Solen har ikke vært fullt så tilstede i dag som de siste dagene, men det er likevel godt og varmt ute. Oldemoren til Leo passet Leo når jeg var på kontroll hos jordmor i dag omkring klokken ett, og det var virkelig kjempekoselig og ikke minst betryggende å være hos jordmor igjen.
I det siste har jeg faktisk hørt om gravide som har jordmødre som knapt tar seg tid til dem og virker helt uinteressert, og jeg blir så trist på deres vegne! Det skal være koselig å være hos jordmor, og man skal føle seg trygg og ivaretatt. Jeg er kjempeglad jeg har jordmoren jeg har, og det var så koselig å se henne igjen i dag! Vi snakket litt om fødeangsten igjen, om formen min generelt og hvordan det gikk, og litt om forventningene rundt det å bli tobarnsmor.
♥ Termin: 13 oktober etter korrigering sist ultralyd, blir spennende å se om den stemmer på ordinær ultralyd!
♥ Fysiske plager: Lite. Vondt i keisersnitt arret, men det kommer og går i perioder. Kjenner det godt i bekkenet om jeg har hatt veldig mye å gjøre en dag, men det er foreløpig helt overkommelig.
♥ Hjertelyd: Hørte den klart og tydelig i dag også, og den var like fin som sist gang. Den ligger på ca 148 slag i minuttet!
♥ Neste kontroll: 7 juni, på 18-års dagen min!
♥ Ordinær ultralyd: 19 mai! Ikke lenge igjen nå!
(Og ja, før dere spør: Bhene mine havner stadig vekk på gulvet fordi jeg rett og slett ikke orker dem. Ikke spesielt heldig i bakgrunnen på bilder da, men haha!)
Alt var med andre ord helt perfekt, og gutten vår vokser som bare det! Det er godt å vite at han har det bra.
Forandringer er ofte skummelt. Som når favoritt-spisestedet får nye eiere, for eksempel. Eller når programmet du har som vane å alltid se på tv på ettermiddagene slutter å gå. You name it. Kanskje det er skummelt med forandringer fordi man er redd for at ting ikke blir så bra som de var. Jeg vet ikke.
Jeg står ovenfor en stor forandring nå, for det er kun noen måneder til jeg blir tobarnsmamma. Eller, rettere sagt: Til vi blir tobarnsforeldre. Jeg er litt redd, men akkurat denne forandringen synes jeg faktisk ikke er skummel i seg selv. Nytt og ukjent er ofte skummelt, og det er helt forståelig. Jeg var ganske skremt sist svangerskap, men det var jo også mitt første barn. Hva om jeg ikke ble en god mor? Hva om jeg ikke taklet alt? Nå er jeg trygg på at jeg blir det, og jeg er trygg på at alt kommer til å gå bra. Jeg vet at jeg er en flink mamma, og at jeg kommer til å bli det for lillebror også.
Kanskje jeg egentlig burde føle at denne forandringen er skikkelig skummel? Jeg kjenner meg i hvert fall bare veldig klar til å gjøre mitt aller beste, og å gjøre den jobben vi har gjort hittil med Leo med lillebror også. For når vi ser på hvilken fantastisk gutt han er blitt, så ser vi at vi må ha gjort mye riktig.
Om jeg er godt nok forberedt? Jeg tror ikke det er mulig å forberede seg 100% til alt, og hvert fall ikke en slik stor forandring som å få barn. Men det jeg vet, er at det blir travelt, tøft, fantastisk, herlig, utmattende, morsomt, ubeskrivelig givende og fryktelig slitsomt ♥
Selv om jeg åpenbart gleder meg over graviditeten om dagen så sliter jeg veldig. Jeg er positiv og gjør så godt jeg bare kan hele tiden, og det tror jeg kommer tydelig frem her inne. Men jeg ønsker ikke å skape en falsk virkelighet, dette er nemlig en stor del av hverdagen min, for selv om jeg gleder meg stort over lillegutt i magen, så kjemper jeg en enorm kamp mot fødeangsten hver eneste dag.
Jeg sover nesten ikke om natten, og det har gått fra å være alvorlig til å bli mer enn det. Jeg klarer fint å ta hånd om meg selv, sønnen vår, og det som skal gjøres her. Matlaging og rydding. Det må jeg bare klargjøre med en gang at jeg gjør, for selv om jeg sliter er jeg ikke ute av stand til å ta vare på meg selv og familien min. Og hver gang jeg skriver åpent om fødeangsten er det alltid noen som har bestemt seg for at jeg ikke er i stand til ta vare på barnet mitt fordi jeg har fødeangst, og det er derfor jeg ønsker å presisere det: Jeg klarer fint å ta hånd om gutten min selv om jeg sliter fælt med fødeangst. Så lenge jeg ikke skal gå gravid resten av livet og dermed ha fødeangst resten av livet så kommer nok det til å gå mer enn fint.
Akkurat nå husker jeg faktisk ikke sist natt jeg sov mer enn 5 timer.
Jeg strever med grusomme mareritt, jeg får panikk og skikkelig hjertebank. Jeg har heldigvis Fredrik som gjør så godt han kan med å få meg til å føle meg trygg, men helt ærlig hjelper det ikke så mye. Jeg kjenner meg så oppgitt, sinna, og frustrert. Det er verre nå enn noen gang.
Jeg er sinna fordi akkurat jeg må ha det slik i svangerskapet mitt. Frustrert fordi jeg ikke ønsker å ha det sånn, men at jeg ikke får gjort noe med det. Og oppgitt fordi det ødelegger den gleden for meg. Jeg er misunnelig på alle gravide som bare kan glede seg fullstendig over graviditeten sin og det kommende barnet. Jeg er misunnelig på alle gravide som ikke legger seg om kvelden og ser solen gå ned, for å så se den gå opp igjen etter timer med mareritt og null ordentlig søvn. Jeg er misunnelig på alle gravide som slipper å ha fødeangst.
Det jeg ønsker å oppnå med dette svært personlige blogginnlegget er ikke “åh! Stakkars deg”-kommentarer i kommentarfeltet. Jeg ønsker bare forståelse.
Og akkurat i dag kjenner jeg at jeg må være åpen om hvordan det er. Jeg har bedre dager, og jeg lyver ikke når jeg skriver på bloggen at “i dag har vi kost oss skikkelig” Men fy søren så vondt jeg har det med fødselsangsten. Den ligger alltid i bakhodet, den tar ikke pause.
Heldigvis blir jeg tatt på alvor av jordmor og de rundt meg, akkurat som sist. Og i slutten av mai måned skal jeg på samtale på Tønsberg sykehus for å avklare fødselsmetode. Akkurat nå føles det som en evighet til og jeg gruer meg til alle søvnløse netter, mareritt, og vonde stunder frem til da. Men jeg har jo ikke akkurat noe valg, så jeg må jo bare vente. Men jeg unner ikke min verste fiende å sitte med dette, det skal være helt sikkert.
Kanskje det kan forklare litt hvorfor jeg er som jeg er om dagen. Jeg gjør mitt ytterste, men når det har gått så langt som det har gått er det nok umulig å skjule lenger, men jeg har prøvd. Jeg er ikke sur når jeg svarer dere i kommentarfeltet, jeg bare sliter. Jeg mener ingenting av det jeg skriver til noen av dere frekt, men jeg har kortere lunte og tåler generelt mindre om dagen enn hva jeg gjør til “vanlig”
Nå er jeg inne i min 19 svangerskapsuke, og er hele 18 uker på vei! Tenk det, veldig snart halvveis i graviditeten! Tiden har flydd forbi, og jeg koser meg med lillemagen. Det er i hvert fall masse liv i den lille magen (Som er liten på morgenen og gigantisk på kvelden!), og det er helt herlig å kjenne. Lille gutten vår som vokser inne i magen min ♥ Som dere ser har jeg solt meg ute i bikini i dag med Leo! Føler meg så fin, uansett om jeg har lagt på meg sikkert 8 kilo nå. Så da måtte jeg selvfølgelig ta et skikkelig helfigurs-magebilde til dere. Jeg er så glad i å gå gravid og koser meg skikkelig om dagen, tross varme og bekkenløsning som har blitt verre de siste dagene.
Jeg blogger faktisk fra hagen nå! Vi griller og koser oss ute i solen sammen hele familien med masser av solkrem (!), og masse deilig grillmat. Leo har også fått ny solhatt i dag, og det trengte han! Han ble så fin med den.
Nå skal vi grille videre og nyte solen! Håper dere alle har en super dag ♥
Som jeg sa til dere i går skulle jeg lete frem noen av de bodyene vi hadde igjen fra Leo, slik at vi kan bruke dem til han lille i magen også. Jeg fant noen noen, og de brakte så mange gode minner med seg! De av dere som har fulgt meg veldig lenge husker dem nok!
Vi har kost oss stort ute i dag! Det er nærmere tyve grader ute i varmen og herregud som vi nyter det. Nå er vi inne igjen for en liten pause og som dere ser sloknet lillegutt, mens gutten min i magen akkurat har våknet skikkelig til liv. Det var så herlig å se at det var så mange mennesker i byen, barn som lekte og masse glede. Det er slik det skal være!
Senere i dag skal vi ha tidenes deiligste biff-middag – Kanskje vi til og med setter oss ute i hagen for å spise! Nyter dagene nå, jeg føler meg så bra og har så mye overskudd. Det er så rart, for siden jeg er i så fantastisk fin form om dagen glemmer jeg nesten at jeg er gravid. Når vi var ute i stad sa Fredrik til og med at han umulig kunne se at jeg var gravid, og det er hvert fall rart – For sist svangerskap på dette tidspunktet kunne jeg ikke skjule det lenger. Haha! Hvert svangerskap kan virkelig være så forskjellige ♥
Håper dere har like fint vær hvor enn dere befinner dere. God klem sendes!
I natt hadde jeg tidenes merkeligste drøm, og det morsomme er: Jeg hadde nøyaktig samme drøm i forrige svangerskap med Leo.
Jeg drømte at jeg etter ni lange måneder hadde keisersnitt og endelig skulle få møte babyen min, men så var det ikke en baby, det var en kattunge. Jeg fikk helt sjokk og så rart på jordmoren som rakk meg denne lille kattungen, og jeg så på henne som et digert spørsmålstegn med et blikk som sa “Hva i alle dager er det her?!”
Da svarer hun “Ja, men det er sånn som skjer av og til vet du” Litt oppgitt men samtidig oppmuntrende i stemmen sin.
Haha, jeg våknet opp og begynte nesten å lure på om det er noe galt med meg så syke drømmer som jeg har, men så vet jeg jo at gravide kan ha svært merkelige drømmer. Jeg husker den store følelsen av skuffelsen jeg kjente. Her hadde jeg gått gravid i ni måneder og ventet på å treffe den lille babyen min, men så er det ikke en baby, men en liten kattunge?… Haha, jeg var såå skuffet! Husker jeg gråt i drømmen min og at jeg nesten ikke kunne tro det var sant!
Haha, merkelig hva graviditetshormoner gjør med kroppen. Har aldri opplevd å drømme så mye sykt som jeg har nå som jeg er gravid igjen, og slik var det forrige gang også!
Måtte bare dele dette med dere, Fredrik og jeg sitter og ler av det hele tiden! Ha en super fredagskveld videre ♥
Nå er det kun i overkant av en måned til jeg fyller 18 år, og dermed ikke er å regne som barn lenger. Det føles ufattelig deilig, og jeg gleder meg til å slippe å høre at jeg er “et barn som får barn” flere ganger etter det. For per definisjon er jeg jo nå et barn som har et barn, og som har enda et barn på vei.
Det føles litt rart at jeg enda per definisjon er et barn, siden jeg venter mitt andre barn selv. Jeg vet jo utmerket at jeg blir sett på som et barn siden jeg er 17.
Men i motsetning til samfunnet vi lever i føler jeg ikke selv at jeg kan sette et tall på innsiden min – tankene mine og følelsene mine, og at dette tallet alene skal definere hva jeg er, eller hvor moden eller umoden jeg er, hvem jeg er, og hvordan jeg er.
Jeg er verdens heldigste 17 år gamle jente som om kun noen måneder ikke bare har en, men to velskapte gutter. Som samboeren min og jeg har fått sammen. Som vi kommer til å gjøre alt vi kan for hver eneste dag resten av livene våre.
Når alt kommer til alt.
Hva er mest sannsynlig?
At jeg sitter på gamlehjemmet og angrer og banner som en gammel sjømann fordi jeg fikk barn når jeg selv var et barn –
Eller
At jeg er glad jeg i det hele tatt fikk muligheten til å få barn, og at når alt virkelig kommer til alt, så får du ikke med deg verken utdannelse, status, eller penger når du en dag dør og gravlegges. Men barna dine, derimot? De vil alltid være med deg, på en eller annen måte.
Sengen til Oscar! Okei, jeg hadde faktisk tenkt til å vente med å vise dere den til vi fikk den i hus, men nå klarte jeg faktisk ikke å la være.. Dessuten er 12 ukers leveringstid, og jeg er som dere vet ikke så veldig tålmodig av meg.. Må bare prøve å holde ut, og så lenge sengen er her før han kommer gjør det jo ikke noe at det er en stund til!
Det er den fineste barnesengen jeg har sett, og den praktiske med den er barnet vokser med den (Altså at man kan flytte på delene sånn at det blir en barneseng) slik at han kan ha den i flere år og ikke bare når han er baby.
Det har vært så uendelig godt å komme skikkelig i gang med å bestemme hva vi skal velge av alt utstyret som er på markedet. Det er jo en eneste stor jungel av diverse babyutstyr!
Hei fra Larvik – forresten! Her er det strålende sol og det har det vært i hele dag. Det er på slike dager som dette at jeg kjenner det er skikkelig kjipt at vi ikke har ordnet alt klart i hagen vår enda. Det gjenstår litt gressklipping, innkjøp av grill, og litt annet. Heldige oss har jo så flott hage som guttene våre kan leke i, og ikke minst hvor det er så fint for oss å tilbringe tid om sommeren og på varme dager.
Leo og jeg har vært på en lang trilletur i byen i dag med ei venninne av meg og hennes helskjønne lille jente på 7 måneder! Vi har virkelig kost oss, og når vi kom hjem til Fredrik sovnet Leo tvert i armene hans. Gutten vår hadde nok savnet pappaen sin, når vi er her hjemme går han stadig vekk bort til gangen for å følge med på om pappa kommer hjem snart, det er så herlig å se på.
Puh! Nå sitter jeg her med håret i en dott og i en mildt sagt sliten, oversized genser. Jeg har vært helt dødssliten i hele dag, men har nå brukt noen timer på leking med Leo og Fredrik, samt sjokolade og jordbær! SÅ deilig på en helt alminnelig tirsdag ♥
Mange har lurt nå på om navnet på den lille blir Oscar eller ikke, siden det var det vi bestemte oss for før vi fant ut at det var gutt som gjemte seg i magen; Og det blir det nok. Lille Oscar! Ved mindre vi ser at han ikke passer til navnet når han kommer til verden, da. Så fikk dere endelig ordentlig svar på det ♥
Nå skal vi fortsette kosen her hjemme før vi skal ut på en trilletur, nå som været endelig er fint! Har druknet i babyutstyr og planlegging nå de siste dagene og har funnet verdens fineste babyseng som bare er helt mirakuløst fin. Skal bestille den fra USA og gleder meg som et lite barn, haha! Er så herlig å være i babybobla. Har kjent masse liv i dag også! Men nå må vi nesten komme oss avgårde, så snakkes vi senere – flotte lesere!
Er det èn ting jeg angret på etter jeg gikk gravid sist, så er det at jeg aldri dro på gravidfotografering. Klart, på grunn av bloggen tok jeg jo tusenvis av magebilder og bilder fra jeg gikk gravid generelt, men det er jo en viss forskjell på å ta ordentlige, profesjonelle bilder i studio – Og det å ta bilder av magen hjemme med et speilreflekskamera. Haha, dere skjønner sikkert greia!
Derfor har jeg tenkt til å bestille dette svangerskapet! Jeg vil ikke vente helt til slutten av svangerskapet, men kanskje til sånn svangerskapsuke 30 eller litt tidligere. I sommer, med andre ord!
Nyfødt-fotografering står også høyt på prioriteringslisten denne gangen. Denne gangen skal jeg nemlig sørge for å få gjort alt jeg angrer på at jeg ikke gjorde sist med Leo! Og det har jeg heldigvis relativt ferskt i minne også, så godt er det ♥
Vi har kost oss så mye i kveld! Spist god kveldsmat, lekt med bamser, og Leo har hatt utallige latterkramper under måltidet! Det har virkelig vært en god dag i dag. Gleder meg til ny dag i morgen!
