Åh, endelig fredag og helg igjen! Jeg ligger på sofaen med en del gravidplager som jeg har hatt det siste døgnet. Ikke veldig morsomt, men sånn er det nå bare. Det er ikke alltid “bare bare” å være gravid heller, men jeg hadde likevel aldri nølt et sekund med å måtte gå gravid for å få skatten vår. Det er jo det som må til for å få vår lille gutt til verden, og da vet jeg at jeg kan gå gjennom hva som helst – Gaven man får i gjengjeld kan ikke sammenlignes med bekkenvondt og slitsomme kynnere. Selv om det selvsagt er slitsomt når det står på som verst!
Tacoen er snart klar, og slik det ser ut nå blir det en rolig kveld og helg på oss! Like greit er det, Leo storkoser seg på det nye rommet sitt og har lekt så mye der inne i dag! Fredrik er også bedre og skal tilbake på jobb på mandag etter to uker hjemme, så det blir sikkert litt uvant å ikke ha han her lenger rett etter han begynner, men ettersom ukene flyr kommer nok Leo og jeg til å finne på veldig mye morsomt de få timene han er borte fra oss. Jeg tror faktisk til og med at moren min også kommer en tur på besøk litt senere neste uke, Gud som hun har savnet Leo, så det skal bli veldig koselig ♥
Vi skal lade opp, spise mye godt, se filmer og serier, slappe av, gå noen turer i forhåpentligvis fint vær her i Larvik, leke ute med Leo, og jeg skal sørge for å nyte dagene med lillegutt i magen som sparker, Leo, og min fantastiske samboer. Akkurat slik det skal være nå på sommeren ♥
Baby meg her og baby meg der, jeg er inne i en skikkelig barn og-baby boble om dagen – Som dere sikkert merker! Både med rom til Leo og hjørnet til Noah storkoser jeg meg virkelig! Sengen til vår lille baby ligger klar til bestilling og skal bekreftes på mandag, jeg har valgt å bestille sengen hans fra USA som jeg tidligere har snakket om. Den er unik og vil passe perfekt inn i babyhjørnet hans her hjemme! At jeg bestiller den når det nå er litt under 3 måneder igjen til termin er også helt bevisst, den kan virkelig ikke komme for sent!
I dag tenkte jeg å vise dere et lite utvalg av hva som skal komme på plass i babyhjørnet til Noah som skal være i stuen. Tenkte det kunne være fint for dere med en liten sniktitt på hva som skal inn her til ham ♥
Sengen til Noah kan dere se HER – Om dere ikke allerede har sett den ♥
I mellomtiden, mens jeg venter på alt jeg har bestilt, har sengen til Leo kommet! Fredrik og faren hans var og hentet den istad, og jeg er så utrolig fornøyd. Flott og praktisk seng. Nå skal jeg i gang med å male skuffene under sengen hans lysegrå, og så er den klar til bruk. Føles ufattelig deilig! Leo løp rundt på rommet sitt og kikket på den i stad, han virket veldig begeistret og brukte mye tid på studere den 🙂
Og vet dere hva? I morgen er jeg faktisk 27 fullgåtte uker, og inne i min 28 svangerskapsuke. Uke 28 – Som er den siste uken inne i andre trimester, før jeg er over på siste trimester dette svangerskapet. HJELP!
I barndommen min tenkte jeg alltid at jeg en dag skulle få barn.
Når ungdomstiden nærmet seg, var ikke disse tankene der like fullt. Men så er jo også det en periode hvor barn egentlig er ganske utenkelig for de fleste. Etter noen få år inn i ungdomstiden min ble jeg gravid, og resten er historie.
For meg er livet uten barn utenkelig. Tanken på å våkne i morgen uten sønnen min gjør at jeg får frysninger nedover ryggen. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten barnet mitt, han gjør at jeg føler hva meningen med livet er. Å skulle gjøre alt jeg kan i min makt for at han skal få et fantastisk liv. Å lære ham, trøste ham, oppmuntre ham, og å se ham latterfull og lykkelig – Det gjør at jeg føler at jeg har en oppgave, som jeg har lovet ham siden dagen han ble født at jeg skal gjennomføre så godt jeg bare kan. Det skal jeg, og det kommer jeg også til å gjøre.
Jeg har blitt en av de overforelska småbarnsforeldrene som elsker barna sine så høyt at det nesten er litt rart å være vitne til. Om man er vitne til det.
At noen velger å ikke få barn, er helt greit. Uansett hvor fantastisk jeg synes det er. Jeg er kanskje som mange andre i denne verdenen, men jeg er ikke som alle. For meg bunner dette med å klare å akseptere frivillig barnløshet, at noen simpelthen ikke ønsker seg barn – Som en del av det å akseptere at alle ikke er som deg. At vi er og ønsker oss forskjellige ting i løpet av livene våre.
Hvorfor, hvordan, og hva som ligger til grunn. Hva betyr vel det? Hvis noen ikke vil ha barn, så skal vel ingen bli påtvunget det ansvaret. Hvem vil tvinge et barn på noen som absolutt ikke vil ha et? Og hvorfor skal vi det? Fordi vi tror at alle vil ha samme glede av det samme “oss” som har stor glede av barn? Det er jo slett ikke sikkert, selv om det absolutt er et større flertall blant som får barn i løpet av livene sine, enn de som velger å ikke få.
Det er veldig mange i samfunnet vårt som finner den gleden og det de mener er meningen med livet i mye annet enn barn. Det kan være alt fra livsstiler til hobbyer. Men jeg vil helst ha meg frabedt å bli påvtunget det disse menneskene mener er meningen med livet, for det er slett ikke sikkert jeg vil føle at akkurat det er meningen med livet selv om de gjør det. Akkurat slik er det med frivillig barnløshet også.
Å få barn er kanskje en av de forventningene som samfunnet har til oss. Vi skal gjøre ferdig utdanning, gjerne ha hatt noen år ute i arbeidslivet, for å så få barn. Når noen velger å ikke følge denne A4-malen på den ene eller den andre måten, så skaper det reaksjoner. Nå er vi i år 2016, og vi kan vel for pokker snart akseptere at vi ikke må leve det eksakt samme livet alle sammen for å kunne leve et godt et.
Jeg tror ikke at de som er kritiske til 24-åringer som står frem i media med at de skal sterilisere seg så fort de bare kan, fordi de ikke ønsker barn – Mener å være slemme og ikke respektere valget til 24-åringene og andre frivillige barnløse som er unge. Jeg tror det handler om at kritikere er redde for at disse skråsikre 24-åringene kan komme til å angre seg senere i livet, og at det da ikke vil være noen vei tilbake.
Det vil alltid være slik at de som er eldre, har mer livserfaring. Det kommer vi ikke unna. Jeg er ung, og jeg har skjønt hvor mye jeg har vokst de seneste årene. Gudene vet hvor mye jeg kommer til å vokse de neste årene også, og mest sannsynlig kommer jeg til å se tilbake på valg jeg har tatt og ikke fatte hva jeg tenkte når jeg tok valgene. For det vet jeg at jeg allerede har gjort hittil, og at sannsynligheten for at jeg kommer til å gjøre det i fremtiden mest sannsynlig er ganske stor. Jeg tror at mange av de som er kritiske til frivillig barnløse – Kanskje egentlig bare er redd for at de skal ta et valg som de kan komme til å angre på i ettertid. Og da er det faktisk for sent – Ikke fordi du bare har tatt valget om å være frivillig barnløs, men fordi du også har gjort noe fysisk ut av valget ditt som i utgangspunktet ikke kan reverseres.
Jeg går ut i fra at man endrer seg gjennom hele livet. For meg handler ikke livet om å finne seg selv, men om å skape seg selv og hvem man er. Slik jeg har forstått det, kan man fra man er i 20-årene til man kommer i slutten av tredveårene forandre seg ganske mye. Tanker kan endre seg. Oppfattelser kan endre seg. Ting kan endre seg. Slik som med absolutt alt annet i livet.
Å være mamma er det aller beste jeg vet. Det gir meg så mye at jeg får vondt av tanken på å skulle leve uten det.
Men et godt liv handler ikke om å gjøre det alle andre gjør. Jeg ble ikke mamma fordi andre mødre elsker mammarollen. Jeg ble mamma fordi det føltes mest riktig for meg. Jeg synes kanskje det blir en smule urimelig å forvente at spørsmålet om barn skal likestilles med spørsmålet om å ikke få det, altså at det skal være like vanlig å ha bestemt seg for å ikke få barn, som å ha bestemt seg for å få barn. Men det handler jo mest om at det alltid har vært og nok alltid kommer til å være mest vanlig å få barn. For å si det sånn; jeg er jo glad for at mine forfedre valgte å få barn, ellers hadde jeg neppe vært her i dag.
Vi lever i en verden hvor vi ikke akkurat er totalt avhengig av å skulle føre menneskeheten videre lenger. Vi lever ikke i steinalderen eller under svartedauden. Vi er over 7 milliarder mennesker på jorden – Vi trenger ikke at mennesker som absolutt ikke ønsker barn skal tvinges til å måtte skaffe seg barn.
Vi trenger at de menneskene som bor her faktisk lever et godt liv – Uansett hvordan de velger å gjøre det.
Herregud, nå er det under en måned igjen til barnehagestart. Denne sommeren har hittil flydd forbi, enda det er en stund igjen! Tenk det, en måned til jeg kommer til å være alene hjemme på dagtid.. Det kommer til å bli så uvant! Samtidig blir det godt å få ladet opp før lillebrors ankomst, for det kommer jeg nok til å trenge.
I den anledning har jeg i hvert fall samlet opp og kjøpt inn det Leo trenger til han begynner i barnehagen. Mellom kjøpene har jeg jo av og til funnet litt til babyen også, og det er altså så merkelig å gå fra å kjøpe størrelse 86, som jeg kjøper til Leo, for å så gå helt ned på nyfødtavdelingen og se på størrelse 50 og 56!
Så det er altså blitt en del nytt til barnehagestart på Leo nå, men vi hadde også en del fra før! Mye fint og mykt tøy som han kan leke så mye han bare orker i med de andre barna, både ute og inne ♥
Sokker med anti-slip ♥ Strømpebukser med anti slip ♥
I tillegg har vi selvsagt en hel haug med basis-klær. Både kortermede og langermede bodyer i bomull og merinoull, gode sko, sandaler, og flere bukser, jakker, og gensere! Jeg mangler å få kjøpt inn kuldekrem når vinteren nærmer seg, samt salver og bleier han skal ha i barnehagen.
Det begynner virkelig å gå opp for meg hvordan den nye hverdagen skal være med to små. En stor gutt i barnehagen, og en liten som vi kan nyte nyfødt og baby-tiden med til det kjedsommelige og enda litt til, for denne gangen vet jeg hvor utrolig fort den tiden går!
Jeg holder i skrivende stund på å sovne over tastaturet, og Fredrik slapper av i bakgrunnen etter at han har brukt mye tiden sin i dag på å leke med Leo. De to sammen er bare det herligste! Jeg har sovet forferdelig dårlig i natt også, mye grunnet gravidplager. Ufattelig slitsomt, men jeg kommer meg gjennom det! Å være positiv er en av de fineste egenskapene jeg har, og den egenskapen er helt uvurderlig for meg.
Jeg har fungert nokså dårlig i hele dag, selv om dagen i seg selv har vært veldig fin! Jeg startet dagen med et telefon-intervju, som jeg ikke vet riktig når kommer ut. Dere får i hvert fall beskjed, for det kommer ut på nett! Jeg har også fått begynt å handle inn til barnehagestart (Skummelt!), vi har spist masse frukt og annet godt, fortsatt på rommet til Leo, og vi har slappet av. Sistnevnte har vært litt ekstra deilig i dag. Å være gravid mamma er krevende, men samtidig det beste jeg vet ♥ Leo får meg alltid i både humør og på en eller annen måte får han meg også til å orke det lille ekstra med tanke på energi. Han holder meg oppe, det skal være sikkert.
Jeg vil bare nevne det til dere, for det er lenge siden jeg har skrevet noe om det: Alt er virkelig ikke fryd og gammen her hjemme hele tiden, slik er det ikke for noen. Ikke bloggere (Selv om det finnes de som aldri i verden innrømmer det) og ikke for ikke-bloggere. Ting går opp og ned, det gjør det for alle. Tro meg!
Ellers? Jeg skal straks løpe i seng, og jeg tror jeg kommer til å sovne før jeg rekker å ta av meg klærne mine. Lille Noah har sparket så mye (og SÅ hardt) i løpet av hele dagen at jeg til tider er overbevist om at han har vært grunnen til at jeg har klart å holde meg våken. Haha!
Gleder meg til å oppdatere dere mer og bedre i morgen ♥ Og håper dere alle sammen nyter norsk sommer til det fulle; Den ene dagen i året hvor det faktisk er sol er jo faktisk en av de beste dagene i året 🙂
I dag fikk jeg med god hjelp av oldemoren til Leo hentet pakken min på postkontoret, som vi har ventet spent på! I den befant det seg litt nytt til både Noah og Leo. Et fint liggeunderlag av typen sakko-sekk, og det første settet med sengesett til lillebror, samt en liten badeleke. Til Leo fikk vi lampen som han skal ha på rommet sitt, og den har jeg allerede plassert så fint på rommet hans!
Lillebror kommer til å være den største gaven vi har fått siden vi fikk møte vår førstefødte i mars 2015. Det er det ingen tvil om! Og vi kunne ikke drømt om noen mer perfekte gave enn våre to små. Jeg vet at lillebror kommer til å få mye oppmerksomhet når han kommer til verden, og at venner og familie gjerne vil komme å hilse på vår nyfødte gutt, og kanskje til og med kjøpe gaver til ham. Derfor har jeg nå fått tips om å kjøpe en gave til Leo som er fra lillebror, som han skal få når han besøker Fredrik, meg og lillebror på sykehuset for aller første gang. Jeg synes egentlig det høres ut som en skikkelig god ide! Vi ønsker at Leo skal føle at han er sett og at han får mye oppmerksomhet han også, og vi vil aldri at han skal føle seg glemt selv når den nye babyen kommer til verden og inn i familien vår. Ingen foreldre vil vel det når andremann kommer til verden. En gave er jo selvsagt ikke alt som skal til for å få han til å føle seg inkludert i forbindelse med at Noah blir født (Det er jo ganske innlysende), men jeg synes virkelig det er et fint første skritt i riktig retning, og ikke minst en utrolig koselig tanke.
Fredrik og jeg skal gjøre alt vi kan for å gi Leo ekstra oppmerksomhet i tiden rundt når han skal bli storebror. Jeg skjønner godt at det kan oppstå søskensjalusi når mamma og pappa plutselig skal passe på en annen liten gutt også, hele tiden, hele døgnet. En mamma og pappa som Leo har hatt for seg selv hele livet sitt! En nyfødt krever ekstremt mye, og jeg vil være veldig bevisst på at Leo hele tiden skal føle seg sett og inkludert selv om han da ikke lenger er den eneste lille gutten i livet vårt.
Det siste jeg vil er at Leo skal forbinde det å bli storebror med noe negativt. Enten det er på grunn av sjalusi eller annet. Man kan selvfølgelig ikke styre alt, heller ikke følelsene til da 1,5 år gamle Leo, men vi skal virkelig gjøre så godt vi bare kan! Leo fortjener den beste starten på det å bli storebror som han kan få.
♥ Vi er i hvert fall fryktelig trygge på en ting, og det er at Leo kommer til å bli veldig, veldig glad i sin bror – Akkurat slik vi kommer til å være i dem begge to.
Helt siden jeg sto opp i dag tidlig har absolutt alt gått galt! Jeg våknet av alarmen min alt for sent, og jeg kom meg nesten ikke opp av sengen fordi bekkenet mitt hadde låst seg litt. Skikkelig kjip start på dagen! Og som om det ikke var nok, hadde kameraladeren min gått i stykker helt uten videre også. Bussen min kom aldri når jeg skulle hjem fra å ha kjøpt ny kameralader, og jeg fant meg selv stående på kjøpesenteret med masse melkeflekker på buksen min (Kremt, Leo!) noe jeg selvfølgelig ikke oppdaget før jeg nesten var på vei hjem igjen. Haha!
Men jevnt over har vi noen veldig spennende og koselig dager hjemme om dagen, og ikke minst i vente! Fredrik er sykmeldt ut uken før han er tilbake på jobb (Akkurat det er jo verken spennende eller koselig, da, men vi tenker positivt og han er heldigvis blitt bedre!) og jeg merker hvor fort dagene raser forbi med masse innredning og forberedelser, og ikke minst kjøp og henting av babyting. I morgen henter vi den nye sengen til Leo, sammen med ny stellematte og nattlampen hans, og det gleder vi oss stort til. Nå skal nemlig Leo over i egen seng – Og det blir veldig spennende å se hvordan det kommer til å gå. Forhåpentligvis går det greit over tid, men vi er forberedt på noen tøffe netter!
Når vi var hos helsesøster på 15-måneders kontroll i slutten av juni, snakket vi litt om dette med at det var viktig hvordan alle forandringene for Leo fremover nå ikke kommer samtidig med lillebror. Når jeg tenkte over det i ettertid, ble det bare mer og mer logisk! Dermed er det greit å starte i god tid med å venne han over i egen seng, for det er han jo ikke akkurat vant til. Det hadde nok muligens blitt litt vel mye om vi skulle vært fire stykker i dobbeltsenga vår til høsten!
Leo har ikke stort med tid til meg om dagen! Her går det unna, og det er leking og latter fra morgen til kveld. Han nærmer seg 16 måneder gammel, og vil helst løpe og herje dagen lang. Og aller minst har han tid til å sitte hos mammaen sin, for det, det blir rett og slett for kjedelig!
Så når han i går kom bort til meg når jeg satt og skulle jobbe, når han strekker de små armene sine opp mot meg og ser på meg med de store blå øynene sine, da ryker jobben, gitt. Han ville bare kose, og satt faktisk på fanget mitt i over en time og slappet av. Strøk på magen min, og strøk meg i ansiktet. Vi gjorde ingenting, vi bare satt sammen og koste oss. Mulig tven surret på i bakgrunnen, men det lot jeg ikke merke til en gang. Det er et sånt øyeblikk hvor gravidhormonene mine tar litt ekstra overhånd, når Leo koser seg på fanget mitt og jeg kjenner lillebror sparke i magen. Da kjenner jeg hvor mye jeg setter pris på de to små guttene mine.
Jeg tyr mye til tårene om dagen, og akkurat da var det like før. Jeg blir så takknemlig og rørt på samme tid, over at jeg er så heldig som har dem begge. Over at jeg lever det livet jeg lever, og over gleden som følger med de små. En så altoppslukende glede som jeg kjenner så ekstrem godt, spesielt nå som hormonene mine tar overhånd på grunn av svangerskapet. Følelsene blir veldig forsterket, og det merkes fryktelig godt. Så nå som Leo begynner å bli så stor at han kan vise meg at han faktisk er så glad i meg som jeg er i han – Da skal det ikke mye til før jeg sitter og hulker som en liten treåring!
Hei fra meg som er fryktelig sliten men SÅ fornøyd! Har fått ryddet og vasket ut alt av rommet til Leo i dag, og det føles så bra. Ryggen verker litt, men energien min er heldigvis på topp. Leo kom løpende inn flere ganger underveis og herjet, han virker foreløpig storfornøyd med at han endelig skal få eget gutterom.
Jeg har fått opp wall stickers allerede, og det kan dere så vidt se på noen av bildene! Her har dere noen før-bilder av rommet hans i sin helhet, blir morsomt å vise dere videre underveis og ikke minst når det er ferdig ♥
I hele leiligheten vår er det over 3 meter takhøyde i alle rom (Om jeg husker riktig, mulig det er mer enn det også, Fredrik og jeg husket ikke helt nøyaktig her) og det gjør at det ser og føles utrolig romslig, noe jeg synes er helt supert. Jeg er sikker på at Leo kommer til å få det ufattelig koselig på rommet sitt, og jeg gleder meg til å få inn møbler, dekor, og bilder på veggen! Alle lekene hans må også få plass, og akkurat den delen kan faktisk bli litt problematisk – For han har så mye! Jeg tror nok vi må investere i noen skikkelig store og fine lekekasser, eller oppbevaringsesker.
Leo er virkelig en heldig gutt! Nøyaktig en måned igjen til barnehagestart nå også, kjenner en litt skrekkblandet fryd. Haha! I kombinasjon med at han også får eget rom innen kun få dager, og plutselig ikke skal være hjemme hos mammaen sin på dagtid, kommer jeg nok til å merke at han ikke er noen liten baby lenger. Og det er han jo heller ikke, så det er det på tide at jeg innser! Han vil alltid være min lille gutt da – Uansett hvor stor han blir!
