GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

Hei,

jeg tenkte at jeg kunne skrive litt her og oppdatere dere litt på hva som skjer her hjemme. Som dere sikkert vet så jobber jeg en del for tiden, jeg er snart ferdig med fagbrevet og mye av tiden min går til forberedelser til selve prøven. Derfor har det blitt en del mer på Jessica enn vanlig i det siste. Det er absolutt ingen spøk å være alene med to små i mange timer for så å bruke masse tid på egen jobb utover kvelden. Vi har alle en grense. og akkurat nå tror jeg hun har nådd denne grensen. Så nå sendte jeg henne ut på en løpetur for å klarne hodet og få seg litt pusterom. Deretter har jeg “befalt” henne om å ta seg en liten power nap med Noah som allerede har sovnet for kvelden. Vet selv hvor deilig det er med litt alenetid. Og som vi alle vet så er ikke det akkurat noe jessica har masse av. så kan vi heller prøve å sen den komedien vi har snakket om i noen uker nå senere på kvelden, haha.  

Uten om all forberedelsene mine til fagprøven, så er det ikke stort som skjer i hjemmet. vi prøver å få Leo inn i litt rutiner igjen, ettersom at barnehagestart er rett rundt hjørnet. Kan vel ærlig innrømme at i ferien hans så har vi sklidd litt ut haha. sover ikke lenger til 5-6 tiden men 8, sovner rundt halv 9 isteden for 7 på kvelden. Men men, regner med det er flere av dere som har hatt det lignende.

Som mamma sier “er det ferie, så er det ferie. Prøv å ikke stresse så. dere skal jo tross alt slappe litt av dere også” noe jeg vil si meg ganske enig i. Det er jo ikke akkurat slitsomt å legge dem til samme tid, vekke dem til samme tid osv. men det er heller det at du følger en timeplan i hodet til til punkt og prikke. Og det er ganske så deilig å gå litt vekk fra denne timeplanen og bare tenke på å nyte hverandres selskap. Noah har på utrolig vis klart å holde seg til rutinen sin faktisk!


Jeg vet at Jessica kommer snart tilbake, men akkurat i dag trengte hun litt tid. Noe vi alle har godt av innimellom! Jeg støtter deg uansett Jessica, du står alltid på og jeg er veldig stolt av deg. Men akkurat i dag så trengte du en pause, ikke en pause du ville ta men en du trengte.

DET ER KOMPLISERT.

Hei fra en stressa meg.

Måtte bare innom for å skrive litt til dere. Jeg burde nok helst bare ha logget av i dag uten å skrive noe noen steder i det hele tatt, men jeg klarer ikke å la være å gå innom bloggen for å oppdatere når jeg vet og ser at det er mange som sjekker om jeg har oppdatert. Jeg sitter med en del vonde følelser nå, og alt føles bare veldig komplisert. Jeg har det ikke så bra, og skulle ønske jeg bare kunne spole helt til dagen var over. 

Jeg trenger rett og slett en liten pause i dag. Kanskje er jeg tilbake i morgen, kanskje er jeg tilbake dagen etter det. Hadde aldri trodd at jeg kom til å føle at jeg måtte gjøre det, men det gjør jeg altså i dag.


Hadde dette vært for et halvt år tilbake i tid hadde jeg nok kviet meg vanvittig mye for å skrive et blogginnlegg som dette. Kanskje også vært redd for at noen følte jeg klaget mye. Det er jeg ikke nå. Livet går opp og ned og sånn er det bare. Jeg håper dere føler at dere kjenner meg gjennom bloggen, for jeg ønsker at dere skal bli kjent med meg og familien min, men samtidig er det umulig for dere å vite absolutt alt som skjer i livet mitt til en hver tid. Og det er kanskje like greit.

Jeg er bare et menneske jeg også. Jeg setter kjempestor pris på dere alle sammen, og håper jeg ikke skuffer dere.

EN 2-ÅRING SOM VET HVA HAN SNAKKER OM

Som alle andre småbarnsfamilier, så hender det selvsagt at barna våre slår seg vrange. Når jeg sier “barna”, så sikter jeg nå til Leo  i og med at Noah er hakket for liten enda til å ha kommet dit – men det er nok ikke lenge før vi er der med begge barna 😉

En morgen her ville ikke Leo kle på seg. Han hadde bestemt seg for at det rett og slett ikke kom på tale. Vi velger våre kamper vi altså – men enkelte ting er vi veldig konsekvente på. Vi skal alltid pusse tenner morgen og kveld uansett hvor lite Leo skulle ha lyst til det, vi skal alltid si unnskyld om vi har gjort noe vi ikke skal gjøre, og vi skal alltid kle på og av oss når vi går ut og inn av huset. Ferdig snakka. Vi har selvsagt andre ting vi også har bestemt oss på forhånd for at vi skal ta kampene om, men akkurat det skal jeg ikke gå nærmere inn på akkurat nå.

Fredrik setter seg ned på huk ved Leo før han sier noe sånn som “Jeg skjønner at du ikke har lyst, men dette kan ikke Leo få bestemme. Pappa bestemmer nå, pappa er sjefen”

Med ett får Leo et merkelig ansiktsuttrykk.

Noen ganger legger Leo på en ekstra P på slutten når han sier «Pappa» bare for å være helt sikker på at vi skjønner at han sikter til Pappa.

“Pappap?” sier han alvorlig mens han ser på Fredrik. “Mamma er sjefen”


Du har skjønt det, Leo 😉

NÅ HAR DET SKJEDD NOK EN GANG!

Hei dere! Her har vi hatt en koselig start på den nye uken. Jeg fikk ordnet frokost til alle sammen i dag tidlig, og litt ekstra kos i tillegg. Leo var overlykkelig! Hah! Skolebrød, jordbær, og noen cookies. Litt ekstra vi må vi unne oss nå siste uken før ferien er over for størstemann!

Fredrik måtte for øvrig bli hjemme i dag med oss han også, og det var jo overhode ikke planen. Han skulle jo egentlig ha vært på jobb i dag! Dere som har fulgt oss siden i fjor sommer, husker kanskje at Fredrik slo foten sin så han måtte være sykmeldt i flere uker? Vel, i år har det skjedd igjen! Til og med samme måned som i fjor. Haha, noen ganger må jeg bare le av hvor uflaks vi kan ha til tider. Det var likevel et hell i et uhell, for han har alt vært inne på røntgen i dag, og det var ingen brudd. Det hadde jo virkelig vært kjipt!

Nå håper vi bare at han slipper å bli sykmeldt, og at han er mye bedre i foten sin til i morgen. Om ikke, så får vi ta det derfra. Han vil gjerne tilbake på jobb, og han får fagprøven utlevert neste uke, noe som er utrolig viktig for utdanningen hans, så her er det bare å krysse fingrene!

Håper dere har en kjempefin mandag, så snakkes vi senere!

FIKK VI FEIL SVAR PÅ GRAVIDITETSTESTEN?

God kveld dere! For en dag det har vært, og jøye meg som timene har flydd avgårde. Vi har vært ute i dag i knallfint sommervær alle fire. Det er så koselig å dra sammen hele familien ut på tur, jeg merker hvor mye det betyr at vi finner på ting sammen, og muligheten til å bare nyte tiden vi har sammen nå på sommeren!

Så.. I morgen er det en uke siden jeg la ut blogginnlegget og skrev om at jeg hadde tatt en graviditetstest, sammen med bilde av testen som jeg var helt sikker på at viste negativ. Jeg følte jeg kunne senke skuldrene og bare slappe av etter å ha fått det jeg trodde var negativt resultat. Jeg logget av sosiale medier for et par timer, og da jeg logget på igjen, hadde det kommet inn både kommentarer på Facebook og meldinger på Instagram, Facebook og ja – til og med også mail! 


De gikk hovedsaklig på det var mange som mente at testen så positiv ut likevel, at deres test hadde sett slik ut da de var helt i starten av et nytt svangerskap med barn nummer to og tre, og så videre. Da jeg leste opp et par av alle kommentarene til Fredrik, ble både han og jeg ganske nervøse. Naturlig nok, da vi ikke ser for oss et barn til enda – som jeg har nevnt rimelig ofte.

Nå har vi for øvrig fått et sikkert svar på om jeg er gravid igjen eller ikke. Og vi kan puste ut, for jeg er ikke gravid! Hurra for det! Jeg har begynt å ta en graviditetstest hver måned nå slik jeg gjorde etter svangerskapet med Leo, selv om jeg selvfølgelig gjør det jeg kan for å unngå uønsket graviditet i tillegg (Det har jo ikke for øvrig ikke stoppet kroppen min fra å bli gravid tidligere, men da må man jo benytte seg av andre metoder for å unngå det) 

Jeg ble faktisk skikkelig skuffet da noen kommenterte i forbindelse med blogginnlegget om testen jeg tok nå for en uke siden, at de mente at nå måtte jeg legge ønsket om en ny baby på hylla. At det ikke var noen lek å få barn, at barn fortjener de beste forutsetninger, og en hel rekke andre ting som jeg leste som et stort spørsmålstegn. For, altså, er det ikke akkurat hva jeg har skrevet på bloggen da? Jeg ble ganske skuffet over meg selv og at jeg hadde klart å fremstille ting på den måten at noen kunne tolke det som om at jeg ønsket at testen skulle være positiv, jeg trodde jeg var rimelig tydelig på at vi ønsket at den skulle være negativ.

Jeg ønsker ikke å bli gravid nå eller i nærmeste fremtid. Jeg håper ikke at jeg blir det, og jeg har ikke lyst til å bli det. At det den siste tiden har blitt en del gravid og babysnakk på bloggen, er ikke synonymt med at jeg ønsker et nytt barn nå. Det er vel kanskje bare fordi vi har fått to barn mens jeg har gått på prevensjon tidligere, og at det faktum at jeg kan være gravid igjen derfor er noe som vi aldri kan legge helt fra oss. Altså kan det hende at det i perioder opptar meg en del, og på min blogg er det jo helt naturlig at jeg skriver om det som opptar meg.

Det var egentlig ganske deilig å få skrevet ut dette i et eget innlegg, for da kan vi legge denne saken død. Vi gjør alt vi kan for å unngå et nytt barn nå. Vi vil først og fremst tenke på de barna vi har, og fortsette å gjøre hver eneste dag og fremtiden så bra som vi kan for våre to små. Jeg har også en utdanning som venter på meg, barn krever en hel masse og skal også følges opp skikkelig når de blir større, og som foreldre må vi tenke på hva som er best for familien vår. Og det er ikke et nytt barn akkurat nå.

Klem

EN TÅRE I ØYEKROKEN

Jeg er en person som tenker masse. Jeg reflekterer masse og tenker masse. Og av og til når jeg ser på barna som leker mens jeg sitter i bakgrunnen på gresset i sommersola, så kan tanken slå meg. I dag gjorde den det.

Den Facebook-posten jeg så i går. Eller den videoen som gikk viralt over hele Internett for en stund tilbake, den som var så vond å se på.. Eller kanskje var det den artikkelen fra tv2.no jeg leste for to måneder siden, men som jeg enda tar meg selv i å tenke på. Er det noe som treffer meg, så tenker jeg på det lenge i ettertid. Disse tre tingene hadde ett fellestrekk: De handlet alle om barn på samme alder som mine – som av ulike, tragiske årsaker hadde mistet livet.


Jeg må ta meg sammen sittende på gresset når jeg kjenner tanken treffer meg. Hva om jeg noen gang skulle miste en av dere? Hjertet brister. Barna mine som leker, smiler og ler foran meg i solen. Vet de hvor mye jeg elsker dem? 

Hver gang jeg ser, leser, eller hører om noen som har mistet barna sine – så gir jeg meg selv alltid et løfte og en påminnelse: Aldri ta en dag med dem for gitt. Smil, lek med dem, hopp i hoppeslott, ta dem med ut og bade, og alltid kyss dem godnatt. Det skal ikke mer enn et sekund til før verden og livet slik man kjenner det kan være snudd på hodet for alltid.

LIVET FØR OG ETTER BARN

En tur på butikken før barn:

Spaserer rolig inn i butikken og plukker med meg en og annen vare. Møter på noen jeg kjenner, snakker med dem. Går deretter rolig til kassen, betaler, og mot utgangen igjen. The end.

Etter barn:

Jeg kommer løpende så fort beina mine klarer inn etter 2-åringen som løp fra meg og vognen med babyen i rulletrappen opp til selve butikken. 2-åringen synes det er hysterisk morsomt at jeg løper etter han og ler så han nesten ikke får puste. Jeg får omsider tak i han før han løper avgårde igjen, og jeg skimter kun toppen av hodet hans bak alle radene av varer og frysedisker der inne mens han løper. Jeg sprinter forbi radene og røsker meg med meg det jeg skal ha med babyen på armen før jeg bestemt får kommet meg (med barna i behold) ut til å betale. Babyen hylgråter og er utålmodig i vognen, og 2-åringen kaster seg på gulvet i trass fordi han må vente med å få smoothien sin til de har skannet den i kassen. Forståelig nok, det tar jo tross alt 2 sekunder. Kommer levende ut og takker Gud. Kommer hjem og innser at jeg har glemt å kjøpe det jeg i første omgang dro på butikken for å kjøpe..

Se på tv med kjæresten før barn:

Ser to filmer på en kveld, sett ferdig 10 serier, påbegynt 3 nye, og lest manuskriptet til alle sammen.

Etter barn:

“Du Fredrik? Vi skulle ikke sett den skrekkfilmen vi snakket om her om dagen, som skulle gå på tv nå snart? Det var vel i kveld, var det ikke?”

“Jessica, den gikk på tv for TRE uker siden!”

En vanlig morgen før barn:

Jeg strekker ut armene og setter meg opp i sengen rolig i flanellpysjen min. Jeg gjesper litt før jeg ser på klokken og oppdager at den er 11.30.

Etter barn: 

Jeg våkner opp av et brak fordi lekebilen til barna går i gulvet. Den lå sikkert i sengen i løpet av natten og har falt ut, jeg har garantert ligget på den og det er nok også derfor jeg har så forbanna vondt i ryggen. Jeg åpner de trøtte øynene mine som føles som klistret igjen, men vent? Det er fremdeles helt sort. Det tar meg et par sekunder før jeg innser at 2-åringen sitter på ansiktet mitt. “Mammaaa!” roper han ut. Jeg setter meg opp og samboeren min sover enda som en stein, klokken viser 05:30 og babyen smiler som aldri før mens han iherdig prøver å spise opp håret mitt.

Lage avtaler med venner før barn: 

Sender melding og spør om vi skal dra ut og spise samme kveld. Drar deretter ut og spiser samme kveld.

Etter barn:

“Kan dere treffes neste uke på torsdag? Vi kan spise lunsj og-“

“- Nei, det går ikke, da drar vi bort. Men neste helg der igjen da?”

“Det passer ikke for oss.. Hva med 10 mars 2021?”

Alenekveld med kjæresten før barn:

Stearinlysene blafrer på bordet og belysningen er dempet. Maten står ute på kjøkkenet og gjør seg selv, og filmen står på i bakgrunnen. Vi starter å kysse før samboeren min spør meg “Sikker på at du ikke vil se, det er jo favorittfilmen din?”

“Samme det vel, har sett den tusen ganger før uansett” svarer jeg.

Etter barn:

Vi ligger i hver vår ende av sofaen. Jeg kan skimte at samboeren min har øynene igjen liggende på sofaen i den andre enden, og med trøtt stemme spør han meg: “Sikker på at du ikke se, det er jo favorittfilmen din?”

“Samme det vel, har sett den tusen ganger før uansett” sier jeg sekundet før jeg sovner på sofaen.


Klikk gjerne på “liker” knappen under dette blogginnlegget om du likte det!

FOR UNG TIL Å VÆRE MAMMA

For en måneds tid tilbake var vi på sommeravslutningen i barnehagen til Leo. Det var sol og varmt, og vi kom litt tidligere enn alle andre fordi Leo egentlig hadde vært litt slapp tidligere på dagen. Da vi kom snudde det raskt! Leo var i kjempeform, intenst klar for avslutning og vel så det.

Etter hvert begynner foreldrene til de andre barna i barnehagen å komme, og vi hilste på flere. Vi havnet i solen på et bord med en annen kjempekoselig mamma og hennes to barn. Datteren hennes var vel 7 år, og hilste på Noah og virket til å synes det var veldig hyggelig å sitte ved siden av ham. Etter en stund er gått og det ikke er lenge før barna skal begynne å underholde litt, så spør hun meg:

“Er det du som er mammaen hans?”

Jeg smiler og må le litt. Det er egentlig litt morsomt, for det første spørsmålet vi får fra ukjente er ofte “Hvor gamle er dere?” eller “om det er jeg som er mammaen til barnet/barna?” Den er ofte også sentral her på bloggen av naturlige årsaker. Men jeg vil at dere skal vite at alderen vår så og si aldri er et tema her hjemme hos oss. Vi lever som alle andre småbarnsfamilier i en hektisk hverdag. Jeg tenker sjeldent over at jeg er tenåringsmamma, jeg gjorde det kanskje bare helt i starten da jeg var nybakt mamma.

“Hehe, ja, det er jeg” smiler jeg.

“Men.. Men er ikke du litt liten til å være mamma?” sier hun spørrende med hodet på skakke.

“Jo. Jo, jeg er vel kanskje det” sier jeg, fortsatt smilende.

“Åja!” Utbryter jenta mens hun smiler til meg og tøyser med Noah som sitter på fanget mitt.

Og i ettertid tok jeg meg selv i å smile av den samtalen både en og to ganger. Barn er så rett frem, direkte og ærlige. De stiller bare spørsmål fordi de oppriktig lurer, ikke for å få deg til å føle deg dum, mislykket eller mindre verdt. Det blir bare så tydelig at det ikke kommer naturlig for barn å hate andre på grunn av hudfarge, legning eller religion. Barn hater ikke. De er ikke rasister. De dømmer ikke. 

Det må de faktisk læres.

For ingen i hele verden er født fordomsfull.

EN DÅRLIG NYHET..

God fredagskveld, dere! Endelig var det helg, vi har gledet oss stort til denne. Men den fikk ikke helt starten vi håpet på! Jeg skulle egentlig oppdatere dere en gang til i går kveld, men det hadde jeg ikke mulighet til. Jeg har noen dårlige nyheter å komme med, for kvelden ble nemlig stort sett brukt til å sitte med en veldig syk Noah på fanget her hjemme, og innom legevakten to ganger i løpet av noen timer. Noah sin feber fortsatte å stige og han ble skikkelig dårlig. Vi ble sendt hjem igjen ca klokken tolv i natt etter andre turen dit, da hadde han 40 i feber som ikke ville ned og hele pakka. Jeg var så bekymret at jeg sov knapt noe i hele natt. Jeg har ikke lyst til å utlevere noe mer om hvordan syk han er, men i dag har vi fått kontroll på feberen i hvert fall. Og det er vi ekstremt glade for!

En liten god nyhet oppe i det hele er at jeg har mottatt bildene av Noah fra vi var på fotografering med ham i Gjøvik i juni, og jeg tenkte at jeg måtte dele noen av bildene med dere lesere! Jeg synes disse bildene ble veldig fine av ham, og det er koselig å ha noen «ordentlige» bilder av han som ikke er tatt til bloggen.


Det blir derfor en veldig rolig helg på oss her hjemme, men det skal bli godt. Det viktigste er at guttene har det bra. Barna kommer alltid først, og sånn skal det alltid være. Ha en kjempefin helg, alle sammen!

VONDT I HJERTET MITT!

Det måtte jo skje en dag.. Sånn er det jo dessverre for alle! Noah er blitt ganske syk. Han er virkelig ikke i form, og det river i hjertet mitt av tanken på at han har det så vondt, og at han ikke får sagt i fra ordentlig til oss. Jeg kjente det toppet seg skikkelig for meg når han krøp litt rundt omkring på gulvet, for å så krype langsomt bort til meg mens han sa “ma ma ma” i stad. Stakkars lille skatten min. Det er altså så fælt å ha syke barn! Gi meg 40 i feber, influensa, halsbetennelse og hva enn som skulle gå for tiden. Mye heller det, enn at en av barna er syke – og da spesielt Noah som enda er å regne som baby. 



Det startet i natt så mye søvn ble det ikke natt verken på meg eller Fredrik, men akkurat det er irrelevant nå. Nå gjelder det bare å sørge for at Noah har det så bra som mulig kan ha det mens han er dårlig og trenger oss ♥ Han har fått grøt med smoothie i dag, vann på flaske, ren pysj, rene tepper, og masse kos og trøst både fra meg og omsorgsfulle Leo som stryker og passer på lillebroren sin når ting ikke er helt på topp. Jeg blir så stolt av Leo når jeg ser hvor snill han er med Noah når han ser at han ikke er i form. Nå kom Fredrik akkurat hjem fra jobb, og Noah sover søtt i sengen sin. Vi snakkes senere i dag, jeg håper er friske og at dere har hatt en fin sommerdag!