Kontakt: [email protected]

Leo nærmer seg 1,5 år med stormskritt nå! Det er faktisk kun et par uker igjen til han er 1,5 år. Og når jeg ser hvilken fantastisk og godhjertet gutt han er blitt – klarer jeg ikke å la være å tenke: Vi MÅ jo ha gjort noe riktig?!

Å være mammaen hans er noe jeg er utrolig trygg på. Jeg vet at jeg ikke er en perfekt og feilfri mamma, men likevel er jeg den perfekte mammaen for han. Jeg forstår han på en helt spesiell måte, og han forstår meg på samme måte. Og jeg vet at han har fått med seg at det er noe rart som foregår nå som det går mot lillebrors ankomst, det har jeg merket spesielt nå de siste ukene. Jeg tror han skjønner at det er _et_eller_annet på ferde – men ikke nøyaktig hva..

Det er en enorm forskjell på Leo nå, og på Leo når vi fant ut at jeg var gravid og like over 2 måneder på vei igjen i mars, noen uker før ettårsdagen hans. I dag fikk jeg bekreftet at han skjønner så uendelig mye mer, og får med seg mye mer enn det vi tror. Jeg synes nesten det er litt skummelt!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har akkurat kommet ut av dusjen og fått kledd på meg. Jeg har mye vonde kynnere for tiden, så plutselig sitter jeg i sofaen litt i min egen verden og synes synd på meg selv mens Leo leker fint på stuegulvet foran meg. Jeg får omsider kommet meg opp, og lager deretter en flaske med litt vann til han før jeg setter meg ned igjen. Så da sitter han på lekebilen sin på stuegulvet vårt og drikker vann, og jeg i sofaen. Noen minutter går, og vannflasken ligger plutselig under tv benken vår, og det renner vann ut av den. Leo ser på flasken, før han ser bort på meg igjen. Jeg kommer meg fort på beina, og får plukket den opp. 

Merker rimelig kjapt at jeg må reise meg ASAP fordi jeg får grusomt vondt av å ligge på alle fire på gulvet for å plukket den opp – Og tenker bare at vannsølet får vente til Fredrik kommer og kan tørke det opp. Føler meg litt lat som må la søl ligge igjen, men ja ja. Jeg går mot sofaen igjen, og setter meg rolig ned. Og da skjer det: Leo løper forbi meg – rett til tørkestativet som også står i stuen vår, før han plukker med seg en tørr klut og går rolig bort til tv benken og vannsølet. Han setter seg ned ved den, og strekker seg under tv benken med kluten for å tørke opp.

Jeg tror nok mammaen og pappaen din har undervurdert hvor “med” du faktisk er. Lille, store venn ♥ Kanskje skjønner du enda mer enn det vi aner?

♥ Termin: Termindatoen er 18 oktober.

♥ På vei: 35 uker og 0 dager i dag. Jeg har med andre ord gått gravid i 35 fulle uker, og er med det inne i min svangerskapsuke 36.

♥ Igjen til termin: 5 uker og 3 dager. Men godt under 5 uker igjen av svangerskapet 😉

♥ Kjønn: Lille gutten min <3

♥ Navn: Noah Johannessen Enerberg.

♥ Aktivitet innenfra: Varierende! Han er ganske aktiv om kveldene, men kan ha “rolige bevegelser” hvis det gir mening for dere. Haha!

♥ Babyenes søvnmønster: Våken tidlig om morgenen, formiddagen, og sent på kvelden. Ellers våkner han fort hvis jeg blir sittende på sofaen for lenge!

♥ Leie: Hodeleie. Hodet hans ligger veeeldig langt nede. Sånn skikkelig langt nede.

♥ Vann i kroppen/hevelser: Nope. Har fått tidenes dobbelthake fordi jeg har lagt på meg så mye da, hvis det teller? Haha!

♥ Søvn: Våkner vanligvis en gang hver natt, gjerne i 5-6 tiden. Sånn helt uten videre! Ellers sover jeg ikke særlig godt, nei.

♥ Humør: Glad og fornøyd! Spent, og avslappet. Men tar VELDIG lett til tårene!

♥ Utstyr: Dagseng, babynest x2, egen stellematte, haugevis av kluter og håndklær, rikelig med klær i alle størrelser og materialer (Primært ull og bomull, riktig nok) bilstol, godt med sengetøy, uroer, tepper, dundyne, vognpose, vogn, stelleveske, salver og kremer, Lammeskinn, tåteflaske, badebalje, ammepute vippestol.. Ja, som dere skjønner – vi har det meste!

♥ Utstyr som mangler: Ordentlig babyseng som etter hvert skal inn på samme rom som Leo. Herregud, for et styr det har vært! Bestilte først den jeg viste dere fra USA – Fikk da dagen etter beskjed om at jeg måtte ut med 60 000 kroner (!) i frakt i tillegg til 12 000,- for selve sengen. Altså? Tror ikke det, nei! Dermed fikk jeg pengene returnert, og hastet med å få tak i ny. I midten av juli fant jeg endelig en super erstatter til drømme-babysengen, og bestilte den med en gang – denne gangen fra en norsk nettside, for å være sikker på at den skulle komme frem i tide og for at frakten ikke skulle være like latterlig dyr.

Fikk så, tre uker etter jeg hadde bestilt den, beskjed om at firmaet ikke visste når sengen ville bli sendt til meg, og at de ikke hadde kontakt med de som produserte babysengen. Jeg var tålmodig og tenkte at jeg enda hadde en del tid, når det nå var starten av august. Så jeg ga det noen uker mens de endelig fikk kontakt med dem. Så…. For 10 dager siden fikk jeg beskjed om at det var gjort endringer på designet på sengen, og at den dermed ikke var helt lik som den jeg bestilte, og at den ikke ville være klar til levering før i slutten av oktober! Tålmodigheten min tok slutt og jeg ba om å få pengene tilbake. Så får jeg begynne å lete igjen…. Utrolig kjipt!

♥ Vektøkning: I overkant av 20 kg

♥ Neste kontroll: 20 september hos jordmor. Ultralyd 16 september på sykehuset for oppfølging.

♥ Melk i brystene: Litt.

♥ Plager: Bekkenløsningen har blitt utrolig mye bedre! Men da dukker det selvfølgelig opp andre ting, haha – Jeg plages av kynnere, vondt i KS-arret, og halsbrann.

♥ Strekkmerker: Noen av de jeg fikk bak på leggene sist svangerskap har blusset litt opp igjen. Ellers ingen nye.

♥ Kynnere: Ja!

♥ Barnerom: Babyen skal sove hos oss hvert fall de første månedene!

♥ Om fødselen: Gleder meg veldig til keisersnittet. Okei, da – jeg gleder meg veldig til å få møte den etterlengtede lille sønnen vår. Gruer meg litt til operasjonen og smertene i etterkant, og gruer meg veldig til etterrier som var så vondt sist gang at jeg nesten blir svimmel bare av tanken på det.

♥ Sulten: Tja. Mer sulten nå enn hva jeg har vært tidligere, i hvert fall! Spiser for øvrig ikke store porsjoner, men småspiser en del. Det går mye i speltbrød med kyllingfilet-pålegg, frosne erter, druer, pink lady-epler, og ukokt pasta. 

♥ Dilla på: Melange stekesmør. Og frosne erter.

♥ Høygravid: Jepp!

♥ Utålmodig: Begynner å kjenne på det nå, ja!

♥ Hode festet: Jeg er veldig sikker på at det er festet nå – men skal høre med jordmoren min på neste kontroll siden det tydeligvis ikke er vanlig blant andregangsgravide at det er festet. 

♥ Sykehusbaggen: Er ferdigpakket og står klar her i stuen vår. Fredrik skal få pakket sin også nå, jeg må nok mase litt på ham.

♥ Tungt: Ja, nå er det ganske tungt altså. Vondt å reise seg opp fra både sofa og seng, og tungt å skulle få på seg sko (Fredrik har begynt å hjelpe meg med akkurat den delen, og det gjør ting en del lettere!)

Gleder oss over den siste ventetiden. Ikke lenge igjen nå!

Håper dere får en flott lørdag ♥

Som dere vet er skole veldig viktig for meg. Tryggheten i det å skaffe seg en skikkelig utdanning – det er viktig for meg. Og det ble enda viktigere for meg etter jeg fikk barn.

Jeg har hatt et stort dilemma som jeg har tenkt mye på den siste tiden. Skal jeg starte på skolen til neste høst, eller skal jeg ikke? Minstemann vil da være like under året, og jeg ønsket å undersøke mulighetene for at Fredrik kunne få et par måneder i permisjon – Slik at lille Noah ikke må starte i barnehagen når han er 8 måneder i august, når jeg må begynne mitt første år på videregående.

Videregående med to små barn ved siden av… Det blir nok helt vanvittig tøft, på alle mulige måter. Men jeg vil være et forbilde for andre i samme situasjon som meg, ved å vise at man fint kan få seg en utdannelse selv om man får barn tidlig. Det er klart det er mye tøffere å få seg en utdannelse med et eller flere barn på slep, men jeg vil være med å fjerne det stemplet unge mødre ofte får med at det bare blir antatt at man aldri kommer til å skaffe seg utdanning, og at unge mødre derfor «ikke kommer noen vei her i livet» 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Noen må være en inspirasjon for de som ikke har motivasjonen selv. Og jeg vet veldig godt med meg selv at jeg kan få til det. Jeg har masser av viljestyrke og VET at jeg kan klare det. Jeg ønsker å få det til.

Men for noen uker siden mistet jeg mye av motivasjonen. Det å begynne på skolen igjen til neste høst eller ikke, ble plutselig et stort dilemma – grunnet den nye fraværsgrensen.

Jeg ser at denne fraværsgrensen kommer til å ramme meg hardt. Videregående skole kan være tøft nok i seg selv – Det krever mye jobb å opprettholde gode karakterer. Vi ser jo hvor mange som dropper ut av videregående selv før denne grensen ble et faktum. Det er en krevende jobb å gjøre det bra på skolen. Oppe i dette har jeg i tillegg, i motsetning til de fleste andre elever som denne fraværsgrensen også gjelder for, ansvaret for to små barn. Med alt som garantert følger med av våkennetter og påfølgende barnehagestart. Å ha barn er krevende, utmattende, og heldigvis helt fantastisk.

Jeg skulle likt og sett vår kjære kunnskapsminister måtte forholde seg til fraværsgrensen på samme måte som jeg må nå om jeg skal ha en sjanse for å få meg en utdannelse. Jeg skulle likt og sett han føle seg så hjelpeløs og oppgitt som det jeg er akkurat nå. Jeg skulle likt og sett hvordan han hadde taklet tanken på videregående slik jeg må nå. Hvor bare det at jeg må stå i alle fag kan bli en utfordring. Vel viten om at fraværsgrensen er på 10%, og også om at man ikke alltid kan dokumentere at man er så sliten at man nesten kaster opp. For så slitsomt er det faktisk å være forelder av og til. Og det kan jeg dessverre ikke dokumentere.

For ikke å snakke om hvor forbanna urettferdig denne regelen er for de som sliter med mer enn å bare være slitne etter våkennetter med to barn: Psykiske lidelser, angst, depresjon. Noen som har forslag til hvordan man kan dokumentere eksempelvis et angstanfall, anyone?

Og jada – jeg har valgt å få barn selv. Det var mitt valg, og jeg visste at utdanning ville bli tøffere i det jeg tok dette valget, to ganger på to år. Nå er noe som i mitt utgangspunktet var tøft, er nå blitt enda tøffere. Jeg ønsker det minst like mye som andre elever ved videregående skole som denne regelen også rammer på urettferdig vis.

Jeg driter egentlig i hva grensen er på, om det er 10 eller 15% – det utgjør ikke den store forskjellen. Er jeg borte fra en skoledag hvor det er fagdag, og jeg vet at jeg ikke kan dokumentere at jeg har sovet 2 timer på 5 netter – Så kan det i noen fag være nok til at jeg får advarsel om stryk i faget. 

For all del – jeg har full forståelse for at noe må gjøres for å forhindre skulk, når dette (tydeligvis) er et så svært problem blant elever ved videregående at kunnskapsministeren og stortinget ser seg nødt til å innføre en fraværsgrense som rammer alle, og ikke bare kjernen av problemet: Skulkerne.

Jeg forstår hvilken intensjon denne grensen i utgangspunktet skal ha: Senke fraværet på grunn av skulk blant enkelte elever. Og gratulerer, det klarer dere helt sikkert nå.

Det som er så forbanna synd, er å sitte å se på hvor mange ikke-skulkere som må betale prisen.

Deriblant meg.

Så og si 1 måned igjen av svangerskapet. Fredag. Leo og pappaen hans som leker og løper rundt meg. Latter. Klar for familiekos. God mat. Og et fantastisk sommervær, av alle ting. I september, faktisk! Ja, greit – jeg er fortsatt forkjølet og litt syk, og soverommet vårt hadde ikke hatt vondt av å få en liten opprydning – men akkurat i dag betyr ikke det så mye, egentlig. Jeg kjenner bare så sterkt på følelsen av ting ikke kunne blitt bedre ♥

Jeg tror for øvrig babyen i magen snart har klart å brekke noen av ribbeina mine så mye som han sparker i dem – Men ja ja! Nok om det – det er ikke bare jeg som har en skikkelig god fredag i hvert fall, for Leo fikk litt nytt høst-tøy i går og var så stolt og fornøyd i det nye antrekket sitt i dag. Se så fin!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hvis ikke denne helgen blir fin, så vet ikke jeg. Jeg skal snart i gang med å kose meg med å sortere klær til begge guttene, og rydde i Leo sitt klesskap. Det trengs nå som det egentlig går mot kaldere tider – selv om det har vært et sinnssykt deilig og fint vær her i Larvik både i dag og de siste dagene. Nei, nå tror jeg Leo og Fredrik venter veldig på meg, så gleder jeg meg til å oppdatere dere senere i dag. Håper alle får en nydelig start på helgen! 

September for nøyaktig tre år siden, ble vi enige om å ta et skritt videre. Vi ble sammen. Jeg bodde i hjembyen min, og du bodde her i Larvik, i din. 

Jeg må nesten le når jeg tenker tilbake på alt vi har måtte gjennom, og hvor herlig det er å tenke på at vi står her sammen i dag. Vi har vært gjennom både avstandsforhold og barn – Og vi har, mot alle odds, hittil kommet oss helskinnet ut av det. Tross alderen vår. Vi falt en gang i fjor høst, men klarte å reise oss. For oss er det det som betyr noe nå i ettertid.

Er det kanskje litt tidlig å juble over at vi fortsatt er sammen? Mulig. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Betyr det at vi ikke skal kunne glede oss over å kommet hele veien hit, sammen? Nei!
Vi er enda veldig unge. Men vi har forstått at det ikke betyr noe hva andre mener og tror om forholdet vårt, så lenge vi er enige. Vi ønsker å oppleve fremtiden sammen. Vi ønsker å leve sammen. Så får fremtiden bare komme, og så tar vi det derfra.

Jeg trodde jeg elsket deg før vi fikk barn. Men nå vet jeg hvor feil jeg tok! I dag vet jeg at jeg elsker deg. Jeg elsker oss. Vårt rare, morsomme, og givende forhold.

Du får meg til å føle meg som verdens fineste på de dagene jeg føler meg jævligst. De dagene jeg sitter i joggebukse og hettegenser, helt uten sminke når jeg ligger med influensa på sofaen. Og jeg aner ikke hvordan du har klart, eller hvordan du fortsatt klarer det. Men jeg vet at det ikke er noe man møter hver dag.

Vi har ikke et perfekt forhold. Hva er “perfekt” sånn egentlig, uansett? Vi har et godt fungerende et, og akkurat det betyr mer for oss enn at ting må være plettfritt og perfekt. Du har sett meg på mitt verste, og jeg har sett deg på ditt verste. Vi vet akkurat hvilke knapper vi skal trykke på for å irritere hverandre, og jeg føler jeg kjenner deg så godt som det er mulig å kjenne noen. Jeg har jo faktisk kjent deg siden 2012 – i 4 år. Hva som har skjedd, både med livene våre separat underveis, og hvordan vi begge har vokst og blitt noen helt andre enn hvem vi var for 4 år siden, når vi først traff hverandre.

Vi har nok uendelig mange kamper igjen. Det at «Det garantert kommer til å bli slutt mellom oss en dag» er nok ikke noe vi kommer til å slutte å få høre med det første. Men det er greit, og det er fullt forståelig. Jeg vet veldig godt hva tallene på statistikken sier om unge foreldre – for det blir jeg stadig påminnet hver gang jeg ytrer at jeg håper at vi kan holde sammen selv om vi fikk barn tidlig. For selv om statistikken viser at det blir slutt for de fleste, vet jeg også at noen få, unge foreldre, klarer å holde sammen. Jeg håper at vi er en av dem!

For ettersom tiden har gått – har jeg innsett en veldig viktig ting: Jeg er ikke lenger redd for fremtiden. Jeg er kun redd for en fremtid uten deg.

Ja, og nå som muligheten byr seg…. Sokkene dine du alltid kaster på gulvet ved sengen på soverommet vårt skal i SKITTENTØYSKURVEN 😉 Den som står på badet, vet du. Det er ikke vanskelig, jeg lover!

Takk for noen givende år, på alle mulige måter. Måtte vi klare oss gjennom alt som venter i tiden fremover. For tøft har det vært, og tøffere blir det nok. ♥

Fredrik ser spørrende bort på meg med Leo sittende på fanget.

“Jeg har…” Jeg begynner å le når jeg innser hvor lite jeg egentlig har gjort før jeg får svart ham. “Spist frokost, og gjort litt her hjemme.. og..”

Hva har jeg egentlig gjort i dag, og hvor blir det av tiden jeg hadde? Jeg har jo ikke noe svar! Ikke noe ordentlig svar, i hvert fall. Leo er i barnehagen i fem timer om dagen. Fem! Det høres så forbaska mye ut, men egentlig føles det ut som om jeg bare blunker, og så er jeg plutselig på vei til dagens viktigste møte: Å hente Leo i barnehagen, og klokken nærmer seg faretruende 15:00.

“Ja, og så har jeg vært en tur på butikken da” legger jeg til i siste sekund. Og så sov jeg litt.. Okei da, jeg sov mye. Akkurat sånn var det.

Og så kommer jeg på at det var et spørsmål jeg hørte mye i starten av mammapermisjonen med Leo også. Og da som nå – hadde jeg ikke et sånn ordentlig, skikkelig svar på hva jeg hadde brukt alle timene på. De bare fløy avgårde, og jeg satt igjen på ettermiddagen og hadde ikke en gang fått laget middag. Når jeg tenker meg om, synes jeg egentlig ikke at «permisjon fra jobben» er helt riktig å si. For du slutter jo i grunn ikke å jobbe, du får bare en ny jobb! ♥ Bare at den “jobben” ikke har noen lunsjpause eller feriedager 😉

Det var i hvert fall en veldig lykkelig Leo som satt i vognen sin på vei hjem fra barnehagen i dag! Se så blid! Han bablet i vei og blir flinkere og flinkere med ord for hver dag som går nå. En lykkelig Leo gjør meg lykkelig også, og han har hatt nok en strålende uke i barnehagen. Nå gleder vi oss stort til fri og helg i morgen alle mann her hjemme – så mye at vi nesten ikke kan vente! ♥

Jeg elsker rolige morgener! Her om dagen hadde vi en av dem.

Jeg våkner av Fredrik og hans alarm som går av på mobilen hans mens han allerede har hoppet ut av sengen klar til å kle på seg til jobb. På vei ut  av soveromsdørene våre svinger han rundt sengen etter å ha kledd på seg for å gi meg et hadekyss, og så sier jeg i halvsøvne med tidenes trøtteste stemme hvor glad jeg er i ham, og han ler litt av meg mens jeg ligger og ynker meg med den svære magen som er i veien i absolutt alle sove-stillinger som eksisterer. Og så forsvinner han ut av soveromsdøren vår.

Brått kommer Fredrik tilbake, og han har med seg Leo. Fredrik bærer ham inn på soverommet vårt og legger Leo ned på hans side av sengen, før han brer dynen hans over han – Og så forsvinner han for godt ut av døren på vei til jobb.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå vet jeg at det er like før Leo og jeg vanligvis står opp, men akkurat denne tidlige morgenen ville jeg drøye det litt. For som oftest er Leo lys våken (og blid som en sol!) når Fredrik kommer inn for å hente ham på rommet hans om morgenen, men denne morgenen var han enda inne i drømmeverdenen. Vi hadde uansett litt ekstra tid til over, så jeg satte på alarm på mobilen, slik at vi kunne ligge og sove i omtrent tyve minutter i den gode sengen vår, sammen.

Bare Leo og jeg! Det er ikke ofte vi ligger og drar oss på morgenen, men herlighet så deilig det kan være en gang i blant.

Etter omtrentlige 15 minutter våkner jeg av det aller beste jeg kan våkne til. En “liten” Leo som kryper seg lenger og lenger vekk fra Fredrik sin side av sengen hvor han egentlig ligger, og nærmere og nærmere meg. Han kryper helt bort til meg, før han legger seg tett inntil meg med øynene fortsatt lukket. Beina hans er ikke så små som de en gang var. Ikke hendene hans heller. Tenk så fort tiden har flydd, tenk så mye som har skjedd på så kort tid! Jeg ser på ham. Kan bare ligge å kikke på han i evigheter med håret til alle kanter, en nattkjole på halv tolv, og et ansikt som er helt ugjenkjennelig etter kronisk søvnmangel i Gudene vet hvor lang tid. 

Jeg skrudde av alarmen på mobilen min, jeg. Og så ble vi liggende. Bare Leo og jeg. Men jeg lå våken hele tiden denne morgenen. For noen ganger føles det faktisk ut som om at hvis jeg lukker øynene bare litt for lenge, så vokser han fra meg!

Hei alle sammen, og håper dere har hatt en strålende dag så langt! Det har i hvert fall jeg, selv om kroppen er litt sliten nå 🙂

Jeg har ikke akkurat lagt skjul på at jeg de siste dagene har blitt litt mer utålmodig enn tidligere. Det er jo heller ikke så rart, med tanke på hvor mange måneder av graviditeten som er gått. Men nok om det, i dag er endelig dagen kommet: I dag er jeg offisielt høygravid! Jeg er med det 34 uker og 4 dager på vei, og det føles ufattelig deilig. Jeg tenker tilbake på svangerskapet med Leo når jeg var høygravid, og hvor fort det gikk fra dagen jeg var høygravid til vi hadde han i armene våre. Den siste tiden nå fremover nå er så dyrebar, jeg skal gjøre alt jeg kan for å forberede meg til den store dagen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og ikke nok med det, men dagsengen til lillebror er også endelig klar, så nå kan jeg endelig vise dere den også ♥ Snakk om perfekt timing! Jeg er kjempefornøyd, og tanken på at han skal ligge i den lille vuggen er egentlig litt surrealistisk akkurat nå. Uroen kom på plass i dag, og Leo var kjempenysgjerrig på hva i alle dager det var for noe, og ble litt småfrustrert når han skjønte at han ikke kom seg opp til den. Han er veldig opptatt av at lillebror skal sove i vuggen, og peker tydelig oppe i vuggen når han blir spurt om hvor lillebror skal sove. Det er herlig å se!

Ellers hadde vi en ganske tøff natt nå i natt, Leo våknet nærmere 20 ganger – Hver eneste gang i det han ble lagt ned i sengen sin etter å ha blitt bysset i timevis. Håpløst! Men det gikk til slutt, så Fredrik og jeg fikk i hvert fall et par timer søvn. Veldig glad dette ikke skjer så ofte, – men litt må man jo regne med når han den siste måneden har begynt å sove i egen seng. Han har jo hele livet sitt vært vant til å sove i sengen med mammaen og pappaen sin!

Når jeg tenker over det var det ganske mye lettere å gå både gravid og høygravid sist, for å si det sånn! Bare tenke på meg selv og mitt og sove til langt ut på formiddagen hver eneste dag. Haha, det er noe helt annet enn hva jeg gjør nå om dagen! Men herregud – Det er noe helt spesielt med å vente lillesøsken også synes jeg, selv om det klart og tydelig er en forskjell på ha barn fra før og ikke når man går gravid. Dobbelt så mye slit, men også dobbelt opp av glede og kos!

Heldige meg som ikke bare har en gutt i livet mitt, men faktisk snart tre stykker!

Klem

Endelig kom dagen, i dag lå brevet fra sykehuset i postkassen!

Vi vet nå hvilken dato, og til og med hvilket klokkeslett vi skal få treffe vår lille. Det gjør oss så utrolig spente! Nå kan vi faktisk telle ned dagene, og jeg innser raskt hvor lite tid det er igjen av mitt andre svangerskap. Det er helt vilt! Datoen ble satt en del tidligere enn hva jeg trodde den kom til å bli satt, så jeg kan avsløre at han kommer til verden før termindatoen. Fredrik var rimelig spent når han kom hjem fra jobb i dag og så meg sitte med brevet i hånden!

Ellers har jeg endelig fått tak i lik minnebok til lillebror, som det vi hadde og har hatt til Leo. Dermed har jeg brukt litt tid i dag til å bare kose meg med å fylle ut minneboken til babyen, minner og tanker fra svangerskapet. Hvilke navn vi vurderte, og limt inn ultralydbilder fra den ordinære ultralyden. Mer enn det jeg har fylt ut nå, får jeg jo ikke fylt ut før han er her. Jeg husker jeg spent fylte inn boken til Leo der jeg kunne de siste ukene før termin også.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå som jeg går gravid tenker jeg jo knapt på annet enn den lille i magen og storebroren hans. Alt fra hvilke plager jeg har som er verst, til hvilke tanker og forventninger jeg har. Det føles ut som om jeg aldri kommer til å glemme hvordan jeg har det akkurat nå i graviditeten, og hva som opptar meg mest om dagen rundt det å skulle vente Noah. Men likevel har jeg erfart at man glemmer mye når man ikke er gravid lenger. Og da er det så utrolig fint å ha skrevet opp alt sammen, i en koselig minnebok som babyen til og med en dag kanskje leser selv ♥

(Termindatoen er jo som jeg har nevnt tidligere 18 oktober, men det er ikke denne datoen babyen vår kommer til verden på – For den datoen holder vi for oss selv!)

Måtte bare dele gleden med dere! Håper dere har en herlig ettermiddag. Tirsdager er fine ♥

Kan du mase på Jessica om å lage videoblogg, eller være med henne og lage nå snart?

– Tro meg, jeg maser! Vet ikke helt hvorfor vi ikke har kommet så langt enda. Hun er treig! Jeg personlig syns det er veldig moro å se andre sine videoblogger så jeg håper at jessica snart kan starte med det. 

Hva er det med Jessica som forandret seg mest etter dere fikk barn?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

– Det som forandret seg aller mest hos Jessica må være holdningen hennes generelt. Hun har blitt skikkelig mamma materiale, hvis dere skjønner, haha. Hun rydder og driver med husarbeid hele dagen lang. Hun flyr som en virvelvind. og tro meg, hvis hun ser en (og da mener jeg altså kun en) tallerken stå på bordet uten å ta så mye plass hører jeg “åååå fredrik det er så rotete her! Sånn kan vi ikke ha det” så man kan vel si at hun har blitt mer ryddig enn hva jeg har vært vitne til tidligere. 

Hun viser også enorm omsorg. Både som mamma og som samboer. alt hun gjør, gjør hun med tanke på Leo og Noah. så klart er jeg også med i bildet. men det virker som at alt hun gjør er som en gameplan som blir fulgt til punkt og prikke. Alt skal være heeelt perfekt og ingen ting skal komme som en overraskelse. Er Jessica en kontrollfreak? JAAA!

Men den største forandringen må være modenheten. Hun har vokst fra å være denne litt upålitelige, vågale 16 åringen til å bli en moden mamma som alltid gjør sitt beste.

Gleder du deg til Kjære Mamma episoden deres skal gå på tv? Hva gruer/gleder du deg mest til?

– Jeg må jo si at jeg kanskje gruer meg bittelitt mer enn det jeg gleder meg. Jeg har egentlig aldri vært en person som vil ta mye plass og vise meg frem. Liker meg best litt bak hvis dere skjønner. Og det å plutselig komme på tv er et utrolig stort steg. Og så hater jeg å høre min egen stemme! Det er noe av det verste jeg vet, så det gruer jeg meg litt til.

Men det blir selvsagt også morsomt å vise frem vår vanlige hverdag. Og å se hva slags inntrykk folk sitter igjen med av oss.

Hvordan er du som pappa?

– Jeg vil si at jeg er en tålmodig, kjærlig, støttende og en aktiv far. Jeg prøver å være litt som det faren min var, siden jeg så så opp til han selv. Leken, morsom. Og for ikke å glemme barnslig, haha. Men viktig å kunne sette foten litt ned å være bittelitt streng når det trengs.

Skal dere ikke gifte dere? Dere har jo snart to barn sammen!

– Hahaha, vi har ikke helt kommet dit enda. Har heller ikke snakket så veldig mye om det. Liker veldig uttrykket «Alt til sin tid». Så vi får se 😉

Dette er ikke ment som et stygt spørsmål, men skulle du egentlig ønske at Jessica klarte å føde naturlig, slik at du fikk oppleve å være med på en vanlig fødsel?

– Både ja og nei. Jeg vil jo gjerne oppleve en vanlig fødsel. Det er jo også veldig lett for meg å si da som ikke skal gjennom det. Men jeg har sett og ser hvor jævlig mye hun har slitt med tanken på fødselen så det at det blir keisersnitt er noe jeg støtter 100%

Siden du selv har en vanlig jobb og ser hvordan Jessica jobber med bloggen hver dag. Synes du bloggpenger et lettjente penger i forhold til du som har en “ordentlig” jobb?

– Nei, langt ifra. Bloggpenger ville jeg sagt var mye hardere. Før trodde jeg at det liksom var lettjente penger. Liksom bare sitte i sofaen og skrive blogg. Men når jeg ser hvor mye jessica jobber og sliter. Og ser hvor mye som skal til så vil jeg ikke si det er lettjente penger!

Hva ser du mest frem til etter at Noah er født?

– Se han og Leo sammen. Husker så godt selv hvor glade jeg og broren min var/er i hverandre. Hvor mye glede vi hadde av hverandre. Og jeg kan ikke vente til å se dem leke sammen å vise kjærlighet.

– Fredrik