Gjett hva jeg klarte å gjøre i ammetåka her i dag tidlig, da? På fredag den 13?

Jeg har akkurat ammet Noah i sengen vår, og skal sjekke mobilen min. Finner deretter ut at jeg skal filme Noah, og i utgangspunktet bare sende klippet til søsteren og moren min – men kommer borti feil knapp og legger den ut på storyen istedet. Ja ja, tenkte jeg. Hjernen min er nok fortsatt i full feriemodus, for jeg glemte jo tydeligvis at på disse snappene så man puppen min. Jepp, du leste riktig. Haha!

Jeg begynner å gjøre meg klar for dagen, og ca en time senere skal jeg legge ut noe nytt på snapchat – hvor jeg da har fått sikkert over 30 snaps hvor folk sier ifra at jeg har postet puppen min på snapchat. Jeg skjønner ingen ting, og går på storyen min, og jada, det hadde jeg jammen meg klart. Jeg må bare le meg i hjel før jeg fjerner det og legger ut nye snaps. Det var flere som hadde tatt screenshot, så jeg satt bare og lo og lurte på hva i alle dager de skulle med et bilde av Noah og litt av puppen min. Haha, jaja. Sikkert kult å ha puppebilder av andre da, ikke vet jeg? Haha!

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Jeg ammer offentlig og hele den pakka der, så for meg gjør det i grunn ingenting og jeg hadde det egentlig bare veldig morsomt med det. Fjernet det jo da selvfølgelig fordi det ikke var meningen å legge det ut, men herregud for et engasjement ene og alene på grunn av en pupp! Fikk mange snaps fra andre som hadde gjort noe lignende og som synes det var så grusomt når det skjedde dem, og fra flere som sa at hvis det hadde skjedd dem hadde de ikke klart å bevege seg ut av døra. Men alvorlig talt da, vi må jo ikke ta helt på vei og tro at livet er over bare fordi man driter seg ut litt. Er det så nøye uansett da? Det er jo bare en pupp!

En smilende Leo går inn på rommet vårt hvor sengen hans står. Han har pusset tenner og gjort seg klar til å sove, og han har fått på seg den fine pysjen sin med bamser på. Jeg spør om han skal legge seg og sove i sengen sin, og responsen er klar: Nei, sier han – mens han rister på hodet sitt. Joda, sier jeg. Og uten kamp legger han seg faktisk ned i sengen sin, han får koppen sin med vann, og bilene sine som han absolutt skal sove med. Og bamsen hans, lammet. 

“Natta Leo, sov godt!” Jeg gir han en god klem. 

“Na Na!” sier han før han vinker til oss.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Det går omtrent to minutter før han begynner å romstere rundt i sengen sin, og før han prøver å krype ut av sengen sin og ned på gulvet. “Nei, Leo, nå må vi sove” sier jeg. Og han legger seg ned igjen og jeg brer dyna over han.

Jeg tar noen forsiktige steg bort til sengen vår, legger meg ned ved siden av en allerede sovende Noah – før jeg ser bort på Leo som ligger i sengen. “Mamma er glad i deg, Leo” sier jeg.

Og på dette tidspunktet hver kveld, etter at jeg har fortalt Leo at jeg er glad i han, pleier han bare å ligge rolig i sengen sin mens han snakker litt for seg selv på et uforståelig språk. Men ikke denne gangen. Denne gangen svarer han faktisk.

“Glad i dej”

Jeg stoppet opp. Atte hæ? Jeg ble helt sjokkert der jeg lå i sengen min. Sa han faktisk.. At han var glad i meg – for aller første gang? Jeg måtte se bort på Fredrik, og han satt om mulig med like store øyne som meg. Jeg kikket deretter bort på Leo som lå med øynene igjen i sengen sin. Aldri har jeg sovet så godt før, som jeg gjorde når jeg sovnet rett etterpå ♥

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Det er 10 dager igjen til dåpen til Noah! Jøye meg, hvor ble all tiden av? Heldigvis fikk jeg unnagjort mye i desember. Kaken er bestilt for lengst, leide lokaler er i orden, pynt, bordkort og blomster er kjøpt, og stort sett alt er egentlig klart. Pynten jeg har går i fargene hvitt, sølv og lys blått, og jeg kjenner meg utrolig fornøyd med alt jeg har kjøpt inn til dåpen! Tror dette blir utrolig fint når jeg har pyntet ferdig lokalene, og dere kan tro jeg gleder meg til å vise dere.

Kusina mi, storesøsteren min og en god venn av Fredrik skal være faddere – vi er veldig glade for at de vi spurte ble så glade og så hadde så lyst til å være faddere for den lille gutten vår. Det betyr mye! 

Jeg kjenner meg egentlig litt spent på hvordan det skal gå å tilbringe 1 og en halv time i kirken med begge barna. Haha! Føler meg trygg på at Noah kommer til å være ganske rolig, kanskje sover han litt til og med – men Leo som springer rundt med et helt sinnssykt energinivå er jeg litt mer usikker på. Han er ikke akkurat verdens mest tålmodige, men vi satser på at det går bra. Han er tross alt snart 2 år og har lov til å ikke være så tålmodig når det i hans øyne alltid er så mye spennende som skjer rundt ham. Jeg glemmer aldri når vi skulle døpe Leo og jeg sto oppe ved døpefonten med ham i armene, hvorpå presten begynner å snakke og Leo gliser seg ihjel mens han ser på presten. Jeg har til dags dato aldri sett Leo smile så bredt, og det er nok et av de fineste minnene jeg har.

Forrige gang hadde vi godt over 30 gjester, men denne gangen har vi valgt å kun invitere de aller nærmeste og de som har mye kontakt med oss og guttene våre. Det føles mest naturlig slik denne gangen, og vi ser frem til en koselig dag med familie og venner hvor Noah skal være i fokus.

Jeg gleder meg så til å se nydelige lille Noah i den fine, samme dåpskjolen som både pappaen hans, og storebroren hans også ble døpt i! ♥

Hei alle sammen! Håper dere alle har det bra. Her ble det en sen oppdatering i dag – og jeg kjenner mer og mer på det at jeg gleder meg til å komme ordentlig tilbake til blogg-rutinene mine med to blogginnlegg hver dag. Det overskuddet har jeg ikke hatt så mye av i det siste, men jeg kjenner meg mer klar nå – og godt er det!

De siste morgenene har Noah og jeg ligget og dratt oss lenge i sengen hver morgen. Det har tydeligvis vært en del søvn å ta igjen for oss begge. Hehe! I dag sto vi ikke opp før klokken var 10:35, og jeg var helt forvirret når jeg omsider våknet med Noah liggende ved siden av meg – fortsatt sovende og så utrolig fin der han lå. Hvor var Fredrik og Leo? Hadde jeg virkelig sovet meg gjennom at de dro? Når sovnet jeg egentlig? Etterfulgt av grusom samvittighet og en klump i magen fordi jeg ikke sto i døren og vinket farvel til Leo, ga han en stor klem og ønsket han en fin dag i barnehagen. 

På dager som dette kjenner jeg at jeg er glad for at dette ikke er det første barnet mitt. Jeg tror faktisk ikke at jeg har nevnt det her inne lenger, men jeg hadde ikke tatt i en baby før jeg fikk Leo – og jeg vet at jeg gjorde en veldig god jobb med han når han var baby. Men det var et press fra alle kanter da også, jeg følte alltid at leiligheten måtte være strøken, at middagen måtte stå på bordet når Fredrik kom hjem fra jobb, og at jeg skulle ha laget all maten fra bunnen av. Jeg følte at jeg alltid måtte se fresh og fin ut, ha fine klær, sette sammen fine antrekk. Og tro det eller ei så gjorde jeg også alt dette, i hvert fall en god stund før overskuddet ble byttet ut med følelsen av å være veldig sliten. Og det er jo ikke så rart, kroppen er jo ingen maskin. Leo lot aldri merke til at jeg var sliten noen dager, det sørget jeg alltid for – men jeg minnes veldig mange dager hvor vi sov til 12.00. En gang var jeg riktig nok dum nok til å nevne dette her på bloggen, at vi sov lenge og ikke stresset med å stå opp klokken 07:00 når Leo likevel ville sove i mange timer til, og jeg på min side mer enn gjerne kunne trengt de timene med søvn.

Jeg husker enda kommentaren jeg fikk om at det virkelig måtte være noe galt her hjemme når jeg sov så lenge med ham. Ja, den husker jeg rimelig godt.

Jeg har aldri hatt for vane å ta stygge kommentarer veldig til meg, men når jeg satt der med gutten min på bare noen måneder, med alt presset man kjenner på som usikker førstegangsmamma, og fikk dette rett i trynet så brant kommentaren seg fast i hodet mitt. Gjorde jeg noe galt? Hvordan kunne noen antyde at ting “ikke var helt bra her hjemme”, og hva mente personen egentlig med det? Jeg husker den vonde følelsen, og at jeg de neste dagene sto opp så¨tidlig som overhode mulig fordi jeg var redd jeg hadde gjort noe galt ved å sove lenge med ham.

Det er naturligvis mye som har forandret seg siden jeg var førstegangsmamma, og jeg kan virkelig ikke så sagt hvor deilig det er å ha litt mer erfaring slik jeg har i dag. Det å slippe den usikkerheten. Om Noah og jeg nå sover lenge enn periode kunne jeg faktisk ikke brydd meg mindre om noen skulle ha noen kommentarer på det. Jeg tror for all del ikke at jeg vet og kan alt best, for det gjør jeg jo selvfølgelig ikke. Jeg kan gjøre feil jeg også, og da lærer jeg av det. Men man kjenner sine egne barn best, og mange ser utrolig nok ut til å glemme at barn er forskjellige. De er faktisk like forskjellige som det vi voksne er. 

Min fineste Noah!

Husker du at vi satt på sengekanten til langt på natt? Du og jeg. Jeg vugget og trøstet deg. Opp og ned på sengekanten. Konstant. Husker du at pappaen din måtte ta over når jeg var så sliten at jeg måtte løpe på badet i tilfelle jeg kastet opp? 

Husker du det?

Som du gråt. Du gråt, du gråt, og gråt. Du gråt til du ble helt svett i den lille pannen din. Og jeg kan enda høre lyden av den hysteriske gråten din inne i hodet mitt, selv om jeg ikke en gang vil. Hvorfor gråt du sånn, lille venn?

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Det spørsmålet stilte jeg meg selv rimelig ofte. Hvorfor. Hvorfor akkurat oss. Hvorfor akkurat deg. Det var vanskelig å akseptere at du gråt så mye. Fryktelig vanskelig.

Når du var på ditt roligste mannet jeg meg opp noen ganger til å gå på butikken med deg i vognen og ba til Gud om at du kanskje, bare kanskje, ikke gråt ustanselig hele turen. “Nyt nyfødt-tiden, det er en herlig tid!” sa de eldre damene til meg når de så at det lå en liten baby i vognen. Men jeg ville bare at det skulle være over. Og at kanskje, bare kanskje, så ville det føre til at du stoppet å gråte.

Jeg gikk mye med deg i bæreselen og i armene mine for å prøve å dempe gråtingen. Vi gikk ut i en ring, ut på stuen, rundt spisebordet vårt, og ut på kjøkkenet. Repeat. Når jeg til slutt fikk lagt meg ned i sengen til å sove sent om natten eller morgenen, fikk jeg ofte kramper i ryggen av all gåingen og vuggingen. Åh, som jeg husker det.

Synet av det lille perfekte ansiktet ditt som bare hylte og hylte uten stopp. Det glemmer jeg aldri. Og jeg som vugget deg og visste at nesten uansett hva jeg gjorde, så kom du fortsatt til å gråte. Beina som krøp seg opp etter magen din. Husker du?

Jeg fikk en klump i halsen når jeg så på klokken at det nærmet seg kveld, for da visste vi at du kom til å gråte enda mer, og enda mer hysterisk og utrøstelig. Jeg ser bort på bæreselen som henger i gangen. Og jeg grøsser av tanken. Av at vi måtte få en slik start på livet sammen med deg, og at du måtte få en slik start på livet sammen med oss. Og for at mammaen din, som alltid skal beskytte deg og trøste deg når du er lei deg og når du har det vondt, ikke fikk gjort noe annet enn å bysse deg sittende på sengekanten, og å gå runder med deg i bæreselen. Noen ganger til litt hjelp, andre ganger til ingen nytte.

Jeg ser bort på lille deg som ligger og utforsker babygymmen din på gulvet. 3 måneder er du blitt.

Og nå gråter du ikke mer, du bare smiler.

Her for noen måneder siden nevnte jeg for Fredrik at vi nesten aldri sier “Jeg elsker deg” til hverandre lenger. Og det var ikke noe dårlig stemning eller at jeg sa det fordi jeg var litt snurt – For det er jo ikke sånn at vi ikke elsker hverandre, men det å si det går veldig lett i glemmeboken. Det har bare dabbet av sånn gradvis. “Alle” selvutnevnte parforhold-eksperter og familieterapauter mener jo at når man ikke sier det så ofte lenger, så er forholdet på vei til å gå under, varsllampene blinker rødt og det er nesten ikke måte på. Selv om jeg er enig i at man bør si det av og til, så blir det liksom glemt oppe i alt annet med barn og en hektisk hverdag. For det er jo en utrolig fin ting å si til noen når man virkelig mener det.

Men Fredrik var helt uenig. “Vi sier det jo til hverandre mange ganger daglig..?” Svarer han som om at han ikke skjønner helt hvor jeg har vært de siste månedene.

“Nei? Vi gjør jo ikke det?” Svarer jeg raskt.

“Gjør vi vel” svarer han før han setter seg tilbake i sofaen med Noah i armene og stryker han over den lille tusten av hår han har på det lille hodet sitt.

Jeg ser på han tvilende bort på han før han plutselig fortsetter å snakke:

“Du sier det når du står i nattkjolen og ønsker meg en fin dag på jobb før jeg drar avgårde om morgenen. Når du sender meg melding og forteller meg at du lager livretten min til middag til jeg kommer hjem.

Når du ber meg gå forsiktig fordi det er glatt ute.”

Han tar en liten pause mens han fortsetter å stryke på hodet til den lille gutten vår, før han ser bort på meg. “Og Jeg sier det når jeg maser om hvor fin du er når du akkurat har våknet om morgenen. Når jeg forteller deg at jeg er så heldig som fikk deg som mamma til barna mine. Når jeg sier at du må huske å ta på deg bilbelte”

“Det er så mange forskjellige måter å si det på! Man må bare lytte.”

♥

♥ “Jeg synes du virker som en flink mamma og har ikke noe i mot deg. Men hvorfor hadde du det så travelt med å få barn? Hvorfor hadde du så hastverk at du bare måtte bli gravid to ganger før du i det hele tatt ble myndig?”

– For meg har det ikke handlet om å ha det travelt eller å ha hastverk med å få barn. Det handler om at når man er først er blitt gravid, får man aldri muligheten til å få barnet tilbake dersom man velger det vekk. Det er jo ikke akkurat noen hemmelighet. Du kan ikke få det samme barnet tilbake, men du kan få et nytt.

Første gangen jeg ble gravid og bestemte meg for å beholde fikk jeg høre at «Jeg kunne jo ta abort nå, og vente noen år for å få et nytt barn senere» Men det var jo ikke et annet barn jeg ville ha når jeg hadde bestemt meg for å beholde. Jeg ville ha den lille celleklumpen som lå i magen min akkurat da og som gjorde at graviditetstesten slo ut positivt. Å prøve å fortelle meg selv at jeg kunne få andre barn i fremtiden hjalp ikke meg det spor. Jeg kunne ikke fått det samme om jeg hadde ventet noen år. Barnet i magen venter nemlig ikke. Og det var jo barnet i magen jeg ville ha, ikke et fremtidig barn som ikke en gang eksisterte.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

♥ “Har du en privat instagramkonto? Kan jeg i så fall følge den?”

– Jeg har en privat instagramkonto ja. Den har ikke noe med bloggen å gjøre, og er kun for venner/bekjente. Tror jeg har i underkant av 180 følgere der, så den kommer til å forbli privat. Dere må for øvrig gjerne følge meg på @mammasom16 på Instagram. Skal bli flinkere til å oppdatere der fremover!

♥” Jeg synes du er så pen, sånn naturlig pen! Kan du svare ærlig på om du har operert noe på kroppen din etter du ble mamma? Føler du har unngått det spørsmålet litt! Jeg blir ikke overrasket eller skuffet om du har det, siden nesten alle på topplista har gjort det.”

– Tusen takk! Jeg har ikke lagt meg under kniven og har heller ikke tatt fillers som botox og lignende. Ikke før jeg ble mamma, og ikke etter jeg ble mamma heller 🙂 Jeg føler meg nesten unormal i bloggverden som ikke har gjort noen endringer på kroppen eller utseendet mitt. Jeg har selvfølgelig kjent på presset, men jeg har hittil klart å holde meg unna.

Jeg tror ikke at man blir lykkelig av å legge seg under kniven, eller av botox og større lepper. Som jeg skrev i et blogginnlegg til dere i mai “Skjønnhetsoperasjoner og fornektelse får bare tatt deg så langt – Til slutt sitter du igjen med deg selv, og liker du ikke deg selv, så kommer ikke all verdens med plastiske operasjoner til å forandre på det. Jeg skal for øvrig ikke komme med noen moral-preken om hvem som er gode forbilder og ikke, for det å være et godt forbilde handler ikke om valgene du tar og hvordan de ser ut for andre – men hvorfor du tar dem.”

♥ “Du må ikke svare på dette altså, men hva slags prevensjon har du tenkt til å begynne på?”

– Det blir litt intimt synes jeg. Haha! Har i tillegg familie og svigerfamilie som av og til leser på bloggen min, så tenker jeg lar være å svare på akkurat dette. Men jeg skal gjøre det jeg kan for å ikke bli gravid igjen akkurat nå. 

.Håper du har en fin helg med dine! Nyt resten av lørdagskvelden, vi snakkes igjen ♥

Endelig!

God kveld, dere!

Åh, nå kjenner jeg at jeg er sliten. Glad og sliten! Vi har hatt en fin feiring, fått slappet av, og fikk til og med noen koselige timer i kirken med Noah på dåps-opplegg mens storebror var borte på besøk så lenge. Nå føler jeg meg veldig klar for dåpen, og venter bare på at den siste pynten som jeg har bestilt skal dukke opp. Jeg gleder meg til å begynne å pynte lokaler og å gjøre alt helt klart når den tid kommer, og spesielt til selve dåpen i kirken. Det er så koselig med dåp, og jeg er så glad jeg har valgt å døpe begge barna mine ♥

Men nok om det, jeg skal ikke snakke meg helt bort! Jeg skulle egentlig bare innom bloggen en rask tur nå for å fortelle dere at dere kan se episoden vår fra Kjære Mamma på tv2sumo.no gratis nå. Enda episoden vår ble sendt på tv i starten av oktober har jeg fått mange spørsmål fra utenlandske lesere og norske lesere som har vært bortreist, om jeg ikke vær så snill kan legge ut episoden vår på bloggen.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Det har jeg dessverre ikke rettighetene til, så det kan jeg simpelthen ikke – men nå så jeg at tv2sumo kjørte en kampanje hvor man får den første måneden med tv2sumo abonnement gratis – så da kan dere jo faktisk se den gratis! Bare husk å avslutte abonnementet når dere har sett det dere skal, slik at dere ikke blir belastet for måneden etter den måneden som er gratis, hvis dere skjønner? Hvis dere ikke har lyst til å beholde tv2sumo da, bare være obs på at det koster litt til vanlig.

Dette er forresten ikke reklame, bare en liten hack til dere som har hatt så lyst til å se episoden vår. Er det innafor å skrive dette til dere? Hehe, håper det 🙂 Håper jeg ikke får noen sint mail fra tv2 nå. Haha!

Vår episode er forresten episode 15 i sesong 3.

Snakkes i morgen! God klem.

Gratulerer så mye med dagen, Fredrik!

I dag har verdens beste, fineste, snilleste pappa til Leo og Noah 20-års dag, og for min del startet feiringen tidlig. Jeg var oppe klokken halv syv for å stelle i stand frokost, slik at han skulle rekke å spise litt før han dro til barnhagen med Leo og videre på jobb. Når han kom hjem fra jobb sto jeg klar med pizza og cola til han også, med litt kake til dessert ♥ 

Som dere vet elsker jeg jo bursdager, så jeg pleier vanligvis å ta helt av. Det føler jeg ikke at jeg har gjort i dag da, mest fordi jeg følte bursdagen hans kom så brått etter julen med lite tid til å planlegge så mye – men Fredrik er likevel kjempe takknemlig! Det blir uansett en skikkelig feiring med familie og venner her hjemme på fredagen, så det ser vi selvfølgelig veldig frem til.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Jeg hadde egentlig planer om å ta med meg både han og barna ut for å spise på favorittstedet hans, men så kom jeg på at vi har dåps-opplegg i kirken i dag som vi må på, siden det nå kun er litt over to uker igjen til barnedåpen til Noah. Det var kanskje like greit, for ved nærmere ettertanke er jeg ganske sikker på at Fredrik foretrekker middag i kveld alene sammen med meg etter at barna er lagt – fremfor middag ute med begge barna og en Leo som løper febrilsk rundt i lokalene. Haha 🙂

Jeg, Leo og Noah skal i hvert fall gjøre alt vi kan for at Fredrik får en veldig fin og minnerik fødselsdag. Vet ikke hva vi skulle gjort uten han, og han fortjener den beste bursdagen han kan få.

Vi snakkes igjen om ikke så lenge, dere ♥