ET ORDENTLIG SVAR

“Synes du egentlig at det noen ganger kan være litt vanskelig å forholde deg til at Fredrik ønsket at du skulle ta abort da du først ble gravid?”

Klokken er 05:40 mandag morgen og jeg våkner helt av meg selv. Solen har enda ikke stått opp og det er relativt mørkt ute, men ikke så mørkt at jeg ikke klarer å se det. Deg. Liggende ved siden av meg med sønnene våre, som jeg ikke en gang har merket at har kommet seg opp i sengen vår i løpet av natten.

Men det gjorde nok du.

Som du elsker dem. Det ser jeg hver eneste dag.

I alt du gjør, i alt du er.

Og det er ekstra synlig nå. Der du ligger med Noah i den ene armkroken, og Leo i den andre. Sovende. Alle tre.

Men det er ikke så lett å være 17 år. Det er ikke så lett å være 17 år og å gå på videregående med alle vennene sine, i hjembyen sin og så plutselig måtte fortelle på fotballkvelden med gutta at du skal bli pappa.

Det visste jeg da, og det vet jeg nå i dag.

Jeg får vondt av oss begge når jeg tenker tilbake på den tiden. Som jeg nesten har glemt, fordi det nå er så fjernt og langt borte. Like fullt skjedde det, og det er noe vi har vært helt enige om at vi aldri kom til å prøve å legge skjul på. Halvveis ut i graviditeten med Leo, snudde situasjonen med Fredrik seg og han begynte å glede seg veldig til å bli pappa.

Spol et par måneder frem, og han sitter med sin nyfødte sønn hjemme i stuen vår. Min kjæreste som er nesten 1.90 cm høy, som jeg aldri i det hele tatt hadde sett gråte før, satt med tårer i øynene. Gjorde alt han kunne for å skjule det. Og takket meg for at jeg  beholdte selv når det var som vanskeligst.

Så dårlig samvittighet at han var helt ødelagt.

Aldri i livet om det skal brukes mot han at han som 17-åring hadde sjokk og ikke kunne forestille seg å bli pappa andre året på videregående. Og hvem kan vel egentlig “blame” han for det. Vi hadde vært sammen i åtte måneder da jeg fant ut om graviditeten, vi var svært unge. Det betyr ikke at han ville valgt bort barna sine for noe i hele verden, at han trodde abort var mest fornuftig helt i starten av svangerskapet med sin 16-årige kjæreste. Dessuten ble han hos meg, og hos barnet i magen uansett, selv hvor uenig han var helt i starten.

Og så endte det jo godt, vil jeg si ♥

Så for å svare ordentlig på det spørsmålet er jeg nok nødt til å si:

Ja, det er vanskelig og vondt å tenke tilbake på at det var slik i starten av graviditeten min. Ikke for meg, men for oss begge. For vi er sammen om det, og det har vi vært hele tiden.

DENNE UKENS: PERSONLIGE TANKER, BOLIGKJØP, BARNA ++

God søndag, alle sammen! Dere som fulgte bloggen også for et par år siden, husker kanskje at jeg hadde ukentlige oppdateringer med “denne ukens” som jeg tenkte jeg kunne begynne med igjen ♥ Mange som spurte etter hvor disse blogginnleggene ble av da jeg sluttet med dem, så jeg håper de har vært savnet og at det er noe dere er glad for å se her inne igjen! Disse blogginnleggene skal altså egentlig ut på søndagene, så denne gangen ble blogginnlegget bare forskjøvet fra i går til mandag (i dag)!

AKKURAT NÅ

Sitter jeg i sofaen og har akkurat spist litt middag sammen med Leo, Noah og Fredrik. Har for øvrig utrolig liten matlyst for tiden, aner ikke hva det kommer av. Er vel bare litt sånn det kan være i perioder! Er en travel uke denne uken, både på jobb-fronten, personlig front og skolen, så jeg prøver å slappe av litt mellom slagene ♥ Sånn som akkurat nå.

UKENS INNKJØP

Er egentlig litt på shoppestopp om dagen fordi jeg må få sortert ut og ryddet i klærne mine, da jeg har så mye nå og er nødt til å kvitte meg med halvparten. Minst! Så det eneste jeg har kjøpt denne uken er noen smykker jeg har ønsket meg lenge + nye spisestuestoler. Den ene stolryggen på en av de gamle stolene har knekt, så nå var det på tide å få de ut. Gleder meg til å få inn de nye, er det noe vi kjøper lite av her i huset så er det faktisk møbler.. Men som dere vet har jeg ønsket meg et piano veldig lenge nå, så håper at jeg kan få kjøpt meg det som en gave til meg selv til jul!

UKENS GLEDER SEG TIL

Uten tvil jul og nyttårsaften! Og 3-års dagen til Noah som nærmer seg faretruende nå. Julen i år skal vi forresten feire i Gjøvik, og for meg er det uten tvil noe spesielt med det å “komme hjem” til jul. Har faktisk begynt å handle julegaver allerede. Sendte melding til søsteren min tidligere denne uken hvor jeg spurte hva hun ønsket seg, og hun responderte med “Haha, det har jeg ikke tenkt på Jessica – vi er i september!”

UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG

Uten tvil DETTE blogginnlegget hvor jeg forteller om planer om å kjøpe bolig egen etterhvert (forhåpentligvis i 2020) og at Fredrik og jeg derfor har mye å sette oss inn i. Vi har jo rett og slett ikke peiling. Haha! Utrolig koselig at dette falt i så god smak hos dere, si i fra om det er noe dere ønsker at jeg skal skrive mer om når vi kommer lenger i prosessen.

UKENS TANKE

Hva ville jeg gjort nå, og hvor ville jeg vært dersom jeg aldri ville fått barna mine? Dersom jeg tok et annet valg de gangene, enn det valget jeg endte opp med å ta? Dette har jeg tenkt litt på etter at en følger spurte meg om hva jeg trodde jeg ville gjort nå om jeg ikke hadde fått barna mine, på Snapchat. Det er så sprøtt at det valget kan endre livet ditt så fullstendig, og hvem vet? Kanskje ville jeg ha flyttet tilbake til hjembyen min, kanskje ville jeg ha bodd i Oslo og studert akkurat nå. Kanskje ville jeg følt at noe ville manglet. Kanskje ikke. Man tenker kanskje at man har mye kontroll over eget liv, og det har man jo til en viss grad også – men det er også litt morsomt å tenke på alt som bestemmes av tilfeldigheter. Hvordan ville livet mitt sett ut dersom jeg for eksempel lot være å bli med den gangen jeg skulle treffe Fredrik for første gang? Det er gjerne slike valg man ikke en gang tenker over at man tar: som å orke å gå en tur, eller som å dra innom butikken før du drar til venninnen din. Det er så rart hvordan et så lite valg kan påvirke hele livet ditt. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at uansett hvor mange potensielle valg-muligheter jeg har hatt for livet mitt hittil: så har jeg jammen meg truffet bra!

UKENS NEDTUR: Dårlig matlyst og lite søvn gjør jo at man ikke er i toppen av godt-humør skalaen, men har stort sett lite å klage over jeg, altså. Om noe, så får det bli nedturen forrige uke!

Ønsker og håper at dere har en fin uke i vente! ♥

BARE OSS TRE

Riktig god lørdag dere!

I dag har Leo vært borte på tur med “Mimmi”, så derfor tenkte jeg at Noah, Fredrik og jeg måtte finne på noe annet! Dermed tok vi oss rett og slett en tur på kjøpesenter, hvor vi gikk og småshoppet litt, samt tok en kaffe og så fikk Noah et kakestykke som han ble så glad for at han nesten gråt av glede ♥ Haha! Noah stortrivdes med å få full oppmerksomhet fra både Fredrik og meg hele tiden, han er jo vant til å dele oppmerksomheten med sin eldre bror. Som han for øvrig ble utrolig glad for å få hjem igjen da Leo kom hjem tidlig på kvelden. Den herlige søskenkjærligheten, altså. Det fineste som finnes ♥

Da vi kom hjem fra turen vår begynte Fredrik å rydde (haha, han rydder faktisk 1000 ganger mer enn meg for tiden..) satt Noah og jeg i sofaen i en halvtime sammen og kun slappet av. Så utrolig undervurdert det er, egentlig, det å bare sitte sammen og slappe av. I stillhet. Prøver å bli enda flinkere til å nyte de stundene – spesielt etter at jeg her om dagen leste et innlegg som virkelig åpnet øynene mine, om at vi foreldre kun har barna våre til “låns” frem til de blir eldre. Etter det ble jeg sittende å reflektere over hvor skjørt livet er, og enda hvor klisjè skrevet dette er så er det faktisk ingenting jeg ville byttet mot stundene med guttene som jeg vet at jeg aldri får tilbake. For de blir aldri så små igjen som de er akkurat nå, samtidig som de aldri har vært større enn de er akkurat nå.

Nå venter en særdeles sen middag, som jeg ikke en gang har begynt å lage. Haha, hjelp. Håper alle sammen har kost seg like mye som oss i dag ♥ Vi vet enda ikke helt hva vi skal finne på i morgen, men jeg vet jeg må lade opp en del siden jeg har den travleste skoleuken siden i fjor ventende på meg neste uke!

VI HAR OMBESTEMT OSS..

God fredagskveld alle sammen♥

For en fin dag vi har hatt! Jeg har levert guttene i barnehagen så Fredrik kunne sove litt i dag (siden han hadde fri fra jobb) jeg leverte dem også i 10-tiden så vi kunne ha en rolig morgen hjemme og start på dagen, for morgenene på hverdagen kan ofte bli stressende – så det gjelder å prøve å unngå det når vi kan. Jeg har jobbet en del med skolearbeid hjemmefra, jeg har handlet inn mat/snacks og nesten alt vi trenger til helgen, jeg har fylt på vippeextensions hos min flinke behandler i Stavern, og jeg har rukket å jogge litt, samt fått ryddet her hjemme! Så jeg sier meg svært fornøyd og håper dere også har hatt en fin start på helgen.

“Skal dere ikke kjøpe noe eget snart?” er noe jeg har fått spørsmål om veldig mange ganger det siste året, etter å ha leid bolig siden jeg flyttet ut som 16-åring skjønner jeg at det spørsmålet har dukket opp tidvis ganske ofte. Nå har jeg alltid svart at vi ønsker å vente, at jeg ikke føler at vi har dårlig tid eller noe som helst.. Og det har vi jo heller ikke, og desto lenger man venter desto mer penger får man spart opp til egen bolig også.

Men jeg tror jeg rett og slett har ombestemt meg litt. Spesielt etter å ha snakket litt med foreldrene mine tidligere i dag! Jeg begynner å kjenne et større savn for noe som er vårt eget, og ikke leid. Det gjør jo unektelig litt vondt i sjela å tenke på hvor mye penger som har gått bort til leie de siste årene, selv om jeg for all del stortrives i den leide leiligheten vi bor i nå, som er SÅ fin, og er superfornøyd med både huseier og alt som er.

Fredrik og jeg har derfor bestemt oss for å prøve å sette oss litt inn i alt som har med å eie egen bolig og gjøre – vi er jo helt blanke på det området, men har heldigvis foreldre som er svært drevne. Haha! Så det er noe vi skal se på mer fremover og i 2020. Det synes jeg er skikkelig gøy, og er noe jeg gleder meg veldig til♥

Ønsker alle sammen en skikkelig fin helg! Håper dere koser dere, det skal i hvert fall vi.

GOOGLER MEG SELV OG SVARER!

God torsdag dere! Jeg elsker torsdager, og i dag har jeg i tillegg hatt fri fra skolen (OG jeg fikk sove til 09:30 da Fredrik leverte guttene i barnehagen) utrolig deilig! Har ikke vært ute av huset hele dagen faktisk, haha. Derfor skal jeg ut etterpå, mest sannsynlig på en løpetur. Måtte bare oppdatere dere litt først!

Her for en kort stund tilbake leste jeg et blogginnlegg fra Andrea Sveinsdottir som jeg bare måtte hente litt inspirasjon fra! Nemlig et blogginnlegg hvor hun googlet seg selv og sa litt om hvert og ett av søkeresultatene. Det synes jeg var en litt morsom idè, så jeg tenkte kanskje det var noe dere fant litt interesse i også.

Det er en evighet siden jeg har googlet meg selv, så jeg kjenner at jeg gruer meg litt til å begynne på dette blogginnlegget: Rett og slett fordi jeg ikke aner hva som venter meg. Haha!

Blogg: Koselig at topp-søket er et søk etter bloggen min gjennom Google!

Operasjon: Punkt nr 2 på denne lista er jeg derimot ikke så veldig begeistret for. Dette illustrerer jo egentlig bare at folk elsker å lese om sånt, som er trist nok. Du kan skrive utallige blogginnlegg som viser at du er et oppegående menneske som har gode verdier. Du kan skrive om veldedighet og hva du personlig gjør for å hjelpe, du kan skrive om å oppdra barna dine til å bli fordomsfrie og reflekterte mennesker, du kan skrive om å kutte kjøtt fra kostholdet ditt og andre gunstige valg du tar for miljøet. Men gjennomfører du en plastisk operasjon – og attpåtil ligger veldig lavt hva angår å snakke om inngrepet, så er det det som snakkes om.. Unnskyld at jeg sier det, men det synes jeg er forbanna trist.

Forum: Det er ingen tvil om at jeg har vært diskusjonstema på flere forum i løpet av årene jeg har blogget: kanskje aller mest første året. Dette er noe jeg bevisst ligger unna, så håper jeg at de som har noe konstruktiv kritikk å komme med heller ønsker å kommentere i mitt åpne kommentarfelt her på bloggen (som i motsetning til andre bloggere ikke siler ut alt positivt og fjerner alt som er av kritikk, konstruktivt inkludert) Haha! Jeg leser ikke trådene om meg selv, jeg leste kun noe i 2016 og opplevde da at svært mange på de mest leste foraene kommenterer usaklige ting og kritiserer hver minste lille bevegelse enkelte bloggere gjør.

Da jeg gjorde et intervju med en avis og avisen tok bilder av meg, Leo og Fredrik, ble jeg for eksempel kritisert og latterliggjort for etterveksten min (???) dette var da jeg var 16 år. Og det var langt fra et engangstilfelle etter å ha lest i en tråd om meg selv som jeg husker, både klesstil og hvordan jeg så ut var til stadighet oppe til diskusjon. Denne typen usaklig kritikk ødelegger for så mange potensielt interessante og viktige debatter. Utrolig synd å se! Det er vel og bra at alle skal kunne ytre meningen sin, jeg forventer for all del ikke at alle skal like meg og være enige i alt jeg foretar meg – men det blir i overkant barnslig når voksne mennesker bruker (blant annet) dette forumet til å koke suppe på spiker. Det er mye du kan kritisere meg for: at håret mitt er slitt og at jeg går med klær som ser sånn og sånn ut burde være langt nede på den lista. Er for øvrig fortsatt like surrealistisk å se navnet mitt dukke opp i forum, på Jodel etc. Får en vond følelse i magen og merker at jeg synes det er rart og ubehagelig. Samtidig mener jeg jo så klart at alle skal kunne diskutere ting jeg skriver og deler på bloggen min på en saklig måte, det er jo på en måte litt av prisen man må betale, eller noe man burde tåle dersom man er i min bransje. Men det er forskjell på konstruktiv kritikk og stygge kommentarer, da. Er visst både noen bloggere og noen voksne på slike forum som kunne trengt et lynkurs i hva som defineres som stygge kommentarer, og hva som faktisk er konstruktiv kritikk 😂Ja, ja!

Kjæreste: Forholdet mitt til Fredrik er alltid noe som har fått oppmerksomhet gjennom bloggen min og det synes jeg er veldig hyggelig. Derfor ekstra koselig å se det som et av søkeresultatene her!

Instagram: Dette så jeg var topp-søket om man søkte på hele navnet mitt også. Så gøy! Instagramkontoen min har for øvrig samme navn som bloggen min, også har jeg en privat som er for bekjente/venner, og som er lukket.

Skole: Okei, kan jeg bare få uttrykke min begeistring over at dette punktet er på mest-søkt lista?! Hallo, så gøy! Er litt over et år siden jeg begynte på skolen nå, og merker at det er noe som har engasjert en del her inne. Håper at jeg ved å skrive om skolen og skolegangen min kanskje kan inspirere andre unge mennesker som får barn til å fullføre VGS og ta utdannelse også ♥ Det er så viktig! Ikke bare generelt, men også svært viktig for meg personlig – som dere antakeligvis har merket i løpet av det siste året.

Ny kjæreste: Aner ikke hvor dette punktet kommer i fra, men antar at det har noe med å gjøre at det ikke er så mange som har trodd på at Fredrik og jeg skulle holde sammen da vi har hatt statistikken mot oss hele veien – og i tillegg har hatt to brudd siden vi ble sammen for 6 år siden.

Jeg googlet via skjult nettleser fra mobilen også, men dere fikk jeg også noen flere resultater. Deriblant:

Mammasom16 høyde: Jeg er 1.60 cm høy (lav?) og får ofte høre av blogglesere jeg treffer på at jeg er mye mindre enn de hadde forestilt seg. Haha!

Og

Mammasom16 Gravid igjen: Et søkeresultat som jeg vil tro er et resultat av at jeg har valgt å være helt åpen om hvordan jeg kunne bli gravid to ganger etter hverandre, uten at det var planlagt. Les blogginnlegget hvor jeg forklarer alt HER.

BARE DET BESTE ER GODT NOK

God kveld alle sammen ♥

Endelig har jeg klart å gjøre dette blogginnlegget ferdig, etter mye om og men. Har flere blogglesere som har spurt etter dette blogginnlegget og det synes jeg er så koselig! Jeg har nå fått kjøpt inn litt nye høstklær til guttene mine. Kresen som jeg er, i kombinasjon med et vanvittig dårlig utvalg av fine klær (sorry, men ærlighet varer lengst) har jeg saumfart både nettsider og fysiske butikker for å finne det jeg synes er det fineste. Bare det beste er godt nok for skattene mine♥

Jeg har også hamstret inn en del ullstrømpebukser i grå – men de har jeg lagt i barnehagen, så derfor ble de ikke med på bildene. Det vi mangler til vinteren nå er noe yttertøy + flere par ullsokker og et par sett ull-undertøy til begge to. Og muligens et par basic-bukser i bomull til å ha over ullundertøyet. VELDIG fornøyd med det jeg har handlet inn hittil da, og prøver å være flink til å ikke shoppe masse klær bare fordi jeg kan, men ting som jeg vet kommer til å bli brukt – og som vi kanskje kan gi bort når det ikke passer lenger.

En strålende fornøyd Noah i sitt nye sett! Han ble så glad da han fikk det på, og måtte vise seg frem til både storebror og pappa.

Størrelser synes jeg er litt vanskelig nå, for Leo blir jo 5 år i mars men 110 er litt i overkant – så jeg har kjøpt noe 104 og noe 110. Begge guttene kan altså bruke litt av alt, Leo må bare ha lenger bukser enn Noah.

Høyhalset oransjeaktig genser (mer sennepsgul i virkeligheten egentlig) ♥ Brunaktig genser med hette ♥

Overall/heldress i ull ♥

Sett i beige med ender på ♥

Lange ullsokker – disse er lys blå i virkeligheten så skjønner ikke hva som har skjedd på bildet her (haha) ♥ Brun-oransjeaktig strikket genser med knapper ♥

Lys blå cardigan i 100% merinoull ♥ Høstlue med knyting (det sto 3-5 år på størrelsen, men tror nok denne kun passer minstemann) ♥ Basic bukse i beige ♥

Denne beige dressen fikk Noah til bursdagen sin i fjor, og siden den var stor da passer den veldig fint nå! Derfor inkluderte jeg den i dette blogginnlegget sammen med de andre nye høstklærne jeg skulle vise dere ♥ Den til høyre er en tykk, brun dress i 100% ull til Leo ♥

Mye jordfarger- og toner denne gangen, som jeg for øvrig synes er fantastisk fint på høsten! Skikkelige høstfarger. Fant jo mye fint til guttene, men for et sabla styr.. Bestilte fra 4 ulike nettsider, så er ikke bare-bare når butikkene ikke klarer å produsere noe jeg synes er fint. Når alternativet i fysiske butikker er gensere med billig Batman-print og fleecegensere herfra og til et visst sted, så kjente jeg bare at da får jeg heller bare kjøpe fra ulike nettsteder om det er det som skal til. Jeg overdriver litt så klart, men dere andre foreldre skjønner forhåpentligvis kanskje litt av hva jeg mener… Fargeutvalget til gutter er også elendig. Velg mellom lys grønn og mørk blå, liksom. Guttene mine elsker rosa, lilla, beige, gul, oransje og brun – men det er det tydeligvis lite rom for blant gutteklærne som selges. Og finner man først en beige/gul/brun strømpebukse kan du banne på at den har prinsesser innbrodert nederst på beina. Håpløst! 😂

Håper dere likte dette blogginnlegget!

GULLKORN FRA BARNEMUNN

Det slår aldri feil – hvert år på denne tiden av året blir vi syke, og nå er vi jammen meg i gang igjen. Jeg føler meg litt sånn halvdårlig, og tenker det er 50/50 prosent sjanse om jeg blir skikkelig syk eller ikke. Fredrik er derimot ikke akkurat helt i slaget, men da er det jammen godt at vår eldste gutt vet akkurat hva han skal si for å gjøre det hele litt bedre ♥

Jeg har akkurat kommet hjem fra foreldremøtet i barnehagen da jeg kommer hjem til Fredrik og Leo hjemme i leiligheten, mens Noah er på besøk hos litt familie. (I og med at Fredrik ikke var i form og hvert fall en av oss måtte dra på foreldremøte i barnehagen i ettermiddag/tidlig kveld)

Fredrik forteller meg at alt har gått fint, selv om han sliter med vondt i hodet og føler seg skikkelig dårlig. Jeg sier noe sånt som “uff da” før Leo plutselig har dukket opp og står en meter borte fra oss ute i gangen da han plutselig spør Fredrik:

“Har du vondt i hodet pappa? Men pappa… Jeg kan ta på plaster på deg” ♥

ET SVAR PÅ NOE MANGE HAR LURT PÅ

Hei alle sammen♥

For en liten stund siden nå ble vi ferdige med å legge Noah, som vi holdte på med i 2 timer eller noe slikt. Føler det er litt viktig å si noe om det også, for det er jammen ikke bare-bare å være småbarnsforeldre! Sånn er det jo i perioder, det er ikke alltid guttene mine synes det er like morsomt å legge seg for å si det sånn. Men sove må man, selv om de ikke synes det er så himla gøy alltid. Jeg ville jublet av glede om jeg fikk legge meg når klokka bikket syv på kvelden, men det er en annen sak. Haha!

I dag tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om noe av det kanskje mest etterspurte når det gjelder skole og skolegang, som jeg har fått ganske mange spørsmål om siden jeg begynte på VGS i fjor høst. Nemlig dette rundt fraværsgrensen. Hvordan fungerer den, hvordan er det for meg å følge denne når jeg har barn, og er den egentlig så ille som alle skal ha det til?

Jeg er jo definitivt ingen ekspert (!) det er viktig for meg å presisere, men jeg har likevel klart å gjøre meg opp noen tanker og refleksjoner om denne grensen, som jeg tenkte jeg kunne dele med dere som har hatt spørsmål rundt dette.

Jeg har nå måtte forholde meg til denne fraværsgrensa i godt over et år allerede, og noe med fraværsgrensa er bra. Personlig synes jeg likevel at den sårt trenger noen justeringer, fordi det sånn det er nå gjør det vanskeligere for eksempel de som meg, som er elever utenom det vanlige, og som ønsker seg tilbake på skolebenken. Selv om det selvfølgelig er individuelt.

Fraværsgrensa er på 10% – det vil enkelt forklart bety at dersom du har over 10% udokumentert fravær i et fag, risikerer du å ikke få karakter i faget.

«Men det er jo bare å dokumentere fraværet ditt når du er borte fra skolen, er jo ikke verre enn det»

Hver legetime koster noen hundrelapper, og når du selv står midt oppi barnehagestart og blir syk hver andre dag, så hjelper det lite at et visst antall sykt barn dager er å regne som dokumentert fravær automatisk. Det er for all del fint det altså, virkelig (!) men det hjelper ikke stort når du selv blir syk og må tilbake til legen, igjen og igjen.

Personlig er det økonomiske aspektet den desidert minste bekymringen for min del, men jeg vet at det er mange unge foreldre der ute som ikke kan si det samme. For hva gjør man da, når de 700 kronene for noen legetimer i løpet av måneden er for mye? Det går noen måneder før man rekker frikorts-grensa, for å si det sånn, og uavhengig av det er det jo helt hinsides at de med aller minst skal måtte betale i dyre dommer for å slippe udokumentert fravær og ikke vurdering i faget?! Det er jo rett og slett en unødvendig belastning.

Det er ikke billig å ha barn, og jeg vet at mange unge foreldre har svært dårlig råd. I fjor brukte jeg greit over 2000 kroner utelukkende på legeerklæringer som kunne bekrefte at jeg faktisk var syk. Et ark som kunne garantere at jeg faktisk var syk, og at jeg ikke prøvde å skulke. Igjen, ikke et problem for meg økonomisk i det hele tatt, men mon tro om den prislappen kan bli for høy for de som har aller minst. Og som i dette tilfellet, også gjerne er de som trenger disse strenge reglene aller minst.

Jeg heier så inderlig på at flere unge foreldre skal ta utdanning, og jeg kjenner at jeg synes det er ufattelig synd å få meldinger fra unge alenemødre som så gjerne vil ta utdannelse – men som bekymrer seg for fraværsgrensa og utgiftene som følger med å måtte dokumentere såpass med eventuelt fravær at man ikke lander på over 10% i noen fag. I tillegg til alle andre utgifter med å sette seg på skolebenken igjen. Og jeg forstår dem, når det satt på spissen er det økonomiske som styrer om du har dokumentert fravær eller ikke, så er jo strengt talt ikke like muligheter for utdanning.

Jeg kunne lett ha valgt å uttale meg om at de tusenlappene er da ingenting, og at “Ærlig talt, alle har da noen hundrelapper her og der” men vet dere hva.. Sånn er det faktisk ikke. Og det synes jeg er veldig viktig å tenke på♥

For ikke å snakke om at det er totalt unødvendige penger, og totalt unødvendig tid tatt fra de allerede stappfulle legekontorene, med de stressa legene, som har en enda mer stappfull timeplan. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger legen min har ristet oppgitt på hodet når jeg har kommet tilbake igjen og igjen, utelukkende for å hente et nytt ark som igjen kunne bekrefte det innlysende: J A, jeg har faktisk influensa.. Haha! Jeg må nesten tulle litt med det, og le litt av det – for å klare å forholde meg til det. For det er såpass dumt.

Ikke minst smittefaren hos de andre som sitter på det stappfulle legekontoret og venter, både våre eldre og de aller minste..

Jeg forstår inderlig godt at noe måtte gjøres med skulkingen og fraværet i videregående skole. Men jeg synes det er forbanna synd at alle ikke-skulkerne, inkludert meg selv, også skal måtte betale prisen.

BARNEFRI + RABATTKODE PÅ MINE FAVORITTER!

Annonse for Ellos

God søndag dere ♥ Her kommer en kjapp oppdatering på helgen vår før jeg må tilbake til skolearbeidet mitt som jeg sitter med i dag. Er jeg flink rekker jeg å trene før vi skal spise familiemiddag og ha tid med barna – så jeg er pent nødt til å være effektiv i dag!

I går kveld hadde Fredrik og jeg litt barnefri da vi var ute på kvelden for å se den nye skrekkfilmen IT 2 som er ute på kino, og den var bra. Starten var for øvrig det jævligste med hele filmen, synes jeg. Jeg så orginalfilmen en del i barndommen min, og er jo generelt veldig glad i skrekkfilmer – så selv om den ble litt i lengste laget for meg (nesten 3 timer lang) var den absolutt verdt å se, spesielt siden vi så del 1 da den først kom ut i fjor (?) så det var meget hyggelig og guttene koste seg hos farfar og “Mimmi” så lenge ♥ De hadde også vært på tur ute i dag og var passe slitne da de kom hjem til oss. Haha!

I tillegg til å oppdatere dere litt kort på helgen vår måtte jeg bare vise dere tre nye favoritter fra Ellos som er nyheter der inne! Kjoler alle tre. Har også rabattkode som gir 30% på alle tre, så dersom du trenger en ny kjole vil jeg absolutt anbefale deg å sjekke ut på Ellos.no (eller klikke på en av lenkene i dette blogginnlegget dersom du liker noen av mine favoritter, da!)

Nydelig, brunmønstrede kjole finner du HER ♥ Den koster 269,- med min rabattkode som du finner lenger ned i dette blogginnlegget!

Sort maxikjole som er like fin til hverdags som til finere anledning HER

Kjole med snøring og knapper HER ♥ Denne er fra Ellos plus collection, og med min rabattkode blir den satt ned fra 599,- til 359,- 😍

405408 er koden min som gir deg 30% på den dyreste varen du handler hos Ellos, frem til 9/9 (altså mandag!) Gjelder ordnære priser og eksterne varemerker, men ikke møbler.

God søndag videre, alle sammen! Vi snakkes mer om ikke lenge.

TAKK FOR ALT..

Jeg merker at dess eldre jeg blir – dess mer reservert blir jeg når det kommer til å dele om kjæresteforholdet mitt. På bloggen for tre, fire år siden skrev jeg nesten ukentlig om forholdet mellom Fredrik og meg, delte morsomme stunder og skrev om hvordan vi hadde det. Nå har jeg valgt å holde tilbake veldig lenge fordi det føles mer og mer naturlig.

Likevel er det jo unektlig litt hyggelig å skrive om det en sjelden gang. Som for eksempel nå, når det er 6 år siden vi ble kjærester for første gang. Vi har kjent hverandre i 7 år nå, og for meg er det helt merkverdig å tenke tilbake på.. Jeg er plutselig ikke 14-15 år lenger, men 21. Men jeg føler meg helt lik på innsiden, men unntak av.. Ja, at jeg har vokst litt i løpet av disse tiden. Mildt sagt. Likevel føler jeg meg helt som den samme personen på innsiden. Den jeg alltid har vært, både før og etter barn. Og både før og etter Fredrik.

Her var vi 16 og 18 år gamle, da vi ventet vår kjære Leo.

Jeg er forberedt på at vi alltid vil kunne få høre kommentarer som at “det garantert kommer til å bli slutt mellom oss” siden vi har statistikken mot oss. Det kommer vi alltid til å ha, og det får vi ikke gjort noe med. Vi har heller valgt å ha fokus på det vi faktisk kan gjøre noe med. Alt det som øker sjansene for at vi faktisk kan bli et unntak av statistikken. Det er en grunn til to såpass unge mennesker som oss har holdt sammen til tross for all motstand vi har møtt. Hvor mange par kan si at de har holdt ut å bli foreldre som tenåringer to ganger, med alt det innebærer? Jeg håper vi kan si at vi klarte det, ikke bare i dag – men også i fremtiden.

Takk for de siste 6 årene i livet mitt, og at jeg har fått dele dem med deg. ♥