Det er det samme hvert år.

Nå som det nærmer seg jul, kommer også denne gaveprisdebatten tilbake. Den kommer også med jevne mellomrom tilbake i løpet av året med tanke på bursdagsgaver. Det presset på om å kjøpe de fineste julegavene, barnas forventninger og dårlig økonomi blant flere foreldre. Skal foreldrene til barna i en barnehage og på skole lage en regel på hvor mye penger man kan bruke på gaver til hverandre? 

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Jeg tenker at det ikke løser noe i seg selv. Det utsetter bare sannheten. Jeg tenker at det må være mye bedre å prøve å lære barna fra tidlig alder at alle ikke har råd til like mye. Både når det kommer til bursdagsgaver, julegaver, mat og klær. Man har forskjellig inntekt, alle har ikke like mye penger, men at man skal sette like stor pris på alle gavene man får, uansett om det er den nyeste cden til Marcus og Martinius, eller om så et hjemmelaget kort.

Det er ikke nødvendig å sette en prisgrense på gaver barna skal gi til hverandre. Da er fokuset allerede på feil sted. Fokuser heller på å lære barna at det faktisk er tanken som teller (uansett hvor klisjeaktig det er) og at gaver ikke handler om det nyeste og beste, men at man vil glede hverandre med å gi noe, uansett om det er lite eller stort, når man har bursdag eller skal feire jul.

Det er ikke barna som legger opp til dette presset om å kjøpe de fineste og kuleste, og dermed også dyreste, julegavene eller presangene til bursdagselskapet til 5-åringen. Det er vi. Foreldrene.

Og som Casa kaos har skrevet tidligere om på sin blogg, “Klart kan barn få brukte gaver!” 

For livet er sånn. Man har forskjellig lønnslipper, og livet er ikke rettferdig, og det kan vi like gjerne lære barna våre først som sist. Ved å «late» som om alle har like god eller dårlig råd ved å sette en prisgrense på gaver, utsetter vi kun å lære barna noe veldig viktig. 

Er jeg den eneste som tenker slik? Hva tenker dere?

Så.. I dag hadde jeg egentlig tenkt til å ta litt bloggfri, med beskjed om dette på facebooksiden min (Selvfølgelig!) men ettersom jeg faktisk har blitt totalt avhengig av å blogge hver bidige dag fordi jeg savner det med en gang det går lang tid mellom hvert blogginlegg, så tenkte jeg at jeg like gjerne kunne oppdatere litt likevel. Ikke at det har skjedd så mye nytt siden i går kveld, da!

Dere husker kanskje at jeg ba om hjelp når vi var på utkikk etter julegave til Leo? Jeg fikk inn så mange flotte forslag, og vi landet på… Lekegrinden! Den vi egentlig hadde tenkt til å kjøpe uansett. For når det ble så tett opp i mot jul, så kunne det likevel være julegaven hans når han egentlig ikke har behov for noe annet. Han er jo så heldig som har alt han ellers trenger!

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

I tillegg til dette tror jeg også vi ordner en sparekonto til ham hvor vi skal sette inn litt penger. Jeg gleder meg i hvert fall veldig mye til å ordne og styre med lekegrinden hans! Jeg har sett på en helt nydelig en på nett. Jeg skal kjøpe inn tepper, leker og bamser og så blir det nok superfint ♥ Har også et helt perfekt sted vi kan ha den i stuen!

Fikk hentet masse fin inspirasjon fra Instagram!

@Frktinemor // @Mammatilmaibarn 

@Josefinesjs // @Monicafrandsen

Og dere? Nå har jeg tenkt på en ting her. Jeg har vært dårlig med andre oppdateringer enn bare nye blogginnlegg på Facebooksiden til bloggen, og det skal det bli slutt på nå! Mobilen min har igjen blitt ødelagt, så derfor er det litt vanskelig for meg å poste videoer på siden min – enn så lenge. Men jeg har tenkt på å kjøre noen konkurranser og poste flere bilder fra hverdagen vår som ikke blir postet her inne. Hva tenker dere om det? Og hva vil dere ha som premie på en “lik og del” – konkurranse? Kom gjerne med flere forslag! Jeg tenkte mest på barn/baby relatert.

⇒ Følg  Facebooksiden min HER ⇐

Stor fredagsklem. Håper dere får en strålende helg ♥

Okei dere, siden jeg gledet meg sånn til dette, så fremskyndet jeg det litt! Here we go ♥

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

Og se sååå fornøyd han ble! 

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

En lykke brer seg i kroppen min, jeg er pokker meg endelig ferdig! 

Nå har jeg endelig fått klikket hjem de siste julegavene, de siste tre som jeg manglet, og nå, 3 desember, er jeg faktisk helt ferdig! Gud, for en herlig følelse. Nå kan jeg virkelig bare slappe helt av og nyte førjulstiden med lillemann. Det blir herlig, det!

Og det er ikke det at selve julegavene er så ille å få kjøpt, det er bare det å ha noe du egentlig skulle ha gjort for en stund siden hengende over deg. Og det stresset.. Hvordan ligger dere an, da?

Uansett, i dag har Leo vært litt utålmodig, dermed har jeg gått rundt halvsminket i dag, og sånn er det. Vi har vært på en bytur og kost oss,  Leo sovnet til og med på veien. Han er forresten helt frisk igjen, det ble han for noen dager siden! Veldig godt å ha han frisk, å ha syke barn er virkelig ikke noe gøy.

Fredrik kom hjem til vanlig tid og det har rett og slett vært en helt vanlig hverdag. Vi skal kose oss med litt god mat i kveld, og Leo skal straks ta sin siste lille lur før vi legger han i åtte tiden. Døgnrtymen hans har igjen vært litt opp og ned nå som han har vært syk og slitt med nattesøvnen. Det løser vi nok helt fint♥

God klem

“Alenemor” det ordet er så rart for meg. Det er så uvant.

Jeg føler meg ikke som en alenemor, selv om jeg egentlig er det nå. Eller “føler”? Jeg vet jo ikke hvordan det føles å være alenemamma. Ikke enda.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Det tok veldig mye av meg å skrive innlegget om at det var slutt mellom Fredrik og meg. Hvorfor? Fordi jeg har fått høre fra dagen jeg ble gravid og sammen med barnefar at det garantert kom til å bli slutt en dag. Jeg ville motbevise de som sa det, fordi jeg visste hvor langt jeg var villig til å gå  – jeg visste hele tiden hvor mye jeg var villig til å kjempe for å få det til å fungere. Kanskje glemte jeg midt oppe i det hele at man ikke kan kjempe for et forhold alene.

At jeg har vært bastant føler jeg ikke at stemmer. Jeg har understreket i hvert innlegg jeg har skrevet om at jeg håpet Fredrik og jeg kom til å være sammen i mange, mange år fremover at jeg har vært fullstendig klar over hva statistikken tilsier. Unge foreldre går svært ofte fra hverandre. Men, jeg har avklart det når det har gått rykter om at det har vært slutt når det ikke har stemt overens med virkeligheten på daværende tidspunkt. Om noen føler at jeg med det har vært bastant og ment at Fredrik og jeg garantert alltid kom til å være sammen så kan jeg ikke helt forstå det med tanke på hva jeg har skrevet her inne, men beklager selvfølgelig om noen virkelig føler det sånn. Som sagt: Jeg føler jeg har understreket det veldig godt i hvert innlegg jeg har skrevet om dette tidligere at man aldri vet hva som kan skje. Man tror kanskje bare aldri det skjer deg.

Jeg gruer meg litt med tanke på når jeg må flytte. Hvordan vil det bli? Kommer jeg til å klare det? Joda, selvfølgelig gjør jeg det. Men likevel, man får litt panikk fordi man blir satt i en situasjon som har vært utenkelig for veldig lenge. For selv om det er vanligst at det blir slutt med barnefar når man får barn tidlig, så har jeg alltid vært så trygg på at dette skulle gå rette veien. 

Kommer Leo til å savne pappaen sin veldig mye? Kommer jeg til å merke det godt at han savner ham? Og hva gjør jeg i så fall da?

Mange har lurt på om det ikke er noe håp for et forhold mellom oss i fremtiden, og det kan jeg ikke svare dere på. Det kan ingen svare på, egentlig. Det blir og er ikke noe forhold nå i hvert fall.

Men jeg er fortsatt den samme jeg alltid har vært, og det kommer jeg til å fortsette å være. Alenemor eller ikke! ♥

Her er sniktitten på juleantrekkene våre i år!! ♥

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

Okei da, jeg er litt usikker på kjolen min.. Jeg synes kanskje den er litt…. Kort? Vurderer en annen, men rødt er så fint til jul!

Ellers har jeg kjøpt Leo sin skjortebody i strl 80! Buksen er i 74, men tror kanskje jeg må bytte den så jeg er sikker på at den passer. Litt usikker her?

Og skoene til Leo mangler! De skal være i en brun tone 🙂

Når vil dere se resten da? ♥

Klem!

Jeg sitter med Leo på fanget.

På tven dukker det opp en lykkejeger. En 6 måneder gammel lykkejeger.

Hun ligger i armene på moren sin, akkurat som Leo gjør i mine. Forskjellen er bare at de akkurat har kommet frem til havnen etter en lang flukt fra krig, mens Leo og jeg akkurat har kommet hjem fra en tur på butikken.

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

Mens klærne hun har på seg er gitt fra frivillige fordi hun frøs når hun kom frem, hun hadde ikke nok klær på seg da hun ankom, har Leo og jeg vært på klesshopping og kjøpt inn 2 poser med nye klær til ham. 

Forskjellen er at mens jeg har hatt stående 2 bokser med morsmelkerstatning og 3 middagsglass til min lille gutt, har denne jenta kanskje aldri følt seg helt mett.

Leo ble født for 8 måneder siden i verdens rikeste land, og for 6 måneder siden ble denne jenta ble født inn i krig og flukt.

Det er forskjellen. Og ingenting annet.

Føler du noen ganger at ting skjer for en grunn? At ikke alt er tilfeldig, men at det er en mening for hva som skjer? Noen ganger føler jeg det sånn. Ikke i sekundet ting skjer, men når jeg tenker over alt i ettertid.

Jeg vet at mange tror at det at jeg ble gravid når jeg var 16 er det «eneste» som har hendt meg. Det provoserer meg litt, selv om det kanskje ikke burde det. Ikke fordi det hadde vært galt at det hadde vært det eneste «høydepunktet» i livet mitt, men fordi jeg vet at jeg har opplevd så mye utenom det. Jeg er ikke at jeg ble gravid når jeg var 16. Jeg er det jeg har opplevd, tanker, opplevelser, alt sammen formet som en person.

Jeg vet at det er mange som sliter på skolen i samfunnet vårt nå. Jeg har aldri gjort det. Ikke på den måten, i hvert fall. Jeg har gitt fryktelig faen og hadde vel 2,3 i snitt på skolen på et eller annet tidspunkt. Jeg visste hele tiden at bare jeg hadde orket, kunne jeg gjøre det mye bedre. Noe jeg beviste i ettertid.

Shopping

Spart stort: Knalltilbud på sport og friluft

Året jeg skulle flytte til Larvik så fikk jeg beskjed om at jeg måtte ha et godt snitt for å komme inn på skolen jeg (egentlig) skulle begynne på her i Larvik. Jeg måtte jobbe beinhardt for å komme dit, og det gjorde jeg også. Før det ga jeg fullstendig blaffen i skolen, men siden jeg visste at jeg måtte jobbe hardt for å få flytte – så gjorde jeg det. Og det klarte jeg. Hadde det ikke vært for det, så kan det godt hende jeg enda hadde sittet i Gjøvik med 2,3 i snitt på skolen. Fordi jeg brydde meg ikke.

Etter dette har jeg sett meg uendelig glad for at jeg flyttet. Ikke bare fordi Leo hadde aldri kommet til om jeg ikke hadde gjort det, men også fordi jeg mest sannsynlig ikke hadde fått åpnet øynene mine skikkelig.

“Når du får barn tidlig så ender du opp uten utdannelse og alle dropper ut av skolen og kommer aldri tilbake”

Jeg kaller det bullshit. Jeg kaller det tull. For jeg har aldri i verden hatt så mye motivasjon til å gjøre det bra på skolen som det jeg har fått nå etter jeg fikk Leo. Det å kunne gi ham den beste fremtiden han mulig kan få. Og kall meg gjerne uviten, men jeg har inntrykk av at det er slik for de aller fleste andre mødre også. 

For jeg tror faktisk alle oppegående mødre ønsker å gi barnet sitt en god fremtid. Ung eller gammel.

Jeg kan umulig ha vært den eneste som har fått med meg at ny sesong av bloggerne er på vei! 

Jeg har selvfølgelig fulgt med fra første sesong, fra å ha sett på som ikke-blogger hjemme på jenterommet i Gjøvik når det startet på tvskjermen, til nå som blogger selv med lillemann på fanget. Favorittene mine er Sophie Elise og Styleconnection-Kristin, og sistnevnte er Fredrik sin favoritt også. Ikke det at han er like gira som meg, men han ser gjerne på han også når jeg har først har fått okkupert tven og sofaen.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Det var spennende å se at det kommer en ny sesong til våren, og jeg tror pappahjerte lett kan bli enda en favoritt! Men jeg må si meg litt skeptisk til å trekke inn mennesker som ikke blogger. Programmet heter jo «bloggerne», sant? Uansett gleder jeg meg skikkelig til ny sesong, det blir spennende å se hvordan de skal gjøre det nå som det blir såpass mange flere som skal være med!

Hva tenker dere?