Den første store dagen til Leo er det nøyaktig ett år siden i dag. For ett år siden ble vår lille gutt døpt!
Det er virkelig en dag vi ser tilbake på som en minnerik og fantastisk dag. Jeg glemmer aldri blikket av 5 måneder gamle Leo inne i kirken som begynte å både le og smile når presten skulle døpe ham. SOM han smilte. Jeg husker jeg nesten ikke klarte å holde meg, og nesten bare måtte le med ham! Måtte ta meg sammen flere ganger. Jeg gleder meg allerede til ny dåp for lillebror i januar/februar, og håper dåpsdagen hans også blir like vellykket som det dagen for akkurat ett år siden i dag ble for Leo!
I dag skulle jeg prøve å dra en tur, da skulle jeg komme tilbake etter en og en halv time. Skummelt! Det hadde gått helt strålende, han lekte ute når jeg gikk og satt inne med de andre barna og spiste frukten sin når jeg kom tilbake. Da ble han glad og litt overrasket for å se meg, men satt fint ved siden av meg og spiste resten.
Det hadde vært null hysterisk gråt, og ingen gråt etter mamma i det hele tatt – Bare sutring fordi han ikke hadde sovet noe hele dagen og ikke hadde lyst til å sitte i ro rundt bordet og spise ettermiddagsmat. Haha! Han lekte litt etter jeg hadde kommet også, og etter en stund tenkte jeg å ta han med meg hjem. Klokken var da omtrent 14:00. Men neida, Leo ville IKKE hjem! Han ville leke, og ga tilsynelatende ganske blaffen i at jeg i det hele tatt var der. Det er SÅ godt å se at han trives så at han ikke vil bli med meg hjem, og han ble faktisk sutrete når jeg omsider fikk tvunget han med meg 😉 Veldig stolt av han og hvordan han foreløpig takler den nye tilværelsen. Store gutten vår!
Nå blir det ettermiddagskos her hjemme! Fredrik ble nok litt stresset når han hørte jeg snakket om dåp igjen og alt som skulle ordnes til det, men det er jo faktisk et halvt år til enda så han kan ta det med ro. Hvert fall inntil videre! (Haha, han er nok ikke like glad i planlegging som det jeg er!)
Etter å ha vært gjennom sykehusoppholdet etter fødselen en gang, lærte jeg mye om hva jeg fikk bruk for og ikke. Her ser dere listen for fødebagen min denne gangen!
Til mamma:
Ammeinnlegg i ull
1 pakke ammeinnlegg engangs
2 topper eller ammetopper
2 gensere
Sokker
Rent undertøy som ikke strammer over arret etter keisersnittet
3 rene ammebher
Ammesalve
Energibarer med nøtter og tørket frukt (Evt annen snacks)
Tøfler til kalde sykehusgulv
Store bind. Jeg kjøpte de største nattbindene bare for å ha med noe selv, men sist gang brukte jeg så og si kun de bindene som de har på sykehuset og fikk også med meg mange hjem. Anbefaler det!
Parfymefri deodorant
Parfymefri shampo og balsam (Greit å ha sin egen, på sykehuset jeg var på sist hadde de kun alt-i-ett såpe til hår og kropp, og jeg ville også gjerne ha parfymefritt slik at babyen kjente lukten av meg)
Kort og kontanter (Til kiosken på sykehuset – Greit å ha begge deler i tilfelle de kun har automater)
Ny tannbørste og tannkrem
Hårbørste og strikker
Morgenkåpe i bomull (Fleece blir så klamt!), løs og behagelig nattkjole eller pysj.
Antrekk til hjemreise
Behagelige bukser som ikke strammer over keisersnitt-arret
Så nå gjenstår det bare å få kjøpt inn det som mangler, og få det ferdigpakket innen jeg er kommet til svangerskapsuke 35. Greit å ha akkurat fødebagen klar litt på forhånd, i hvert fall! Man vet jo aldri.
Vi har jo allerede alt vi trenger til fødebagen til både Fredrik og baby i hus. Jeg prøvde å skrive listen litt slik at den kunne være til hjelp for andre gravide der ute som kanskje ikke har en anelse om hva de trenger – Men samtidig kan det jo være store forskjeller fra hva man føler er nødvendig, og hva man føler behov for i sykehusbagen. For dette er jo først og fremst en liste med det jeg føler er nødvendig – Men det er jo bare helt supert om noen av dere finner noe som helst hjelp i denne listen!
Vi ble på sykehuset fra Leo kom til verden på mandagen, til fredag formiddag samme uke, og da merket jeg at vi hadde pakket litt lite klær til meg, og ikke minst at jeg hadde pakket feil klær. Ingen av buksene jeg hadde med var særlig behagelige, og jeg savnet å ha noe eget tøy kontra bare sykehusskjorta. Jeg endte opp med å dra fra sykehuset i ukomfortable klær som jeg følte meg helt dass i, og det er virkelig ikke noe særlig. Derfor ønsker jeg å ha med egen behagelig pysj denne gangen, og litt eget tøy som er komfortabelt og godt. Vi er jo forberedte på at vi må bli noen dager slik som sist, og det avhenger jo også mengden klær av. Hvis man bare tror man blir på sykehuset i to dager finner jeg det meget usannsynlig at pappaen skulle trenge like mye klær som jeg har skrevet opp på listen til Fredrik – For eksempel! 🙂
Denne gangen ville jeg også ha med eget babytøy. Det hadde vi lite av sist, og jeg hadde med en del i størrelse 50 – En størrelse som Leo ikke en gang passet i, men som han var for stor til å bruke! Dermed endte han opp med å låne babyklær av sykehuset, og det er jo egentlig helt uproblematisk – Men jeg savnet at han brukte noe av tøyet som vi hadde kjøpt til ham – Så derfor velger jeg å pakke litt av det denne gangen!
Nå er kvelden endelig kommet, og jeg har slitt med forferdelig bekkenløsning i hele dag. Føler meg rett og slett helt kjørt etter en lang dag på grunn av vondtene, så gleder meg til å legge meg tidlig! Om du synes det mangler noe på listen min til fødebagen er det bare å legge igjen en kommentar, jeg er så surrete om dagen at det er helt topp med litt hjelp om du ser at jeg har glemt noe vesentlig, eller om du bare ønsker å tipse andre som leser blogginnlegget om noe som er lurt å ha med ♥
For et par timer siden kom vi hjem fra den første dagen i barnehagen med Leo, og det har gått over all forventning!
Vi ble tatt godt i mot, og Leo synes det var veldig spennende å komme frem. Når vi kom frem til avdelingen hans var det rett på alle lekene, og han var ikke det spor sjenert! Han gled rett inn blant de andre barna og lekene, og Fredrik og jeg satt på sidelinjen og fulgte med. Vi fikk svar på alt vi lurte på, og ble med på en vanlig dag i barnehagen. De samlet seg for å synge litt, lekte litt, og spiste lunsj. Leo virket storfornøyd hele tiden, og det ser virkelig ut til å gå rette veien! Når han satt midt oppe i all lekingen med de andre barna virket det ikke som om han lot merke til om vi hadde vært der eller ikke.
Det er først nå det faktisk har gått opp for meg at han starter. Det blir nok en del korte dager i starten, og det anbefalte også de ansatte i barnehagen. Det er mange nye fjes, og mye å venne seg til. Leo skal få den tiden han trenger, men han er virkelig en trygg og utrolig tillitsfull gutt – Det ser vi allerede. Vi er helt sikre på at han kommer til å stortrives, og etter i dag er vi bare enda tryggere på akkurat det!
Når vi som foreldre er så unge som vi er, er det lett å kjenne seg litt redd for fordommer. Det har vi virkelig ikke trengt å være i det hele tatt, for vi har blitt så ekstremt godt tatt i mot! Det er vi så takknemlige for. Og det er jo sånn det skal være også, man skal ikke være redd for fordommer, uansett hvor gammel eller ung man er som forelder. Man skal føle seg trygg på at man blir behandlet på lik linje med alle andre.
Leo gleder seg allerede til ny barnehagedag i morgen, og det samme gjør vi!
Nå er det barnehagestart i morgen, og Leo sin barnehagesekk står klar i gangen. Små føtter løper rundt på gulvet med leker og bøker, helt uviten om at dagen i morgen blir starten på et nytt kapittel for ham.
Fredrik har fått fri fra jobben for å bli med på tilvenningen den første dagen, og nå er vi begge veldig spente på morgendagen. Vi skal være med ham i barnehagen i morgen begge to, og vi har fått masse informasjon om hvordan den første dagen skal være! Vi har også fått informasjon om de andre dagene med tilvenning, men da er Fredrik på jobb og jeg tar det alene. Leo skulle jo faktisk egentlig i barnehagen for ett år siden, og jeg skulle tilbake på skolebenken. Han var så liten, og selv om jeg kunne ha drøyet det til han hadde vært 8 måneder så hadde det fortsatt vært for tidlig for meg og for Leo. Det så jeg heldigvis da, og det ser jeg enda tydeligere i dag. Alle foreldre har ikke muligheten til å velge, for noen må bare sende barna tidlig i barnehagen – Det kan det være flere grunner til, og sånn er det bare. Men jeg fikk den muligheten: Og da var valget veldig enkelt. Ett år til hjemme med Leo ble det! Og det er det beste valget jeg har tatt ♥
Angrer man ofte på å ha prioritert barna sine? Det tror ikke jeg. Jeg ville gjort det igjen og igjen! Uten den minste tvil.
Nå i kveld er Leo og jeg alene hjemme! Vi skal finne frem et behagelig og fint antrekk til Leo sin første dag i morgen, og leke litt før det er sengetid. Fredrik dro nylig ut med noen kompiser, og kommer hjem litt senere i kveld. Han drar ikke så ofte ut, og jeg synes det er viktig at han får dratt ut når han har muligheten til det. Så gleder jeg (vi) oss selvfølgelig masse til han kommer hjem igjen. Selv om Leo da kommer til å sove søtt i sengen sin!
Ønsker dere en super søndagskveld, og gleder meg til å oppdatere dere i morgen!
Hei dere! Jammen er det ikke søndag igjen – Og nå går sommeren virkelig mot slutten og skolestart og hverdag nærmer seg for de aller fleste. Her er vår siste uke oppsummert ♥
Fra lekestunden i går tidlig! Leo og pappa i full fart ♥
MEST LESTE BLOGGINNLEGG:
Er blogginnlegget hvor jeg forteller om at vi overrasket Fredrik på jobb! Jeg merker at jeg gleder meg til han (Forhåpentligvis) får fast jobb her i Larvik til neste høst, da kan vi overraske ham litt oftere enn nå som han jobber et stykke fra Larvik. Skikkelig hverdagsglede! Les blogginnlegget HER!
HØYDEPUNKT:
Å ha pappaen min på besøk var ukens høydepunkt! Gleder meg allerede til neste gang familien min bestemmer seg for å besøke oss litt 🙂 Vi spiste i overkant mye god mat ute, lekte med Leo, og han fikk hjulpet oss med å sette opp møbler her hjemme, og han lagde kjempedeilig frokost til oss alle dagene han var her!
Leo og bestefar ute på onsdagen!
GLEDER SEG TIL:
Fredrik sin ferie nærmer seg med stormskritt, og nå er det kun to uker igjen! Jeg vil veldig gjerne bestille et lite hotell-opphold til oss på Farris bad, og Fredrik foreslo en liten kjærestetur på hotell en natt – Men jeg tror ikke jeg klarer å være borte fra Leo nå utover når han skal være litt i barnehagen på dagtid. Dette svangerskapet har vi knapt hatt noe barnefri i det hele tatt, og det har føltes veldig riktig for oss. Jeg føler jeg trenger all tiden med ham ♥ Så får vi se om det blir hotelltur i Oslo eller her i Larvik på farris bad når Fredrik har en uke med ferie. Gleder oss gjør vi i hvert fall veldig!
MATKICK:
Smør og gul kiwi. Nam! Dere husker kanskje at jeg hadde tidenes matkick på kiwi for noen måneder tilbake? Herrejesus, det gikk flere bokser i uken med kiwi… Foretrekker fortsatt å spise dem med skall!
BESTE INNKJØP:
Dette er jo ikke akkurat et innkjøp, men la gå likevel: Ville så gjerne vise dere denne fine hjemmestrikkede jakken og de små sokkene vi har fått i gave fra en god kollega av Fredrik! Hun hadde strikket til lille Noah. Så utrolig snilt, og vi setter så enormt stor pris på det!
Synes det var så utrolig nydelig! Strikketøy er bare noe av det fineste, synes jeg. Skulle ha lært meg å strikke selv! Gleder meg sånn til han kan bruke det. Vi er virkelig heldige!
Nå i dag har vi ikke store planene, som vi jo sjeldent har på søndager. Det er skikkelig søndagsvær her, og vi har akkurat spist en deilig lunsj sammen alle tre her hjemme. Deilig å sitte inne sammen med pledd når regnet pøser ned ute.
Satser på en herlig søndag, og en enda herligere mandag i morgen!
Først av alt, jeg husker noen har reagert på dette tidligere, så jeg ville bare avklare det: Ja, jeg ser fortsatt på det som fødsel selv om jeg ikke skal gjennom en naturlig fødsel. Babyen kommer til verden med keisersnitt, men han blir like fullt født – Altså er det en fødsel. Men det er jo mine tanker, da!
Okei, jeg skal være helt ærlig med dere: Et svangerskap tar på kroppen, og jeg har jo hatt to tette svangerskap. Jeg er ikke utålmodig, men jeg gleder meg til vårt første møte.
Jeg tenker mye på keisersnittet om dagen, og hva jeg skal gjennom. Jeg gruer meg, selv om jeg selvfølgelig gleder meg mest. Forrige gangen visste jeg jo overhode ikke hva jeg gikk til, denne gangen vet jeg. Det er en stor operasjon med større risiko enn ved vanlig fødsel, og arret jeg allerede har skal bli åpnet igjen, for å så bli sydd igjen. Et arr jeg skal ha resten av livet mitt, i likhet med mine to små – Som alltid kommer til å være med meg, på en eller annen måte ♥
Jeg var oppe og gikk dagen etter fødselen sist. Det gikk fint, men det var helt klart smertefullt. Jeg håper jeg får det likt denne gangen, og at jeg ikke er sengeliggende i mange dager med sterke smerter – Det ville jo vært det absolutt verste som kunne ha skjedd. Jeg følte meg til tider ganske hjelpeløs sist, selv om jeg fint klarte å gå dagen etter, og det siste jeg vil er å måtte være totalt avhengig av Fredrik for å kunne ha hånd om gutten min – Selv om det ikke er noe man kan velge selv. Jeg får bare håpe på det beste, mer får jeg jo egentlig ikke gjort. Noen er sengeliggende i dager med smerter etter keisersnitt (Og fødsel for øvrig), andre kan gå samme dagen, og er mindre avhengig av smertestillende for å kunne fungere tilnærmet normalt. Det kan være så utrolig forskjellig fra person til person!
Jeg føler en stor trygghet i at Fredrik kommer til å være der med meg når babyen kommer til verden. Han gleder seg så mye, og det gjør meg så innmari glad. Han skal sitte og holde meg hardt i hånden, akkurat slik han gjorde sist gang. Det er et vanvittig følelsesladet øyeblikk, og jeg kommer nok til å gråte som en foss denne gangen også!
Etter at babyen er tatt ut og man har blitt sydd sammen, blir man etter et keisersnitt trillet på oppvåkningen hvor man må ligge til bedøvelsen i underkroppen har gått ut. Det var fysisk vondt sist gang at min lille baby måtte tas med så raskt ut av operasjonssalen, og at jeg ble liggende igjen alene der mens jeg ble sydd sammen – Før jeg igjen ble trillet videre alene til oppvåkningen hvor jeg bare lå og ventet i 2 timer på at Fredrik og Leo skulle få komme inn til meg. Det er nok det jeg gruer meg mest til – De første timene etter fødselen hvor jeg er alene og ikke får ha babyen hos meg. Men jeg vet veldig godt at lille Noah kommer til å være helt trygg hos pappaen sin mens jeg kommer meg til hektene igjen, og det gjør det hele litt lettere. Selv om det er vondt, og det er jeg forberedt på at det kommer til å være denne gangen også.
Mange av dere har lurt på hva som skjer hvis fødselen skulle starte før dagen for det planlagte keisersnittet. Hvis fødselen starter før det planlagte keisersnittet har funnet sted, så må jeg inn til sykehuset så fort som mulig – Og så gjør de bare keisersnittet med en gang. Så det kan jo faktisk skje noe før datoen, og det er litt spennende å tenke på. Selv om det er noen uker til enda! Jeg vil jo at han skal komme når han er klar, og selv om tanken på at det kan skje noe når som helst om bare noen uker er ganske spennende, så håper jeg inderlig at han holder seg inne til dagen for det planlagte keisersnittet kommer. Jeg hadde nok fått helt panikk om jeg skulle få rier eller om vannet skulle gått, og jeg er veldig redd for at det vil gjøre meg helt vanvittig stresset.
På en måte er det godt at det fortsatt er hvert fall 9 uker igjen til vi skal treffe ham. Jeg skal bruke tiden godt til å lade opp, for jeg vet hvor mye jeg kommer til å trenge det!
Jeg er 30 uker på vei og har 74% av svangerskapet fullført. Babyen vår er ca 37 centimeter lang og veier nå omkring 1500 gram!
Kan dere tro at det allerede er gått fem uker siden sist svangerskaps-oppdatering jeg hadde her på bloggen? Og det er faktisk hele 15 uker siden jeg delte den første svangerskaps-oppdateringen til dere her inne. Les den HER, og se hvor mye som har skjedd!
♥ Termin: 18 oktober 2016. Men nå får jeg veldig snart datoen på keisersnittet i posten, og det blir vanligvis satt 7-10 dager før termin.
♥ På vei: 30+0 uker. Jeg har med det gått gravid i 30 fulle uker, og er inne i svangerskapsuke 31!
♥ Igjen til termin: 10 uker.
♥ Kjønn: En velskapt gutt!
♥ Navn: Noah J. Enerberg
♥ Aktivitet innenfra: Mye romsteringer, og han er veldig flink til å gi fra seg spark og bevegelser med jevne mellomrom slik at jeg ikke rekker å bli så bekymret. Men han er en rolig liten gutt, mye roligere enn hva Leo var når han lå i magen min!
♥ Babyenes søvnmønster: Sover mye på dagtid og morgenen, våken på natten og kvelden.
♥ Leie: Hodeleie
♥ Vann i kroppen/hevelser: Enda ingenting. Har faktisk ikke hatt noe hele sommeren heller. Hurra!
♥ Søvn: Jeg sover vel egentlig stort sett OK. Ofte dårlig, men ikke så dårlig at jeg ikke kan leve med det.
♥ Humør: Litt småstresset, veldig bekymret, og veldig lykkelig!
♥ Utstyr: Alt utstyret er bestilt eller allerede i hus. Jeg postet en utstyrsliste her på bloggen på en stund tilbake, og den kan dere lese HER!
♥ Utstyr som mangler: Ingenting vi mangler å kjøpe.
♥ Vektøkning: ca 15 kg. Vektoppgangen min hadde plutselig stoppet opp nå? Veldig merkelig.
♥ Neste kontroll: Jeg har svangerskapskontroll 19 august hos jordmor. Og ultralyd på sykehuset torsdag 11 august!
♥ Melk i brystene: Litt.
♥ Plager: Hvor skal jeg begynne…. Haha, neida! Har funnet ut at jeg blir veldig lett kvalm om jeg sover mindre enn 4 timer. Ellers sliter jeg med bekkenet om dagen, men det er i varierende grad fra dag til dag. Noen dager kan jeg knapt gå uten at det kjennes ut som at det låser seg fullstendig og jeg bare vil sette meg ned å gråte, andre dager kjenner jeg det litt men klarer fint å bevege meg og å gå turer.
♥ Strekkmerker: Har ikke fått noen nye, men de jeg fikk bak på leggene sist svangerskap har blitt mer synlige igjen. Bak på leggene… Jeg skjønner ikke at det går an, og trodde faktisk ikke at det var mulig. Har ledd godt av det, for å si det sånn! Men de gjør meg ingen verdens ting, det er det som må til for at vi får skatten vår!
♥ Kynnere: JA. Og nå kan de bli ganske vonde, også.
♥ Barnerom: Babyen skal samsove med oss lenge, og når han ikke gjør det kommer han til å sove i vuggen eller sengen sin. Vi må se hvordan vi gjør det med at guttene skal dele soverom når den tid kommer, og om de eventuelt skal bytte soverom med oss slik at de får mer plass.
♥ Om fødselen: Sliter fortsatt en del med mareritt om fødselen, selv om jeg har fått innvilget keisersnitt for mange uker siden. Vondt og slitsomt!
♥ Sulten: Ikke noe mer enn vanlig. Koser meg med tre måltider om dagen: Frokost, middag, og kveldsmat. Spiser gjerne nøtter og frukt utenom måltidene. Eventuelt tunfisk og skyr.
♥ Dilla på: Herregud… Det er flaut å si det, men jeg har hatt dilla på Melange de siste månedene og jeg spiser det rett fra pakka. Med spiseskje.
♥ Høygravid: 4 uker og 4 dager til jeg er høygravid.
♥ Utålmodig: Jeg kjenner meg ikke utålmodig enda, men er veldig spent på hvordan han ser ut, hvordan den første tiden blir, og gleder meg veldig over dagene som går nå i svangerskapet.
♥ Hode festet: Ja, og det merkes..!
♥ Sykehusbaggen: Har jeg faktisk begynt å kjøpe inn til! Men jeg stresser ikke, selv om jeg gjerne vil ha den ferdigpakket innen noen få uker frem i tid nå. Gleder meg så til å dele tips med dere og å vise dere hva jeg skal ha i fødebagen, jeg lærte mye om hva jeg trengte og ikke hadde behov for etter sist sykehusopphold med Leo!
♥ Tungt: Altså.. Ikke direkte tungt, men det merkes at babyen og magen vokser mye nå. Det er vanskeligere å snu seg i sengen om kvelden, og jeg takker veldig gjerne ja når Fredrik tilbyr seg å hjelpe meg opp av sofaen!
Snart to måneder igjen, dere – Nyt lørdagen deres i dag!
Om du noen gang spør familien min, kommer de til å fortelle deg at jeg er fryktelig distré og tidenes surrehue . Og det er jeg jo egentlig også, men nå som jeg er gravid er det ca ti tusen ganger verre enn det vanligvis er. “Gravid-hjerne”? Er det noe som heter det? Håper det.
I stad ble jeg så frustrert fordi jeg ikke kunne finne mobilen min. Og det er vanligvis helt greit, Fredrik reagerer faktisk ikke når jeg sier det lenger – Siden det skjer såpass ofte. Men denne gangen var det ikke sånn at jeg plutselig oppdaget at jeg snakket i den (!) eller at jeg holdt den i den andre hånden min, eller at den lå i bukselomma mi. Neida, jeg lette i over en halv time etter mobilen min, før jeg rett og slett gir opp. All letingen har gjort meg så sliten at jeg omsider finner ut at jeg skal ta meg en velfortjent saftis fra fryseren.
Eh, ja. Jeg fant i hvert fall mobilen min.
Jeg er rett og slett helt fjern om dagen. Finner ut at jeg skal kjøpe sokker til Leo når jeg er i byen og kommer hjem med sokker i 4 størrelser for små. Haster ut døren fordi jeg har glemt å kjøpe en bestemt ting på butikken, men så ender jeg opp med å komme hjem med 10 andre ting, og glemmer lett den ene tingen jeg egentlig dro ut for å kjøpe. (!?)
Stakkars Leo som fikk middagsglass i dag. Jeg oppdaget nemlig omsider at middagsglasset jeg hadde kjøpt var beregnet for babyer på 4 måneder…
Og den nye dusjsåpen til Fredrik jeg endelig hadde fått kjøpt? Vel. Den lukter rosa peoner. Og den var visst ikke laget for menn en gang. Noe jeg selvsagt ikke hadde lagt merke til når jeg kjøpte den.
Vet ikke om jeg skal le eller gråte. Foreløpig ler jeg! Håper for Guds skyld det gir seg når lillemann kommer, ellers er jeg nok fortapt…
Her i hus har vi hatt en herlig start på helgen! Jeg kjenner meg litt sliten, men gleder meg veldig over noen dager samlet her hjemme. Helgen blir ukens avbrekk for vår del, hvor vi får ladet opp og brukt masse tid på hverandre og Leo.
Den siste tiden har det dukket opp spørsmål om hvorvidt vi tenker å poste bilder av lillebror her på bloggen når han kommer til verden. De som har fulgt meg helt siden starten vet jo at vi nemlig ikke gjorde det med Leo før han var over 1 måned gammel, og vi hadde egentlig ikke planer om å gjøre det i det hele tatt.
Mange tror at alle barn som blir postet bilder av i sosiale medier ikke har noe som helst privatliv. For meg blir den tankegangen veldig sort hvitt. Det er en vesentlig stor forskjell på det å poste anstendige bilder av barna sine i hverdagslige og hyggelige omgivelser – Og det å brette ut om for eksempel sykdom, personlige saker, og videre intim informasjon om barnet. Sistnevnte kommer dere aldri til å finne her inne på min blogg, av den enkle grunn at jeg ikke ønsker å eksponere barna mine på den måten. Jeg vet at jeg ikke ville likt det om mine foreldre hadde gjort det med meg, og dermed er det ganske enkelt.
Å ikke poste bilder av lillebror her på bloggen i det hele tatt ville vært veldig unaturlig for oss. Vi vil poste bilder av ham slik vi har gjort med Leo, men tenker oss selvfølgelig nøye om når det kommer til hvilke bilder vi poster og hvilken setting bildene er tatt i. Kort fortalt: Jeg vil at dere skal vite at jeg ikke deler ukritisk!
Flere har også lurt på om vi kommer til å poste bilder av ham rett etter fødselen/keisersnittet. Altså, jeg kommer nok til å være ganske så utmattet etter han har kommet til verden og vi ønsker å bruke de første timene på å nyte ham. Men oppdatering kommer selvfølgelig her på bloggen når tiden er inne for det, og jeg gleder meg allerede til å vise han stolt frem til dere!
Nå må jeg løpe, for Leo er i hundre og løper frem og tilbake på gulvet med pappaen sin. Han er supergira på helg og trenger nok litt lek med mammaen sin før han skal spise litt sen middag med oss! God helg, flotte lesere ♥
Jeg blar nedover på nettsiden med babyklær jeg ser på, og plutselig slår det meg: Herregud, dette har jo vært den siste uken med Leo hjemme før barnehagestart på mandag!
Med en gang får jeg litt dårlig samvittighet. Skulle vi ha vært ute mer? Skulle vi ha funnet på mer enn det vi har gjort? Men så ser jeg en smilende Leo løpe inn til meg i stuen. Han ser strålende fornøyd ut, og det har han gjort hver eneste dag hjemme her også. Jeg kan ikke sette uoppnåelige krav til meg selv som mamma. Vi kan ikke leke ute 24 timer i døgnet og spise økologisk babymat ute blant trærne i skogen hver eneste dag. Jeg har gjort en god jobb, og jeg er til og med 30 uker ut i svangerskapet. Det er og har ikke alltid vært like lett å gå hjemme med en så aktiv ettåring når jeg selv har vært gravid, men jeg er stolt over jobben jeg har klart å gjøre for gutten min. Vi har vært ute så og si hver eneste dag, og vi har hatt det så mye gøy! Ute på lekeplassen, og inne i regnet i armkroken min med en fin barnebok. Han har hatt noen fantastiske siste uker med mammaen sin hjemme, det vet jeg!
Vi innså for noen dager siden at barnehagen er mye nærmere enn hva vi trodde. Det er jo kun et stort pluss – Og siden vi ikke har bil gjør det meg på mange måter mye tryggere også. Jeg er alltid 5 minutter unna ham om det skulle være noe, og spesielt nå i starten med tilvenningen, er det virkelig til stor hjelp.
Jeg har i det siste tenkt på hvilken vanvittig viktig jobb barnehagepersonalet har. De skal passe på det mest dyrebare vi har her i livet. Sånt går det selvfølgelig ikke an å sette en prislapp på, men jeg vet i hvert fall om ett yrke som fortjener bedre lønn, og det er de som jobber i barnehage!
Den dag i dag husker jeg fortsatt de som jobbet i barnehagen jeg gikk i, hva de het, og hvor godt de passet på meg og de andre barna. Jeg husker trøst og masse glede. Jeg husker til og med turer, lek, og hvilke sanger vi sang når vi kom til barnehagen om morgenen. Litt rart at jeg kan huske det så godt, men det er jo fordi det er 13 år siden jeg selv sluttet i barnehagen. Helt snodig å tenke på. Jeg er sikker på at Leo kommer til å bli like godt tatt vare på, og han er så utrolig tillitsfull. Allerede nå merker jeg hvor mye jeg setter pris på jobben de i barnehagen hans skal gjøre med ham ♥
Nå gjenstår bare helgen før mandagen kommer, og Fredrik og jeg skal leie Leo opp til barnehagen for den første dagen hans. En stor dag venter på mandag!
