I dag kom endelig den etterlengtede helgen! Det føles rart og ikke tilbringe den med Fredrik også, og vi savner ham selvfølgelig veldig masse.
Husker dere pause-innlegget mitt? Mange trodde at ting var på vei til gå down hill etter jeg hadde skrevet om det. Det gjør det åpenbart ikke! Men det er så mange som tror det bare man innrømmer at man har godt av litt tid fra hverandre i et kjæresteforhold, og ikke minst at det er nødvendig i noen forhold. For oss betyr det at vi kan kjenne på følelsen av at vi savner hverandre, at vi ikke trenger å være med hverandre hele tiden (som vi er mye av i hverdagen) og ikke minst at vi får litt tid til å tilbringe tid med venner på hver vår kant. Og pause betyr ikke alltid pause fra selve forholdet, men pause fra hverandre. Pauserom er dødsviktig for oss!
Hver gang Fredrik er borte, eller om Leo og jeg er borte fra Fredrik, så ringes vi hver dag. Vi sender også meldinger, og dessuten får Leo snakke litt med pappaen sin i telefonen også, og det er veldig stas og supermorsomt! Leo strekker seg etter mobiltelefonen som stemmen til Fredrik kommer fra, og smiler fra øre til øre. Han blir supergira og spreller med armer og ben! Det er med andre ord veldig tydelig at han kjenner igjen stemmen til pappaen sin, og jeg merker at han gjerne skulle hatt pappaen sin her med oss.
Da er det godt at jeg vet at det kun er 2 små dager igjen før vi ser hverandre igjen! Og jeg er sikker på at Leo gleder seg minst like mye som det jeg gjør ♥
– Og du? Hvis du ikke har nominert bloggen min i årets prisutdeling for bloggere enda, og du føler at jeg fortjener å bli nominert, kan du gjøre dette ved å klikke HER! Bloggnavnet mitt er “Mamma som 16” og bloggadressen er selvsagt jessicaenerberg.blogg.no 🙂
Jeg får stadig spørsmål om dette med barnehage og Leo. “Hvorfor i alle dager er ikke Leo i barnehagen?” Og “Hvorfor sender du han ikke bare i barnehagen slik at du kan starte på utdanningen din?”
Utdanningen min går da ingen steder. Videregående og universitet går ingen steder. Men Leo? Han vokser for hver dag.
Skulle jeg vokst opp og brukt det første leveåret til Leo på å gjøre noe jeg strengt tatt ikke hadde trengt å gjøre akkurat da, så tror jeg at jeg hadde angret resten av livet. For jeg måtte ikke sende Leo i barnehagen. Jeg kunne velge å ha han hjemme, det var en mulighet for oss. Og når man ikke må, så kan man velge – og da valgte jeg å tilbringe tid med Leo når han enda er så liten. Det hadde ikke vært naturlig for meg å sende ham i barnehagen så tidlig, uavhengig av hvor gammel jeg hadde vært eller hvilken utdannelse jeg hadde hatt (eller som i dette tilfellet: Ikke hadde hatt)
Dessuten, angrer man ofte på å ha prioritert barna sine? Jeg tror ikke det.
Jeg synes presset på utdanning er større enn kroppspresset. Er det noen som føler meg? Eller er det kanskje bare sånn jeg føler det fordi jeg er i gruppen med mennesker som ofte ikke skaffer seg det, og da det blir et større press for meg på å få det?
Nei, jeg kommer ikke langt uten utdanning. Det har mange av dere helt rett i. Men jeg ikke kommer ikke lengre ved å ikke prioritere barnet jeg har satt til verden.
I dag har vi feiret 19-års dagen til min storesøster Julie, og Leo sin tante!
Mamma, Leo og jeg startet dagen med å dra på Mcdonalds for å kjøpe bursdagsfrokost (Noe jeg må påpeke at er ytterst sjelden her i huset!) før vi dro tilbake til huset og leiligheten til søsteren min for å overraske henne med kaker, bursdagsfrokost, og gaver. Hun ble kjempeglad for alt og koste seg med Leo!
Senere dro vi en tur på butikken, samt at vi fikk kjørt oss en liten tur med lillemann. Og nå for en halvtime siden kom vi hjem fra å ha spist ute og feiret sammen! Hele familien var samlet, inkludert samboeren til storesøsteren min.
Hva har dere gjort i dag? Håper dere har hatt en bra dag! Vi snakkes selvsagt i morgen ♥
Minneboken min fra året jeg ble født! Det var så morsomt å se på forskjellen på Leo og meg. Over ser dere hvor mye jeg veide fra måned til måned, og under ser dere hvor mye Leo har veid og veier.
Dagen før Leo ble 1 måned gammel veide han 4.980 gram, og når jeg selv var en måned gammel veide jeg 4.635 gram! Det var så koselig å lese om hva alle de store (og små) milepælene, når de hadde skjedd, og hvordan det hadde skjedd. Det sto også når mamma og pappa dro hjem fra sykehuset med meg, som var på en fredag, akkurat som vi gjorde med Leo.
Etter jeg leste i minneboken mamma hadde skrevet om meg ble det ekstra viktig for meg å fylle ordentlig ut den jeg har til Leo. Det er så utrolig fint å se tilbake på, og man tror gjerne at man husker alt selv om man ikke skriver det ned, men det vet jeg av erfaring at ikke alltid stemmer! Minner er for meg noe av det fineste man har, og det er så viktig å bevare de. Jeg tenker til og med å kjøpe en litt større minnebok jeg kan fylle ut, som inneholder litt mer hvor jeg kan skrive fritt!
Dessuten er det jo så morsomt å holde på med slike minnebøker også ♥
3. Hvilke nettsider/apper besøker du daglig? – babyverden, facebook, instagram, blogg.no (naturligvis) i tillegg til side2.
4. Hvem ringer du til når du er sint/lei deg? – Det kommer litt an på. Som oftest mamma, venner, eller Fredrik.
5. Hva bestiller du på café? Cappuccino eller frappe med lite sukker.
6. Hva var det siste du skriblet ned på papir? – Husker ikke sist gang jeg gjorde det? Litt skremmende egentlig, bruker bare mobilen!
7. Hvilke uvaner har du? – Jeg er ufattelig sta!
8. Har du en melding eller beskjed du aldri kommer til å glemme? – “Du er gravid” !
9. Føler du deg ung eller gammel for alderen? – Litt begge deler, tror jeg. Jeg føler meg veldig ung fysisk, men psykisk føler jeg meg kanskje litt eldre?
10. Har du en eller flere sanger du aldri går lei? – Jeg går sjeldent lei sanger som bringer frem gode minner.
11. Har du noensinne vært i en ambulanse? – Ja, det har jeg, – og det har jeg også skrevet om tidligere her inne.
Når jeg hadde sovnet fra en flaske som tørrkokte (etter jeg hadde kommet meg ut) ringte jeg legevakten og forklarte situasjonen, og de svarte “Eh. Du må ringe 113 nå!” Det var en vilt traumatisk telefonsamtale. Jeg har aldri vært så livredd før! Fikk heldigvis roet meg litt når ambulansen kom.
12. Har du noen piercinger? – Nei, og det vil jeg ikke heller. Jeg har hatt i navlen (Angrer dypt og mye) Og jeg hadde i tungen som 14-åring. Skjønner ikke hvorfor jeg gjorde det? Jeg angrer ikke like mye på den i tungen ettersom den ikke har gitt noen synlige arr (overfladisk, ja)
13. Hva synestdu om tatoveringer? – Det er fint på de som kler den type “stil” om jeg kan si det? Jeg vil imidlertid ikke ta noen selv, og er glad jeg aldri har gjort det tidligere når jeg har hatt lyst på.
14. Norge på sitt beste? – Om sommeren i Stavern kanskje?
15. Hva var det siste du kjøpte? – Gave til min storesøster som jeg kjøpte i stad!
16. Hva gjør deg trist? – Mobbing. Mennesker uten evne til å sette seg inn i andres situasjon. Kjenner at jeg også blir fryktelig trist av flyktningsituasjonen. Og kanskje enda tristere av at det må bilder til av en død liten gutt i media før folk forstår at dette er alvor og at vi må hjelpe med det vi har. Tenk så mye vi ikke ser, og som vi aldri kommer til å se heller fordi det ikke gir media klikk?
Folk som ikke bryr seg om det som ikke berører dem selv. Mennesker som uttaler seg om ting de ikke aner noe om.
Jeg kjenner også at jeg blir veldig trist av fordommer, dyreplageri, og pelsindustrien som skulle vært lagt ned for mange år siden. Jeg skal ikke skrive flere tusen avsnitt, men stort sett gjør elendighet meg veldig trist. Fattigdom òg.
17. Hvilke idretter har du vært innom? – Gud, hvor skal jeg begynne! Ridning, ballett, innebandy, fotball, håndball, turn. Husker ikke resten, men har gått på mye når jeg var yngre! Det var viktig for familien min at jeg var aktiv, og det var jeg også, for å si det på den måten!
18. Hva gjør deg glad? – Venner, familie, kjæreste. God mat, og gode minner!
19. Om du kunne reist til et land akkurat nå, hvor ville du reist? – USA. Ville dratt på shopping og ligget på stranda med Fredrik og Leo. Og selvfølgelig gått lange turer med Leo i nye omgivelser!
20. Hvor er dine drømme destinasjoner? – Det blir det samme som forrige spørsmål!
I dag har dagen gått i ett. Vi sto opp og Leo fikk et bad, før vi senere spiste litt frokost og fikk ordnet oss. Deretter dro vi en tur på butikken hvor vi fikk handlet, og Leo koste seg med å være med å se på alt og alle der inne! Han vil virkelig ikke gå glipp av noe som helst!
Senere sovnet han i bilen etter litt mindre søvn enn vanlig i natt, og jeg fikk kjøpt gave til storesøsteren min som fyller 19 år i morgen mens mamma så til en sovende Leo som satt i bilen! Og plutselig var klokken allerede 1500! Gjett om jeg fikk sjokk!
Nå for litt siden fikk Leo og jeg besøk av venninnen min, og hun er her enda! Det er så koselig å se at venninnene mine vil treffe Leo, og jeg setter så pris på det ♥ Nå nærmer klokken seg 1700, og jeg merker at jeg sårt trenger flere timer i døgnet! Jeg skjønner ikke hva i alle dager jeg brukte all tiden min på før jeg fikk barn? Jeg hadde jo så mye tid? Haha!
Nå skal jeg hive i meg litt mat før vi skal kose oss videre her! Håper dere har en bra dag, alle sammen!
Det er så ironisk, for jeg er redd for å blottlegge meg fullstendig – samtidig driver jeg en blogg, og det er jo det jeg skal gjøre. Er det ikke? Blottlegge livet mitt. Jeg funderer ofte på om jeg tråkker over streken, om jeg noen ganger deler for mye, og det gjør jeg helt sikkert. Heller for mye, enn et falskt bilde av virkeligheten som liksom skal dekke alt jeg ikke deler.
Jeg lurer på hvor mange runder jeg har gått med meg selv om hva jeg vil skrive om på bloggen, og hvordan jeg ønsker at livet mitt skal bli fremstilt. Og ikke minst, hvordan jeg ønsker å fremstille meg selv.
Vet dere hva som er trist? Bloggere som skriver uten substans. Uten å vise at de tenker, reflekterer, og stiller spørsmål rundt ting. Før tenkte jeg for mye. For mye på hva andre ville mene og på hva andre ville tro. Jeg ville alltid bevise noe, eller motbevise, alt ettersom. Og jeg orker ikke det lenger. Jeg vil bare skrive uten å tenke. Skrive uten å sitte i timevis og fundere på hva andre kan tolke ut i fra det jeg skriver. Skrive uten å lete etter ting å skrive om. Skrive uten filter.
Sannheten er at jeg tenker over så mye mer enn hva jeg skriver her inne. Så innmari mye mer. Jeg vil ikke bare skrive om hva Leo har fått i gave, hvilke klær han har på seg, eller hva jeg har kjøpte meg tidligere den dagen på kjøpesenteret.
For det er bare utsiden. Jeg vil at dere skal kjenne meg slik jeg er på innsiden.
“Alle” er så overfladiske, og jeg er klar over at jeg til tider selv fremstiller meg på den måten. Det er så fryktelig lett å bare bli en av mange, istedenfor å måtte stå alene. For det krever så mye mer å stå alene. Det er så mye fokus på ting som alt i alt ikke betyr noe, men som vi så gjerne vil at skal gjøre nettopp det. Penger og dyre klær, det gir meg ingenting. For tenk at det finnes mennesker som er så fattige at de bare har penger? Jeg vil leve, jeg vil kjenne at jeg bryr meg om mer enn det. Jeg vil kjenne på den følelsen av å glede meg over ting jeg ikke kan kjøpe.
Jeg vil kjenne at jeg lever et godt liv, uten prislapp, rosa joggesko og dyre barneklær.
Jeg kan ikke love at det aldri skal dukke opp fasadebilder som viser hvor ekstremt overfladisk jeg kan være. Som for eksempel alt jeg planlegger å kjøpe til Leo, eller hvor vårt neste reisemål er.
For selv om du klikker deg inn på bloggen min og leser om hvor mye jeg har kjøpt den dagen, så er det ikke det jeg tenker på før jeg skal legge meg om kvelden.
Nå har vi byttet til sports/sittedel på vognen! Og jeg er enda like fornøyd. Det høres sikkert helt teit ut, men jeg synes sånt er så stort jeg da. Blir så stolt av alt han gjør, stakkars de menneskene rundt meg som må høre på det hele tiden, haha!
Dessuten symboliserer det at han slettes ikke er en så liten gutt lenger. Kanskje begynner han å krabbe snart? En ny tid i vente, og jeg synes det er like spennende som alltid.
Han har lenge vært såå lei av å ligge i dypvognen, og når han likevel er så lang at dypvognen snart ikke er stor nok lenger så tenkte jeg at det var like greit. Dessuten eelsker han å sitte, og han sitter jo så fint på egenhånd også! (Selv om vi selvsagt bruker selen enda!) Han vil jo få med seg absolutt alt som skjer rundt han, og da er det ikke så gøy å måtte ligge og gå glipp av så mye som han gjør når han ligger bortgjemt i vognen sin!
I dag har vi hatt litt tid med bestemoren til Leo, altså min mor, og vi har kost oss i byen. Jeg har fått kjøpt mye nytt til Leo, ettersom han vokser ut av nesten alle klærne han har hjemme i Larvik. Tenkte å vise dere senere, har fått kjøpt såå mye fint!
Gjett hva? I dag har Leo fått smake ordentlig på noe annet enn morsmelk og morsmelkerstatning! Han fikk pæremos, og likte det kjempegodt, men han fikk bare smake litt da. Det var så morsomt å se hvordan han reagerte på å få smake noe helt nytt. I kveld skal han få bittelitt grøt, og sist gang jeg prøvde (da tok jeg nemlig bare litt grøtpulver i melken hans) var det nok ganske hardt for magen hans, for han var veldig urolig den neste natten. Derfor gir jeg bare litt og litt for hver dag som går, og så følger jeg med på hvordan han tar det.
Ellers ble jeg godt tatt i mot på Gjøvik her i går kveld! Mamma, Leo og jeg var ute til lunsj tidligere i dag, og vi har ellers lekt med Leo og han har fått store mengder oppmerksomhet, noe han alltid får når vi kommer hit. Kjempekoselig! Akkurat nå er han veldig trøtt, så jeg skal straks legge han så han får hvile litt før jeg tenker meg å nettshoppe litt høstklær!
Hei alle sammen, og håper helgen deres har vært super!
Jeg ble vekt av mamma som ringte klokken 12, hun og familien var på vei hit til Larvik for å kjøpe en ny bil, og for å hente meg så jeg slapp å ta toget til Gjøvik på onsdagen! Jeg fikk litt sjokk der jeg lå i halvsøvne og med håret til alle kanter, men jeg ble selvfølgelig veldig glad! Plutselig følte jeg meg skikkelig spontan for en gangs skyld også!
Leo og Fredrik hadde allerede vært oppe i mange timer når mamma ringte, jeg er så heldig som har Fredrik som mer enn gjerne står opp tidlig med han i helgene, slik at jeg kan sove og hvile meg litt! Alle mødre fortjener en slik kjæreste.
Så nå, etter mye stress og pakking på rekordtid, er jeg på vei til Gjøvik igjen, Leo er med, og Fredrik kommer mest sannsynlig på fredag! Vi skal jo bli helt til søndag, så vi har en koselig uke i vente! Gleder oss!
