MIN NYE KROPP

Kropp er viktig for oss. De stadig økende tallene på plastiske operasjoner som buk-plastikk og silikon viser dette tydelig. For ikke å snakke om antallet slanke-reklamer på tv og i media.

Og kropp har også vært viktig for meg. Det skal jeg ærlig innrømme. Når jeg hadde blitt gravid og ting hadde sunket litt inn, så kom den tanken som jeg tror ytterst få snakker høyt om. Hvordan kommer kroppen min til å se ut? Kommer den, som mange påstår, til å bli ødelagt? 

Etter hvert som svangerskapet gikk, kom jeg frem til at uansett hvordan kroppen min kommer til å se ut når jeg er ferdig, så er det ikke noe å gjøre med. Det er jo sånn jeg ser ut, og sånn er det bare. Det får jeg bare akseptere. Dessuten, så vil barnet ditt uansett veie opp for hvordan du ser ut. Man har jo tross alt båret frem et helt nytt menneske!

Nei, det er ikke sånn det ser ut til. Bikinitrusen er bare litt stor der!

Nå har det gått (så og si) 3 måneder, og jeg føler at den nye kroppen min begynner å ligne på den jeg hadde tidligere. Jeg bestemte meg egentlig helt for å ikke poste flere bilder av kroppen min, fordi jeg fikk så mye pepper sist gang jeg gjorde det, nettopp fordi jeg kanskje ikke ser ut som gjennomsnittskvinnen 3 måneder etter en fødsel. Men jeg leste gjennom arkivet mitt, og fant et innlegg jeg tror jeg hadde godt av å lese igjen.

“For vi må jo ha rom for alle typer kropper” Og det synes jeg faktisk er veldig sant. Kan vi ikke bare akseptere at alle ser forskjellige ut? Vi må ha rom for alle, og ikke bare gjennomsnittskvinnen.

Jeg ønsker heller ikke å støte eller provosere noen ved å vise hvordan jeg ser ut. Som dere vet la jeg på meg 25 kg i graviditeten, så jeg vet hvordan det er å føle seg stor. Jeg følte meg uvel dagene etter fødsel, og følte at alle så mye bedre ut enn meg. Men så slo det meg at jeg akkurat hadde båret frem et barn, og plutselig føltes det ikke så ille ut allikevel.

Med en gang jeg stoppet opp ammingen med Leo begynte jeg å jogge. Jeg jogger annenhver dag, (Nei, jeg skjønner heller ikke hvordan jeg har tid til det) og det blir ofte veldig, veldig sent. Jeg spiser ikke godteri, heller ikke annen junkfood, og drikker ikke brus. Jeg har sett tilbake på hvor mye dritt jeg spiste under graviditeten, og rister på hodet bare av å tenke på det. Det samme gjorde jeg før jeg ble gravid. Selv om jeg var tynn, betyr ikke det at jeg nødvendigvis var sunn. Nå er jeg sunn, og det føles veldig mye bedre.

Jeg kan ikke love dere at jeg ikke poster flere bilder i fremtiden, men jeg kan love dere at jeg aldri skal poste retusjerte bilder. Det skal være ekte.

I DAG ER DET MIN DAG

Er det obligatorisk å ligge våken til langt på natt til bursdagen sin? Føles slik.

I dag er det min dag! Det betyr; 17 år siden jeg ble født. Bursdag. Fødselsdag. Hva enn du kaller det! Jeg har gledet meg til denne dagen i lang tid, og jeg håper den blir like bra som jeg har håpet på. Dette er den første bursdagen jeg tilbringer i Larvik, uten mamma og pappa, så dere kan tro jeg føler meg voksen! Litt morsomt er det også at det er første bursdagen jeg har Leo, men at det allikevel er et helt år til jeg er myndig!

Hahahha, se på den lille luringen! Ikke helt overbegeistret for bilder ser jeg ♥

Jeg våknet i dag tidlig av at Leo var våken, og hittil har jeg bare ligget i senga med Leo og kost meg. Om en times tid skal vi også ned på lunsj med moren til Fredrik, og så får vi bare se hva resten av dagen bringer. Gratulerer med dagen til meg ♥ Ha en flott dag, alle lesere!

DET ENDTE GODT!

God kveld alle sammen ♥ Og tusen takk for alle fine og oppløftende kommentarer i forrige innlegg! Setter kjempe stor pris på dere, virkelig. Heldigvis endte dagen godt, selv om jeg fortsatt er rimelig sliten! Heldigvis går det jo over, og i morgen er jeg endelig tilbake hos Fredrik i leiligheten vår.

Nå har vi akkurat kommet hjem fra famoren min som bor på toten. Jeg husker når jeg nettopp hadde begynt å snakke med Fredrik, og han lurte på hvor jeg bodde. Jeg svarte Gjøvik, og han ante ikke hvor det var hen, så jeg sa videre at det ikke var langt unna toten. “Åja, bor du på bondegård?” husker jeg han spurte. “Ja, også pleier jeg å sove i fjøset mellom kuene” svarte jeg tilbake. Haha, ikke akkurat!


Det var i hvert fall veldig koselig! Det var hyggelig å se farmor igjen, og hun synes at Leo hadde vokst mye siden sist gang hun så ham.

Ellers har vi bare tatt det helt med ro, Leo roet seg endelig etter en stund og det viser seg at tennene virkelig er på vei ut. Han roer seg hver gang han får noe å tygge på heldigvis! Og dere vet det med at jeg skrev at jeg aldri skulle gi han smokk? Vel.. Jeg prøvde her om dagen for jeg tenkte at det ville være bedre for ham enn at han sitter og klør i “tennene” sine, men han nekter å ta den. Spytter den bare ut igjen! Så da er det vel meningen han ikke skal ha smokk.

Jeg skulle jo egentlig hjem i dag, men da måtte jeg ha sittet på toget i flere timer med drøssevis av saker. Blant annet vogn, to store bagger, og et bilsete. Og det innså jeg at faktisk ikke gikk. Hvert fall ikke med en baby som er utrolig urolig på togturer! Så søsteren min skal kjøre meg i morgen, også blir jeg hentet på halvveien. Før det skal jeg ha besøk av noen venninner, og forhåpentligvis rekker vi innom tipp-oldemoren til Leo på turen til Larvik også.

Håper alle har hatt en flott dag ♥

7 TIPS TIL NYBAKTE MØDRE

… Eller kanskje også kommende mødre? I og med at jeg vet det er en del gravide og kommende mødre som leser bloggen min, tenkte jeg å dele litt av mine erfaringer og tips med dere!

– Klesshopping. ikke kjøp for mye klær til babyen når den er som minst! Jeg gikk i den samme feilen selv, endte opp med 15 kg klær som han ikke rakk å bruke en gang. Det er kjipt det!

-Hårbøyle. Ja, dere vet de med glitter på og digre sløyfer som alle jentene gikk med i 5 klasse? Ja, de. Skal sies at jeg selv foretrekker de som er helt nøytrale og uten masse dilldall da. Genialt når du har en baby som eeelsker å dra i hår, og det skal jeg love dere at Leo gjør! Strikker fungerer jo også utmerket, men jeg er ikke særlig glad i å sette opp håret, så derfor er dette helt topp.

– Prøv ut ting! Jeg har for eksempel hørt om mange som aldri i verden skulle sove sammen med barnet sitt, og gjett hva de endte opp med? Å sove sammen med barnet sitt. Det er lett å si at man ikke skal ditt og ikke skal datt før man har barnet i armene sine, og det er definitivt ingen krise å prøve ut før man finner ut hva som passer deg og ditt barn best! 

– Ikke la deg påvirke av kroppspresset etter fødsel. Vær glad i hvordan du ser ut uansett hvordan det er! Jeg må innrømme at jeg gruet meg litt til å se hvordan jeg selv kom til å se ut etter fødsel, i og med at det florerer av bilder av flotte, veltrente kvinner bare dager etter fødsel på internett og blogger. Alle kropper er forskjellige, og det tar tid før kroppen kommer seg tilbake igjen.

Min kropp 2 måneder etter fødsel. Ting tar tid!

– Ikke stress så! Dette ble jeg selv rådet til på slutten av graviditeten. Ikke avtal milliarder av barselbesøk når dere kommer hjem fra sykehuset. Og det kan jo være lurt å ikke stresse med å komme seg fort ut på både kafè og alt mulig rart. Ta hver dag som den kommer og se an hva du orker, det hjalp meg veldig!

– Dette er noe jeg virkelig skulle ønske at jeg hadde tenkt på selv! Siden jeg alltid ønsket å amme, hadde vi ingen morsmelkerstatning i skapet. Nå oppfordrer jeg ingen til noe som helst for dette er forhåpentligvis sjeldent (?), men noen uker etter fødsel når jeg fullammet, stoppet plutselig produksjonen opp litt (selv om den tok seg opp igjen rimelig raskt noen dager senere!) og jeg hadde plutselig ikke nok melk. Dette var jo litt krise, i og med at vi ikke hadde noe annet å gi ham! Heldigvis kom svigermor så fort hun kunne med med morsmelkerstatning, slik at han fikk mer mat. Og heldigvis var han ikke kjempesulten! Altså, hadde jeg visst dette hadde jeg definitivt kjøpt hvert fall en liten pakke med mme bare for å være på den sikre siden.

– Tørrsjampo. Jeg har nevnt det tidligere, men dette er virkelig livredderen min av og til! Spesielt de dagene jeg ikke rekker å vaske håret. (Som jeg for øvrig må innrømme at skjer en del!)

Min favoritt tørrshampo!

– Stol på at du kjenner ditt eget barn best! Og selv om ting kan kjennes litt håpløst når barnet skriker og er urolig uansett hva du gjør, så kommer du til å klare deg! ♥

HERREGUD, SÅ PINLIG!

Hei alle sammen ♥

 Nå kom vi for ikke så lenge siden hjem fra restaurant, og etter jeg hadde betalt sa hun et eller annet jeg ikke fattet bæret av. Jeg sa “hæ?” gjentatte ganger og skjønte fortsatt ikke hva i alle dager hun mente. Jeg vurderte å bare jatte med, slik jeg bruker å gjøre da jeg ikke skjønner hva noen sier, men noe sa meg at det var et spørsmål, så jeg ville ikke gjøre situasjonen verre heller. Jeg synes sånt er så ufattelig pinlig, og følte meg så hjelpesløs! Haha, herregud. Kom derfor på at jeg kunne dele noen flauser med dere, jeg er jo så fryktelig klumsete at det er ikke måte på!

I femte klasse var jeg for eksempel fryktelig glad i Lady gaga, mamma og jeg elsket all musikken hennes og vi hørte på det hele tiden i bilen, så derfor kom jeg frem til at det ville være en god ide å bruke en av sangene som alarm på mobilen min, slik at jeg alltid kunne våkne blid. Ja, en lang historie kort; Jeg glemte å ta av alarmen, og “Just dance” ble spilt på full guffe i norsktimen. Fikk heldigvis skrudd den av raskt, men husker jeg synes det var så pinlig at læreren tok mobilen min. 

 

Og har vi ikke alle hatt et mareritt om å tryne langflat i klasserommet? Men hvor mange kan si at de faktisk har gjort det da? Det kan (dessverre) jeg.

Det var i en norsktime, jeg skulle på toalettet og var på vei frem til læreren for å spørre, i det jeg var halvveis på veien holder jeg på å tryne i noen skolesekker men fikk febrilsk kavet meg opp på beina igjen, tok deretter to skritt fremover og lå plutselig langflat på det harde gulvet i klasserommet. Og ja, jeg ville bare dø! Jeg husker jeg tenkte “Nei, dette skjer ikke. Det SKJER IKKE” men det gjorde det jo da. For å si det sånn, jeg har hatt en del morsomt med det i ettertid! Bare ikke akkurat da det skjedde.

Dere vet forresten de Heinz ketchup glassflaskene som selges i matvarebutikkene? Gjett hvem som klarte å rive ned omtrent 30 stykker fra butikkhyllene så de knuste som bare rakkern på gulvet, en sen kveld i fjor sommer? Heh…

Sigrid kom for ikke så lenge siden bort for å se hva jeg blogget om, og hadde en ganske herlig flause jeg fikk lov til å dele med dere. Hun og ei venninne var på bussen, og venninnen hennes hadde ikke tatt med seg nok penger til bussen. Sigrid så hvilken bussjåfør det var, og hvisket (Vel, trodde hun hvisket i hvert fall) “Det der er han snille bussjåføren, han slipper deg sikkert på gratis” og sekunder senere svarer bussjåføren uventet “Jeg hørte hva du sa om at jeg var den snille bussjåføren altså” før han lo godt. 

Guud… Jeg hater å være flau! Heldigvis har jeg overlevd hittil, men med min uflaks regner jeg med det blir mange flaue øyeblikk i årene som kommer! Minner forresten om det jeg skrev i forrige innlegget mitt! Jeg har fått mange spørsmål om jeg kan poste bilder av kroppen min etter fødselen, og i dag har jeg postet et bilde av magen min, to måneder etter fødsel, på min instagramkonto! Følg Jessicaener for å se bildet ♥ Vi snakkes igjen i morgen!

 

NÅ ER JEG FAKTISK LEI

Hvorfor i alle dager blir jeg sammenlignet med Anna Rasmussen?

Det er ikke noe personlig ment mot henne spesielt, for jeg liker ikke å bli sammenlignet med noen uansett hvem det er. 

Jeg er meg selv. Ja, vi ble begge gravide i ung alder, ja, vi er på topplisten begge to (selv om hun ligger langt over meg!), men betyr det at vi er like? Og hvorfor blir i så fall ikke absolutt alle unge mammabloggere sammenlignet med henne? Er det bare de som “lykkes” (om jeg kan si det) med bloggen sin som ligner henne? Og er ikke det i så fall litt snodig? Jeg vil si man er ganske korttenkt om man trekker sammenligninger mellom to ukjente mennesker på bakgrunn av to likheter. Alvorlig talt.


Tanken om at jeg i det hele tatt skulle havne på topplisten når jeg startet å blogge var ekstremt fjern. Spesielt ikke med tanke på at det er så fryktelig mange flinke mammabloggere i alle aldre der ute nå! Før bloggen min hadde noe særlig med lesere ble jeg aldri sammenlignet med henne, så hvorfor gjør jeg det nå? Fordi jeg er så heldig å ha fått mange lesere som gjør at jeg kommer lenger opp på listen? Og hvorfor ligner jeg i så fall plutselig på henne etter å ha fått flere lesere? Det er jo litt rart?


Jeg tar det opp fordi jeg synes det er litt trist. Trist at jeg blir sammenlignet med noen når jeg bare prøver å være meg selv, og trist at man aldri kan gjøre noe eller stå for noe lenger uten å bli sammenlignet med andre. Jeg vil faktisk påstå at de som leser bloggene våre ser at vi er to vidt forskjellige mennesker med forskjellige meninger, skrivemåter, og selvfølgelig, blogger. 

DETTE HADDE JEG ALDRI TRODD

Hei alle sammen, og riktig god fredag!!

Jeg kom for en liten stund siden hjem fra frisøren, og ja, wow…. Jeg hadde som jeg skrev i går ganske store forventninger, men klarte etter hvert å snu tankegangen min ganske brått etter ha kommet inn dørene der. Dere skulle sett ansiktetene deres! Sist gang jeg gjorde dette og måtte til frisøren helbleiket hun håret mitt for å få det enda blondere, men det ville de ikke gjøre denne gangen. Da hadde jeg ikke sittet igjen med hår igjen på hodet, sa de. Jeg lurte et øyeblikk på hvordan i alle dager de skulle få håret mitt fint igjen om de ikke skulle helbleke det, men det gikk jammen meg veldig bra!

Nå er det typ askeblondt! Det er en del kaldt i det, og det var det jeg ville også. Men som dere ser er det jo ikke helt ferdig! Nå ble det veldig rart på bildet i forhold til hvordan det er i virkeligheten, men har planer om å la håret få hvile litt før jeg etter hvert skal stripe det. Vil ha det helt kaldt og sølv-aktig. Inntil da må jeg vaske det en del med sølvsjampo og kure det. Er veldig fornøyd hittil, og helt ærlig trodde jeg ikke at jeg skulle bli det når jeg fikk høre at de ikke ønsket å helbleke det.

Som dere kanskje ser ville ikke kameraet spille på lag med meg i dag, og med en gang jeg skulle ta et nytt bilde som det faktisk var god, ordentlig kvalitet på så var det tomt for strøm. Skjønner dere, eller? Typisk.

Men nå er jeg spent, hva synes dere foreløpig? Bør jeg holde meg til min naturlige hårfarge eller det innafor å ha litt lysere? Nå skal jeg løpe ned på togstasjonen for å møte bestevenninnen min, som skal være hos oss noen dager! VI snakkes selvsagt senere i dag ♥

BLI BEDRE KJENT MED MEG

Det er mange som lurer på om jeg kunne skrive et slikt bli-kjent innlegg som dette, så da fikk jeg endelig ordnet det! 

Hater å spare penger

Eller.. Hater blir kanskje feil ord, men jeg kan absolutt bli mye flinkere!

Jeg spiser ikke svin

Det har jeg heller ikke gjort på flere år. Kjøttet er så urent og ekkelt at jeg får ikke meg selv til å spise det, rett og slett. Dessuten svetter ikke svin, og svinet er heller ikke veldig ulikt mennesket når det kommer til anatomisk og biologisk oppbygning. Nei takk til svin!

(Og svinekjøttdeigen jeg la ut bildet av for noen dager siden spiste altså ikke jeg. Det var en del av en hjemmelaget gryte jeg lagde til Fredrik, og han kan bekrefte at jeg ikke rørte maten)

Er svært forfengelig

Og selv om jeg er blitt mamma har det ikke gitt seg! Jeg har så lenge jeg kan huske vært veldig opptatt av utseende, og det er jeg fortsatt. Jeg er jo tross alt 16, selv om jeg er mamma. Jeg tror det er ganske vanlig at tenåringsjenter er opptatt av utseendet..

Jeg er født og oppvokst i Gjøvik, Oppland

Sammen med mine to søstre, min mamma og pappa, og en haug med dyr! Jeg er sikker på at jeg har hatt alle verdens dyr i løpet av oppveksten min. Deguser, rotter, katter, hunder, fisk, hamster, +++. 

Jeg er tidenes største Lana del rey fan

Hun er så dyktig og ekstremt talentfull, har vært helt oppslukt i henne siden sommeren for 4 år siden. Var litt knust når hun spilte i Bergen i 2013 og jeg ikke hadde mulighet til å dra!

Har blogget mye tidligere

På tuusenvis av blogger! Mange av dem var så flaue at jeg sendte mail til blogg.no for et par år siden for å få dem slettet. Det er imidlertid én igjen, men den vil jeg helst holde for meg selv. Haha!

 Jeg er veldig liten

Og med liten mener jeg 1.60 centimeter høy, og jeg har heller aldri veid noe særlig. Jeg husker noen mente at jeg løy om klesstørrelsen min for en stund tilbake, det synes jeg var sårende. Jeg er uansett veldig liten, noe jeg har vært helt sine mine tidligste barndomsår når jeg var ganske så lubben. Fredrik er faktisk 1.86 cm høy, så Leo kommer nok til å vokse fra meg når han blir eldre! 

Jeg er veldig åpen

Men det vet dere jo. Er generelt også veldig imøtekommende og blid. Jeg har sjeldent noen problemer med å være åpen, jeg tror det i vårt samfunn generelt er viktig at vi er mer åpne, og ikke lar være å snakke om viktige ting eller tema.

Jeg er ekstremt ironisk

Dette gjenspeiler også humoren min veldig godt! Mye av den kommer jo ikke frem på bloggen slik jeg vil.

Jeg var inne på tanken om å aldri få barn før jeg ble gravid

…Slik ble det altså ikke. Noe jeg selvsagt er veldig glad for den dag i dag ♥

Er ekstremt empatisk

Og kan, selv om det høres litt sykt ut, gråte og ligge i sengen og ikke få sove om natten på grunn av fæle hendelser som dukker opp i media. Det som har med små barn å gjøre er det som berører meg sterkest. Det går fryktelig inn på meg. Jeg har vært inne på tanken om at jeg bare må kutte ut å se på nyhetene fullstendig, samt å avfølge nyhetskanaler og mediekanaler på Facebook for å unngå å få det med meg siden en så stor andel av det går så sterkt inn på meg.

Men samtidig så kan jeg avfølge så mye jeg vil, de grusomme tingene som skjer rundt om i verden og til og med her i lille Norge, blir jo ikke borte av den grunn. Og selv om det gjør fysisk vondt å høre om enkelte saker, så er det virkeligheten og man må faktisk forholde seg til det. Jeg har prøvd å flytte fokuset til hva jeg kan gjøre for å utgjøre en forskjell. Det har hjulpet litt, men det er fortsatt helt grusomt å måtte forholde seg til det. Annet enn det – Er jeg veldig bekymret for om alle rundt meg har det bra, og har en utrolig evne til å sette meg inn i andres situasjon.

Håper dere ble litt bedre kjent med meg. Alle bildene er forresten hentet fra min Instagramkonto som dere kan følge HER. Nyt kvelden videre, deilig med helg! Vi snakkes som vanlig igjen i morgen, dere!