Leo og jeg hadde akkurat kommet hjem fra butikken og legekontoret når jeg går ut på kjøkkenet for å hente en smoothie til ham. Jeg snakker til ham underveis, og når jeg kommer ut til stuen igjen like under ett minutt senere, så er dette synet som møter meg:
Han hadde rett og slett sloknet mens han holdt på å leke i sofaen! Plutselig lå han bare rett ut. Lille vakringen! Det er i hvert fall en av oss som muligens ikke er helt klar for hverdag igjen, for Leo er nok litt sliten etter helgen vår ♥ I motsetning til meg som faktisk spratt opp av sengen i dag morges, utrolig nok!
Hei, forresten! Det gikk fint hos legen! Gutten min ligger med hodet ned, men det var ikke lengre ned enn hva som var normalt på dette tidspunktet i svangerskapet, og blodtrykket var også helt fint. Vi kom ikke frem til hva som kunne være årsaken, men om det ble verre nå skulle jeg inn til sykehuset for nærmere sjekk. I mellomtiden må jeg ta ting med ro og unngå å stresse, og så håper jeg kroppen min roer seg med meg og at jeg slipper unna både sjekk på sykehuset og mer smerter.
Håper dere hadde en fin start på mandagen i dag! Vi er nå kommet til den siste uken i juli, kan dere tro det? Det kan nesten ikke jeg. Fredrik skulle egentlig dra med seg Leo og meg på stranden etter at han kommer hjem fra jobb, men sånn været dessverre ser ut nå kan vi se langt etter noen tur på stranden, for å si det sånn. Kjedelig! Men vi skal kose oss likevel, og finne på noe hyggelig sammen alle tre.
En sen oppdatering fra min side i dag. Jeg hadde mange innlegg på planen denne helgen, men veldig få av dem er kommet ut. Dessverre! Noen ganger går ikke alt helt etter planen, men dere skal i hvert fall få en skikkelig forklaring fra meg!
Jeg er litt bekymret og har vondt, og skal til legen i morgen for å passe på at alt er helt fint med både meg og babygutten vår.
Jeg har nevnt for dere tidligere at jeg har slitt mye med kynnere. I kombinasjon med vondt litt både her og der, og med tanke på det har jordmoren min sagt at jeg burde være litt ekstra obs på det og ikke overanstrenge meg, styre og holde på, fordi det i aller verste fall kan føre til premature rier. Altså, aller helst går det jo selvfølgelig bra, men det er viktig å passe på. Synes tanken på det er veldig skummelt, men heldigvis har det gått veldig fint hittil. Helt inntil nå i hvert fall. Jeg har en del mer vondt nå enn tidligere, og hvis det blir enda verre nå kjenner jeg at jeg må inn på føden for en sjekk. Bedre med en sjekk for mye, enn en sjekk for lite!
Hadde jeg hatt skikkelig vondt hadde jeg naturlig nok vært inne på en sjekk allerede i dag, men jeg kjenner meg helt OK selv om det er blitt verre enn tidligere. Jeg klarer meg nok helt fint til i morgen tidlig og til legetimen min. Skal hoppe i seng veldig straks og satse på at natten går fint for seg. Hadde en slitsom natt i natt, så håper jeg slipper unna nå i hvert fall.
Mest sannsynlig er det jo sikkert bare livmoren som vokser og mer kynnere enn vanlig fordi jeg er lengre ut i svangerskapet, men jeg vil virkelig ikke ta noen sjanser når det har blitt så mye verre.
Klem! Vi snakkes igjen i morgen, og jeg gleder meg til å dele den kommende uken med dere. Håper dere alle har hatt en flott helg!
Moren min og Leo på bryggen i Tønsberg, hvor vi var på tirsdagen! Vi spiste kjempegod mat ute i nydelig vær, og Leo storkoste seg sammen med bestemoren sin og meg ♥ Fine bilder er gull verdt!
Besøk av pappa og søsteren min som kommer neste uke! Vi skal sette opp møbler, kose oss ute i fint vær, og dra på bryggen med Leo og finne på mye gøy med lillegutt. Det har jeg bestemt! Haha 🙂 Blir nok kjempekoselig, og håper vi får noen veldig fine sommerdager!
Mange har lurt på om min pappa og mamma er gift eller sammen, ettersom dere stort sett hører om moren min som kommer på besøk hit til Larvik, og ikke like mye om min far. Mamma og pappa har vært sammen i over 20 år, og gift i 8 av dem. Pappa jobber veldig mye, så derfor er det ikke så ofte han får kommet nedover til Larvik. Og det er vel egentlig den eneste grunnen! Dermed blir det ekstra morsomt når han først får det til, slik som nå!
Bilde fra sist gang vi besøkte mamma og pappa i Gjøvik!
MATKICK:
Skyr med friske blåbær, og jordbær i fløte. Norske bær generelt, egentlig – gjerne bare helt for seg selv ved at jeg spiser dem rett fra kurven!
BESTE INNKJØP:
Dere vet jo allerede at det er blitt i overkant mye innkjøp den siste uken, fordi jeg den siste uken har blitt ferdig med alt av babyutstyr, så jeg skal spare dere for absolutt alt! Men det jeg virkelig ser mest frem til å motta er vognposen til babyen og sengen hans. Har hørt vanvittig mye bra om vognposen, og vognpose hadde vi jo ikke med Leo sist ettersom han ble født i slutten av mars, på våren. Tror det var en god investering, og gleder meg til å ta den i bruk med lille gullet vårt.
Bilder hentet fra risarosa.no og krogh design.
HØYDEPUNKT:
Det var et stort høydepunkt å være ute å spise med Fredrik og Leo sist mandag! Vi storkoste oss, og Leo sovnet faktisk under måltidet og lå mellom oss på sofaen vi satt i på restauranten. Der lå han fredelig og rolig til vi hadde spist ferdig! Jeg må ha glemt hvor godt det er med mat som faktisk fortsatt er varm, haha!
God søndag! Håper dere er like klare for ny sommeruke som det jeg er! ♥
Hadde jeg ikke svart Fredrik på den ene meldingen som ble sendt for fire år siden, så hadde Leo trolig aldri fantes. Hvis jeg bare hadde blitt forstyrret det ene sekundet. Hadde jeg ikke flyttet til Larvik den sommeren for 2 år siden, så hadde Leo aldri blitt til.
Og av alle mulige, så ble det Leo. Akkurat han, og ingen andre. Vi var så heldige som fikk han, og han var så heldig som fikk oss! Leo er 50% meg, og 50% den andre personen jeg elsker mest i hele verden.
I dag er han 16 måneder. 1 år og 4 måneder. Og han nærmer seg 1,5 år med stormskritt! I den anledning måtte jeg selvfølgelig ta en del bilder av ham, slik jeg har gjort hver eneste måned siden han ble født. Å se tilbake på nyfødte lille Leo som kun lå på fanget til mamma og pappa nå, det er bare helt fjernt.
Når man tenker over det er det helt vanvittig at to mennesker kan skape et nytt menneske, som igjen skal vokse opp og utvikle seg fra å være i underkant av 4 kg til å bli et voksent menneske. Og i dette tilfellet: En voksen mann!
Takk Gud det er mange år igjen. Vi er kjempe stolte, og det er fantastisk å tenke på at når du har blitt 1,5 år om to måneder, så er lillebror kun uker unna å få treffe deg. Og oss.
Du er helt nydelig både på utsiden og innsiden, gutten vår! Elsker å være mammaen din ♥
Siste trimester starter i dag! Med så og si 70% av graviditeten unnagjort kan jeg se tilbake på de to første tredjedelene av svangerskapet som en flott tid med mye spenning, og det blir nok ikke mindre av akkurat det i tiden fremover heller ♥
Det er nå i utgangspunktet 87 dager igjen av svangerskapet, men for meg blir det jo da max 80 dager igjen på grunn av at keisersnittet blir satt til omtrent 7-10 dager før termindatoen. Gleder meg stort til å få brevet med datoen på når keisersnittet skal skje i posten!
Babyen er nå ca 1,2 kilo – Og veier i slutten av uken omtrent 1,4 kilo. Han vokser mye denne tiden, og det samme gjør magen! Jeg blir fortere andpusten og Fredrik har det litt morsomt med å gjøre narr av hvordan jeg høres ut når jeg skal reise meg opp fra sofaen eller snu meg i sengen om morgenen. Jeg har fortsatt en fornemmelse av at den lille er av den rolige typen, for selv om han til stadighet gir fra seg mange spark og bevegelser, så er det alltid en slags rolig følelse over det. Kanskje han er rolig på utsiden av magen også?
Jeg har mistet en del av matlysten den siste uken, men er fortsatt veldig påpasselig med at jeg får meg i ordentlig sunn mat i løpet av dagen! Må virkelig si at det ikke gjør noe å gå gravid på sommeren når det er så utrolig mange gode norske jordbær og bringebær i butikkene. Det har virkelig gått ned et par (hundre) kurver av det de siste dagene! Leo er også veldig glad i bær, så da sitter vi og storkoser oss med gravid-cravingsene mine begge to i sommervarmen! Og når det er noe så sunt i tillegg så koser vi oss skikkelig med god samvittighet.
Merker også GODT til hormonene mine om dagen. Jeg blir ikke sinna, men fly forbanna – Og gråter og ler om hverandre, alt ettersom. Mye mer enn jeg har gjort tidligere i svangerskapet! Og Fredrik sier seg nok ikke uenig i det, gitt. Haha! Uff.. Tror han gleder seg veldig til jeg er ferdig og til vi får han i armene våre, og jeg tror jeg kan si med stor sikkerhet at Fredrik begynner å bli ganske utålmodig! Vi har allerede planlagt barnepass til Leo mens vi er på sykehuset, og det føles godt, men samtidig litt rart. For selv om det begynner å nærme seg for alvor nå, så føles det fortsatt ganske fjernt at vi skal bli en til!
“Du Fredrik? Hadde du brydd deg om jeg hadde fått strekkmerker på kroppen under graviditeten?” Spør jeg mens jeg blar i et eller annet gravid-magasin borte fra sofahjørnet. Der var det selvfølgelig også snakk om strekkmerker og hengemage, og spørsmålet bare glipper ut av meg i det jeg leser artikler om «mammakropper»
“Hvorfor skulle jeg bry meg om det?” Han hørtes nesten litt fornærmet ut der han satt og så merkverdig rar ut etter jeg hadde spurt han.
“Jeg vet ikke, det bare virker som om det er verdens undergang for enkelte å få strekkmerker. Jeg har jo ikke fått noen denne gangen, men jeg har jo noen som har blusset litt opp igjen bak på leggene mine etter sist svangerskap” Svarer jeg litt forsiktig.
“Men strekkmerkene er jo bare der fordi du har båret frem guttene våre, Jessica. Og jeg vil heller ha deg full av strekkmerker og enda litt til enn å ikke skulle ha guttene våre. De betyr jo alt i hele verden”
I dag skjønte jeg hvor heldig jeg er. Jeg har funnet meg en fyr som vet hva som betyr noe i livet. Og vet dere hva? Det er ikke strekkmerker.
Og vet dere hva jeg tror? Jeg tror egentlig at gutter generelt ikke bryr seg så jævlig om hvorvidt man har fått strekkmerker som en følge av et svangerskap eller ei.
Jeg tror vi kvinner henger oss opp i strekkmerker og andre “skavanker” som kan komme som en følge av et svangerskap fordi vi er livredde for å ikke se ut som de retusjerte reklame-plakatene vi får slengt ufrivillig i trynet hver eneste dag. På tv, på nettbutikker med klær, på blogger, – Jeg kunne fortsatt i evigheter. Fordi mange av oss kanskje tror at det kun er èn fasit på hvordan man skal se ut fordi vi blir foret med en viss kroppstype som alltid er og ser helt plettfri ut, og at når vi ser at vi ikke er lik som den fordi vi eksempelvis har strekkmerker, så tror vi at det er noe vi bør skjemme oss over og unngå å snakke om, samtidig som vi skjuler det så godt vi kan.
Jeg har snart båret frem to barn, og de betyr mer for meg enn ord kan beskrive. Jeg har nok noen strekkmerker bak på leggene mine som er blitt mer synlige etter sist svangerskap, men de strekkmerkene er det aller siste jeg tenker på når jeg ser sønnen min. Og når jeg ser kommende lillebror på ultralydskjermen sammen med pappaen hans.
Når alt kommer til alt. Hva betyr noe her i livet?
Jeg puster lettet ut. Det er fredag, nok en gang, og jeg kan se på listen jeg har skrevet over alt vi behøver til babyen – ALT er krysset av. Jeg klarer nesten ikke å tro på det selv, har jeg virkelig kjøpt alt nå? Jeg sjekker listen en ekstra gang, men fortsatt er alt krysset av og enten bestilt eller i hus allerede. Jeg er ferdig! Og det hele 2 måneder og 3 uker før termin. Jammen ikke dårlig, om jeg får si det selv!
Nå gjenstår det bare å holde seg tålmodig til alle tingene kommer i hus. For jeg har nemlig bestilt en goood del av det på nett!
Vognpose, babyseng, stellematte, madrass til sengen, babynest, uro samt mer ulltøy og en del småting – Er på vei hjem til oss akkurat nå. Jeg har bestilt fra både en liten bedrift i California i USA, en dame som strikker for veldedighet i England (Jeg hadde tidenes beste samvittighet etter å ha klikket hjem strikketøy, med andre ord!) og på alt fra norske nettsider til ebay. Jeg er så fornøyd, så vanvittig fornøyd. Og lykkelig, og for ikke å glemme fantastisk ydmyk for at jeg har muligheten til å kjøpe skikkelig baby og barne-utstyr til barna mine.
Det føles som en skikkelig lettelse! Jeg har det jo ikke på langt nær travelt enda, men det er befriende å tenke på at vi er ferdige, og at vi bare kan sitte hjemme og vente på at babyting etter babyting kommer hjem på døren vår! Det kan jo faktisk ta noen uker med leveringstid på noen av tingene også, så det er greit med litt tid til rådighet!
Nå venter en fantastisk helg, og den starter med fredagstaco om et par timer! Ønsker dere en flott helg, nyt den så mye dere kan ♥
Kvelden jeg fant ut at jeg var gravid med størstemann, satt jeg alene og usikker oppe til klokken 5 på morgenen. Jeg googlet, søket, og sjekket på nett etter noe som kunne minne om hvordan jeg følte meg der jeg satt helt skjelven og redd. Jeg fant ingenting, eller, rettere sagt: Det jeg fant, var et knippe mammabloggere. Men mammabloggene var i grunn bare preget av hvor fint det var å gå gravid. Veldig lite jeg kunne identifisere med meg. Veldig lite jeg kunne kjenne meg igjen i. Jeg følte overhode ikke at jeg var noe mindre alene i min situasjon etterpå.
Det sitter en usikker 16-år gammel jente foran pc-skjermen og leser. Jeg har akkurat opprettet bloggen min, og jeg kalte den mammaog16. Dette var en anonym blogg. Og det var ikke før til høsten, oktober 2014 igjen, at jeg etter noen runder meg meg selv, slettet den, for å så opprette bloggen mammasom16
Det var skremmende å åpne seg. Men alt i alt, definitivt verdt det. Det tok ikke lange tiden før jeg forsto hva det norske samfunnet forbundet yngre mødre med. Og det var skremmende sort hvitt. Før jeg i det hele tatt fikk introdusert meg selv, hadde jeg allerede et stempel som overgikk det meste av hva jeg kunne komme til å si. Ung mor. 16 og gravid. Det tente på en eller annen merkelig måte alle pluggene hos enkelte, og det var ikke måte på hva som kom til å skje med meg. Jeg var dømt et grusomt liv, livet mitt var ødelagt for alltid, jeg kom aldri til å komme meg noen steder i livet, jeg kom nok til å råtne bort hos foreldrene mine og besteforeldrene til det kommende barnet. For jeg kom hvert fall ikke til å klare å ta hånd om barnet mitt selv, så ung og dum som jeg var!
Vi er kanskje i år 2016, vi har trådløse mobiltelefoner og kan snakke med hverandre selv om den ene av oss er på andre siden av jordkloden, vi har gått på månen og reist ut i verdensrommet, men ikke pokker om vi har klart å legge fra oss fordommer og det å forhåndsdømme andre mennesker.
Det er så alt for enkelt å sitte å snakke om en situasjon man ikke har vært i selv. Jeg sitter her i dag og kan le av fordommene, men det kunne jeg ikke for to år siden. Jeg har delt på bloggen min når det har stormet som verst, og når jeg har hatt det som best. Jeg har min egen spesielle historie, og den har jeg fortalt underveis. Det neste kapittelet i livet vårt er i gang. Og jeg gleder meg uendelig mye til å dele oppturer, nedturer, og videreformidle min historie slik den fortsetter. Det viktigste er ikke at jeg snart blir 18 år og mamma til to små, men at jeg skal bli mamma igjen.
Det kommer nok til å skje mye. Sikkert vanvittig mye bra, og sikkert mye kjipt, trist, og dumt. En ting er uansett sikkert: Jeg skal være åpen om det, og jeg skal dele. For det trenger nok den neste jenta som sitter der jeg satt når jeg ble gravid for første gang. For som jeg har fått påpekt av utallige andre mennesker etter det ble offentlig at jeg var mindreårig og gravid “Jeg er garantert ikke den første, og garantert ikke den siste”
Min reise har vært lang. Og lenger skal den bli.
Og er det en ting jeg vil at du skal huske etter å ha lest min blogg, er det kun en ting jeg vil at du skal huske etter å ha lest om min historie helt ærlig og usensurert, så er det følgende:
Ikke glem å bruke alder og årstall man er blitt født i til hva det faktisk skal brukes til. Nemlig til å oppsummere og holde styr på hvor mange år man har levd.
Alder skal ikke brukes til å fortelle andre hva de kan og ikke kan klare i livene sine. Du kan ikke definere et annet menneske ut i fra hvor gamle de er. Se på meg, og husk kommentarene jeg fikk slengt etter meg når jeg var 16 år, gravid, og sikret at jeg «hadde ødelagt livet mitt for alltid»
I dag våknet jeg klokken halv åtte av at jeg hørte Leo som var på vei til å våkne gjennom babycallen. Det ble utrolig nok en rolig og fin start på dagen, og jeg gikk inn på rommet hans for å hente ham inn til oss – Siden det enda var en drøy time til Fredrik skulle avgårde på jobben. Er så ufattelig stolt over gutten vår som sover SÅ fint på eget rom! Han viser seg som den store gutten han er blitt – For når jeg går inn i min svangerskapsuke 29 på lørdag er han faktisk nøyaktig 16 måneder gammel!
Men… Sett bort i fra i dag tidlig har jeg faktisk hatt noe ufattelig med uflaks i dag! Det startet med at jeg ryddet leiligheten helt strøken etter at vi sto opp, Leo leker og koser seg i morgenkåpen på rommet sitt, og jeg forteller ham at jeg går en liten tur på soverommet for å finne noe å ha på meg. Jeg hører at Leo beveger seg ut til stuen og strekker hodet ut for å se hva han gjør, tross at det er mega-babysikret i stuen vår nå. Han leker bare, så jeg går inn igjen for å prøve å finne noe som faktisk passer over gravidmagen min – For det er nemlig et fåtalls klesplagg som gjør det lenger. Det tar noen minutter, og jeg går inn i stuen igjen. Det som møter meg er… Vel, at Leo har rotet utover hele gulvet med mine to klesvasker som var hengt opp, sammen med vesker, luer, og tingene til lillebror, og han har også dratt med 4 (skitne) par sko fra gangen og opp i sofaen. Han sitter stolt og blid som en sol på gulvet ved siden av alt rotet! Haha!
Deretter skal Leo og jeg en liten tur på butikken. Jeg ville kjøpe litt smoothie til Leo, samt frukt, og generelt dagligvarer. Jeg innser raskt at vi bare må droppe å ta vognen, for det blir for tungt for ryggen min å i det hele tatt skulle bære den ut av gangen og ned på fortauet utenfor huset vårt. Så vi tar på oss sko og jeg tar bare stellevesken over skuldrene. Leo tripper bortover fortauet med de fine joggeskoene sine samtidig som han holder hånden min, solen skinner, og det ser virkelig ut til å gå rette veien – Tross bekkenplagene mine som kom helt akutt.
Vi koser oss i butikken, og skal på vei ut igjen. Det ble ganske tungt med dagligvarer i handleposen, en full stelleveske, og Leo i den andre hånden – Men det går greit. Helt til vi kommer oss nesten helt ut av parkeringsplassen på butikken. Leo har kikket rart på meg helt siden vi kom ut av butikken, og NÅ innser jeg hvorfor. Han har bare sko på det ene benet sitt! Haha, jeg tar meg selv i å le av hele situasjonen, og vi snur og går inn igjen, og finner skoen hans raskt.
Jeg må bøye meg og sette fra meg alt av varer og stelleveske, og babyen i magen våkner plutselig SKIKKELIG til. Og da mener jeg skikkelig, for det gjør vondt når han sparker så hardt! Vi kommer ut av butikken nok en gang, denne gangen med begge skoene på beina til Leo (!) Men plutselig finner Leo ut at han ikke vil gå noe mer. FLOTT! Som om bekkenet ikke verker nok fra før av, så blir det nok enda bedre ved å bære 11 kg ekstra, for Leo han strekker hendene sine opp til meg, og han vil ikke ta et eneste skritt til. Ok, tenker jeg. Solen skinner så mye at jeg kjenner jeg blir svett bare av tanken på å gå hjem med handlepose, stelleveske, OG Leo på armen, men jeg innser at jeg egentlig ikke har noe valg og plutselig er vi på vei!
Det er 23 varmegrader ute, og solen steker noe helt vanvittig. Det var jo virkelig bare det som manglet, haha! Så da går jeg der. Dere kan jo egentlig bare se det for dere, for om det ikke var nok at det var vanvittig tungt, så var det helt forferdelig varmt i tillegg! Følte meg som en gigantisk hvalross! Men Leo var fornøyd som bare det han, og det er jo det viktigste ♥
Vi kommer omsider hjem, og jeg kjenner at NÅ skal det bli godt å sette seg ned i sofaen litt. Leo får smoothien og melken sin, og løper ut på stuen for å sette seg i sofaen. Nei, det gjør han ikke. Han åpner smoothien sin og setter seg på den i sofaen, så den tyter ut på alle sofaputene- Samt at han vrir av lokket på flasken sin for å helle all melken utover de resterende delene av sofaen. Det kommer selvfølgelig mengder av både smoothie og melk utover hele gulvet vårt også. Kunne ikke blitt bedre! Jo, vent – Det kan det selvfølgelig. For jeg må jo tørke det opp, men ryggen min holder på å låse seg når jeg skulle bøye meg ned, så det tok nesten 10 minutter bare å få kommet meg ned på gulvet.
Til slutt visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte av hele greia! Jeg ligger nå godt plantet i sofaen med dyna mi over meg, pysjbukse på, og norske jordbær på stuebordet foran meg. Leo leker med pappaen sin, og selv om jeg ikke akkurat har tidenes dag – Så ble det i hvert fall en morsom historie å fortelle Fredrik når han kom hjem fra jobb. For han lo så han gråt, og jeg satt bare og var glad for at jeg endelig kunne le av det hele jeg også!
Håper dere har hatt en fin dag i sommervarmen! God klem fra sutrekjerringa ♥
Lagde et slikt blogginnlegg for en tid tilbake, og det falt i god smak hos dere! Her kommer et nytt til hva jeg gleder meg til i tiden fremover, dager og nedtelling ♥ Noen av punktene er jo fortsatt med denne gangen også, bare se så fort tiden har gått!
Under 85 dager igjen til vi får møte babygutten vår… Til Leo blir storebror, og til en ny æra som familie på 4 starter! Vet ikke om jeg noen gang kommer til å kjenne meg 100% klar til å bli mamma til to, men det får bare være. Han er her snart, så jeg får bare se til å bli klar! Eller i hvert fall så forberedt som jeg kan bli.
30 dager igjentil Fredrik har 9 dager ferie med oss her hjemme! Vi har planer om å dra på Farris bad. DET skal bli deilig, det! Ferie i egen by til og med. Haha.
26 dager igjen til ultralyd, hvor vi skal se lillebror i 3D!
40 dager tilbabysengen kommer og skal settes på plass. Det ble ikke akkurat den jeg har vist dere på bilder (Grunnet at frakten alene kom på 60 000 kroner) Men fy søren, den som ventes er virkelig helt nydelig – Dere kan umulig glede dere like mye som meg, men herregud hvor fint det blir.
Bilde: Pinterest En liten smakebit på sengen til Noah 🙂 Det skylder jeg dere etter det ikke ble den jeg hadde vist dere!
19 dager igjen til Leo skal starte i barnehagen, og da har vi noen rolige og fine tilvenningsdager i begynnelsen!
48 dager til jeg er høygravid! Okei, på dette punktet var det faktisk litt skummelt å sjekke kalenderen! Tenk at det går så fort! Under 50 dager til jeg går ventende høygravid her hjemme. Forhåpentligvis kan jeg da se tilbake på dette blogginnlegget og tenke på hvor mye jeg har kost meg!
Høygravid (Og HELT usminket) med Leo ♥
10 dager igjen til vi får ny dobbeltseng! Skal jeg fortelle dere en hemmelighet? Fredrik og jeg (Les: Fredrik, LEO, gravidmagen OG meg!) har sovet på en 120 centimeter bred “seng” i et år nå! ENDELIG skal vi få ny seng, og det har vi gledet oss lenge til. De siste månedene har det faktisk gått overraskende greit, men når jeg for noen dager siden våknet av at jeg hadde et blåmerke i ansiktet fordi jeg hadde sovnet med hodet på nattbordet mitt grunnet null plass i sengen på hodeputen – Da kjente jeg at nok var nok! Haha! NY seng, og det snarest. Rumpa mi får heller ikke plass lenger!
Sengen vår som (ironisk nok) ser ganske stor ut på dette bildet fra i fjor sommer!
Nå skal jeg kaste i meg litt kaffe for å orke dagens siste timer! Og lage litt kveldsmat før Fredrik og jeg legger oss med litt film på skjermen i bakgrunnen ♥ Håper alle har hatt en god onsdag!
