil skje uansett om du er 24 år eller 46.
Jeg skal ikke lyve, jeg personlig ville ikke ønsket å ha barn så sent. Men det er ikke ensbetydende med at jeg ikke kan forstå og respektere hva andre vil og ønsker.
Og hva vet vel jeg? Hva vet jeg om at naboen kanskje har slitt med å bli gravid i årevis, og endelig har fått det til, til tross for sin alder? Hva vet jeg om at hun kanskje ikke har ønsket barn før nå, og derfor ønsker å gjøre det før det er for sent? Man vet så lite om hvorfor noen velger som man gjør, og det i seg selv bør være nok til at man lar være å kommentere valgene til andre mennesker.
Mange mener at det finnes en perfekt alder for å bli gravid, men det tror ikke jeg. Jeg tror livene våre er så forskjellige og har så ulike utgangspunkt at det blir for enkelt å si det. Det jeg derimot tror, er at det finnes perfekte mødre i alle aldre!
Jeg har alltid drømt om å ha det slik som det er i filmer. Mannen kommer hjem fra jobb, og jeg (som i dette tilfellet er kvinnen) har disket opp med stor 3 retters middag med tilhørende dessert. Det ser jo fryktelig enkelt ut på filmer, så hvorfor skulle ikke jeg klare det?
Jeg skjønner hvert fall at en 3 retters ville blitt fryktelig vanskelig med en liten gutt i hus, så jeg tenkte å prøve meg på dessert. Boller, for å være mer presis. Vel, la oss si at jeg kan legge den drømmen langt, langt vekk. Og da mener jeg langt.
Jeg fant ut at basilikumplanten min (også vist på bildet ovenfor) illustrerer rimelig godt mine kunnskaper på kjøkkenet. Visne, rett og slett. Heldigvis har likestillingen kommet så langt at Fredrik ikke vil bli ledd av om han plutselig står på kjøkkenet og lager middag, da!
Nok om det. I dag har vi vært ute på kjøpesenter med familien. Det vil si Leo, mamma og pappa, lillesøsteren min og meg. Jeg føler vi er ganske ofte ute på kjøpesenter? Haha, samme det. Fredrik har jeg sendt avgårde på lan, så han var ikke med i dag. Leo har faktisk vært utrolig rolig i dag, og det var godt for meg å se at han ikke var så plaget av tennene sine i dag. Jeg fikk helt sjokk når jeg så i munnen på ham i går, den første tannen han får er tydeligvis en foran nede! Ikke rart han har vært så urolig de siste ukene, stakkars.
Vi spiste i hvert fall litt på kjøpesenteret, og vi måtte også kikke litt rundt. Jeg har funnet såå masse som jeg skal kjøpe til Leo!
Jeg ser at det har gått hett for seg i kommentarfeltet (og på innboksen min, for så vidt) her om dagen, men jeg har ikke fått lest så mye og heller ikke svart noen fordi vi ikke har nett hjemme! Håper på forståelse. Dessuten så synes jeg det er litt skuffende å lese “nå gidder jeg ikke lese mer av bloggen din fordi du mener at…” og så videre. Vi er da såpass voksne at vi må kunne klare å takle at alle ikke mener det samme som en hver av oss?
Håper uansett at alle av dere har en suuper mandag så langt! Vi snakkes senere i dag ♥
Sitter du og gråter om kvelden når tv reklamen om redd barna kommer på tv? Jeg tror ikke det! Blir du vekket om natten av at noen (Les: babyen i magen) sparker deg i ribbeina så du er redd de er brukket, alle sammen? Ikke det nei? Tenkte jeg det ikke.
Eller må du kanskje (i utgangspunktet) presse en nærmere 4 kilos baby ut av dine edle deler? Kanskje tilbringer du også de første 3 månedene i svangerskapet med hodet ditt nede i toalettskålen også?
Eller hva med vondter? Kjenner du det kanskje i ryggen i dag? Hva med underlivet? Føles det ut som noen har sparket deg så hardt at du har mistet underlivet ditt? Nei?
Nei, du gjør ikke det vet du. Stopp med det.
Med vennlig hilsen gravide.
(Edit: Blogginnlegget er skrevet i 2015 ment humoristisk)
Nå er vi hos foreldrene mine og Leo koser seg med tantene sine og bestemoren sin. Endelig får de se hverandre! Søsteren min synes det var så stort å bli tante, og de vil selvsagt tilbringe så mye tid som de kan med ham før de i slutten av juli drar hjemover til Gjøvik igjen. Søsteren min drar litt opp og ned herfra og til Gjøvik fordi hun driver sin egen neglsalong, så hun kjører gjerne 4 timer fra Gjøvik og hit for å se den lille nevøen hennes!
Ellers er Leo i veldig godhumør i dag! Han ler, smiler og koser seg som bare det. Jeg føler meg så heldig som har denne lille mannen i livet mitt, og jeg vet at jeg ikke er den eneste som føler det slik!
Du som forelder er ansvarlig for vanene barnet ditt får. Det er derfor veldig viktig for meg at jeg lærer Leo å spise sunt, men at det selvsagt er lov å kose seg i blant!
Jeg er klar over at jeg mulig kan provosere litt med dette innlegget, men det er helt ærlig ikke hensikten. Hvis du vet at du er for ettergivende med å gi barna pølse når de roper pølse, så bør du kanskje gå litt inn i deg selv. Ikke sett deg i forsvars modus med en gang, men tenk litt over det. For er det ikke egentlig ditt ansvar at kostholdet til barnet ditt inneholder mest sunn og næringsrik mat?
Jeg sier ikke at det letteste i verden er å gå ned i vekt når man er overvektig, langt der i fra. Jeg er nok reflektert til å forstå at det må være en forferdelig kamp mot seg selv, og jeg har full forståelse for at det er tungt både fysisk og psykisk. Det eneste jeg sier er at man aldri bør la sine egne spisevaner gå utover barna sine. Som aldri, noen gang, har bedt om overvekt eller fysiske følger av dette på samme måte som overvektige kanskje har.
(OBS: Advarer mot sterke bilder i videoen)
Jeg mener heller ikke at vi alle skal trene oss i hjel og kun spise friske grønnsaker til frokost, lunsj og middag. Men fokuset på å spise sunt har aldri vært større enn i dagens samfunn, men vi, menneskene, er allikevel fetere enn noen gang.
Vi kan skylde på for dårlig og usunn mat i kantinene på skolen, dårlig utvalg i butikkene, og at usunn mat er lettvin og rask mat. Men ansvaret ligger fortsatt hos oss. Foreldrene.
Voksne mennesker er ansvarlige for sin egen overvekt, men når barna deres er små selv og rett og slett ikke kan ta ansvar for sin egen helse, så er dette også foreldrenes ansvar. Jeg tror også et viktig poeng i denne saken er at ingen er født overvektige. Og hvis man mot all formodning skulle være det, så vil ikke overvekten vedlikeholdes ved mindre du spiser så mye at den gjør det. Jeg er sikker på at mye av dette handler om ren viljestyrke, spisevaner hos foreldre, og vilje.
Jeg vil si at det er ditt ansvar som forelder å passe på at barnet ditt ikke ender opp som overvektig. Jada, vi kan skylde på sykdommer (og noen ganger er også sykdommer grunnen!) men til syvende og sist er det du som har ansvaret for hva barnet ditt putter i munnen sin.
Ettersom jeg ikke akkurat legger skjul på at jeg veldig gjerne vil ha en til her på bloggen, er det heller ikke mangel på spørsmål fra dere. Mange lurer på hvor mange år vi vil ha i mellom dem, og om hva som skjer hvis jeg blir gravid nå, i og med at jeg tidligere også er blitt gravid på prevensjon.
Jeg synes det er vanskelig å svare ordentlig utfyllende på dette, men skal jeg svare med hjertet vil jeg gjerne ha en til om ikke så lenge. Skal jeg svare med hjernen vet jeg at jeg burde vente, og at det ikke vil bli aktuelt på en god, god stund.
Og det er ikke det, jeg vet at vi har penger til en til. Jeg vet også at vi vil få rom til en til, og at vi ville ha taklet det. Men det handler egentlig mest om at vi vil ha hovedfokus på Leo noen år til. Fredrik mener at det “perfekte” mellomrommet mellom to søsken er 3 år, men jeg vet ikke. Det hadde egentlig ikke hatt så mye å si for meg.
På en måte tenker jeg at når jeg allerede er i gang, hvorfor ikke fortsette? Men fornuften har jeg alltid i bakhodet, jeg bør vente. Så da venter vi.
Noen dager tror jeg Fredrik faktisk ikke vil ha flere, men innerst inne tror jeg at når Leo er større (Og Fredrik har fortrengt svangerskapet og klagingen min) så vil han kanskje ha en til allikevel. Jeg vet hvert fall at livet mitt ville føles helt meningsløst uten barn, og da er det ikke nok med “bare” én!
Jeg kommer nok ikke til å prøve å bli gravid, men man vet jo aldri hva som skjuler seg bak neste sving ♥
