Leo for ett år siden i dag! Juni 2015. Ikke gravid. Skulle akkurat flytte til ny leilighet. En herlig tid. Sommer. Familietid. Leo på omtrent 3 måneder med den nydelige lyseblå jakken sin ♥
Måtte bare vise dere disse fantastiske bildene av ham! Vet ikke hva det er med meg i dag, jeg blir jo helt sentimental her jeg sitter og ser over gamle bilder. Ett helt år siden altså… Stopp tiden, vær så snill. Han var så liten! ♥
Leo og jeg har vært på 15-måneders kontroll i dag, og det gikk strålende! Han vokser og utvikler seg i rekordfart, og det har skjedd uhyre mye med utviklingen hans siden sist vi var på helsestasjonen! Tenk, første gangen Leo møtte helsesøster var han nyfødt og 8 dager gammel. Det må være ufattelig givende å ha jobb som helsesøster, og å se alle de små vokse til å bli egne individer!
Leo fikk også vaksine, men herregud så tøff han er! Kjenner jeg er ordentlig stolt av ham, selv om det selvfølgelig ikke var noe moro verken for meg eller for han i det han fikk den (Aller minst for meg, tror jeg nok!)
En liten oppdatering kommer her:
♥ Vekt: Leo veier nå 10,6 kg!
♥ Høyde: Leo er 80,6 centimeter høy
♥ Kan gå: Ja, løper gjerne helst da. Haha!
♥ Favorittmat: Fisk (Gjerne hjemmelaget fiskegrateng), spaghetti, brød med leverpostei eller brunost, og smoothie med jordbær og banan! Og lettmelk, det er favoritten.
♥ Kommuniserer: OM han gjør. Vi føler veldig ofte for tiden at Leo forstår hva mye av det vi sier til han. Leo er i tillegg veldig flink til å kommunisere uten ord, og har lenge brukt kroppspråket sitt hyppig: Rister på hodet (For å si nei) og nikker for å si ja. Han vinker hver gang jeg sier “Hei hei!” eller “Hade!” Og kan også flere ord ↓
♥ Kan si: Mamma (I forskjellige varianter – Både MAma, Mami, mam og mamma), pappa, beibi (Baby), Ja, Hei.
Nå i det siste har Leo også blitt fryktelig hjelpsom! Han vil hjelpe til med alt han kan, og elsker å børste håret mitt. Han vil også hjelpe til med klesvasken, som jeg har nevnt tidligere, og lukker dører, skapdører, og rydder gjerne opp etter seg – Det vil si at om han roter ut klærne fra skapet, vil han gjerne rydde dem opp igjen etterpå 🙂
Neste kontroll med Leo på helsestasjonen er 28 september. Jeg ble helt spent da jeg hørte datoen, for da er jeg nemlig rimelig høygravid og ikke mange dagene unna å få møte lillebror. DET er rart å tenke på, det!
God klem
(Dette blogginnlegget ble først publisert for et par år siden)
Jeg kan ikke skryte på meg å ha vært i blogg-bransjen veldig lenge. Jeg er ingen veteran i bloggverden, akkurat. Likevel føler jeg at jeg har oppnådd mye, og at jeg (Spesielt det siste halve året, hvor jeg føler jeg har vokst mye som person) har klart å fremstille meg som den jeg er, ærlig og åpent.
En tendens jeg ikke liker så godt i bloggbransjen, er at det ikke ser ut til å bety så mye lenger om man faktisk skriver en god blogg eller ikke. Det handler om skandaler, avsløringer av privatsaker, og offentlig skittentøyvask. Og beklager å måtte si det, men jeg synes faktisk det er skikkelig trist at det er dette som skal forbindes med å være en god blogger.
Jeg mener ikke at du ikke kan være en god blogger bare du er åpen om noe fra fortiden din eller fra privatlivet ditt – Jeg har jo delt mye selv. Men det å bruke hver eneste lille ting, og å “melke” alt, uansett hvor lite eller stort det er, for å få flest mulige lesere på bloggen sin. For høye lesertall er jo uansett ikke synonymt med å være en god blogger. Jeg mener, er det virkelig verdt det å offentliggjøre hver minste lille ting fra privatlivet, i desperat forsøk på å høste flest mulig lesere?
Det er mye jeg har opplevd og som jeg har vært igjennom i løpet av mitt liv som jeg kunne hauset opp til det kjedsommelige og sikkert tjent rimelig greit med penger på siden jeg vet det hadde generert ekstremt mange klikk her på bloggen. Men jeg liker å ha noe privat. Noe personlig, som bare jeg sitter med – Som jeg vet at ikke alle som leser bloggen min også vet. Rett og slett et privatliv, i tillegg til bloggen.
Og hvis jeg skal dele noe, så skal jeg gjøre det fordi jeg faktisk ønsker å dele – Ikke fordi jeg vet at jeg kan tjene penger på det hvis mange klikker seg inn. Hvem som helst kan dele noe veldig privat på en offentlig blogg og få masse lesere, og dermed også tjene penger på det. Til hvilken pris blir det uansett, helt til slutt?
Hva skjedde med å ha litt integritet? Litt… Filter? Litt privatliv?
Blogging er min store lidenskap. Å dele, å skrive, og det å få respons. Men for meg er det viktig å gjøre det av de rettene grunnene. Og jeg avgjør ikke hva som er “de rettene grunnene” for andre, det er ikke det jeg sier, men jeg synes det er viktig å ha mine selv.
Misforstå meg rett – Jeg er for åpenhet. Og jeg er ingen moralens vokter, for all del – Jeg bare ønsker å si noe om akkurat denne tendensen i bloggverden. Jeg startet denne bloggen med intensjon om å dele, å dele hvordan jeg opplevde å være en så ung mor i et samfunn som er så fylt til randen av fordommer. Jeg ville dele åpent og fullstendig ærlig. Og det har jeg gjort. Men jeg skiller mellom privat og personlig.
Folk liker “skandaler” misforstå meg rett her også. Liker er kanskje ikke riktige ordet en gang. Avsløringer av “privatsaker”, og ting som gjerne høres litt skandaløst ut – Selv om det ikke trenger å være det. Mitt blogginnlegg hvor jeg skriver om at jeg er 17 år og gravid med andremann er mitt mest leste blogginnlegg noen sinne, med helt ekstremt mange lesere. Og jeg vet jo hvorfor, fordi overskriften skriker skandale. Nå er jo ikke min situasjon en skandale (Slik jeg ser det, i hvert fall) for jeg lever jo et stabilt liv med familien min og har ting på stell – Men det er jo kanskje ikke det man umiddelbart tenker når man leser en slik overskrift.
Slikt gjør folk nysgjerrige. Det får dere til å klikke dere inn på blogger, bare dere er nysgjerrige nok. Det siste jeg vil er at dere skal klikke dere inn på min blogg fordi dere er så nysgjerrige at dere bare må, jeg ønsker at dere skal klikke dere inn fordi dere faktisk liker det jeg driver med.
Jeg velger heller å ikke tjene så mye penger som jeg kunne ha gjort, enn å måtte dele sporadisk fra privatlivet mitt for å holde lesertallet så høyt som overhode mulig. Det finnes kanskje en “delete” knapp her på Internett, men det finnes ikke en som sletter hukommelsen til alle de som har besøkt bloggen min. Derfor tror jeg det er rimelig lurt å tenke seg nøye om hva man poster av privat informasjon på en offentlig blogg.
Men så er jo jeg en av dem som mener det er viktigere å verne om privatlivet til meg og min familie, enn å tjene mest mulig gryn.
Og det er jo også en ærlig sak.
BESTE BILDE:
Leo og pusekatten ♥ Elsker dette bildet. Og Leo elsker katter!
CRAVINGS:
I tiden vi var i Gjøvik har mamma skjemt oss bort med nydelig frokost rimelig ofte. Dette har resultert i at jeg har fått skikkelig dilla på gresk yoghurt! Proteinrikt, fettfattig, mettende, og skikkelig godt. Nam!
GLEDER SEG TIL:
Okei, dere vet jo allerede at jeg har gledet meg til Fredrik skulle komme tilbake fra ferie, men jeg har også gledet meg til å komme hjem igjen, samt alt som skjer fremover. Innredning av barnerom, deilige sommerdager, handledag i Larvik by med guttene mine neste uke, og til neste kontroll hos jordmor som er den 6 juli. Så mye fint å se frem til!
BESTE INNKJØP:
Vi har fått noe i gave, men her er et lite utvalg av ukens beste innkjøp. Litt nytt til lillebror, og litt nytt til Leo!
PÅ INNKJØPSLISTEN:
Jeg ELSKER lister. Simpelthen ELSKER. Jeg skriver lister om alt, om middager vi skal ha, blogg-innlegg ideer, om innkjøp til babyen, innkjøp til barnehagestart til Leo, og så videre. Nå som det er så mye som skjer her hjemme fremover til babyen kommer, har jeg lister om hva vi skal få kjøpt i løpet av hver måned. På den måten er det enklere for meg å holde styr på hva vi mangler og ikke, og jeg får i tillegg spredd utgiftene utover – Kontra å ha masse utgifter i løpet av for eksempel den siste måneden før termin.
Denne uken sto seng til Leo, kommode til Leo, og speil til gangen vår på listen. Jeg mangler fortsatt seng til Leo, men ellers er det andre i boks, så jeg sier meg fornøyd! Gleder meg til å få satt den opp (Les: Til at Fredrik får satt den opp)
HØYDEPUNKT:
Ukens store høydepunkt var selvfølgelig at Fredrik kom hjem fra ferien sin, og hvor lykkelig gutten vår var over å se pappaen sin igjen!
Tok noen fine bilder av ham og Leo i stad. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Ingen tvil om hvem som er pappaen til Leo 😉
Ønsker dere en fantastisk søndag og en herlig start på den nye uken som starter i morgen. Nå er vi snart i juli!
Klem ♥
Stor gjensynsglede!
Fargerik pysj til lillebror ♥ Gavesett og undertøy fra Victoria’s Secret ♥ Polo topp i rosa og hvit ♥ Sportstøy til Leo ♥
Endelig er Fredrik tilbake! Han kom hjem klokken litt over to, og siden har tiden bare flydd. Vi har spist deilig mat og kost oss masse! Fredrik kjøpte også med noen gaver til oss, så snill som han er! Føler meg utrolig takknemlig og ydmyk over å ha han som kjæreste og pappa til barna mine.
Leo var helt i ekstase når han kom hjem, og jeg bar ham ut i gangen til Fredrik. Da ville han opp til ham med en gang mens han bare smilte konstant. Han satt hos Fredrik og bare vekslet mellom å se smilende på meg, for å så se smilende på Fredrik. Og sånn holdt han på lenge! Han var veldig rolig, men samtidig var det helt tydelig hvor fantastisk glad han var for å se pappaen sin igjen. Det herligste øyeblikket på veldig, veldig lenge!
Jeg er jo gravid og ganske overhormonell, så jeg kjente tårene presse på med en gang. Er så godt å han han her, og er så glad han har hatt en flott ferie. Jeg har jo, som dere allerede vet veldig godt, savnet han ufattelig mye. Noen vil kanskje stille seg litt spørrende til hvordan jeg kan ha savnet han så mye på de dagene han har vært borte, i og med at vi “bare” var borte fra hverandre 10 dager. For meg kommer ikke savnet jeg har for noen an på hvor lenge siden det er siden sist jeg så dem – Men bare det å finne seg selv i et fint øyeblikk hvor du kun klarer å tenke på hvor mye du skulle ønske vedkommende var der med deg, for å dele det fine øyeblikket sammen.
Nå skal vi kose oss videre med gutten vår, så snakkes vi senere ♥
Gjett hva?! Vi er endelig hjemme igjen! Vi skulle egentlig ikke dra før i morgen, men i og med at pappa kun hadde mulighet til å kjøre oss i dag, så ble det i dag. Og det føles egentlig ganske deilig og endelig være hjemme.
Det er alltid like rart å være i hjembyen min igjen. Jeg har opplevd så mye der, men jeg føler meg fremdeles ikke “Hjemme” der. Mitt hjem er her i Larvik, i leiligheten vår. Etter jeg hadde flyttet trodde jeg at jeg skulle føle at jeg kom hjem når jeg kom til familien min i hjembyen, men det gjør jeg ikke. Jeg føler meg bare hjemme her.
Med jevne mellomrom kommer spørsmålene om jeg kunne tenke meg å flytte tilbake en dag. Svaret på det er helt klart nei. Ikke fordi jeg ikke har hatt en god oppvekst og barndom der, men fordi jeg har startet mitt eget liv med familie og barn her i Larvik – Og det er her jeg trives og ønsker å tilbringe fremtiden min. Om jeg skifter mening om noen år kan ingen vite, ikke en gang jeg, men så lenge Fredrik og jeg ikke skiller lag (Noe vi selvfølgelig håper at ikke skjer) ønsker vi å fortsette å bo her i Larvik!
Det føles så rart å være helt alene med Leo nå i hjemmet vårt, uten Fredrik. Men SOM Leo synes det var gøy å komme hjem igjen! Kjære vene, om han ikke har smilt fra øre til øre tidligere så har han i hvert fall gjort det nå. Blid og fornøyd gutt!
Resten av kvelden skal bli brukt på søvn! Neida. Joda. Kjenner jeg meg selv rett blir det vel slik. Jeg er en vandrende gravid, zombie om dagen som har et helt ekstremt behov for søvn. Er trøtt uansett om jeg sover 15 timer da, men ja ja.
Nyt lørdagen deres ♥
1. «Barnevernet kobles automatisk inn hvis man får barn når man er under 18 år»
Dette er en av mange myter, og det finnes ikke sannhet i den. Barnevernet har viktigere ting å prioritere enn å følge opp mødre uten et egentlig grunnlag til å gjøre det, annet enn at vedkommende er ung.
2. «Som ung mor får man haugevis av penger fra staten»
La oss knuse denne myten en gang for alle. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har blitt fortalt at jeg som ung mamma snylter på staten, når jeg ikke en gang mottar noe utover det alle andre mødre i alle aldre bosatt i Norge også mottar, og jeg betaler også skatt av min egen lønning som alle andre.
Man får økonomisk støtte om man er aleneforsørger, men det gjelder uansett hvor gammel mor du er. Er du 26 og alenemamma får du også disse stønadene, så det er ikke noe som kun er forbeholdt unge mødre. Har du derimot samboer eller er sammen med barnefar er det niks nada. Jeg har til dags dato ikke mottatt noe utover permisjonspenger og barnetrygd – Slik som absolutt alle andre mødre i hele Norge også får, uansett hvor gamle de er. Det er ikke noe som heter “Økonomisk stønader for unge mødre”.
3. “Keisersnitt er alltid en lettvint løsning”
Når et barn skal ut av kroppen din, enten det er på den ene eller på den andre måten, så vil det mest sannsynlig gjøre vondt. Jeg sier på ingen måte at det er slik for absolutt alle, noen har naturlige fødsler de ikke synes er vonde i det hele tatt, og andre har keisersnitt og synes ikke det er vondt i det hele tatt. Men «over all» sitter i hvert fall jeg med inntrykket av at de aller, aller fleste som føder et barn, på naturlig vis eller ei, synes dette er vondt på et eller annet tidspunkt.
For meg var det ikke vondt i det barnet kommer ut når jeg hadde keisersnitt. Jeg synes i hvert fall ikke det, for jeg hadde spinalbedøvelse og var bedøvet fra navlen og ned. Men i ettertid? Klart var det vondt! Man har blitt skåret i med skalpell, gjennom fire lag – Og blant disse er det bukveggen og livmoren som blir skåret i, det hadde vært veldig rart om jeg ikke skulle kjenne til noe av det i ettertid. Jeg var ikke avhengig av smertestillende i mange dager etter operasjonen, men VONDT var det, uten tvil! Jeg kan jo ikke sammenligne med noen naturlig fødsel ettersom jeg ikke har vært gjennom det, men det betyr vel ikke at jeg har hatt en lettvint løsning med keisersnitt. Hver gang jeg skulle nyse eller hoste kjentes det ut som såret ble revet opp innvendig.
Noen har først naturlig fødsel, og så keisersnitt senere i livet, og mener at keisersnittet var mindre vondt. Andre sitter med stikk motsatt oppfatning. Vi opplever ting forskjellig, og har forskjellig opplevelse av hva “vondt” faktisk er. Men tråkk ikke på andres fødselsopplevelse av den grunn. Selvfølgelig har du rett til å mene at du synes keisersnitt var en “lettvint løsning”, men slik er det absolutt ikke for alle, og det er nok ganske lurt å huske på. For meg blir det at “Keisersnitt er en lettvint løsning” en eneste stor løgn.
Leo blir født, 23 mars 2015 ♥
Lillegutten vokser seg stor ♥ Hallo svangerskapsuke 25!
Kun 6 uker til vi skal få se deg på ultralyd igjen, og under 110 dager til vi skal få møte deg for aller første gang – I og med at du skal komme til verden med keisersnitt. Og tenk, om 182 dager feirer vi jul for første gang sammen som en familie på fire!
Magen vokser og vokser, og nå virker det som om den aldri skal stoppe å vokse. Jeg føler jeg ser forskjell fra dag til dag, og det er så morsomt! Han vekker meg stadig vekk med spark og bevegelser som bare blir tydeligere og tydeligere! Det har skjedd mye på de dagene Fredrik har vært borte! Om jeg har noe liggende på magen min klarer lillemann i magen fint å sparke det vekk, til og med.
Leo er fortsatt nysgjerrig på magen, spesielt når jeg ikke har på meg genser, og jo større den blir, naturligvis jo mer og mer spennende for Leo er den. Jeg tenker fortsatt mye på hvordan Leo vil reagere på en nyfødt baby som skal bo sammen med oss, og hvordan han kommer til å takle det. Han er verdens godeste og mest omsorgsfulle gutt, så jeg tenker aldri at det umulig vil gå bra – Men er mer nysgjerrig og veldig spent. Det er enda mange uker igjen til termindatoen, og det er egentlig HELT greit. Desto mer tid til å gjøre det vi kan for å forberede oss til det nye familiemedlemmet sin ankomst, til å gjøre ting klart, og til å nyte hver dag fremover med kommende storebror! Hittil har vi klart sistnevnte ekstremt bra, Leo storkoser seg i sommervarmen med bading og leking.
Leo holder meg opptatt om dagene, og det tror jeg er grunnen til at jeg føler tiden bare raser avgårde! Jeg føler jeg løper etter den lille gutten vår hele tiden, så nok trim får jeg meg også. Vi finner på masse hver eneste dag, og det er sjeldent en kjedelig dag uansett hvor vi befinner oss. Her ligger vi ikke på latsiden, for å si det sånn!
Dere ser det nok gjennom bloggen og alt jeg poster, men jeg sier det likevel: Jeg gleder meg sånn over graviditeten, og gjør det jeg kan for å nyte hver dag til det fulle. Jeg koser meg med magen, bevegelsene, og alle forventningene. Å dele alt dette med både samboeren min og sønnen vår gjør meg ufattelig lykkelig!
Hei dere!
Nå er vi kommet hjem fra gravid-shooten for en liten stund siden, og det gikk overraskende bra! Bildene blir garantert helt fantastiske, takket være en svært dyktig og kreativ fotograf!
Jeg er så glad jeg gjorde dette i dag. Jeg angret så utrolig mye for at jeg ikke gjorde dette sist svangerskap, så er veldig glad jeg allerede har fått unnagjort en ordentlig fotografering dette svangerskapet. Vi tok noen bilder i undertøy, og noen med en slørete, gjennomsiktig kjole jeg hadde for å fremheve babymagen! Jeg er jo 24 fullgåtte uker allerede i morgen, så magen begynner å ta form. Vi tok noen sittende, stående, og liggende – Og prøvde iherdig å få med Leo på noen også – Men han var mest opptatt av andre ting. Lille ettåringen har ikke mye tid til å sitte i ro for et bilde, nei! Hah! Han var faktisk veldig rolig de første 10 minuttene, da satt han rolig i den lille sofaen i studioet hennes og drakk melk, mens hun tok de første bildene av meg og magen.
Det er nesten litt uvirkelig å tenke på at neste gang jeg ser henne, så skal hun ta 6 måneders bilder av vår lille skatt som enda ligger i magen min. Dette gjorde vi også med Leo, som de av dere som har fulgt meg lenge sikkert husker godt!
Jeg gleder meg ekstremt til å se bildene, og til å vise dere! Så mye at jeg faktisk nesten ikke klarer å vente! ♥
God fredagsklem
Gjesteinnlegg av lillesøsteren min
Dette er første gangen jeg skriver på bloggen til Jessica, jeg er 15 år, er lillesøsteren til Jessica, og heter Jennifer. Siden jeg er 15 er det ikke lenge til jeg er like gammel som Jessica når hun ble gravid. Jeg kunne aldri sett for meg å bli gravid i den alderen jeg er i nå, det tror jeg aldri jeg hadde klart. Å være tidlig gravid er nok ganske mye vanskeligere enn man trur. Jeg husker folk stirret og så veldig stygt på søsteren min når hun var gravid sist gang,og bare det hadde jeg synes hadde vært ubehagelig.
Jeg synes fortsatt det er unormalt og rart at Jessica er mamma,men hun har gjort en god jobb med å være mor for Leo. Jeg tror ikke jeg hadde klart det.
Nå er hun jo gravid på nytt og min reaksjon var egentlig at jeg ble litt sjokkert men, det var fordi jeg trodde hun skulle vente med å få flere barn på noen år. Men jeg var ikke redd liksom fordi jeg visste at hun kommer til å gjøre en like bra jobb med Noah/Oscar/Den nye babyen som hun har gjort med Leo.
Nå har Leo og Jessica vært her på besøk noen dager, og det er ikke lenge til de drar til Larvik igjen. Jeg kommer til å savne Leo kjempemasse, og Jessica litt. Leo kommer noen ganger bort til meg og vil opp, og det synes jeg er koselig. Jeg skal lære ham å si tante og håper jeg blir yndlingstanta hans!
