Kontakt: [email protected]

Etter alt Fredrik og jeg har vært gjennom i forholdet vårt, har vi virkelig fått lære å sette pris på hverandre. Og til å vise at vi faktisk setter pris på hverandre, ved å gjøre alt fra bittesmå til litt større ting for hverandre i hverdagen. Av og til litt ekstra, sånn som i dag: Jeg kjøpte rett og slett litt nytt til ham som en liten overreaskelse til han kom hjem fra jobb. Ny klokke, ny pysj, og masse sjokolade! Tingene vi gjør for hverandre pleier ikke å være gaver, men akkurat i dag kjente jeg at jeg hadde så lyst til å glede han med litt nytt. Han fortjener det virkelig, og det er ingenting jeg finner mer glede i enn å glede de som betyr aller mest for meg!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Leo var som vanlig i lykkerus når Fredrik kom hjem fra jobb i dag, og de lekte og badet i lang tid etter han var kommet hjem! Leo og jeg var oppe tidlig i dag, og han sov hele natten i sin egen seng frem til klokken seks, da flyttet jeg han over på vårt rom slik at vi kunne kose og sove litt om hverandre den siste tiden før vi skulle stå opp. Vi har brukt store deler av dagen ute i et fantastisk sommervær! Vi har trillet masse med vognen, og Leo har fått gå litt ved siden av vognen også. Sammen med shopping og litt lek i byen for Leo sin del. Jeg har vært unormalt svimmel i dag, men det regner jeg egentlig bare med at er på grunn av manglende søvn om nettene. Kroppen min vil altså ikke sove, og jeg sliter hver natt nå fordi jeg ikke finner en eneste god stilling å ligge i med gravidmagen. Husker at det var slik som dette i sist svangerskap også, så det går seg til etter hvert tenker jeg!

Ny klokke ♥ Ny pysj ♥ Kvikk lunsj sjokolade ♥ Samt en liten pappabok, og et kort fra meg – Som ikke ble med på bildene!

Håper for all del at dere har hatt like herlig sommervær i dag, og at dere koser dere med deres små eller familie og venner. Nå begynner det jo virkelig å ligne ordentlig sommer ute! I hvert fall det nærmeste vi kommer her i Norge 🙂

God klem til dere, vi snakkes som vanlig igjen senere i dag ♥

Jeg fikk Fredrik og Leo til å ta noen bilder sammen i stad, og jeg blir like forundret hver gang over hvor sinnssykt like de er! Etter vi fikk Leo sammen ble jeg bare enda mer forelsket i Fredrik, og selvsagt også da lille Leo. Da var han jo også «plutselig» ikke bare kjæresten min, men også pappa til barnet vårt. Det fikk meg til å føle at vi var så mye nærmere enn tidligere, og jeg følte meg så vanvittig knyttet til ham. Det gjør jeg jo heldigvis også fortsatt, og det går ikke en dag uten at jeg tar meg selv i å sitte å se på dem sammen mens jeg tenker det samme som jeg gjorde da jeg så dem sammen for første gang.

Disse bildene får meg også til å tenke på gutten i magen og hvordan han kommer til å se ut. Hvis han også skal ligne på pappaen sin, hvordan i alle dager kommer han til å se ut da? ♥

Det er så kos med all spenningen i graviditeten!

Klem

Hei alle sammen!

For noen intensive dager det har vært nå, men samtidig, herregud så deilig. Soverommet til Fredrik og meg er helt ryddig, og det føles så tomt der inne uten noe annet enn vår seng og våre ting. Leo hadde sin første natt på eget rom i natt, og det gikk faktisk veldig bra! Nå håper vi at det fortsetter slik fremover, slik at overgangen blir så god for ham som den kan bli.

Mamma har akkurat dratt hjemover til Gjøvik, og jeg og guttene har en rolig ettermiddagstund inne i leiligheten. Vi har vært ute en god stund i dag også, og jeg har fått unnagjort mye av det jeg skulle ha gjort! Nå mangler vi vogn til Leo – For vi har nemlig bestemt oss for at lillebror skal få Emmaljungaen til Leo. Dypvognen ble jo kun brukt i 6 måneder omtrent før Leo måtte over på sportsdelen, så den ser jo helt ny ut, og er i tillegg en utrolig flott vogn som vi har vært så fornøyde med når det kommer til absolutt alt – Så da gjorde vi det sånn ♥ Venter på tidenes fineste vognpose før jeg skal vise dere vogn og vognutstyr til babyen!

Jeg kjenner meg så glad og fornøyd over alt jeg både har funnet igjen til lillebror etter Leo, og av det vi har kjøpt inn. Nyfødte kan jo som kjent ikke bli bortskjemte, så jeg har tatt meg friheten til å skjemme han skikkelig bort!

Nye dundynen til babyen, sammen med nytt sengesett ♥

Nå nærmer klokken seg seks og Fredrik venter utålmodig på litt mat, så vi må snakkes litt senere! Ønsker dere en fantastisk dag!

Jeg kom inn på linjen jeg egentlig skulle starte på videregående nå til høsten, og det fant jeg vel ut av for en drøy ukes tid siden.

Jeg er helt ærlig med dere når jeg sier at jeg synes det gjorde litt vondt. Jeg ble veldig stolt når jeg så igjen karakterene mine jeg hadde søkt med fra ungdomsskolen, men med tanke på at jeg nå endelig dette året egentlig skulle kunne starte første året på videregående.. Det er sårt. Det er klart jeg skulle ønske jeg kunne hadde fullført videregående allerede, slik de som er født samme år som meg, i 1998, har gjort til neste år. Det er klart jeg skulle ønske jeg hadde fått begynt hvert fall denne høsten, nå som Leo begynner i barnehagen og alt.

Men utdanning er ikke alt i livet det heller, ikke alene. Utdanning er viktig, uhyre viktig, og det at jeg føler det slik jeg gjør ved at jeg synes det er ufattelig kjipt og sårt ved at jeg ikke går begynt denne høsten heller – Føler jeg gjenspeiler hva jeg har blitt oppdratt til å tenke om utdanning. Det ER viktig. Å si eller og mene noe annet ville for meg være helt absurd, selv om jeg ikke har fått begynt. Heldigvis er jeg enda ung! Og hvert fall med tanke på det samfunnet vi lever i i dag, hvor man ofte ikke får en seg en jobb uten utdannelse. Og hvert fall ikke uten å ha fullført videregående!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Heldigvis kan jeg med hånden på hjertet si at det per dags dato ikke påvirker oss på noe som helst negativt sett at jeg ikke har utdannelsen ferdig i boks. Vi klarer oss godt, vi sparer penger, og vi bekymrer oss ikke for økonomi. Vi er heldige. Man kan si hva man vil om penger, men har du barn, så trenger du penger. I ulik grad selvfølgelig – alt avhengig av forbruk og hvor mye man bruker på hva. Penger er overhode ikke alt, og det er også noe jeg er veldig bevisst på.

Noe som for meg er veldig viktig å understreke er at bare fordi min mangel på utdannelse ikke påvirker oss negativt den dag i dag, så betyr ikke det at jeg ønsker å leve et liv uten å ha tatt en skikkelig utdannelse. Ting kan snu, og det å gå inn tyveårene uten å i det hele tatt ha begynt på noe som helst trygghet i form av en utdanning, det er ikke noe jeg ønsker. Jeg har lært både en og to ganger at livet sjelden blir som man tror, og da er det godt å ha noe trygt der man kan – Utdanning er et godt eksempel på det. Har du først tatt det, så har du det for godt, og det er en stor økonomisk trygghet i fremtiden. Guttene mine fortjener en mamma som har en utdannelse, som i seg selv er en stor trygghet når vi går fremtiden i møte. Jeg ønsker å gi barna mine den mest trygge fremtiden de kan få, sammen med pappaen deres og meg ♥

Leo og sin flotte, spreke bestemor! 

I dag har vi vært i Tønsberg, og Leo har hatt sin første ordentlig hårklipp! Jeg ville beholde Leo sin lengde på håret siden jeg synes han er så fantastisk fin med det – Så det ble bare klippet vekk det som var slitt/pistrete, samt luggen hans som til tider stakk han veldig i øynene! Det var det på tide å få gjort nå. 

Før klippen:

Etter:

Stadig vekk får jeg spørsmål om vi ikke skal klippe Leo kort, og her har dere altså svaret: Nei, det har vi ingen planer om. Han er verdens vakreste gutt med det fine håret sitt, og for oss er det en del av ham! Dessuten vokser det dødsfort, og han kler det så innmari godt ♥ Vi steller og børster håret hans opp til mange ganger per dag, men det er klart – Han er snart ett og et halvt år og han fyker jo rundt i rekordfart, leker og herjer, så håret ligger ikke perfekt stelt på hodet hans til en hver tid. Men det skal det jo heller ikke, han er jo et barn som skal leke og ikke bry seg om håret hans ligger perfekt samlet på hodet sitt – Barn skal jo få være barn. Men selvfølgelig ser håret hans ordentlig og stelt ut mesteparten av tiden!

Kjempestor forskjell ble det kanskje ikke for dere, men jeg ser godt at han har klippet vekk en del. Måtte bare dele dette med dere siden det var hans første ordentlige hårklipp! Han var så flink i frisørstolen og satt stille og rolig, hvert fall de første 5 minuttene 😉

Ha en fantastisk ettermiddag, her skal vi straks ut dørene igjen! Klem!

Jeg kjenner følelsen når jeg tenker tilbake. Helt eksakt, den jævlige følelsen som fylte hele kroppen min. Som når du får vite noe du absolutt ikke vil vite. Jeg satte meg i ultralydstolen og gynekologen foretok en innvendig ultralyd. Jeg holder hånden til Fredrik hardt, og klemmer den så hardt jeg bare kan når jeg ser hva som dukker opp på skjermen. Den lille spiren var større enn det vi trodde, vi var ikke forberedt på å se noen ting på skjermen i det hele tatt.

Det blir bare helt stille. Fredrik er stille, gynekologen er helt stille, og jeg klarer ikke helt å skille hva som er verst. Stillheten jeg kjenner på innsiden, eller stillheten i blikket til min kjære samboer.

For andre gang skjer det meg, for andre gang på to år stiller gynekologen meg spørsmålet. “Vet du hva du vil gjøre? Abort? Beholde?” Jeg ser i bakken. Vil ikke se opp, vil ikke svare gynekologen, og ønsker meg bare langt bort. Helst under dyna hjemme. Men graviditeten ville fortsatt vært et faktum uansett hvor jeg befant meg, så jeg skjønner at det gjelder å bare ta seg sammen. Skikkelig sammen. Dette må jeg forholde meg til, for uansett hvor mye jeg skulle ønske at det var en drøm, så er det ikke det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

“Jeg aner ikke. Jeg aner virkelig ikke” svarer jeg oppgitt etter en stund med stillhet. Jeg burde vel nok ta abort da, jeg føler det forventes av meg, men det føles ikke rett når den eneste grunnen jeg har er “at det er slitsomt å ha barn”. “Nei, det er jo opp til deg å avgjøre det” Svarer han meg kjapt.

“Men du vet ikke om du vil ta abort eller ikke?”

“Nei, jeg vet ikke. Uff. Jeg vet ikke om jeg klarer å gjennomføre en abort, jeg tror ikke det går.” svarer jeg.

Jeg opplever han som veldig forståelsesfull under hele samtalen vår. Og takk Gud for det, jeg har møtt på de som er stikk motsatt – Og det er aldri noe hyggelig.

“Jeg får ikke hjulpet deg så mye med valget ditt, for dette må du finne ut av selv. Men en ting kan jeg si deg, og det er at i løpet av alle mine år som gynekolog, så vet jeg at de som presser seg gjennom en abort når de kjenner at det egentlig ikke er det riktige – De angrer ofte. Nesten alltid. Jeg vet ikke hva du føler er riktig, og hvis du kjenner at du må ta foreta en abort, så setter jeg selvfølgelig opp time på sykehuset til det så fort som mulig.” svarer han.

Takk for at du minnet meg på hva som virkelig betyr noe. Å leve med anger resten av livet er ikke noe jeg hadde klart å forholde meg til, og jeg er så forferdelig glad for at denne gynekologen minnet meg på hva jeg hadde risikert når jeg var så i tvil om jeg skulle klare å gjennomføre en abort, en abort jeg selv sa til han at jeg ikke trodde jeg klarte å gjennomføre. Jeg har tenkt på denne samtalen helt siden den dagen i mars. 

Den dagen ante jeg ikke hva fremtiden kom til å bringe – Om valget jeg var i ferd med å ta var 100% riktig eller ikke. Noen ganger vet man ikke sånt – Man har bare en magefølelse som man kan velge å følge eller ikke fordi et eller annet i deg sier deg at du skal det.

Tusen takk.

BESTE INNKJØP:

Ettersom det nå er under 3 måneder igjen til vi skal få møte han som gjemmer seg i magen min, har det brått blitt fart på innkjøpene her hjemme. De siste ukene, og da spesielt nå den siste uken, har mye blitt borte fra kjøpe-listen vår! Jeg har fått kjøpt en god del ull til minstemann, samt litt pynt, madrass, sengetøy, litt annet nyttig (Og noe unyttig, haha!), og så selvfølgelig det jeg allerede har vist dere her inne. Jeg har funnet så ufattelig mye fint, men den store favoritten? Denne deilige heldressen til Noah! Har rett og slett forelsket meg helt i den. SÅ nydelig! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Det blogginnlegget hvor Leo avslørte guttenavnet til babyen, er ukens desidert mest leste blogginnlegg! Jeg synes alltid det er litt ekstra stas med blogginnlegg hvor vi slipper dere litt nærmere inn, og deler ting som er litt “nært”. Så lenge det føles rett for oss, selvfølgelig! Og det gjorde det. Har fått så mange fine tilbakemeldinger på navnet til gutten vår, og det er jo også utrolig koselig. Gleder meg så mye til fortsettelsen på denne reisen med dere fremover, jeg nyter hver eneste dag av den.

MATKICK:

Denne uken har nok en gang hatt vanvittig lyst på en SKIKKELIG burger og pommes fries. Kun et par steder de har noen skikkelig gode burgere her i byen, og jeg kan vel si det sånn at jeg har tatt meg selv i å drømme om det flere enn en gang per dag nå. Haha! Her hjemme har vi stort sett kyllingwok med masse grønnsaker, pitabrød med grønnsaker og kylling eller karbonadedeig, spaghetti bolognese, eller laks med pasta til middag for tiden. Er veldig glad i lage mat og opptatt av at jeg spiser sunt, men jeg kjenner virkelig at jeg MÅ ha burger snart. Helst i går.

Ellers kan jeg jo nevne noe jeg faktisk har drukket litt av, for det har det gått mye i soya-sjokolademelk den siste uken! Herrejesus, det er faktisk bedre enn vanlig sjokolademelk, og et stort pluss at det er så dyrevennlig.

UKENS BILDE:

Sammen med bildet hvor Leo koser med babymagen – Er jeg blitt veldig glad i bildet jeg fikk hvor magen kom så tydelig frem her om dagen!

GLEDER SEG TIL:

Alt for mye! Gleder meg til moren min kommer i kveld, til vi skal ut for å spise middag når jeg er ferdig med dette blogginnlegget, til å bli HELT ferdig her hjemme (Må ha nevnt det en million ganger nå, men ja ja!), til ny uke… Ja, som dere skjønner er det ikke mangel på ting å glede seg til her hjemme. Hvert fall ikke hos meg! Men så er jeg veldig positiv. En egenskap som jeg verdsetter noe enormt. Mest av alt til det jeg tror veldig mange anser som “smågleder” i hverdagen. Ukeshandling på butikken koser jeg meg med, til og med. Haha!

Nå må jeg løpe! Vi snakkes snart ♥

Hei dere!

Godt plantet hjemme i sofaen etter noen av dagens gjøremål sammen med Fredrik og Leo, fikk jeg telefon fra mamma som kunne fortelle at hun kommer til oss allerede i morgen kveld! Tidligere har både hun og søstrene min kommet på overraskelsesbesøk, og det er superkoselig – Men det er veldig greit å få vite på forhånd også, hvert fall sånn innimellom. Jeg trodde ikke hun skulle ha mulighet til å besøke oss før neste helg igjen, men det hadde hun altså! Og vi gleder oss veldig til fine dager med mamma og Leo sin bestemor, så det ble jo en fin overraskelse likevel, selv om den ble mindre enn om de bare hadde dukket opp her igjen! Hehe 🙂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fredrik er ute av huset en liten stund, og Leo og jeg har derfor hatt litt kose-og alenetid. Leo elsker å leke både alene og sammen med meg, og jeg merker hvor stor han er nå. Han går ut og inn på sitt eget rom, og sitter plutselig der inne og leker for seg selv! Jeg kan gå på toalettet alene (!) Med åpen dør da, (men likevel) og jeg kan gå å lage meg en brødskive, samtidig som han farter rundt litt som han vil mens jeg selvfølgelig holder et øye med ham 🙂 Soveromsdøren vår og døren inn til badet er alltid lukket da! Som oftest ender han opp med å følge etter meg mens han drar med seg både bamser, leker, og klær – Men herlighet for en forskjell det er på selvstendigheten hans fra bare for noen måneder tilbake! Det føles så trygt og godt for oss alle ♥

Deilig å ha fått en så fin helg hittil! Nyt lørdagskvelden, alle sammen! Vi snakkes igjen om ikke så lenge.

Klem

Ny lørdag, ny svangerskapsuke! Her er vi igjen, og i dag er jeg inne i min 28ende svangerskapsuke!

Okei – Jeg har en innrømmelse å komme med: Nå begynner det å bli tungt. Jeg har følt meg lett og fin hele svangerskapet hittil, men nå begynner jeg å merke på kroppen min at den snart har vært gjennom hele to svangerskap på to år!

Velkommen tilbake, jævla halsbrann og nedpress! Fysj, det er så grusomt! Keisersnitt-arret mitt er blitt veldig vondt nå i det siste igjen, kanskje ikke så rart ettersom magen er inne i en helt utrolig vokseperiode. Den har vokst mye bare den siste uken, og vekten bikker nok veldig snart 62 kg. 17 kilo mer enn før jeg ble gravid i januar. Jeg får hele tiden høre at man virkelig ikke kan se det på meg at jeg har lagt på meg så mye, men jeg ser det definitivt! Men vet dere hva? Jeg elsker det. Jeg elsker å se at magen min vokser, og at gutten min vokser med den. Jeg spiser så sunt jeg bare kan, og så får kroppen min gjøre resten av jobben! Den har vist at den vet hva den gjør, så det skal nok gå helt fint.

Når jeg ser på Leo nå klarer jeg bare ikke fatte at han en gang har ligget i magen min han også, akkurat slik babyen gjør nå. Han har vokst og utviklet seg på innsiden av magen min han også, og nå kan jeg sitte å se på han og tenke på hvor sinnssykt det egentlig er. At Fredrik og jeg kan skape et lite menneske sammen!

Vår lille Noah er veldig aktiv, og sparker masse! Fortsatt en del roligere enn hva Leo var i magen, men likevel. Nå er han omkring 1 kg tung, og omtrent 32 centimeter lang! Jeg husker det som om det skulle vært i går at jeg skrev til dere om at jeg var kommet til svangerskapsuke 16, og at den lille var omtrent 16 centimeter lang. Nå er han dobbelt så lang som han var da! Enda mer skal han vokse også i tiden fremover, og forhåpentligvis er han en normalvektig og velskapt gutt når han kommer til verden ♥

Siden jeg driver en mammablogg blir det naturligvis mye snakk om mammarollen! Akkurat nå i dag synes jeg fedre fortjener litt oppmerksomhet.

Fedre som passer på og trøster når barnet våkner om natten av mareritt. Som hjelper opp og trøster når barnet slår seg. Som smiler og oser stolthet over barnet som får til noe nytt. Som hjelper barnet til å få til. Som står på andre siden og tar i mot når barnet tar sine første skritt.

Som står klar til å leke og herje når barnet plutselig bestemmer seg for at det er morgen. Som alltid strekker seg så langt han kan for å være den beste pappaen han kan være. Som leker, koser, og roser, trøster, men som også setter grenser. Som kommer seg opp av sengen raskere enn deg selv om natten for å trøste den lille som ligger i sengen ved siden av dere. Dere fortjener å høre det!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Papparollen er uhyre viktig, og alle gode fedre fortjener et skikkelig klapp på skuldrene av og til! Dere er viktige. Jeg ser ofte at mødre blir hyllet, både på blogg og i andre sosiale medier. Vi må for all del ikke glemme at fedre gjør en like viktig jobb!

Tusen takk for at dere finnes. Og for at jeg har klart å finne en av dere. Jeg har en helt utrolig pappa til mine barn, og jeg kunne ikke bedt om noe mer ♥