Leo er i seng og har vært det i flere timer allerede, og i dag tok Fredrik og jeg kveldstellet med ham sammen. Ofte blir det slik at bare en av oss gjør det, men det var virkelig koselig å gjøre det sammen alle tre også.
Det er så merkverdig stille og rolig når han ligger og sover så fredelig som det han gjør.
Sliten og trøtt etter en lang dag! Med øynene lukket og av og til smilende i søvne. Med de små hendene sine liggende over hodet sitt, og i den nye pysjen sin med blå stjerner på som han så gjerne ville ha hjelp til å få på seg etter kveldstellet.
Der ligger han, så liten og stor på samme tid – I den fine sengen sin, med den grå favoritt-kattepus bamsen ved siden av seg, den nyvaskede dynen med mange fargerike dyr på, og teppet til lillebror forsiktig dratt over seg. For i dag før sengetid skulle han så absolutt ha med seg teppet til lillebror som lå i vuggen, han dro det ut fra vuggen til lillebror og insisterte på å ha det med seg. Han er, akkurat som meg, ganske sta – Har han bestemt seg så har han bestemt seg! Så da ble det like greit med ham i seng, og det var i grunn rimelig herlig å se ham ligge der sovende med det ♥
Sov godt, lille gutten vår. Ses i morgen tidlig, vi gleder oss som vanlig til å følge deg i barnehagen som du trives så godt i!
Det var en lykkelig Leo som trippet hjem med oss fra byen nå for et par timer siden. Luggen og håret er endelig klipt litt igjen, noe vi merker at vi må gjøre oftere og oftere fordi håret hans vokser så innmari fort nå. Og når han løper rundt fra morgen til kveld blir det så slitsomt for han å skulle ha håret i veien hele tiden, så vi gjør så godt vi kan med å få klipt han med jevne mellomrom. Og han er skikkelig flink der han tålmodig sitter i frisørstolen. Den tålmodigheten kan han umulig ha fra meg!
Og når vi først er inne på det: Jeg synes fortsatt det er like merkelig at Leo har blitt så lys i håret..Fredrik hadde platinablondt hår når han var liten, og jeg har alltid hatt veldig mørkebrunt, nærmere brunsort. Er veldig nysgjerrig på om Noah kanskje blir skikkelig mørk sånn som meg, eller om Fredrik sitt lyse hår dominerer denne gangen også ♥
Han ble i hvert fall såå fin – Luggen hans blir fort så lang at man ikke ser det fine ansiktet hans så godt! Like fantastisk fin som pappaen sin, er han 🙂
Her har det vært full rulle i dag også!
Bilder har blitt hengt opp på veggene våre, ting har blitt satt på plass, jeg har fått nærmere informasjon om når babysengen kommer, lysekronen vår har endelig kommet, og hjemmet vårt begynner endelig å føles ut som et skikkelig hjem. Fredrik og jeg har faktisk “kranglet” litt om innredning underveis også, og det trodde jeg virkelig ikke kom til å skje. Haha! Ikke lett når man ikke har helt samme smak, men herregud – Det er jo egentlig tidenes luksusproblem, så føler meg egentlig litt dum som i det hele tatt nevner det. Synes selvfølgelig det er viktig at Fredrik også skal ha noe å si på hvordan vi har det i hjemmet vårt. For det er jo tross alt vårt, noe vi har sammen. Så vi har måtte møte hverandre på halvveien, og inngå kompromisser, og nå er vi storfornøyde begge to. Men de putene med bilder av geiter han på død og liv skulle ha inn i sofaen her for en stund tilbake, de kommer ikke inn dørene her hjemme altså. Sorry Fredrik! Haha 🙂
God klem, og nyt kvelden deres. Onsdag allerede i morgen, dere – Hjelp!
I dag fikk Leo et par crocs av bestemoren sin. Han smilte, løp rundt med dem, og lo, danset. Og SÅ glad som han var! Han strålte. Han kommer stadig tilbake til bestemoren sin med crocsene i hendene, og lager lyder som vi tydelig skjønner hvor han vil med: Han vil at vi skal ta dem på ham så han kan løpe rundt med dem enda mer!
Tenk å bli så lykkelig over et par crocs da. Crocs, dere! Så mye glede som han finner i de små tingene i livet. Så mye glede han ser i noe som egentlig er så lite. Det er faktisk noe av det beste med barn, hvordan de finner så mye glede i små ting. Som å bli så henrykt over et par stygge (Unnskyld meg) plastikk-sko!
Den første store dagen til Leo er det nøyaktig ett år siden i dag. For ett år siden ble vår lille gutt døpt!
Det er virkelig en dag vi ser tilbake på som en minnerik og fantastisk dag. Jeg glemmer aldri blikket av 5 måneder gamle Leo inne i kirken som begynte å både le og smile når presten skulle døpe ham. SOM han smilte. Jeg husker jeg nesten ikke klarte å holde meg, og nesten bare måtte le med ham! Måtte ta meg sammen flere ganger. Jeg gleder meg allerede til ny dåp for lillebror i januar/februar, og håper dåpsdagen hans også blir like vellykket som det dagen for akkurat ett år siden i dag ble for Leo!
Apropos Leo: Vi har vært i barnehagen i dag også!
I dag skulle jeg prøve å dra en tur, da skulle jeg komme tilbake etter en og en halv time. Skummelt! Det hadde gått helt strålende, han lekte ute når jeg gikk og satt inne med de andre barna og spiste frukten sin når jeg kom tilbake. Da ble han glad og litt overrasket for å se meg, men satt fint ved siden av meg og spiste resten.
Det hadde vært null hysterisk gråt, og ingen gråt etter mamma i det hele tatt – Bare sutring fordi han ikke hadde sovet noe hele dagen og ikke hadde lyst til å sitte i ro rundt bordet og spise ettermiddagsmat. Haha! Han lekte litt etter jeg hadde kommet også, og etter en stund tenkte jeg å ta han med meg hjem. Klokken var da omtrent 14:00. Men neida, Leo ville IKKE hjem! Han ville leke, og ga tilsynelatende ganske blaffen i at jeg i det hele tatt var der. Det er SÅ godt å se at han trives så at han ikke vil bli med meg hjem, og han ble faktisk sutrete når jeg omsider fikk tvunget han med meg 😉 Veldig stolt av han og hvordan han foreløpig takler den nye tilværelsen. Store gutten vår!
Nå blir det ettermiddagskos her hjemme! Fredrik ble nok litt stresset når han hørte jeg snakket om dåp igjen og alt som skulle ordnes til det, men det er jo faktisk et halvt år til enda så han kan ta det med ro. Hvert fall inntil videre! (Haha, han er nok ikke like glad i planlegging som det jeg er!)
For et par timer siden kom vi hjem fra den første dagen i barnehagen med Leo, og det har gått over all forventning!
Vi ble tatt godt i mot, og Leo synes det var veldig spennende å komme frem. Når vi kom frem til avdelingen hans var det rett på alle lekene, og han var ikke det spor sjenert! Han gled rett inn blant de andre barna og lekene, og Fredrik og jeg satt på sidelinjen og fulgte med. Vi fikk svar på alt vi lurte på, og ble med på en vanlig dag i barnehagen. De samlet seg for å synge litt, lekte litt, og spiste lunsj. Leo virket storfornøyd hele tiden, og det ser virkelig ut til å gå rette veien! Når han satt midt oppe i all lekingen med de andre barna virket det ikke som om han lot merke til om vi hadde vært der eller ikke.
Det er først nå det faktisk har gått opp for meg at han starter. Det blir nok en del korte dager i starten, og det anbefalte også de ansatte i barnehagen. Det er mange nye fjes, og mye å venne seg til. Leo skal få den tiden han trenger, men han er virkelig en trygg og utrolig tillitsfull gutt – Det ser vi allerede. Vi er helt sikre på at han kommer til å stortrives, og etter i dag er vi bare enda tryggere på akkurat det!
Når vi som foreldre er så unge som vi er, er det lett å kjenne seg litt redd for fordommer. Det har vi virkelig ikke trengt å være i det hele tatt, for vi har blitt så ekstremt godt tatt i mot! Det er vi så takknemlige for. Og det er jo sånn det skal være også, man skal ikke være redd for fordommer, uansett hvor gammel eller ung man er som forelder. Man skal føle seg trygg på at man blir behandlet på lik linje med alle andre.
Leo gleder seg allerede til ny barnehagedag i morgen, og det samme gjør vi!
Nå er det barnehagestart i morgen, og Leo sin barnehagesekk står klar i gangen. Små føtter løper rundt på gulvet med leker og bøker, helt uviten om at dagen i morgen blir starten på et nytt kapittel for ham.
Fredrik har fått fri fra jobben for å bli med på tilvenningen den første dagen, og nå er vi begge veldig spente på morgendagen. Vi skal være med ham i barnehagen i morgen begge to, og vi har fått masse informasjon om hvordan den første dagen skal være! Vi har også fått informasjon om de andre dagene med tilvenning, men da er Fredrik på jobb og jeg tar det alene. Leo skulle jo faktisk egentlig i barnehagen for ett år siden, og jeg skulle tilbake på skolebenken. Han var så liten, og selv om jeg kunne ha drøyet det til han hadde vært 8 måneder så hadde det fortsatt vært for tidlig for meg og for Leo. Det så jeg heldigvis da, og det ser jeg enda tydeligere i dag. Alle foreldre har ikke muligheten til å velge, for noen må bare sende barna tidlig i barnehagen – Det kan det være flere grunner til, og sånn er det bare. Men jeg fikk den muligheten: Og da var valget veldig enkelt. Ett år til hjemme med Leo ble det! Og det er det beste valget jeg har tatt ♥
Angrer man ofte på å ha prioritert barna sine? Det tror ikke jeg. Jeg ville gjort det igjen og igjen! Uten den minste tvil.
Nå i kveld er Leo og jeg alene hjemme! Vi skal finne frem et behagelig og fint antrekk til Leo sin første dag i morgen, og leke litt før det er sengetid. Fredrik dro nylig ut med noen kompiser, og kommer hjem litt senere i kveld. Han drar ikke så ofte ut, og jeg synes det er viktig at han får dratt ut når han har muligheten til det. Så gleder jeg (vi) oss selvfølgelig masse til han kommer hjem igjen. Selv om Leo da kommer til å sove søtt i sengen sin!
Ønsker dere en super søndagskveld, og gleder meg til å oppdatere dere i morgen!
Jeg blar nedover på nettsiden med babyklær jeg ser på, og plutselig slår det meg: Herregud, dette har jo vært den siste uken med Leo hjemme før barnehagestart på mandag!
Med en gang får jeg litt dårlig samvittighet. Skulle vi ha vært ute mer? Skulle vi ha funnet på mer enn det vi har gjort? Men så ser jeg en smilende Leo løpe inn til meg i stuen. Han ser strålende fornøyd ut, og det har han gjort hver eneste dag hjemme her også. Jeg kan ikke sette uoppnåelige krav til meg selv som mamma. Vi kan ikke leke ute 24 timer i døgnet og spise økologisk babymat ute blant trærne i skogen hver eneste dag. Jeg har gjort en god jobb, og jeg er til og med 30 uker ut i svangerskapet. Det er og har ikke alltid vært like lett å gå hjemme med en så aktiv ettåring når jeg selv har vært gravid, men jeg er stolt over jobben jeg har klart å gjøre for gutten min. Vi har vært ute så og si hver eneste dag, og vi har hatt det så mye gøy! Ute på lekeplassen, og inne i regnet i armkroken min med en fin barnebok. Han har hatt noen fantastiske siste uker med mammaen sin hjemme, det vet jeg!
Vi innså for noen dager siden at barnehagen er mye nærmere enn hva vi trodde. Det er jo kun et stort pluss – Og siden vi ikke har bil gjør det meg på mange måter mye tryggere også. Jeg er alltid 5 minutter unna ham om det skulle være noe, og spesielt nå i starten med tilvenningen, er det virkelig til stor hjelp.
Jeg har i det siste tenkt på hvilken vanvittig viktig jobb barnehagepersonalet har. De skal passe på det mest dyrebare vi har her i livet. Sånt går det selvfølgelig ikke an å sette en prislapp på, men jeg vet i hvert fall om ett yrke som fortjener bedre lønn, og det er de som jobber i barnehage!
Den dag i dag husker jeg fortsatt de som jobbet i barnehagen jeg gikk i, hva de het, og hvor godt de passet på meg og de andre barna. Jeg husker trøst og masse glede. Jeg husker til og med turer, lek, og hvilke sanger vi sang når vi kom til barnehagen om morgenen. Litt rart at jeg kan huske det så godt, men det er jo fordi det er 13 år siden jeg selv sluttet i barnehagen. Helt snodig å tenke på. Jeg er sikker på at Leo kommer til å bli like godt tatt vare på, og han er så utrolig tillitsfull. Allerede nå merker jeg hvor mye jeg setter pris på jobben de i barnehagen hans skal gjøre med ham ♥
Nå gjenstår bare helgen før mandagen kommer, og Fredrik og jeg skal leie Leo opp til barnehagen for den første dagen hans. En stor dag venter på mandag!
Leo var i lykkerus når tantene hans kom på besøk til oss i går kveld! Han sto og trippet på gulvet og danset – SÅ glad var han! Jeg merker så godt hvor mye han gjenkjenner de menneskene han har hatt jevnlig kontakt med siden han ble født nå. Han blir så vanvittig glad når han treffer igjen de han kjenner godt! Og det er virkelig så godt å se hvor glad han er blitt i alle menneskene han har rundt seg ♥
Man ser på lang vei at Leo er veldig sosial, og veldig glad i mennesker generelt. Han er fryktelig sjarmerende, og jeg tror aldri vi har gått inn i en matbutikk uten at Leo kommer i kontakt med noen. Han vinker, snakker, eller smiler bredt. Gjerne alt på samme tid! Han hater å si hade – Det er faktisk noe av det verste han kan tenke seg. Selv om det bare er postmannen som kommer innom for å levere en pakke inne hos oss som han hjelper oss inn i leiligheten med, hender det likevel at Leo blir nedfor når postmannen må dra igjen. Ekstra ille er det naturlig nok når Fredrik eller jeg drar noen steder, men heldigvis er humøret hans raskt på topp igjen!
Søstrene mine koser seg så masse med sin lille nevø. Og de synes magen min hadde vokst så mye siden sist gang jeg så dem! Vi har akkurat kommet inn dørene etter en rimelig sen lunsj nå, og Leo storkoste seg med massevis av oppmerksomhet fra tantene sine. Han sier ikke akkurat nei til litt mer oppmerksomhet heller, han – Så det passet han utmerket. Gleder oss til noen fine dager her i byen vår med familien min, og nå venter Leo bare spent på bestefaren sin, altså min pappa, som kommer hit på mandagen!
Det er en skam å skulle sitte inne i dette fantastiske været – Så håper dere koser dere ute i dag, for det skal vi ♥ God klem!
For en varme det er her i Larvik i dag! Jeg er dessverre fortsatt ganske redusert på grunn av smerter og kynnere, så hittil har vi ikke vært utenfor døren en gang. Skammer meg over å sitte inne i SÅ flott vær, men det er ikke forsvarlig av meg å skulle dra med meg Leo ut sånn ting er nå. Hvert fall ikke alene! Så når Fredrik kommer hjem fra jobb, blir det garantert en tur ut – Og han er jo faktisk hjemme når som helst nå. Håper på en tur på bryggen eller ned på stranden, med muligens en liten middag ute!
Men vi har ikke kjedet oss i dag uansett vi altså. Vi har lekt masse på rommet til Leo, spist frokost i sofaen, og jeg har pakket ordentlig ut av den siste pakken jeg mottok i går i posten. Jeg mottok litt til babyen og litt til rommet til Leo, og venter egentlig bare på noen hyller og knotter til rommet til Leo nå før det er 100% ferdig. Han trives altså så godt, og det varmer meg så enormt! Hver gang jeg kommer inn til han og han leker for seg selv, går han i full gang med å skulle vise meg ting og leker, han klemmer masse på kosebamsene sine og stryker på dem, og rydder ting opp etter seg når han har rotet det utover gulvet (?!) Blir skikkelig overrasket over gutten min jeg.
Del gjerne blogginnlegget mitt videre om dere vil se rommet hans ferdig på video når jeg viser dere resten av hjemmet vårt! ♥ Som lovet skal jeg kjøpe videokamera innen de neste dagene!
Hadde jeg ikke svart Fredrik på den ene meldingen som ble sendt for fire år siden, så hadde Leo trolig aldri fantes. Hvis jeg bare hadde blitt forstyrret det ene sekundet. Hadde jeg ikke flyttet til Larvik den sommeren for 2 år siden, så hadde Leo aldri blitt til.
Og av alle mulige, så ble det Leo. Akkurat han, og ingen andre. Vi var så heldige som fikk han, og han var så heldig som fikk oss! Leo er 50% meg, og 50% den andre personen jeg elsker mest i hele verden.
I dag er han 16 måneder. 1 år og 4 måneder. Og han nærmer seg 1,5 år med stormskritt! I den anledning måtte jeg selvfølgelig ta en del bilder av ham, slik jeg har gjort hver eneste måned siden han ble født. Å se tilbake på nyfødte lille Leo som kun lå på fanget til mamma og pappa nå, det er bare helt fjernt.
Når man tenker over det er det helt vanvittig at to mennesker kan skape et nytt menneske, som igjen skal vokse opp og utvikle seg fra å være i underkant av 4 kg til å bli et voksent menneske. Og i dette tilfellet: En voksen mann!
Takk Gud det er mange år igjen. Vi er kjempe stolte, og det er fantastisk å tenke på at når du har blitt 1,5 år om to måneder, så er lillebror kun uker unna å få treffe deg. Og oss.
Du er helt nydelig både på utsiden og innsiden, gutten vår! Elsker å være mammaen din ♥
