Kontakt: [email protected]

Når jeg våknet i dag tidlig, sjekket jeg etter hvert mobilen min. Og jeg ender som vanlig opp med å scrolle meg nedover facebook-feeden min. Og plutselig dukker det opp: Fotballfrue har postet et bilde av kroppen sin 4 dager etter fødsel!

For vet dere hva? Tenk at det finnes faktisk mødre som går gjennom både ett og to svangerskap uten at man egentlig kan se på det kroppene deres – Og hadde ikke media hatt et så ekstremt stort fokus på å hylle hengemager og strekkmerker, så hadde kanskje flere vært klar over at mammakroppen ikke er en og samme kropp, men at det er en samlebetegnelse på alle de forskjellige kroppene man kan ha etter å ha båret frem et barn. Og at alle selvfølgelig er like flotte og unike, akkurat slik de er! UANSETT hvordan de ser ut.

Det møter meg daglig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

«Lise (27) viser stolt frem hengemagen» eller «Petra (35) bryr seg ikke om strekkmerkene» i god blanding med “Slik blir kroppen etter et svangerskap” sammen med bilder av overnevnte. Artiklene overfaller meg når jeg sjekker diverse sosiale medier, og de blir delt i hytt og pine. Joda, det er fint og flott at vi hyller disse mødrene for kroppen deres, for det skal vi jo i utgangspunktet selvfølgelig gjøre med kropper i alle størrelser og fasonger – men er det riktig at den evige hyllesten av kropper med løs hud og hengemage etter et svangerskap skal gå på bekostning av andre type kropper og aksepten for den?

Bare følg nøye med i kommentarfeltet under bildet til fotballfrue ettersom kommentarene kommer tikkende inn. Spørsmålene om “Hvorfor hun har et slikt behov for å vise seg frem” kommer garantert. Jeg har sett det før en million ganger, og jeg kommer garantert til å se det igjen.

Men disse mødrene med strekkmerker og hengemage – de får ikke disse spørsmålene. De blir bare hyllet, de. Hvorfor er det slik? Jeg postet selv et bilde av meg i en badedrakt når det var 9 måneder siden fødselen – og dessverre for meg, hadde ikke kroppen min fryktelig synlige tegn til at jeg hadde båret frem et barn for under ett år siden. Jeg fikk slakt så det holdt! Spørsmålet jeg satt igjen med var: Hadde jeg fått samme slakt om jeg hadde hatt 10 synlige ekstra kg, og magen full av strekkmerker? Mest sannsynlig ikke.

For hvorfor må egentlig fotballfrue ha et svar på hvorfor hun vil vise seg frem, om ikke mødrene med hengemage trenger det? 

Akkurat som at de som ikke har fått hengemage etter svangerskapet sitt kan noe for at de ikke har fått det. “Beklager at jeg ikke fikk strekkmerker”, liksom!

Vi skal hylle mammakroppene våre for alt de er verdt. De har gjort en like fantastisk jobb, alle sammen. Det kan ikke måles ut i fra hvordan kroppene våre ser ut. Hengemage eller ei. Men Caroline Berg Eriksen kan ikke noe for at hun ikke har masser av løs hud eller strekkmerker på magen sin eller på kroppen sin generelt etter svangerskapet sitt.

På samme måte som at de som får kroppen sin merket etter et svangerskap, på den ene eller den andre måten – ikke kan noe for det.

Alle skal få lov til å være stolte over kroppen sin etter å ha båret frem et barn, uansett pokker hvordan de ser ut. Vi skal få lov til å vise oss frem! Vi skal få lov til å være stolte!

Og vi skal ikke måtte trenge å forklare oss, uansett hvordan vi ser ut. Vi må snart klare å akseptere at vi ikke er like, og at vi aldri vil bli helt like. Vi er forskjellige, vi kommer i alle størrelser og fasonger, og det samme gjør kroppene våre etter endt svangerskap. Vi kommer ikke unna det uansett om vi velger å kun fremme gjennomsnittskvinnen. Og det faktumet at vi er forskjellige synes jeg vi bør omfavne, ikke kritisere. Vi må tørre å vise oss frem, uansett hvordan vi ser ut, og med det vise alle unge jenter som vokser opp i dette fryktelig utseende-fikserte samfunnet at man er fin og bra nok uansett hvordan man ser ut. Og at ingen kropper er bedre enn andre.

Jeg er, akkurat som fotballfrue, så innmari lei av det evige fokuset på hvordan mammakroppen “egentlig ser ut” 

For vet dere hva? Det er det faktisk ikke et fasitsvar på!

Foto: Caroline Berg Eriksen

I dag fikk jeg høre følgende “Jeg blir så verpesyk av å lese bloggen din, men jeg må vente litt med nummer to: Jeg TRENGER en liten påminnelse om hva du ikke kommer til å savne med å gå gravid for å friske opp hukommelsen!” Så her kommer tingene jeg definitivt ikke kommer til å savne med å være gravid:

– Den ekstreme trettheten. Den er jo der uansett hva! Og da mener jeg faktisk_uansett_hva. Det hjelper rett og slett ikke hvor mye jeg har sovet, 24 timer i strekk eller 5 – for jeg kan likevel sovne på sofaen om jeg bare blunker litt for lenge..

Gravid i uke 13 ↑

– Å våkne til at Fredrik utbryter “Hva i alle dager er det du GJØR?” klokken halv tre på natta fordi jeg stuper ut av sengen automatisk på grunn av leggkrampene som kommer som kastet over meg når jeg ligger og sover. Så ender jeg opp med å stå oppreist på soveromsgulvet mens jeg høytlytt roper “au”, og Fredrik sitter igjen som tidenes spørsmålstegn.

– Å være en tikkende hormonbombe. Jeg overdriver faktisk ikke når jeg sier at det til tider har vært helt vanvittig dette svangerskapet. Først blir jeg forbanna på Fredrik som ikke har båret ut tallerkenen sin fra stuebordet, så dukker det opp en reklame på tv som får meg til å hylgråte fordi det er så rørende med de små babyene på bleiereklamen, deretter oppdager jeg at jeg har fått pakke i posten og blir helt overlykkelig – før jeg i neste øyeblikk begynner å gråte av dårlig samvittighet fordi jeg ble så sint på stakkars Fredrik. Haha!

– At magen rett og slet kan være skikkelig i veien! Jeg har i skrivende stund kun fire (!) gensere som passer over gravidmagen nå, og klesskapet mitt er egentlig fylt til randen og vel så det altså. Dessuten er det et herk å skulle komme seg frem på parkeringsplasser om noen biler har parkert litt for nærme den du skal ut av, og ikke en gang få meg til å snakke om det å barbere leggene og å få på seg sokker. Mission impossible, for å si det sånn.

– Fremre bekkenløsning og andre morsomme bekken og symfyse-plager. Den deilige fornemmelsen av at noen har slått deg med all sin makt med et balltre i underlivet er nok ikke noe jeg kommer til å savne nevneverdig, nei.

– Det å ikke kunne spise akkurat hva jeg vil. Jeg snakker selvfølgelig om alt man ikke kan spise når man er gravid, for den listen er ikke akkurat kort. Nei- mat under svangerskapet er spekemat, kjøtt som ikke er ordentlig gjennomstekt, roastbeef, sushi/rå fisk som ikke er fersk (Og hvordan vet man egentlig at stedet som selger sushi ikke har hatt den liggende bare litt for lenge?..) samt at man må passe på mengder koffein man får i seg, og ikke spise oster som ikke er laget av pasteurisert melk – listen fortsetter. Jeg følger absolutt alle råd fra matportalen som den største selvfølge, det skulle virkelig bare mangle når jeg tross alt kun går gravid i 9 måneder – Men jeg må innrømme at jeg ikke akkurat kommer til å savne å måtte gjøre det. Haha!

– Alle bekymringene for om alt er som det skal med den lille… Gud! Hva om det skjer noe galt? Hva om det skjer den lille noe når han ligger i magen min? Har jeg kjent litt lite liv i dag? Det stikker i brystkassen min når jeg tenker tanken. Etter masse dytting på magen og noen minutter som egentlig føles ut som en evighet – Kjenner jeg et skikkelig spark og kan puste lettet ut! 

Legg gjerne igjen en kommentar om hva du ikke kommer til å savne, om du selv er gravid! Ha en fantastisk kveld videre ♥

Hei dere, håper dere har hatt en god torsdag så langt! Her har jeg brukt mye av dagen på en lang gåtur ute i et nydelig vær, med en fryktelig aktiv liten krabat i magen. Han har vært helt i hundre, og når han sparker nå om natten så holder han meg våken lenge av gangen. Av og til sparker han så mye at det faktisk gjør skikkelig vondt! Så en sterk liten gutt er han i hvert fall. Lurer på hvor mye han veier nå!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Disse to nydelige bodyene møtte meg i postkassen i dag, og det er vårt aller siste innkjøp til babyen. Jeg bestilte disse for godt over to måneder siden, og hadde egentlig glemt av de litt. Men tenk det? Det aller siste vi skal eller i det hele tatt trenger å ha kjøpt til ham før han er her med oss. Jeg som husker tilbake til når jeg var 12 uker på vei og hadde sååå god tid til alt. Nå kan jeg se på maten vi har i kjøleskapet og se at det er flere ting som har utløpsdato etter datoen for når vi skal være så heldige å få treffe ham! Det er en herlig følelse, det ♥

For man tror jo kanskje at man har god nok tid i massevis til å forberede seg mentalt og til å bli så klar som bare det når man får beskjed om at det er 9 måneder til man skal bli mamma eller pappa, for andre eller for første gang. Men, den gang ei. Hvordan vet man at man er helt klar for det? Jeg kjenner meg klar, men samtidig kjenner jeg at jeg synes det er skummelt, selv om det er andre gangen jeg skal bli mamma. Selv om jeg har vært gjennom dette en gang tidligere.

Jeg er med i flere termingrupper på blant annet Facebook, og det har allerede dukket opp noen babybilder av nyfødte små som i løpet av de siste dagene har kommet til verden, selv om det enda har vært noen få uker igjen til termin. Når jeg fortalte Fredrik om dette ble han rimelig stressa – enda han har gitt tydelig uttrykk for at han har vært rimelig utålmodig nå den siste tiden. For nå, allerede?! Sånn.. På ekte? Hva om det skjer her før tiden er inne også, og vi bare plutselig MÅ være klare. Det er en litt skummel følelse, men samtidig er det så utrolig fint!

Okei – La meg legge bort snakk om graviditeten for bare en liten stund: Dette ser jeg frem til akkurat nå:

JULEN 2016

Julen er uten tvil min favoritt-høytid. Stemningen, maten, og kosen sammen med familie og de nærmeste. Jeg elsker det, og kan nesten ikke vente til julen 2016. Det er jo faktisk ikke mange måneder igjen en gang, tenk det. Leo sin første jul i fjor var utrolig vellykket, jeg følte egentlig at julen bare ble enda bedre når den ble tilbrakt med den lille, smilende gutten som ikke hadde lært seg å gå enda. Jeg har kanskje bare opplevd èn jul med barn hittil, men jeg sitter likevel igjen med en følelse av at julen ga meg mer etter jeg fikk Leo. En enda større glede ♥

2017 – NYTTÅR!

Nyttårsaften er også noe jeg virkelig ser frem til. Å se tilbake på året og alt som har skjedd, og å sitte igjen med følelsen av at årene bare raser avgårde. Jeg kjenner på akkurat den følelsen hvert eneste år, og i ettertid prøver jeg alltid å tenke at jeg må huske på hvor fort tiden har gått når vi plutselig er inne i et nytt år, fordi det går faktisk fortere og fortere for hver nyttårsaften som går. Plutselig er vi vel i 2020!

I år som i fjor skal nyttårsaften tilbringes hjemme her. Jeg skal lage nyttårsmiddagen akkurat som i fjor, og vi skal sørge for at barna koser seg så mye som mulig. Kanskje vi inviterer noen venner og familie på middag også? 

VÅR FØRSTE FAMILIEFERIE

Det er jo strengt tatt på tide! Vi har planer om å dra på ferie alle mann til sensommeren neste år, og jeg synes det er så utrolig spennende allerede. Vi har sett litt på hvor vi kunne tenkt oss å dra, og er ikke sikre enda – men vi satser på å få bestilt oss ferie i løpet av vinteren. Pappa fortalte meg at det kanskje kunne komme til å bli litt kaotisk å dra på ferie med to små, men hvem vet – jeg tror det kan bli helt supert. Bare det ikke er alt for varmt og alt for lang flytur. Eller er jeg fryktelig optimistisk nå? Vi finner vel ut av det i løpet av månedene frem mot sommeren igjen, og håper på at det blir en vellykket tur uansett hvor vi finner på å dra ♥

BURSDAGER OG MERKEDAGER

I månedene og året som kommer har jeg litt å styre med. Farsdag i november for Fredrik, 2-årsdagen til Leo i mars, barnedåp i januar/februar for minsten, og ikke minst Fredrik sin 20-års dag i januar. Skal jeg dra den enda lenger, har vi jo en ettårsdag om ganske nøyaktig ett år snart også – men så langt frem i tid vil jeg ikke tenke enda 😉

Jeg elsker jo som dere vet bursdager og merkedager, det å gjøre skikkelig stas på de jeg er glad i og å utnytte muligheten til å vise dem hvor mye de betyr for meg. Jeg er vokst opp med å ta sånt, både bursdager og merkedager, veldig høytidelig – Og det er noe jeg vil ta med meg videre i min egen lille familie. Jeg er virkelig glad i å styre og ordne med alt sånt, og gjør det med stor glede og masse planlegging. Haha!

Det var i hvert fall litt av det jeg og vi ser frem til i løpet av det neste året! Jeg kunne skrevet om slikt som dette i evigheter så mye som jeg går og gleder meg over, men dette får holde. Haha!

Vi har hatt en kjempefin dag i dag. Leo er i seng for lengst, og Fredrik og jeg har bare en avslappende stund før vi skal legge oss om ikke så alt for lenge. Det trengs virkelig med hvile her i hus om dagen, så vi prøver å få ladet opp litt ekstra ved å legge oss litt tidligere enn vanlig! Fredrik har siste dag på jobb i morgen før han får en litt tidligere helg, siden vi skal inn på sykehuset på fredagen for ny ultralydundersøkelse og oppfølging. Mamma har også dratt hjemover til Gjøvik i ettermiddag, og vi gleder oss til neste gangen vi sees, da er hun nemlig bestemor til to!

Håper dere har kost dere i dag. Gleder meg til å oppdatere dere mer i morgen ♥

Jeg har fått en del spørsmål om dette, så nå tenkte jeg å skrive litt om det i et eget blogginnlegg. Selv om det er litt personlig! For det er det jo. Men jeg har jo selv valgt å dele så mye som jeg har: At jeg også dette svangerskapet ble gravid til tross for riktig bruk av prevensjon – og da må man jo regne med at det kan komme til å dukke opp spørsmål omkring dette i ettertid. For hva skal vi gjøre etter jeg har fått babyen nå, når jeg allerede har blitt gravid på prevensjon to ganger?

Det er ikke «bare bare» å få en baby, og det er absolutt ikke noe jeg på noen som helst måte “tar lett på”. Barnet skal vokse opp, og barnet skal følges opp. Ordentlig!

Barnet skal ha et trygt og godt hjem, gode fremtidsutsikter, og gode rammer rundt seg. Dette høres kanskje litt hardt ut, men kjærlighet er jo ikke alltid nok. Jeg er sikker på at de aller, aller fleste (Oppegående) foreldre elsker barna sine til døden – Uavhengig av hvor gamle de er og hvor de kommer fra. Men det å ha kjærlighet for barnet sitt er ikke synonymt med å være en god omsorgsperson. Rusmisbrukere som ikke får til å gi opp livsstilen sin som misbrukere elsker nok barna sine like høyt som jeg gjør – men det er ikke dermed sagt at de er de beste omsorgspersonene for sine barn. For Guds skyld, misforstå meg ikke – det aller viktigste er kjærlighet. Men barn trenger mer enn bare det!

Det er viktig å kjenne sine begrensninger. Slik er man en ansvarlig forelder. To barn er nok i første omgang for oss, og jeg skal gjøre alt jeg kan for at jeg ikke blir gravid på en veldig god stund etter at babyen er kommet. Nummer tre vil nok kanskje bli et tema om noen år, eller kanskje aldri. Jeg kan godt tenke meg et nytt barn i fremtiden etter å ha fått mine to små, og etter at de har vokst til – Men det vil jeg ikke si noe mer om før vi har fått kjenne på hvordan det er å følge opp to små, og ikke minst før jeg har fullført videregående (!) 

Selvfølgelig må jeg gjøre det jeg kan for at vi ikke skal ha et nytt barn med det første, og det samme må Fredrik. Og selvsagt har jeg tenkt på at jeg ikke kan bruke hormon-prevensjon da kroppen min tydeligvis ikke har virkning av dette i det hele tatt. Det er noe vi bare må forholde oss til, og vi håper virkelig (!) for all del at en eventuelt neste graviditet skal ha vært planlagt fra vår side på forhånd ♥

Å være en bestemor.

Når du fylles av en enorm lykkerus og uforbeholden kjærlighet til noen som ikke er ditt barn, da er det ditt barnebarn.

Det er vanskelig å glemme den varme sommerdagen i juli 2014, når jeg skulle være med Jessica til legen for å prøve å finne svar på hvorfor magesmertene ikke ville slippe. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er vanskelig å glemme det umiddelbare sjokket, rommet som et øyeblikk gikk rundt, og verden som plutselig ble forandret – for alltid.

Å være en bestemor innebærer nødvendigvis at man allerede er en mor, med alle de gleder, bekymringer og til tider dårlig samvittighet det fører med seg. Så kommer det lille barnebarnet man forelsker seg så dypt og inderlig i, som opptar deg i tanker og handlinger – daglig. Og tro endelig ikke at bekymringene opphører selv om det ikke er ditt eget barn. De blir snarer tvert i mot sterkere! 

Å være en bestemor gir også uante muligheter til å skjemme bort, tolerere rot og matsøl, samt slippe å sette så mange grenser og ikke måtte si nei! Det er noen av de mange bonusene som en bestemor får.

Ulempen er definitivt å bo 24 mil unna både liten og stor, det er utvilsomt en stor frustrasjon i alt det hyggelige. Savnet og lengselen er nesten ikke til å holde ut..

Jeg tar meg i det, hver eneste gang jeg passerer Sandefjord -at jeg ikke får kommet meg fort nok den siste biten inn til Larvik. Savnet blir med ett uutholdelig, og jeg bare må se dem nå, og med en eneste gang!

Men gleden, den enorme gleden når man kommer inn døra og får holde rundt dem begge, kysse, kose og klemme på den lille myke kroppen som smiler til deg og stikker en pekefinger i nesa di – det er det ikke mye som slår. 

Da er det så godt å være bestemor!

Hei dere!

Nå som mamma er her, prøver jeg å få unnagjort mest mulig her hjemme av det praktiske. Det er veldig greit med litt bærehjelp og diverse nå som jeg er høygravid. Møbler skal inn og ut, pappesker skal bort og vekk, og ting skal forhåpentligvis ENDELIG komme helt i orden og på plass her hjemme. Dritt lei av å ikke ha absolutt alt 100% i orden, men nå etter hvert som tiden har gått har jeg begynt å lure om jeg egentlig noen gang kommer til å bli helt ferdig og fornøyd med absolutt alt her? Jeg har mine tvil, nemlig! Haha 🙂

Å få orden på ting er nemlig heller ikke så lett med ettåringen vår løpende rundt – så i slike stunder er det ekstra greit med en pappa som har rikelig med tid til pappakos ♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fineste guttene mine!

Nå har jeg selvfølgelig klart å bli enda sykere oppe i det hele (Herregud, ER det mulig eller?) så det er en ganske babysyk og stressa meg som holder på å gjøre alt klart her hjemme for tiden. Jeg er i skikkelig redebygge-modus her for tiden, så alt skal selvfølgelig vaskes og ryddes – helst 10 ganger også. Tar sin tid dette, men jeg gleder meg til jeg bare kan sette meg ned i et helt fullstendig klart hjem om noen uker rett før lillemann kommer, forhåpentligvis også helt frisk ♥ Min største frykt er faktisk at keisersnittet skal bli utsatt fordi jeg enda er syk når den tid kommer, så er veldig glad jeg har disse ukene til å bli helt bra. Jeg har jo faktisk vært mer syk enn det Leo har vært siden han startet i barnehagen, så hurra for at gutten vår i det minste har et velfungerende immunforsvar. Hehe! Det er mer enn hva jeg kan skryte på meg nå, for å si det sånn!

Ha en herlig ettermiddag, alle sammen!

Mandagen er over, og klokken har løpt fra meg i dag også. I natt våknet jeg sikkert 15 ganger alene bare på grunn av diverse gravidplager. Artig, det! Haha, nei – ikke akkurat. Heldigvis har jeg muligheten til å sove litt ut på morgenen nå som Fredrik leverer Leo i barnehagen hver morgen, og det utnytter jeg til det fulle. Men jeg kjenner litt på at jeg skulle ha fulgt han til barnehagen selv. Har litt dårlig samvittighet, som jeg egentlig har funnet ut at jeg har mye av etter jeg ble mamma. Dårlig samvittighet for ditt, og dårlig samvittighet for datt. Føler litt på at det er jeg som skulle ha trillet ham i vognen sin opp til barnehagen mens han sitter i den forventningsfull og smiler bredt. Dessuten savner jeg han så vanvittig når jeg går alene hjemme på dagtid. Noen dager er det faktisk litt vondt!

Klokken nærmer seg nå 23.00, og disse dagene hvor jeg er litt ekstra plaget av gravidplagene som dukker opp fra tid til annen merker jeg godt at bloggen blir litt borte i alt annet. Ikke fordi jeg ikke prioriterer å få oppdatert dere tilstrekkelig, men fordi jeg rett og slett ikke rekker å komme så langt at jeg får oppdatert så mye som jeg egentlig vil, før dagen er omme. Noen ganger slår tanken meg om hvordan jeg skal rekke alt når andremann kommer. Hvordan i alle dager skal det gå?! Det MÅ jo bare gå 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De første dagene etter lillebror kommer, kommer vårt fokus her hjemme til å være på ham. Og Leo, naturligvis. Akkurat slik vi valgte å gjøre det med Leo sist. Den første tiden får man aldri tilbake, og jeg må også bare nevne det selv om det er tidenes klisje: Nyfødt-tiden går så alt for fort.

Jeg vil ikke sitte oppslukt i mobil og pc når lillebror er kommet til verden, og i tiden rett etter fødselen. Men likevel, med Leo fikk jeg fint tid til å oppdatere bloggen og dere dagene etter han hadde kom til verden, uten at jeg i dag sitter og føler på at det gikk utover Leo eller den første tiden hans med oss på noen som helst måte. Men denne gangen er det jo litt annerledes, for vi kommer ikke bare til å ha en liten å ta hånd om: Men to!

Jeg kommer til å gjøre mitt aller beste med bloggen i tiden fremover, både før og etter lillebror er kommet! Det gjør jeg jo fordi jeg simpelthen elsker å oppdatere og dele med dere. Og jeg håper dere gleder dere like mye som jeg gjør. Selv om det helt sikkert vil dukke opp noen dager underveis hvor tiden blir knapp. For barna skal jo selvfølgelig alltid komme aller først ♥

Hei alle sammen!

Nå er mamma endelig kommet frem på besøk her hos oss, og Leo er overlykkelig over å få sett bestemoren sin igjen! Her delte han ut velkomstklemmer og hele pakka i det hun kom inn dørene. Haha!

Fadderen til Leo, som bor i Gjøvik, har forresten strikket så utrolig mye fint til lillebror som mamma tok med til oss i dag. Tidligere har vi fått så mye fint hjemmestrikk til Leo fra henne også, så de klærne som ikke passer ham lenger har jeg tatt vare på slik at lillebror også kan bruke de. Jeg elsker jo hjemmestrikket tøy og synes det er noe av det aller fineste man kan få tak i til de små, men jeg har jo dessverre ikke kommet dit at jeg klarer å strikke selv.. Enda! Så gjett om jeg ble superfornøyd når hun hadde strikket et nydelig hentesett til Noah! SE så fint ♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og ikke nok med det! Vi fikk også en hel del annet tøy, hjemmestrikket og helt nydelig det også ♥

Vi er så fryktelig takknemlige for å få så mye fint til guttene våre. Det varmer så enormt! Jeg kan jo bare tenke meg hvor mye arbeid som ligger bak hvert eneste plagg her. Og alt dette bare til minstemann!

Nå skal Fredrik, Leo og jeg bare kose oss masse de neste timene med moren min! Er jo ikke kjempelenge før det er sengetid for Leo heller, så vi må utnytte den tiden før han skal i seng og det plutselig er ny dag i barnehagen for han i morgen. Vi har hatt en skikkelig fin start på uken, og jeg håper for all del at dere har hatt det samme!

Klem

UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Er blogginnlegget hvor jeg forteller om at vi har fått vite datoen gutten vår skal komme til verden. Du kan lese det HER! Det er UNDER en måned til nå. Kan nesten ikke tro det. Etter vi fikk datoen denne uken har jeg virkelig fått merke hvor mye Fredrik gleder seg! Det gjør meg så lykkelig å se hvor utrolig mye han gleder seg til å bli pappa igjen. Det betyr så ubeskrivelig mye å se, han viser det på så mange fine måter. Og nå er det faktisk bare et par uker til vi skal på forundersøkelse på sykehuset også, det blir siste besøket på sykehuset før vi skal dra dit med fødebagen!

UKENS BESTE INNKJØP:

Ingen tvil om at det er uroen til babyen! FOR et godt kjøp det var. Jeg har fått masser av spørsmål om hvor jeg har kjøpt den, og den har jeg bestilt på etsy.com – Er rett og slett dødsfornøyd! Det var 6 ukers leveringstid, men definitivt verdt å vente på. 

UKENS GLEDER SEG TIL:

Jeg føler jeg stadig vekk skriver at jeg gleder meg til den samme tingen, men sånn er det når moren min har en del muligheter til å besøke barnebarnet sitt i Larvik! Mamma kommer igjen i morgen, nå er det jo riktig nok noen uker siden sist. Det går gjerne noen uker mellom hver gang, men hun prioriterer virkelig å få tilbrakt tid med barnebarnet sitt. Min pappa har dessverre ikke de samme mulighetene til det, men han skulle også få til en tur hit før lillebror kommer. Vi finner på så mye gøy når hun er her! Gleder oss veldig ♥

UKENS TANKE:

Hvordan i alle dager er det å ikke være gravid? Nei, helt alvorlig talt: Nå mener jeg det faktisk. Jeg tror jeg har glemt hvordan det er å ikke være gravid. Kroppen må jo føles helt utrolig.. Lett? Denne uken fant jeg igjen det aller første magebildet tatt dette svangerskapet, fra graviduke 9/10. Kjente meg skikkelig oppblåst i starten av svangerskapet, det har jeg gjort i starten av begge graviditetene. Bare jeg har spist et rundstykke har magen sett helt enorm ut!

Noen dager følte jeg at jeg så skikkelig synlig gravid ut – Men det ser jeg jo nå at jeg absolutt ikke var! Hvordan skal det bli å ikke ha mage lenger? Bare tanken er rar!

UKENS ØYEBLIKK:

I dag tidlig klarte jeg å sovne på sofaen her i stuen.. Fredrik og Leo herjet rundt meg, men trøttheten tok meg igjen og jeg ble liggende rett ut på sofaen og så sovnet jeg plutselig. Fredrik hadde ikke samvittighet til å vekke meg, og lot meg sove – men jeg tror jeg gikk glipp av et øyeblikk jeg virkelig hadde likt å få med meg! Når jeg sov på sofaen hadde Leo nemlig kommet krypende bort til meg, satt seg foran meg, for å så si “A mamma”? i en spørrende tone. Så hadde han strøket meg på kinnet, før han hadde veltet seg ut av sofaen bort til lekene sine igjen. Haha, Fredrik hadde bare sittet igjen helt forfjamset!

Det har virkelig vært en fin uke, og vi har vært så heldige med været! Det har ikke føltes ut som september i det hele tatt. Nesten litt sommer! Nå håper vi på en ny enda bedre uke – jeg gleder meg så mye allerede nå til å dele den med dere. God klem!