“Føler du ikke egentlig at du går glipp av innmari mye når du er mamma?” Akkurat det spørsmålet har jeg fått høre mye i løpet av 2015. Av venner, bekjente, og tilfeldige mennesker.
Jeg føler faktisk ikke at jeg går glipp av egentlig.. Noen ting? Jeg virker sikkert som tidenes mest uvitende menneske for dere som levde ut ungdomstiden til sitt fulle når dere var på min alder, men glem ikke at det har jeg allerede fått mine dose av. Lenge, før jeg ble gravid. På en eller annen syk måte er jeg nesten litt glad for at jeg (blant annet) startet å feste fryktelig tidlig. For hvis jeg ikke hadde gjort det, kan det jo tenkes at jeg ville følt at jeg hadde gått glipp av veldig mye når jeg ble sittende hjemme med en baby etter jeg fikk Leo og vennene mine var alle ute.
Og selvfølgelig er det forståelig at mange tror jeg selv føler at jeg går glipp av mye da, ettersom ytterst få av alle jeg kjenner vet alt jeg har opplevd og vært med på.
Jeg vet at jeg på flere områder har valgt den harde veien. Jeg gruer meg litt til neste år, for jeg kommer ikke til å ha det like lett som de andre på min alder. Jeg må gå på skole, ha Leo, ha et hjem jeg må holde orden på, og i tillegg jobbe. I tillegg kommer tid med de nærmeste, venner, og litt fri (inneklemt med lekser, innleveringsoppgaver, og tid til å leve) Men det var mitt valg, og jeg var bevisst på det. Jeg kommer til å klare det.
Reising har aldri vært noe jeg har savnet. Jeg vet ikke, kanskje jeg bare ikke er et reise-menneske? Jeg mener, jeg drar gjerne til Usa og syden, men om jeg får ha med meg Leo er det kun et stort pluss for meg – og ikke noe som trekker ned. Og om jeg virkelig skulle få lyst til å reise på egenhånd, så har vi så mange som mer enn gjerne vil se til Leo (når han blir litt større, så klart) så derfor er det heller ingen problem.
For å være ærlig? Jeg føler ikke jeg går glipp av noe. Jeg får tid med venninner, jeg får tid til å dra ut, jeg får tid til å gjøre det “alle andre” på min alder gjør. Jeg føler bare jeg har en ekstra bonus: det å komme hjem til den jeg elsker mest, og vite at han er der uansett hva.
Jeg føler jeg får det beste av begge verdener.