Når vi fant ut at Jessica var gravid igjen så fikk jeg sjokk som jeg gjorde sist men nå begynner vi begge å forstå hva som skjer selv om vi er ganske sjokka nå og.
Vi hadde aldri sett for oss at det skulle skje igjen!!
men Jessica og jeg så ikke for oss at kunne skje sist gang heller, men fordetom gikk alt bra.
Jeg gleda meg ikke i starten sist når jessica ble gravid akkurat, jeg var så sykt redd og bekymra for hva alt som skulle skje. men vi gjør det beste ut av det nå som vi gjorde sist.
jeg vil at vi skal ha familien samlet og at vi klarer det sammen og jessica og jeg er enig om det!
nå skal vi ta ting med ro mot sommeren og bare slappe av og kose oss med Leo. Og jeg gleder meg til å få vite kjønnet på babyen i slutten av April 🙂 Jessica tror det er jente og jeg tror det er gutt, så det blir sykt gøy å se.
Herregud, i dag er jeg i skikkelig skrivehumør merker jeg! Men dere synes kanskje det er greit med noen dager hvor det er litt flere oppdateringer enn vanlig? Jeg tenkte bare å skrive et kort blogginnlegg hvor jeg forteller dere hvor dere kan finne meg på andre sosiale medier, jeg ser jo at jeg har fått veldig mange nye lesere de siste dagene og det er jo bare SÅ gøy!
På Instagram poster jeg små øyeblikk fra hverdagen som oftest ikke blir postet på bloggen i det hele tatt eller før inntil senere. I tillegg deler jeg også gjerne når jeg har oppdatert bloggen, slik at det er enkelt for dere å være oppdatert. De fineste blinkskuddene av Leo kommer alltid på Instagram først, samt koselige videoer en gang innimellom ♥
På Snapchat poster jeg mye videoer! Jeg har fått mange fine tilbakemeldinger fra lesere som liker mystoryen min på snapchat så godt fordi det ofte ligger ute videoer av Leo og hverdagen vår som gjør at dere kommer litt tettere på oss enn hva dere gjør på bloggen, på en litt annen måte!
Noen glimt fra snapchatkontoen min ↑
FACEBOOK
Siden min på Facebook heter Mammasom16.blogg.no og er enkel å søke opp! Her oppdaterer jeg først når nye blogginnlegg er ute på bloggen, og nå utover i svangerskapet kommer jeg til å begynne med konkurranser, så det blir nytt og veldig spennende for min og sikkert deres del også! Jeg kommer i hovedsak til å prøve å ha konkurranser der du kan vinne fine produkter som jeg tror når alle i målgruppen min. Jeg vet jo at jeg har flest mødre som leser bloggen min, så derfor vil det være naturlig for meg å dele ut barnerelaterte produkter, men også gavekort som kan være kjekt for alle uansett om de er mødre eller ikke ♥
Nå skal Fredrik, Leo, og jeg kose oss med Idol og god mat! Det er så deilig med den rolige helgen som avslutningen på en slitsom uke, både for liten og stor ♥
– Det gjør jeg. Prøver å ta det litt rolig fordi jeg kjenner at jeg begynner å få skikkelig bekkenløsning, så derfor holder jeg meg til hjemmetrening og jogger ikke så mye.
Når har du termin?
– Jeg har termin i midten av oktober 2016.
Hvor gammel er Leo når babyen kommer?
– Når babyen kommer er Leo 19 måneder, med andre ord ca 1,5 år ♥
Kommer du til å avsløre kjønnet på babyen når dere får vite det?
– Ja, det kommer jeg til å gjøre! Tror det blir veldig koselig å dele med dere. Men kommer til å dele med familie og venner først!
Hva spiser du nå som du er gravid, eller spiser du helt som før?
– Jeg prøver selvfølgelig å spise så sunt som overhode mulig nå som jeg er gravid! Jeg har fått skikkelig anti-craving på enkelte matvarer, blant annet kjøtt. Så jeg sørger for å få i meg alt den lille trenger i form av andre matvarer. Favorittene mine om dagen er fyldig youghurt med cottage cheese og bær, og speltlompe med mager smørost, ruccola, og kyllingfilet-pålegg.
Har Leo begynt å snakke enda?
– Ja, Leo sier noen ord. Han sier mamma, pa pa, Dei (Nei) og beibi (baby) i tillegg sier han av og til hei!
Tror dere Leo skjønner at du er gravid igjen?
– Nei, det tror jeg ikke. Men jeg tror han kommer til å forstå mer etterhvert som magen vokser og ettersom Leo utvikler seg 🙂
Venter du tvillinger?!
– Haha, nei! Det var en aprilsnarr, de aller fleste av dere skjønte jo det. Mange som synes det var en morsom spøk, og noen som synes det var kjempeteit av meg å tulle med det. Jeg har jo en i magen fra før – og det er jo ingen spøk, så jeg tenkte ikke at det ville gjøre noe at jeg spøkte litt med dere på 1 april om at det var enda en i magen. Jeg mente selvfølgelig ikke å støte noen, men å dra frem argumenter som at “Tenk på de som ikke kan få barn som leser spøken din, stakkars!” Blir litt dumt i min verden. Jeg har jo, som sagt, en i magen fra før av, og skal man tenke sånn må jeg jo gjemme magen og gleden min over graviditeten fordi det finnes de som ikke kan få barn.
Har du fått noe svar fra søknaden på “Kjære mamma”? Har så lyst til å se dere på tv skjermen!
– Det har jeg! Sendte faktisk inn søknadsvideo i stad, siden de gjerne ville ha det. det var litt skummelt men blir morsomt å se om jeg blir med eller ikke! Leo var også med på videoen ♥
Da ble det en liten tidlig ultralyd på meg i dag tidlig grunnet at helsepersonell akkurat som sist svangerskap ønsker å følge meg litt ekstra opp, vi kom nesten akkurat inn døren her. Fredrik fikk fri fra de to første timene på jobb for å bli med, så det var veldig koselig. Men vi fikk oss tidenes sjokk, for å si det på den måten. Så sjokk at vi bare satt og måpte under hele ultralyden.
Beklager for dårlig kvalitet på bildet, forresten!
Det viste seg nemlig at det ikke var bare en liten baby der inne, men to! Får til og med frysninger når jeg skriver det her inne! Jeg ble helt svimmel der jeg satt når de så det!
Så nå skal vi bare prøve å ta dette sjokket innover oss og spise en litt sen frokost… Jeg hadde aldri trodd at det skulle være to der inne!
Nå har jeg blitt sittende en stund og kikket på hva jeg har lyst på til babyen, og laget derfor et par kollasjer. Fargene blir jo fryktelig kjedelige nå i starten før vi vet kjønn, men sånn får det bare bli! Synes i hvert fall jeg fant mye fint som jeg tenker å kjøpe etter hvert. Vogn har vi ikke tenkt på enda, men vi synes jo den Leo har nå er utrolig god og definitiv den beste vognen vi kunne hatt, så hvis vi ikke bruker den samme til den nye babyen så kommer vi ikke til å gå bort fra Emmaljunga når vi er såpass fornøyde!
Det føles på en måte litt lettere å se på og kjøpe nye babyting denne gangen, for nå vet jeg godt hva vi får bruk for og ikke ettersom jeg har vært gjennom dette en gang før og erfart hva som ikke går i bruk her hjemme og hva som blir flittig brukt. Stellematte, badebalje, og vippestol har vi jo også fra før, så det er jo veldig kjekt.
Kjenner at jeg synes det er så gøy å se på nye babyting! Siden vi kun har ett soverom ekstra her hjemme som tilhører Leo, så skal babyen sove på vårt rom i starten. Det var slik vi gjorde det med Leo, og selv om Leo ikke er veldig begeistret over å sove i egen seng uten mamma og pappa den dag i dag så angrer vi ikke på det. Det føltes veldig rett å gjøre det sånn!
Blir koselig når vi etter hvert som månedene går får kjøpt inn det vi trenger ♥
Bilder hentet fra stokke sine nettsider samt, babyshop, babybanden, ellos, lillelam, risarosa.no, lilleverden, og barnas hus. (Dette er ikke reklame)
Det er slett ikke lenge siden jeg gikk gravid, men jeg har tydeligvis glemt en del om hvordan det er å gå gravid likevel. Jeg hadde helt glemt hvor andpusten man blir av å gå tur/jogge eller om så bare gå opp trappen. I tillegg hadde jeg helt glemt hvor fort jeg blir sliten nå, og hvor innmari trøtt og sulten jeg er om hverandre konstant!
Jeg sov 12 timer i natt men var fortsatt dødstrøtt når jeg sto opp… Må nesten bare le når jeg tenker på det, for det er jo helt vilt! Ellers hadde jeg glemt hvor sterk luktesans man har når man går gravid, jeg holder pusten automatisk hver gang jeg åpner kjøleskapet, selv om jeg vasket det for noen dager siden! Det er så rart hvor mye som forandrer seg når man blir gravid!
Nå er babyen på størrelse med en plomme, og jeg har kjøpt de to aller første bodyene til den lille i magen. Jeg ble helt svimmel når jeg skulle inn på nyfødtavdelingen igjen for å se etter bodyer i størrelse 50 og 56… Plutselig ble det så realistisk! I tillegg har jeg rotet litt på rommet til Leo for å finne noen av de bodyene fra han var nyfødt som vi valgte å beholde og ikke gi bort, og jeg fant noen fine skatter som vi kan bruke til lillebror eller lillesøster i magen!
Jeg føler jeg har forandret meg en del når det kommer til navnevalg siden sist jeg ble gravid. Nå er navn jeg så på som aktuelle da, helt uaktuelle. Rart hvordan man vokser og forandrer seg på kort tid!
Nå føler jeg at jeg skjønner mye mer rundt hva det innebærer å velge et navn til barnet sitt. Det er jo ikke egentlig så veldig rart det da. Barnet skal ha det resten av livet, barn som voksen – og det må passe med etternavnene til Fredrik og meg. Det er veldig viktig for oss at barna våre får navn som vi begge liker godt!
Sist sto Jenna ganske langt opp på listen over jentenavn. Denne gangen er ikke det aktuelt, selv om mamma vurderte dette navnet med både meg og lillesøsteren min. Jeg har egentlig lyst til at babyen skal ha et litt mer tradisjonelt jentenavn, – hvis det er jente da – som for eksempel Astrid eller Åshild. Men det er helt utelukket for Fredrik, så da må vi jo bare finne andre navn som vi begge liker. Av litt mindre tradisjonelle jentenavn (?) liker jeg veldig godt Alma, Anniken, og Lea – av de jeg kommer på i farten. Fredrik liker heller bedre jentenavn som Alexandra, Jeanette, Kim, Adriana og så videre. Og her merker jeg godt at vi har veldig forskjellig smak!
Av guttenavn synes jeg Vetle og Aksel er fine. Fredrik synes Chris er finere.
Fine Leo som kommer til å bli en fantastisk storebror!
Her er navnelisten vår foreløpig!
Guttenavn: Jentenavn:
Noah Anniken Ada
Jakob /Jacob Helena
Som dere kan se har vi ganske vanskelig med å finne navn som vi liker veldig godt begge to, så vi håper jo at vi kan fylle på listen mer fremover! Kanskje har dere noen gode forslag til navn? Heldigvis har vi god tid på finne flere, det er jo tross alt mange måneder igjen av svangerskapet ♥
Nå er det blitt en del babysnakk på bloggen de siste dagene, og det blir det nok også en del fremover – siden det er noe som naturligvis opptar meg en del. Vil ønske dere en super torsdag og takke dere så mye for at dere leser det jeg legger ut!
God tidlig kveld til dere alle! Nå sitter jeg godt plantet i sofaen og Leo sitter og koser seg hos pappaen sin, så da kunne jeg endelig skrive litt til dere om reaksjonene på graviditeten fra de rundt meg, og hvordan det var. Noe mange av dere har lurt veldig på!
Reaksjonen til Fredrik:
Også denne gangen ble Fredrik veldig forskrekket og overrasket. Noe jeg skjønner veldig godt. Jeg gikk på badet og tok testen, og ropte på han. Når han kom viste jeg bare testen, og han fikk store øyne. Han sa ingenting, han sto bare lenge og kikket på den sammen med meg.
Det er ingen tvil om at dette har vært en tøff tid for oss, og Fredrik har vært tydelig på at han helst så at vi kunne vente med å få et barn til, men når alt har kommet til alt har han stått ved siden av meg og sagt at han støtter meg uansett hva jeg gjør og at han skal gjøre alt han kan for at vi skal komme oss gjennom det.
Reaksjonen til mamma:
Mamma tok det greit. Jeg synes hun virket litt nedfor når jeg fortalte det (Noe jeg var nødt til fortelle henne over telefonen, dessverre…), men hun har forklart i ettertid at hun akkurat hadde kommet frem fra en lang flyreise og at det var grunnen til at kanskje hørtes sånn ut. Men spurte meg hva jeg ønsket å gjøre og sa at hun var der uansett.
Reaksjonen til pappa:
Pappa ble ganske stille, og så sa han at dette måtte jeg finne ut av selv. Og det hadde han vel egentlig helt rett i, sånn jeg ser det nå. Pappa tok det jo ikke så veldig bra sist, (Forståelig nok, hvilken pappa hopper i taket når han finner ut at datteren hans på 16 er gravid) men jeg tror han har sett nå at jeg klarer det og at jeg er den beste mammaen barnet mitt kunne fått, så han er nok ikke bekymret.
Siden foreldrene mine bor flere timer unna mener de ikke at de skal støtte meg på den måten at de tar hånd om alt det praktiske, men heller at de er der for meg og støtter meg i valget mitt. De hjelper meg jo hvis det er noe jeg trenger hjelp med, det er ikke det jeg mener – men det har vært uhyre viktig for meg at når det er jeg som har tatt valget om å beholde, både denne gangen og når jeg var 16, så er det jeg (Vi, Fredrik og meg) som skal ha det fulle ansvaret for babyen og alt det andre som medfølger når man blir forelder. Og det har vi jo hatt hele tiden. Det er vårt valg, og vi tar konsekvensene og alt ansvaret som følger med.
Klart kan moren min eller faren min sitte barnevakt hvis det er noe spesielt vi vil ut på, men det er fryktelig sjeldent. Vi ønsker ikke å legge vårt ansvar over på noen andre!
Dette spørsmålet har jeg fått mye siden jeg delte nyheten om lillesøster eller lillebror som kommer i oktober.
Jeg tror det er en jente denne gangen. Siden dette svangerskapet føles så annerledes enn det forrige, så har jeg bare den sterke følelsen av at det er jente. Men det kan jo like gjerne være gutt igjen, så det får jo tiden vise!
Fredrik vil gjerne at babyen skal være en gutt, slik at Leo får en lillebror akkurat sånn som Fredrik har. Etter å ha erfart hvor herlig det er å ha en gutt det siste året føler jeg ikke lenger at jeg ønsker meg en jente mer enn jeg ønsker meg en gutt, slik jeg følte for noen måneder siden. Jeg vil bare ha en frisk og rask baby. Men innerst inne kjenner jeg at magefølelsen min forteller meg at det er ei jente.
Jeg kommer til å bestille ultralyd i slutten av April, da er jeg omtrent 15/16 uker på vei og det skal være mulig å se kjønnet. Jeg gleder meg utrolig mye og er veldig spent! Selv om jeg egentlig er veldig sikker på at det er jente, da. Haha!
Jeg er egentlig ganske ferdig med å sitte å forsvare meg selv og graviditeten. Graviditeten er et faktum og vi kommer til å klare det helt strålende, det har vi vist en gang og det kommer vi til å vise igjen. Egentlig føler jeg ikke at jeg trenger å forsvare meg lenger heller – fordi leserne mine er fantastiske og har tatt denne nyheten veldig bra, med så utrolig mange fine, og varmende gratulasjoner og hilsner – at jeg har aldri sett noe lignende før.
Men så legger jeg merke til noe av og til som blir skrevet om foreldrene mine utenom kommentarfeltet i bloggen. Og det er ikke noe gøy. Foreldrene mine har ikke tatt del i å bli eksponert på samme måte som jeg har, og da synes jeg vi skal holde dem utenfor. Det er på ingen måte foreldrene mine som har gjort noe galt i oppdragelsen min som gjør at jeg ikke ville ta abort. Jeg er et eget menneske, jeg er ikke noens eiendom og jeg har mine egne tanker og følelser. Det er prevensjonen sin feil at jeg har blitt gravid to ganger, nærmere forklart prevensjonssvikt. Som vil si at kroppen min tydeligvis ikke har særlig god virkning av p piller og minipiller.
Og å skylde på at foreldrene mine ikke har oppdratt meg skikkelig og at jeg derfor er blitt gravid, er bare lavmål. Ingen av mine foreldre var med på å skape verken minipillen eller annen prevensjon.
Låse meg inn på rommet mitt i Gjøvik frem til jeg var 25, hadde rekkehus og utdannelse?
Dra meg i håret opp på sykehuset og holde meg fast mens helsepersonell tvang abortpiller ned i halsen på meg?
Tvangssterilisere meg?
Overvåke meg fullstendig og aldri la meg ha kjæreste?
Harde fakta er at prevensjonssvikt kan skje alle. Det er ikke noe som bare skjer hos de familiene hvor det er aksept for å få barn tidlig, det er noe som kan skje med alle. (For selv om familien min har akseptert situasjonen, betyr ikke det at dette var en ønskesituasjon for noen av oss – for det var det overhode ikke)
Jeg husker mamma fortalte tidlig fra jeg var yngre at jeg ikke måtte bli gravid, og at jeg måtte passe fryktelig nøye på – hun fortalte skrekkhistorier om abort og om hvordan det foregikk fordi det var det som kom til å skje hvis vi noen gang ble gravide når vi ikke var myndige en gang enda. Det la hun ikke skjul på, for å si det sånn. Foreldrene mine presset meg heldigvis ikke til å ta abort når jeg først ble gravid, men uansett hvor mye en av de ville at jeg skulle ta abort, så hadde ikke det utgjort noen forskjell – for det hadde ikke vært deres valg.
Mange påstår at deres datter aaldri i verden hadde blitt gravid i ung alder. Sannheten er at det kan skje. Så da sitter vi igjen med en ting, og det er om man ønsker å ta abort eller ikke: Og det at jeg valgte dette på grunn av egne refleksjoner og tanker har da ingen verdens ting med min pappa og mamma å gjøre.
Hold foreldrene mine utenfor dette. Jeg tok valget om å beholde barnet to ganger, mamma og pappa sto ikke i en posisjon hvor de kunne ta dette valget for meg.
Ja, de kunne ha presset meg alt de ville til abort. Ja, de kunne ha truet med å nekte kontakt med meg resten av livet. Men det hadde fortsatt vært fullt og helt mitt valg om jeg ville ta abort eller ikke, og ikke deres. Uansett hvordan man vrir og vender på det.
