Hei alle sammen! Nå sitter jeg og er fryktelig nervøs siden det ser ut som det skal bli ordentlig tordenvær i kveld. Jeg er livredd lyn og torden, så jeg krysser fingrene for at det går over! I dag har jeg hatt masse ekstra alenetid med Leo, som har vært så herlig. Åh, noen ganger kan jeg ta meg i å savne perioden da jeg fikk så masse tid med ham da han var baby!
Søsteren min dro hjem i dag, og det var ikke så veldig populært hos Leo. Han snakket masse om henne i ettertid og var rundt omkring i leiligheten og leita etter henne. Han elsker at det er masse som skjer og virker til å synes at jo flere vi har besøk av, jo bedre er det. Haha! Jaja, takk for nå og for alle de fine dagene vi fikk sammen! Jeg synes alltid det går så fort når vi har besøk av gode venner eller familie over noen dager. Søsteren min kommer heldigvis ofte hit til Larvik så det blir nok ikke lenge til neste gang.
Jeg kjenner at jeg er så takknemlig for at barna har så mange rundt seg. De har onkler, tanter, besteforeldre, oldeforeldre, og tipp-oldemor som bor på Toten har de også. Hun skulle vi så veldig gjerne få besøkt oftere. For ikke å snakke om øvrige familiemedlemmer. Jeg tenker på alle de ekstra årene alle vi har rundt oss fikk med barnebarna sine, oldebarna sine, og nevøene sine siden vi fikk dem tidlig og synes det er så fantastisk å tenke på. Tanken på all den ekstra tiden vi også i utgangspunktet får med barna, er også veldig fin. Leo er allerede blitt 14 år når jeg fyller 30. Det er helt merkelig å tenke på, men samtidig litt morsomt! Ha en kjempefin kveld videre, så snakkes vi ♥
Nå har barna kommet seg i seng, og vi har hatt besøk av søsteren min et par dager. Det er siste kvelden hennes med oss i dag, det har gått så fort siden hun kom hit på besøk på onsdagen. I løpet av disse dagene har hun i hvert fall fått masse tid med nevøene sine, og det er veldig koselig. Nå er det snart tid for taco her hjemme, noe både Fredrik og jeg har gledet oss til hele uken. Haha! Snakk om se de små gledene i livet, dere. Men det er jo så koselig å få litt tid sammen som noe annet enn bare “mamma og pappa” mellom slagene her. Fredagene her hjemme er alltid så koselige, og i dag blir nok intet unntak ♥
(Sponset innhold) Jeg tenkte forresten endelig å få svart på et spørsmål som har blitt stilt ett tusen ganger siden første gangen jeg la ut bilde av den på bloggen. Nemlig angående sofaen vår! Vi har blitt så glad i den, og den passer perfekt med barn siden den er så mørk. Hvit sofa med barn er jo det største marerittet jeg kan tenke meg, haha! Den er også passe stor og veldig behagelig. Men! Veldig mange har lurt på hvor den er fra, og jeg tror jeg har svart tidligere at jeg trodde den var fra en av de standar, dyre møbelbutikkene her i Norge.
Jeg er ganske usikker på om de selger den lenger, men nå har jeg funnet en nettside som selger sofaer til en veldig rimelige penge, med veldig god service, og flere lignende av sofaen vi har som så mange har spurt etter! Nettsiden jeg snakker om selger blant annet mange sovesofaer (Direktelink) som er veldig like den vi har, og som samtidig har en utrolig fin pris. Jeg vet i hvert fall hvor vi skal kjøpe vår neste sofa! Disse er som sagt sovesofaer, og når de er like fine som den vi har nå som ikke er sovesofa – så blir det utvilsomt en slik når vi skal ha ny sofa. Da kan vi ha flere overnattingsbesøk av familie og nære venner, selv om ikke har noen gjesterom. Akkurat nå har de stort salg på mange av disse sovesofaene også!
Nå skal vi nyte fredagskvelden. Jeg ønsker alle sammen en fantastisk helg!
Her har Leo vært hos frisøren i dag, nå begynte håret hans og bli så utrolig langt igjen at vi merket det var slitsomt for han, så da var det på tide. Dessuten er det greit å ha gjort i forkant av ferieturen vår som det nå er under en måned til vi reiser avgårde på!
Leo har alltid vært veldig tålmodig i frisørstolen, hvert fall til å være en 2-åring som nesten aldri har tid til å sitte stille. Men i dag var det ikke like greit som tidligere, gitt! Men med litt videoer av barnesanger på telefonen min, en flink frisør, og masse tålmodighet og en boks kuli kom vi i mål til slutt. Og han ble jo så fin! Han kler alt, mellomlangt, og kort hår. Han var veldig stolt da han var ferdig og hadde vært så flink, så da fikk han en liten iskrem. Da løste alt seg kan dere tro 🙂 Haha!
Jeg føler han har forandret seg så mye på bare ett år! Spesielt med tanke på håret hans. Han var så ufattelig skjønn med det lange håret sitt, men det fungerte ikke så greit med så langt hår da han startet i barnehagen, så siden da har vi klipt han med jevne mellomrom. Det har skjedd en stor forandring og flere kommer vi garantert til å se i årene som kommer, men jeg kan fortsatt kjenne Leo godt igjen fra babybildene av han som jeg ser på en gang i blant. Han er veldig lik seg selv fra han var liten, han har alltid vært en liten hjerteknuser. Vår lille hjerteknuser!
Hei alle sammen! Jeg får stadig spørsmål om dette med Noah og barnehage. “Hvorfor sender du ikke Noah i barnehage så du kan starte på utdanningen din?” og andre lurer rett og slett bare på når han skal starte i barnehagen, og når jeg skal begynne på skolen igjen.
Denne avgjørelsen tok jeg i vinter da jeg verken søkte skoleplass eller barnehageplass til meg selv eller Noah i år, så den er allerede tatt.
Jeg har tatt valget om å bli hjemme med Noah til neste år, august 2018. Da er Noah nesten 2 år, og jeg skal begynne på skolen igjen. Jeg gleder meg, men samtidig gruer jeg meg. Jeg er veldig sikker på at jeg kommer til å takle å gå på skolen veldig bra med gode karakterer. Jeg gikk ut av ungdomsskolen med nærmere 5 i snitt, men det er jo 3 år siden nå – og enda ett år siden neste år, men jeg har en veldig god magefølelse på hvordan det kommer til å gå.
Valget om å gå hjemme med barna har kommet veldig naturlig for meg. Noen har som forventet stilt spørsmål omkring hvorfor jeg drøyer ut og starte på skolen, og svaret på det er ganske enkelt: Videregående går ingen steder, men barna vokser for hver dag som går. Jeg tror ikke jeg kommer til å sitte på gamlehjemmet og angre meg på å ha prioritert barna da de enda var så små. Noah er jo faktisk ikke mer enn 9 måneder gammel, og Leo var ikke mer enn 6 måneder da jeg begynte å få de samme spørsmålene angående utdanning.
Jeg kjenner definitivt på presset på å skaffe meg en utdannelse siden mange ser meg som en del av en gruppe mennesker som ofte ikke skaffer seg nettopp dette. Det gir meg egentlig bare enda mer motivasjon til å vise at dette klarer jeg, slik jeg har gjort med alt annet siden jeg fikk barna. Jeg kommer fra en familie der det å ikke skaffe seg utdannelse rett og slett ikke kommer på tale, og det er jeg veldig glad for.
Dessuten ønsker jeg ikke å sende Noah i barnehagen enda, jeg synes det er for tidlig og som hans mamma ville jeg aldri satt mitt eget behov for å ha han hjemme foran hva jeg trodde var til det beste for han. Jeg vet at han ikke hadde vært klar for det allerede nå, og når jeg ellers har mulighet til vente litt – så velger jeg å gjøre det. Jeg tror ikke folk flest vil angre på å ha prioritert barna sine, men det betyr heller ikke at jeg tror at alle må ta samme valg som meg for å gjøre det beste for sine barn. Barn kan være så ulike, og ha så forskjellige behov.
Så nå skal jeg ikke tenke på skole og utdanning en stund, og bare nyte permisjonen med min lille gutt jeg også, som alle andre mødre!
Hei dere! Da ble det plutselig bloggfri på meg i går. Det har vært en del av de dagene i det siste, det har nok noe med at det har vært sommer og gjøre. Det føles ut som dagene og timene går enda raskere når vi er ute med barna store deler av dagene, og når vi kommer hjem om kvelden er det legging av barna, rydding, husarbeid, løpe i dusjen og satse på at Noah ikke våkner så jeg må løpe ut med såperester over hele kroppen – OG prøve å få presset inn litt kjærestetid med Fredrik. Akkurat det med kjærestetid har ikke gått sånn veldig bra de siste dagene, men forholdet vårt er veldig bra nå om dagen – så det går veldig fint uansett!
Noen lurer på hvordan det går med meg om dagen, og det tenkte jeg å svare på nå. Jeg har det veldig fint. Jeg forsøker alltid å ha fokus på det positive, og det er ikke så vanskelig når jeg har så mye fint i livet mitt. Mine favorittøyeblikk om dagen er når Fredrik og jeg tilbringer tid med barna, og en av dem sier eller gjør noe som er så herlig – og vi bare ser automatisk rett på hverandre og smiler.
Det er helt rart å tenke på at sommeren nesten er forbi, men høsten er en nydelig årstid som vi er veldig glade i her i hus. Vi er tross alt ute i august allerede! Jeg håper dere alle har hatt en kjempefin sommer, den er kanskje ikke helt over enda, men jeg tror det skal bli helt greit å komme tilbake til hverdagen når det skjer for vår del. Jeg gleder meg litt til det nå, for å være helt ærlig. Jeg må uansett få takke for alle koselige meldinger dere sender meg, jeg må presisere at jeg har det veldig fint nå selv om jeg har vært litt fraværende fra bloggen den siste måneden. Barna er blidere enn aldri før, og Fredrik er litt stresset over fagprøven, men er alt i alt superfornøyd han også. Heldigvis! Haha! Jeg gleder meg til å komme tilbake til gode vaner med bloggen – uten uforutsette pauser her og der! Det er det stopp på nå altså, og det blir morsomt å dele nok en høst med dere her på bloggen ♥
Åh, gjett hva vi lagde her i går? Eget klesstativ til barna! Jeg har tenkt kjempelenge nå at jeg vil lage noe eget til barna, gjerne da et klesstativ eller lignende som vi kan ha til mer oppbevaring av klær. For det blir det en del av med to små i hus! Med veldig god hjelp av pappa, som også er en god del mer handy enn hva jeg er, så laget vi klesstativ til guttene i går. Men jeg kom riktig nok opp med både idè og fremgangsmåte selv etter å ha sett et inspirasjonsbilde som dukket opp på Instagram – og tenkte at dette DIY-prosjektet måtte jeg jo også dele med dere her på bloggen, hvis noen av dere skulle ha lyst til å lage selv også!
Det ferdige resultatet:
Alt i alt kom regningen på ca 400 kroner – som jo egentlig er ganske rimelig vil jeg si. Jeg måtte for øvrig også kjøpe sag, treskruer, og maling/spraymaling – noe som kanskje de fleste (som er handy) allerede har i hus?
Dette er hva du trenger:
Kosteskaft/Treskaft eller en rund stokk på 130 cm med diameter på 25mm.
Sandpapir
Treskruer
Håndsag/sag
Elektrisk drill og treborr i størrelse 25mm
Spraymaling/maling i valgfri farge
4 Stykker planke (Lekt) 36X48mm som er 1,2 meter lange.
Målebånd/målestokk
Penn eller blyant
Slik går du frem:
Finn frem de 4 plankene/lektene og sørg for at alle er like lange. Du kan selvsagt lage dem kortere enn 1,2 meter lange slik jeg har skrevet i utstyrslisten over, men da vil også selve klesstativet bli lavere. Stativet blir jo heller ikke 1,2 meter høy om man følger min utstyrsliste og målene jeg har satt – fordi plankene på det ferdig resultatet skal krysse hverandre over stokken mellom plankene som klærne skal henge på. (Se det første bildet i blogginnlegget)
Dermed må man kutte av eller sage av ca 10 grader under hver bunn av plankene, slik at det skal stå stødig selv om plankene skal krysse hverandre øverst i det ferdige resultatet. Når man er ferdig med det, skal man pusse plankene med sandpapir til de er fine og myke. Dette er viktig for et fint resultat når man skal male dem.
Når de er pusset ferdig og man er fornøyd med resultat, skal man bruke måleband og lage en liten strek 10 cm ned øverst på plankene. Dette for å huske hvor du skal bruke treborret. Når du har målt opp likt på alle plankene, er det bare å sette i gang med treborret på alle fire plankene.
Deretter skal man begynne å male dem. Jeg gikk for hvite planker, og jeg ville ha selve stativet som kleshengerene henger på, i en lys trefarge som jeg synes passet godt til. Man kan selvfølgelig velge å male begge deler, eller bare en – det og hvilke farger man bruker er helt opp til en selv.
Når malingen har tørket er det på tide å sette plankene sammen med kosteskaftet. Siden selve klesstativet har en skrå effekt som jeg snakket om tidligere i fremgangsmåten, så må plankene med de kuttede bunnene stå to på hver sin side for at denne effekten skal fungere. Gjennom de fire treplankene (med to på hver side) trekker du kosteskaftet gjennom på hver side. I krysningspunktet mellom kosteskaftet og plankene på hver sin ende – valgte vi å skru inn to skruer på hver side for å forsikre oss om at den ikke faller sammen. Det kan gjøres nesten usynlig om du skrur de inn motsatt vei av hvilken vei klesstativet skal stå.
Ferdig! Nå trenger man bare barnekleshengere eller vanlige kleshengere. Jeg ble så utrolig fornøyd med min! Om noe er uklart, still gjerne spørsmål i kommentarfeltet – så skal jeg svare så godt jeg bare kan! Ha en herlig onsdag!
Klikk gjerne på liker knappen under om du likte blogginnlegget! Om du vil ha denne DIY-oppskriften til senere, kan du også klikke på “del” knappen under blogginnlegget, så har du det på Facebook profilen din!
Jeg ser på den lille kroppen som ligger i vuggen sin. Min andre baby, mitt andre barn. Den 2 måneder gamle gutten har akkurat sovnet og morgenlyset skinner inn gjennom gardinene. Hodet dunker av all søvnmangelen.
Jeg ser på den lille kroppen som har vokst seg så stor i sprinkelsengen sin. Min andre baby, mitt andre barn. Den snart 10 måneder gamle gutten har akkurat sovnet og det er enda tidlig kveld. Hodet dunker ikke. Ikke i det hele tatt.
Hvis jeg hadde fått beskjed for et år siden om hvor vårt tøft vårt første år sammen ville bli, ville jeg vært mer forberedt? Ville jeg ha grått mindre av fortvilelse? Ville jeg vært en bedre mamma for deg? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke om noen ting, noen gang kunne forberedt meg på hvordan det var å bli tobarnsmamma og samtidig mamma til et kolikkbarn.
Hvis jeg hadde fått beskjed for et år siden om hvor fantastisk vårt første år sammen ville bli, ville jeg vært mer avslappet? Ville jeg grått like mye av glede hver gang ting ordnet seg? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke om noen ting, noen gang kunne foreberedt meg på hvordan det var å bli tobarnsmamma og samtidig mamma til verdens herligste lille gutt.
Du har gitt oss så mye glede, og samtidig lært oss så mye. Noen ganger byr mammalivet på store overraskelser i hver ende av skalaen. Du gjorde kanskje veien hit tøffere, men jeg ville gjort alt om igjen, og om igjen for deg. Du har vist oss at det å være forelder noen ganger kan være verdens tøffeste oppgave. Men du har også vist oss at det er den beste oppgaven som finnes.
Nå pøsregner det ute, mens vi sitter ute i stuen, og jeg tenker på hvilken flott dag vi har hatt i dag! Barna er helt klart slitne etter dagen og har sovet en god stund allerede. Vi har fått masse tid med foreldrene mine, vært ute og spist, kjørt en tur hit og dit, så i dag var været ingen stopper for egentlig noen ting. Vi håper så klart at det blir finere vær i morgen (det er jo tross alt sommer enda!) men vi skal virkelig klare og kose oss uansett. Leo og Noah har vært så glade og fornøyde i dag, og for meg finnes det knapt noe bedre enn å vite det♥
I morgen er det tilbake på jobb for Fredrik sin del, men foreldrene mine blir noen dager til hos oss. Dermed blir det faktisk ikke barnehagen på Leo i morgen heller, som jo egentlig var planen. Vi venter et par dager til med barnehagestart, og skal nyte dagene sammen med familien. I morgen skal vi på en ny og lenger tur med barna, og en ny uke venter også. Jeg håper dere har hatt en like god helg som det vi har hatt, så snakkes vi igjen ganske snart!
Det er så mye snakk om alt det små jenter må vokse opp med i dagens samfunn. Men i dag vil jeg si noe om hva små gutter må vokse opp med.
For jeg opplever nemlig at det er veldig lite spillerom hva angår kjønnsrammene våre når det kommer til gutter. Jenter derimot? Vil du være en liten prinsessejente, så er det helt greit. Vil du være en liten guttejente, så er det også helt toppers. Men gutter? De blir så og si begrenset til å være små tøffe gutter. For gutter kan da ikke leke med dukker, snikprøve sminken til mamma, eller få lov til å kle seg i rosa? Disse frasene mottas gjerne med advarsel fra fremmede eller bekjente og avsluttes med setningen: “For tenk om han blir homo!”
For ja.. Tenk om en av mine små gutter skulle vise seg å være homofile. Hva da? Ja, det ville jo forandret sånn ca.. Ingen verdens ting!
Jeg elsker ikke klærne guttene mine har på seg eller det faktum at størstemann elsker å leke med biler og traktorer. Jeg elsker det mennesket de er. Om det skulle vise seg å være homofil, heterofil, bifil, transseksuell – det er virkelig ikke av betydning! Jeg har aldri forstått meg på de som kaster ut barna sine i tenårene når barnet over lang tid har oppdaget at det ikke er jente slik det ble født som, men en gutt.
Kjære mamma som har et transseksuelt barn som du har kastet ut. Husker du ikke at du satt spent og gravid på legekontoret når du skulle ta ultralyd, mens du klemte din kjære hardt i hånden fordi du var nervøs? Kjønnet betydde ingenting, sa du. Du ville bare ha et friskt barn. Jeg har et spørsmål til deg. Når sluttet det å være det viktigste?
Små barn bryr seg dessuten ikke om “gutteting” og “jenteting”. Ikke i utgangspunktet, ikke før de blir oppdratt med holdninger som går på nettopp dette. For barn ser ikke farger som “gutte og jentefarger” de ser bare farger, lek og moro.
I oppveksten til barna mine så skal mine gutter få lov til å kle seg i de klærne de vil, måtte det være rosa eller blått, eller begge deler. I oppveksten skal de få leke med sminke, dukker, biler, lego, og hva enn de vil leke med. Fordi begge sønnene mine er den de er, og den de er, er god nok. Uansett. Ingen rosa leker, rosa blinkesko eller legning kan forandre på det. Og det vil jeg ikke ha skryt for å mene. Hvorfor? Fordi du aldri ville skrytt til en jentemamma som lot datteren sin bruke blå blinkesko og leke med blå leker. Derfor.
2-åringen min har sett meg sminke meg en del ganger nå, og i dag tidlig var han nok en gang oppe i sminkebagen min. Han hadde bommet litt med leppestiften i ansiktet sitt, men kom i en rasende fart bort til meg for å forsøke igjen på mammaen sin. “Tenk om han blir homo!” er det sikkert noen som tenker. Vel, jeg håper ikke det kommer som en stor overraskelse på særlig mange at man ikke blir homo av å sminke seg. Men sånn uavhengig av det – Hva så?! Hva så om et av barna mine skulle vise seg å være homofile? Er barna mine lykkelige, så er jeg lykkelig. Så enkelt er det faktisk!
Åh, endelig var dagen her! Fredag, helg, og min mamma og pappa har kommet på besøk til oss her i Larvik. Jeg har sjeldent gledet meg så mye til at foreldrene mine skal komme på besøk, som det jeg gjorde denne gangen. Det var bare så utrolig godt å se dem igjen nå, og jeg gleder meg så mye til alt vi skal finne på de neste dagene!
Jeg angrer aldri på at jeg flyttet hit til Larvik, bort fra familien min – men samtidig så kan jeg selvfølgelig merke noen ganger at jeg skulle ønske de bodde nærmere. Mest fordi det er så utrolig hyggelig å tilbringe tid med dem og barna sammen, familien betyr jo veldig mye for meg. Uansett hvor i verden du befinner deg, så tror alt handler om hvem du har rundt deg. Jeg tror det er det som avgjørende når alt kommer til alt. Jeg bare tenker hvis jeg skulle flyttet langt vekk til et annet land alene, eller dratt på en lang ferie helt alene – uansett hvor deilig det kan være med litt alenetid i blant, så ville jeg nok kjedet meg veldig om jeg ikke fikk dele opplevelsene og minnene med de som betyr aller mest.
Pappa har ferie for første gang på alt for lenge, så han er med denne gangen han også. Det er synd søstrene mine ikke kunne være med, ettersom de også er bortreist på ferie, men de får bli med neste gang! Leo ble veldig glad for å se dem igjen, og Noah smilte fra øre til øre han også. Det er så gøy nå som Noah begynner å skjønne så mye mer av det som skjer rundt han, og at han kjenner igjen ansikter som han har sett mange ganger tidligere. Vi har virkelig hatt en fantastisk start på helgen, jeg håper dere har hatt det samme!
