– Jeg hadde en annen kjæreste da jeg først begynte å bli kjent med Fredrik. Det ligger ikke noe mistenksomme greier bak denne egentlig, annet enn at det ble slutt ikke lenge etterpå, og Fredrik støttet meg gjennom det meste fordi han var min beste venn på denne tiden.
– Jeg var verdens verste tenåringsdatter de første årene jeg var tenåring. Jeg vet faktisk ikke hvor mye jeg skal tørre å skrive her? Haha! Jeg var rett og slett helt grusom, spesielt mot foreldrene mine. Kunne være så frekk at det nesten ikke var mulig. Vi hadde et par tusen alvorsprater rundt middagsbordet i denne perioden for å si det sånn. Nektet å gå på skolen over en lang periode, brydde meg ikke om.. Egentlig noen ting i det hele tatt. Snek meg ut og begynte å drikke alkohol i tidlig alder noe som holdt på lenge fordi jeg var veldig utspekulert. Foreldrene mine tillot aldri dette, men jeg var helt ute av en kontroll en periode. Kom meg heldigvis ordentlig på beina igjen etter jeg hadde fylt 15 både skolemessig og ellers, og i hvert fall til jeg hadde fylt 16 da jeg også ble gravid.
– Da jeg startet på skolen i 1. klasse var jeg så sjenert at jeg ved flere anledninger ikke turte å svare de andre barna som kom bort til meg i friminuttene og spurte om vi skulle leke sammen. Haha! Dette løste seg veldig raskt og jeg husker alle årene på barneskolen som noen veldig koselige år. Men det viser ganske tydelig at jeg var veldig sjenert og innesluttet da jeg var yngre. Jo eldre jeg har blitt, jo mindre sjenert har jeg egentlig blitt. Veldig glad for det, for jeg husker enda hvor frustrerende det var å være så utrolig sjenert!
– Jeg får veldig ofte høre at jeg er en rolig person fra de som ikke kjenner meg, og at det virker som jeg alltid beholder roen. Dette synes jeg er så ironisk ettersom hodet mitt er et eneste stort kaos hele tiden. Jeg glemmer masse og stresser så mye at det umulig kan være sunt. Kanskje jeg bare er skikkelig god til å skjule det for de som ikke kjenner meg godt?
– Jeg snakker veldig mye og VELDIG fort. De gangene jeg har gjort intervjuer, søknadsvideoer og lignende har jeg måtte ta meg skikkelig sammen for at jeg ikke skal snakke så fort som jeg gjør til vanlig for da hadde de neppe fått med seg halvparten av hva jeg hadde sagt en gang.
Nå skal jeg få kommet meg i seng om ikke så alt for lenge. Fredrik prøver å overtale meg til å sitte litt lenger oppe for å se en film, men vi får se. Er rimelig sliten etter en lang dag med våre to små, og det kommer en dag i morgen også med masse aktivitet. Vil ikke være kjip og legge meg når Fredrik vil ha tid med meg heller da, så jeg får eventuelt ta noen kopper kaffe. Vi snakkes igjen i morgen, håper dere har det bra og at dere likte blogginnlegget. Synes faktisk dette var veldig vanskelig å skrive!
Jeg har gått i hele dag og trodd at det var søndag, så gleden var stor da Fredrik opplyste meg om at det da selvsagt var lørdag i dag. Jeg er et eneste stort surrehue, så han var absolutt ikke overrasket over at jeg var så sikker på det. Er ikke akkurat første gangen! Haha.. Han begynner heldigvis å kjenne meg ganske godt! Nå i september er det faktisk gått 4 år siden vi ble kjærester, så det skulle vel kanskje bare mangle at vi begynner å kjenne hverandre godt nå 🙂
Dette er den siste helgen før skolestart for veldig mange der ute, og ikke minst ferieslutt. Det føles skikkelig sørgmodig at sommeren og ferien er over allerede, ettersom jeg i grunn ikke føler vi har hatt ordentlig sommer enda. Heldigvis har vi turen til Spania i starten av september å se frem til for litt skikkelig sommerfølelse. Jeg viste Leo hotellet vårt her om dagen, og han var veldig klar på at han_skulle_ bade i det badevannet. Helst i går! Haha ♥
Men som den gjør for de aller fleste andre også, så er vi inne i hverdagen igjen. Sånn blir det før ferieturen vår, og den venter også naturligvis når vi kommer hjem igjen. Alt har en slutt, ferier inkludert og plutselig er man tilbake til hverdagen. Det er helt topp å ha noe å se frem til, men jeg vil aldri bli en av dem som sitter og venter på at fredag og helg skal komme fortest mulig, en som lever for ferie, sommer, og alt annet enn hverdager. Å bruke så mye tid på å vente må føles så bortkastet når alt kommer til alt. Etter at ferien nå har tatt slutt for vår del, har jeg funnet så mye glede i å sette pris på de små øyeblikkene i hverdagen. Jeg tenker at man må slutte å vente, og heller gjøre det absolutt beste ut av hver dag, for hverdagen kommer og det er tross alt hverdager store deler av livet består av!
Håper dere får en nydelig kveld, vi snakkes om ikke så lenge ♥
Da er Fredrik og jeg klar for kino i kveld sammen. Første gangen siden Gudene vet når. Haha! Vi drar med et vennepar, så det blir kjempekoselig. Leo er på overnatting hos farfar og kjæresten hans som Leo kaller mimmi, og vi vet at han elsker å være der og at han kommer til å få en kjempefin kveld. Noah skal sove hjemme med oss, men skal være hos min tante mens vi er på kinoen. Merker at det var litt enklere å skulle dra ut da vi bare hadde ett barn, ettersom det kun var en barnevakt å skaffe. Det er litt mer styrete nå, men vi har ikke noe enormt behov for å dra ut av huset for å finne på ting sammen – og det hører egentlig sjeldenheten til at vi gjør det. Oftest holder det i massevis med film hjemme etter at barna er lagt, sammen med god mat og drikke. Vi er heldigvis begge veldig hjemmekjære og det tror jeg er et stort pluss i den tiden vi er inne i med barna nå. De er avhengig av rutiner og mye stabilitet.
Vi skal se en skikkelig skrekkfilm, noe vi begge elsker. Fredrik og jeg har så ulik smak når det kommer til musikk, film, smak generelt på klær og interiør, og i grunn det meste – men denne felles interessen deler vi altså. Haha, godt det finnes èn ting vi begge liker veldig godt i hvert fall! De siste gangene jeg har sett skrekkfilmer har jeg faktisk ikke fått sove etterpå. Har endt opp med søvnparalyse etter de verste skrekkfilmene jeg har sett i det siste, noe som er helt grusomt.
Men det har nok også litt med at jeg er en person som stresser noe vanvittig når jeg ikke får sove, for stress er også en årsakene til at man kan få søvnparalyse. Har noen av dere hatt det også? Søvnparalyse er enkelt forklart at kroppen sover men at hjernen er våken. For min del er det sånn at jeg ikke merker at jeg sovner, og at jeg bare “plutselig” ser det siste stedet jeg så på før jeg sovnet men at jeg ikke får beveget en eneste muskel, fordi kroppen sover. Det er helt umulig å få flyttet på seg, og så får man en sånn ekkel følelse i hele kroppen. Det er vanlig med hallusinasjoner også, men det har jeg heldigvis ikke opplevd mye. Gjorde det en gang etter en fæl skrekkfilm, men da fikk jeg på en eller annen måte tvingt kroppen min til å våkne. Var litt redd kan man si!
Om det blir veldig mye søvn i natt er jeg ikke så sikker på om jeg ender opp med søvnparalyse igjen. Men det kommer virkelig ikke til å gå, for da får jeg ikke sove hele natten siden jeg blir så redd. Haha, uff! Jeg får virkelig krysse fingrene på at det går greit i dag, det er ikke hver gang etter jeg har sett skrekkfilm at det skjer heller. Jeg gleder meg uansett veldig, og det samme gjør Fredrik – og hvis det skulle gå til et visst sted senere i natt på grunn av søvnparalyse, så får jeg bare trøste meg med at jeg heldigvis er vant til lite søvn. Hehe!
Noah er nå blitt 10 måneder gammel! Jeg husker dagen han ble født som det skulle vært i går. En skikkelig regnfull mandag morgen. Da var han “bare” 4 kg og 51 centimeter lang. Nå er han 75 centimeter lang, og veier fortsatt omkring 10 kg, og er en meget glad og blid gutt! Han er som en helt annen gutt enn den han var de første månedene av livet sitt. Han stråler virkelig om dagen.
Noah kryper og har også lært seg å krabbe (Men foretrekker å krype så fort han bare kan bortover gulvet med meg løpende etter) han reiser seg opp til møbler, og elsker å stå. Det er nok ikke veldig lenge til han tar de første skrittene sine. Han elsker å tulle med oss, tygge i stykker ting, og krabbe etter storebror.
Sett bort i fra at han har verdens herligste smil og er god som gull, så er han verdens fineste baby (i likhet med Leo, hehe!) og begynner også å ligne en del på Leo slik han så ut da han var omkring ett år. Men det kommer jo an på øyet som ser!
I går så opplevde jeg et av de fineste øyeblikkene jeg har sett barna i mellom! Noah begynner å bli stor, og er ett år om kun to måneder. Leo er 2 og et halvt år snart. Den kontakten de har er så herlig å være vitne til, og spesielt godt har jeg lagt merke til det den siste måneden. Som utenforstående skulle man kanskje ikke tro at de hadde så mye glede av hverandre allerede når de enda er å anse som ganske små barn – men det ser vi oppriktig selv om man kanskje ikke skulle tro at det var så tydelig enda.
Jeg sitter og gir Noah kveldsgrøten sin på den faste plassen rundt spisebordet vårt i stuen. Leo er underholdningen til maten for Noah sin del, og hopper rundt ham så han ler høyt med munnen full av babygrøt. Og som alltid, når Noah begynner å le, så begynner alltid Leo også. Han ler av latteren til Noah, og så sitter jeg der plutselig som den eneste som ikke er i full latterkrampe. Leo stryker på Noah og noen sekunder etter spør jeg han “Åå, Er du så glad i lillebror, Leo?”
Han er på vei bort til lekene innen jeg er ferdig med å spørre han, men tar en brå sving og kommer løpende tilbake. “Elsker deg Noah” sier han før han gir lillebroren sin en så stor klem at han nesten drar med seg Noah ut av stolen han sitter i.
Å ha små barn er hektisk, travelt og til tider slitsomt. Men i sånne øyeblikk innser man at det ikke har noe å si. Fordi mest av alt, så er det den største gleden som finnes.
SÅ stolt jeg er av deg i dag! Fredrik besto fagprøven i dag med toppkarakter, og jeg er så utrolig glad på hans vegne. Han satt oppe til halv to i natt for å jobbe med den siste delen og forberede seg litt ekstra. Han har selvsagt også jobbet med å forberede seg hver dag siden helt siden han fikk den første informasjonen om oppgaven og om hvordan prøven skulle foregå.
Du er så utrolig flink skatt, jeg visste du ville klare det!
Så nå er det over, og Fredrik er lettet over at det gikk så utrolig bra. Han er så flink i jobben sin, og ikke minst så er den type jobb han har nå noe han trives veldig godt med. Jeg føler at det er et enormt utdanningspress her i Norge, og i utgangspunktet synes jeg det er en god ting, jeg har selv planer om å ta høyere utdanning. Jeg tror det er viktig å huske på at det ikke nødvendigvis er sånn at alle trives med en av jobbene som krever veldig mange år på skolebenken, og at det å ta lengst mulig utdanning ikke burde være målet – men at man heller tenker på hva man ønsker å jobbe med resten av livet. Måtte det være lektor, lege, salgsmedarbeider eller ansatt i barnehage. For om man tegner seg en tidslinje over livet og hvor lenge man forhåpentligvis lever, så innser man fort hvilken stor del av livet man er ute i jobb, og hvor viktig det da blir at man gleder seg til å gå på jobb!
Lærlinglønnen som Fredrik har hatt de siste to årene er det også slutt på, noe jeg tror blir veldig godt for han. At han kan føle at han bidrar økonomisk i større grad enn hva han har gjort, selv om det selvfølgelig ikke er noe han har kunnet noe for i det hele tatt, og jeg har vært veldig opptatt av at han ikke har måtte føle på det. Vi har vært særdeles heldige, for det har ikke vært noen problem for oss med tanke på inntekten og jobben jeg har hatt mens jeg har gått hjemme med barna våre. Vi hadde klart oss svært bra med kun min inntekt, også om han ikke hatt lærlinglønnen sin. Lærlinglønn er ikke noe særlig akkurat, det vet de fleste og sånn er det bare. Investeringen man gjør ved å være lærling lønner seg jo uansett i det lange løp. Men det var litt latterlig en periode da vi oppdaget at han hadde tjent bedre på å skrive noen gjesteinnlegg på bloggen min i løpet av en måned, enn å jobbe hver dag i flere timer. Haha!
Nå skal Fredrik ut i fast jobb så fort som mulig etter tirsdag neste uke, for det er den siste dagen hans som lærling. Det er en stor trygghet for oss som en familie, og ikke minst for barna i fremtiden at han har fått seg en utdannelse. Vi elsker deg så masse og er så stolte av deg i dag, Fredrik! Jeg vet at barna har vært din største motivasjon, du har jobbet så hardt og du har all grunn i verden til å være stolt av deg selv!
Hei dere! I dag er det onsdag allerede, og jeg kom plutselig på at det er noe jeg helt har glemt å fortelle dere. Fredrik skal nemlig allerede i morgen ta fagprøven! Det har derfor vært noen stressende dager i det siste, mest for Fredrik sin del selvfølgelig. Jeg har måtte ta i et ekstra tak her hjemme, så derfor har det kun vært en bloggoppdatering per dag også. Fredrik er veldig målrettet og føler seg trygg på oppgaven og all kunnskapen han har som han nå skal testes i, men jeg vet også at han er nervøs. Det er jo dette han har jobbet for de siste årene, så det er klart det er viktig og at man kan kjenne på litt nerver. Fredrik har som jeg har snakket om flere ganger til tross for at vi har fått barna og alt som har skjedd de siste årene, klart å gå på skole samtidig og få tatt seg en utdannelse. Fagprøven er siste steg for han nå før utdanningen hans er i boks!
Jeg vet at det aldri hadde vært aktuelt for Fredrik å droppe ut av skolen da jeg ble gravid, men likevel er jeg så utrolig stolt av han og hvor bra han har klart seg! Utdannelsen alene har nok ikke vært det største problemet hans, men i tillegg å være pappa på fulltid til to små barn, et stort ansvar både med barna og her hjemme, som andre på hans alder ikke akkurat har. Ja, hva kan jeg si? Det har ikke alltid vært like lett! Verken for meg eller for Fredrik. Som han sa da han satt og jobbet med den skriftlige delen her om dagen mens han lo: Det er nok ikke alle som sitter og forbereder seg til fagprøven med to barn på fanget. Da måtte jeg le litt jeg også.
Det er noen av dere som har lurt på om han har tenkt på noe videre utdannelse, og han han har faktisk snakket om det – men det blir nok uansett ikke med det første. Nå skal vi først og fremst krysse fingrene for at han består med glans på fagprøven, heie på han og satse på at det går riktig vei i morgen!
Tidligere i dag fikk jeg nesten sjokk! Jeg våknet opp i formiddag, og klokken var 13.00. Jeg hadde riktig nok vært våken i mange timer før jeg la meg igjen ca 2 timer før jeg våknet opp, men likevel. Det knøt seg i hele magen min da jeg ser i sengen til Noah og at den er tom. Jeg reiser meg opp i all hast før jeg endelig våkner ordentlig opp i hodet mitt også. Jeg må ta meg sammen for å ikke le av min egen reaksjon på at sengen hans er tom, når jeg kommer på at Noah ble hentet for flere timer siden, og at han er på besøk hos farmoren sin. Borte fra meg på ordentlig for andre gang over flere timer! Jeg har alltid vært ganske fjern med en gang jeg våkner om morgenen og ellers, men i dag nådde det nye høyder synes jeg. Haha! Jeg er så vant til at Noah alltid ligger i sin seng etter at jeg har sovet eller vi har sovet sammen så jeg ble jo faktisk oppriktig redd et sekund.
Jeg har derfor gått med følelsen av at jeg er glemt noe i hele dag. Når jeg spiste lunsj helt alene og uten en baby på fanget følte jeg at jeg hadde glemt noe, og for ikke å snakke om når jeg var på butikken! Jeg følte meg helt naken uten vognen og Noah på butikken. Nei, det har rett og slett vært så rart at han ikke har vært med meg i hele dag slik han pleier. Jeg merket det nok spesielt godt når jeg sto i dusjen og så av ren vane skrudde av dusjen etter et par minutter der inne fordi jeg trodde jeg hørte en baby som gråt.. Jaja, det er heldigvis innafor å være litt fjern når man sover veldig lite til vanlig og man fortsatt kan skylde på ammetåka, noe jeg virkelig håper.
Nå sover Noah søtt i sengen sin, og jeg føler meg faktisk for første gang på flere år som noe som kan minne om å være opplagt og uthvilt? Haha, denne følelsen skal virkelig nytes! Håper dere får en fin tirsdagskveld, så snakkes vi litt senere!
Hei Jessica! Jeg håper på respons. Jeg og mannen min ønsker veldig gjerne å få barn nå. Vi har vært sammen i fem år til neste år. Vi ønsker å prøve snart. Problemet mitt er at jeg akkurat har begynt i ny jobb og har først og fremst vikariat til februar og blir nok forlenget. Jeg lurer på om det er dumt å plutselig bli gravid når jeg nylig har begynt? Har jobbet 100% i over et år nå. Så inntekt blir nok ingen problem da. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Har så lyst på en liten en. Ja, er ferdig med utdanning og skole og alt. Noen tips?
– Hei flotte deg! Jeg så at noen allerede hadde svart deg i kommentarfeltet, men jeg vil likevel svare deg jeg også selv om jeg var veldig enig med vedkommende. Som vedkommende også skrev, så kan det ta tid å bli gravid. Det vanlige er nok ikke å være så “fruktbar” (haha?) som det jeg er, selv om det er negative sider med det også. Jeg tenker at når alt kommer til alt så må du tenke på deg selv og dere, og jeg ville ikke utsatt prøvingen fordi du er i ny jobb. Som sagt, hvem vet hvor lang tid det kan ta? Dessuten er et svangerskap også 9 måneder langt. Jeg skjønner tankegangen din, men når dere har et sterkt ønske om barn så tenker jeg ikke at du skal ha dårlig samvittighet for det ovenfor sjefen. Når det er sagt så er det jo fint å kunne være åpen om det med sjefen om dere har en god tone. Jeg sier følg magefølelsen og masse lykke til!
Hvor er de sky knottene fra som du har på den hvite kommoden?
– Den hvite barnekommoden er Leo sin, og knottene har jeg kjøpt på Etsy.com 🙂
Har du vurdert å følge sunn fornuft plakaten?
– Jeg følger vel egentlig den uten å ha signert den, føler jeg. Ikke legger jeg ut masse bilder hvor kropp er i fokus, ikke er jeg bastant når jeg snakker om mat, jeg har også vanskelig for å skrive om treningen min i det hele tatt her på bloggen, selv om den er en stor del av hverdagen min. Er redd for å påvirke i negativ retning og veldig bevisst føler jeg selv. Men her er jeg veldig mottakelig for kritikk. Det eneste jeg kanskje synes blir litt dumt med plakaten er at det menes at man skal presisere at man har forsynt seg flere ganger selv om man ikke har det. Det kommer nok ikke jeg til å gjøre dersom jeg faktisk ikke har gjort det.
Jeg elsker for øvrig mat og spiser svære porsjoner. Det ser ikke så veldig fint ut når hele tallerkenen er så full at den nesten renner over (hvilket den faktisk er når jeg spiser, haha) så derfor tar jeg gjerne bilde av mer normale porsjoner fordi det enkelt og greit ser mer delikat ut. Når det er sagt har jeg faktisk lagt merke til hvor vanvittig små porsjoner enkelte bloggere har, og da ler jeg bare mens jeg tenker at jeg nok hadde sittet igjen sulten dersom jeg hadde vært på middagsbesøk hos dem. Haha!
Kunne du snakket litt om politikk om hvor du står eller hva som er viktig, for du skal jo stemme snart og burde ha satt deg litt inn i ting?
– Jeg har satt meg som mål og lese en del mer enn hva jeg allerede har gjort før valget nå til høsten. Jeg tror nok ikke jeg er enig 100% med noen av partiene, og jeg er veldig sikker på at jeg ikke kommer til å stemme FRP.
Har du ikke vennninner? Virker som du aldri er ute på ting med dem i så fall.
– Jeg har mange gode venninner, og jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke inkluderer dem mer i bloggen. Men uansett så kommer ikke alt som skjer i livet mitt ut på bloggen, jeg har kanskje bare ville hatt de fleste venninnene mine for meg selv som en del av privatlivet mitt, hvis det gir mening. Jeg er ute på ting både med og uten venninner, men det er klart at det ikke blir like ofte som de aller fleste på mine alder på grunn av barna mine som jeg alltid setter først 🙂
Gjør du noe spesielt for å få så fint og langt hår? Hårkur?
– Så hyggelig spørsmål. Jeg gjør faktisk ingenting med det. Jeg bruker for øvrig ikke balsam og har ikke gjort det på flere år etter at jeg leste at det slet veldig på håret. Sluttet også å rette håret mitt for to år siden nå, og det har nok utgjort en del forskjell.
Du er så pen! Jeg lurer bare på en ting? Hvordan kommer du på å skrive blogginnlegg, har du råd?
– Tusen takk for det, så koselig av deg! Vet dere hva, noen dager kan jeg slite veldig med å finne ut hva jeg skal skrive. Jeg anser meg selv som kreativ, men så kjenner jeg også på en del press fordi jeg vet at mange kommer til å lese det jeg skriver og at det gjør at jeg føler at det jeg skriver det_må_ være bra. Hvis jeg skal gi et råd så må det nok bli at du ikke begynner å stresse med at du ikke finner noe å skrive om, og at du heller leser blader/andre blogger for å få litt inspirasjon. Vet det er lettere sagt enn gjort!
Det er vel ingen i verden som klarer å ta pillen på nøyaktig samme tid hver eneste dag i flere år? Jeg er en person som er utrolig nøye av meg på slikt, og selv om jeg ikke ønsker å bli gravid så hender det mer enn sjeldent at jeg roter med pillene, noe kommer i veien, man har dem plutselig ikke tilgjengelig, osv. Det er veldig veldig lett for. Og jeg husker å ha lest at du gikk på Cerazette da du ble gravid med Leo og? Jeg gikk til helsesøster litt bekymret for om de var mindre sikre enn andre i og med at dette ikke er den man får utskrevet gratis, men en man må betale for.
Det er ikke lett å innrømme at man har klusset til med tidene, men noen kropper reagerer mye kjappere på endret tidspunkt å ha tatt pillen. Alle mennesker jeg har snakket med om dette i helsevesenet har sagt at det går så og si ikke an å bli gravid med mindre man klusser opp, og at prosenten som blir gravid på pillen faktisk på et tidspunkt har klusset noe til, tror det hjelper for unge som er blitt gravide å se at det går an å gjøre feil, og ikke føle at det kun er greit om man gjorde alt på nøyaktig det tidspunktet det må bli gjort, hvis ikke er det “din feil” på en måte. Det er jo ikke din feil selv om du klusset en gang med en pille.
Først av alt, jeg ville aldri løyet til dere eller på bloggen i det hele tatt, og det må dere vite. For det andre: Jeg har aldri skrevet at jeg ble gravid med Leo på Cerazette. Dette stemmer heller ikke. Jeg gikk på en helt annen type p-pille med Leo som ble tatt av markedet like etter, dette har jeg også nevnt tidligere. Dere som har fulgt bloggen min lenge vet nok at jeg ikke har noen store problemer med å innrømme det dersom jeg gjør noen feil. Jeg tar gjerne selvkritikk og innrømmer egne feil om jeg har gjort noen, det er tross alt menneskelig å gjøre feil. Men jeg kommer ikke til å innrømme feil jeg ikke har begått.
Jeg vet ikke hva formålet med disse spørsmålene er lenger når jeg har svart så mange ganger at jeg ikke har gjort noen brukerfeil med prevensjonen jeg har gått på, og at de alltid har blitt tatt til samme tid fordi jeg har hatt alarm på mobiltelefonen min. Jeg har snakket med mange i helsevesenet på grunn av dette, samt det at jeg har gått gravid to ganger på to år fordi prevensjonen har sviktet. Det er blitt konkludert med at kroppen min ikke har virkning av hormonbasert prevensjon eller at kroppen min har vanskelig for å ta det opp. Deriblant også p-piller og minipiller, som jo begge er hormonbasert. At det i utgangspunktet er sjeldent å bli gravid på minipiller eller P-piller ser jeg selvsagt ikke bort i fra – det er en grunn til at de er en av prevensjonsmetodene som blir benyttet i dagens samfunn, ergo er de i utgangspunktet trygge. Det betyr for øvrig ikke at det er umulig å bli gravid ved riktig bruk, for per i dag eksisterer det ikke prevensjonsmidler som er 100% sikre.
Du sier du er utrolig nøye med minipillene, og jeg vil bare understreke at dette overhode ikke er stygt ment: Men du er jo ikke nøye om det hender “mer enn sjeldent” at du glemmer det eller av en eller annen grunn ikke tar pillene til samme tid hver dag.
Ønsker dere alle sammen en fin kveld, vi snakkes litt senere i dag ♥
I dag har Fredrik og jeg litt barnefri. Eller, ikke helt barnefri da – vi har fortsatt lille Noah her hjemme, men med kun ett barn her føles det sannelig ut som barnefri. Når han sover så kan vi sitte og gjøre ingenting, og det er vi ikke helt vant til for å si det sånn. Jeg har sovet litt ekstra, dusjet litt og prøvd å lade opp litt til den nye uken vi har foran oss. I tillegg var jeg en tur ute i stad for å kjøpe norske jordbær. Da jeg kom hjem spiste Fredrik og jeg jordbær med fløte og belgiske vafler med sjokolade. Noah fikk smake litt jordbær (Han likte det selv om det ikke ser slik ut på bildet av han, haha!) før han var nede på gulvet igjen for å leke.
Som dere kanskje allerede vet så begynte Noah å krype for en god stund siden allerede, men nå har han også begynt å krabbe smått! Det er så gøy!! Jeg er så stolt av han nå, og det samme er Fredrik. Nå ligger han hos Fredrik og slapper av før han skal ha sin andre lur i dag. Han har vært en stor solstråle i hele dag, han er altså så glad. Det smitter veldig, og jeg tror vi kommer til å få en veldig fin søndag videre.
Leo har vært borte et par timer nå, men herregud som jeg savner han allerede. Det føles så tomt ut her hjemme uten han, og det merkes godt at vi mangler noen! Men han koser seg nok veldig mye, så vi får bruke tiden til å slappe av og ha litt egentid enn så lenge. Nå sovnet akkurat Noah på Fredrik sitt bryst, så jeg skal gå og legge han i sengen sin så han kan sove godt videre. Vi snakkes igjen litt senere i dag, jeg håper dere får en like fin søndag som oss ♥
