Kontakt: [email protected]

Jeg tenkte bare å teste litt med kjerringråd jeg fant på nett om hvilket kjønn babyen i magen er! Dere som har fulgt meg lenge vet at jeg gjorde akkurat dette på bloggen når jeg var gravid sist også, og det innlegget kan dere lese HER ♥ Det morsomme er jo at jeg ser at jeg skrev sist svangerskap at jeg hadde en magefølelse på at det ble jente, akkurat som jeg har denne gangen også!

Har den vordende mormoren grått hår, er en gutt i vente. Har hun ikke grånet enda, eller farger håret, blir det en jente.

= Jente!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Slipper du unna timene over doskålen tidlig i svangerskapet, skal det tyde på at en gutt er i vente. Er du derimot veldig kvalm, venter du en jente.

= Morsomt akkurat dette. Veldig kvalm sist og det var gutt, ikke kvalm denne gangen og da skal det bety gutt det også?

Vokser ikke brystene særlig, ventes en gutt. Er det dramatiske endringer, blir det en jente.

= Jente! Endte med bh-størrelse Dolly Parton sist (som tydeligvis også skulle tyde på jente?) og det ser ikke ut til at denne gangen blir noe annerledes.

Er mor fysen på salt eller sur mat, skal det tyde på gutt. Er det søt mat og gjerne godteri på topp, ventes en jente. Foretrekker du kjøtt og ost, skal også dette være tegn på gutt, mens frukt skal tyde på jente.

= Jente! Har helt avsmak på kjøtt men hiver inn på druer og mango.

Er mor bekymret under svangerskapet, ventes en gutt. Er hun rolig og avslappet, blir det en jente. 

= Gutt!

Har du en høy, stram kul på magen, ligger det en gutt der inne, men dersom magen derimot er lavere og bredere, er det nok større odds for at det kommer en jente.

= Litt vanskelig å svare på da magen ikke er så veldig stor enda, men foreløpig er den lav (men det er jo alle i starten, vel?)

Dersom mors alder ved unnfangelsen og måneden unnfangelsen fant sted til sammen utgjør et partall, ventes en gutt. Motsatt for jente. 

= Gutt! 

Er føttene kaldere nå som du er gravid, venter du en gutt, er det ikke noen endring, er det en jente.

= Ingen endring, jente!

Om du får kviser, fett hår og føler at du generelt ser verre ut som gravid enn ellers, sier mange gamle koner at dette tyder på jente, for jentebabyer “stjeler” mors skjønnhet. Går du derimot gravid med en gutt, ser du derimot mer strålende ut enn noensinne, med hud som gløder og hår som både blir lengre og mer skinnende enn før.

= Denne var også litt morsom. Sist gang følte jeg meg helt elendig utseendemessig, følte alltid at jeg hadde fett hår og at jeg ikke så ut som meg selv nesten noen gang, følte meg rett ut stygg. Da var det gutt, selv om det står at dette tyder på jente. Denne gange føler jeg meg veldig fin utseendemessig, føler håret mitt har vokst og at jeg ser fin ut, og da skal det tyde på gutt? Haha!

Kinesisk fødselskart:

Her er jeg faktisk for ung for å til å sjekke siden de kun har fra 18 år og oppover, men hvis jeg skal regne med det som er nærmest min alder, det yngste (altså 18 år) så er denne babyen en jente. Dette fødselskartet stemmer i hvert fall med kjønnet til Leo, så hvem vet? Jeg er jo 18 når babyen blir født!

Man kan nok ikke stole helt på disse kjerringrådene, men det er jo morsomt å teste likevel! 

Klem!

Mange har lurt på når jeg har termin, og egentlig tenkte jeg å holde det hemmelig en stund til fordi det føles litt.. Personlig? Jeg vet ikke. Jeg delte den jo sist uten problemer eller tanker rundt det i det hele tatt, men denne gangen føltes det litt annerledes. Men jeg har fått så mange spørsmål og siden jeg allerede har skrevet til dere at termin er omkring midten av oktober uten å egentlig tenke meg om, så tenkte jeg at jeg like gjerne kunne avsløre den nå! 

Leo var jo en liten vårbaby, så nå får vi altså en høstbaby – Nærmere forklart en oktoberbaby! Termindatoen jeg har fått beskjed om foreløpig er 15 okt♥ber! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I det siste har jeg hørt mye at jeg oppfordrer andre til å bli mor i ung alder fordi jeg skriver en blogg om det.

Det er jeg veldig uenig i.

Det har vært viktig for meg å opplyse, og det å være åpen og ærlig om hele situasjonen min siden jeg ble mamma første gang når jeg var 16 år gammel. Og det har mildt sagt vært tøft, selv om jeg har klart meg utrolig bra. Hvordan jeg taklet de forskjellige tingene, hvilke utfordringer jeg har møtt på, og hvordan jeg har løst dem. Jeg tror at, spesielt dere som har lest bloggen lenge, har sett at jeg har vært åpen om alt – ikke bare de hyggelige og koselige tingene som har vært på veien – men også de aspektene av livet mitt som ung mor som ikke er så morsomme å snakke om. At jeg har møtt mye motstand, fordommer, at utdanningen min har måtte bli satt på vent, og at jeg definitivt ikke lever et liv som er et liv de på min alder drømmer om.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har ofte skrevet at jeg ikke oppfordrer noen til å bli gravid med vilje i ung alder, men at jeg ikke fraråder heller. Jeg tror det blir for enkelt å gi alle unge gravide en “one size fits all” løsning, rett og slett fordi vi kan leve veldig forskjellige liv og ha fryktelig forskjellige utgangspunkt. Det jeg imidlertid har vært svært opptatt av, er at disse som ønsker å bli unge foreldre vet så godt som mulig hva det innebærer (selv om man selvfølgelig ikke forstår alt før man blir forelder selv)

Hvor uhyre viktig det er å ha god økonomi så man kan leve og ta hånd om barnet sitt selv. Hvor viktig det er å være selvstendig, å ta hånd om barnet sitt på egenhånd dersom man selv ønsket å bli forelder tidlig. Det å være klar over at sannsynligheten for at man blir alene med barnet er svært stor desto yngre man er. Og at en baby ikke er en dukke du kan legge vekk når du er sliten eller når du ikke orker mer.

En baby er et eksepsjonelt stort ansvar, men hvis du absolutt på død og liv ønsker å bli mamma tidlig så er det jo faktisk ingen som kan stoppe deg fra å gjøre det (Ikke at jeg noen gang har opplevd å treffe på noen som faktisk ønsker dette ansvaret i såpass ung alder, men man vet jo aldri) men da vil jeg at du skal vite hva så godt det lar seg gjøre hva det innebærer og hvor ufattelig slitsomt og utmattende det kan være. Da skal du være klar over at dette er et barn du skal ha resten av livet, som du skal forsørge til den dagen det fyller atten år, og kanskje lenger enn det også. Dette har jeg også vært opptatt av å vise gjennom bloggen min. Blar du i arkivet mitt kommer du til å finne koselige blogginnlegg om hvor fine dager vi har hatt sammen med den nydelige babyen vår, men også blogginnlegg der jeg forteller om episoder hvor jeg har vært helt på gråten av utmattelse fordi jeg har sovet 2 timer på tre netter. Og det er faktisk ikke overdrivelse en gang.

Barn er ingen lek.

Hvis du blir gravid tidlig skal du selvfølgelig kjenne etter hva du klarer å leve med, men man må huske å tenke på barnets beste også. Gode mødre setter barnets beste først. Hvis du vet at du ikke har jobb, ikke penger, ikke utdannelse, ikke en familie/et nettverk som kan støtte og hjelpe deg (med andre ord liten mulighet til hjelp fra de rundt deg) og liten mulighet for å flytte for deg selv og generelt liten mulighet til å gi barnet et godt liv (Nå sier ikke jeg at du ikke kan gi barnet et godt liv selv om du ikke har noe av dette altså, for kjærligheten din til barnet ditt er jo aller viktigst, men en baby kan ikke leve på luft og kjærlighet) så kan det være lurt å stille seg spørsmål som “Hvordan skal jeg klare å forsørge dette barnet?”

“Hvordan skal jeg klare meg videre i livet, og hvordan skal jeg få meg jobb senere, utdannelse?”

“Hvor skal jeg bo, og hvem skal jeg kunne støtte meg på når ting blir vanskelig?”

og kanskje

“Har jeg det som skal til for å være en god omsorgsperson akkurat nå?” “Hvis jeg hadde vært dette barnet, hadde jeg ønsket å komme til verden i det livet jeg kjenner til nå? Og hadde jeg hatt et trygt boforhold med gode muligheter i fremtiden?”

Noen unge har det som skal til for å bli en god forelder selv om de er 16.

Andre ikke.

Noen 30 åringer har det som skal til for å bli gode foreldre.

Og andre ikke der også. For de finnes de også, selv om vi i aller høyeste grad hører mest om de unge som ikke takler foreldrerollen.

Poenget er bare rett og slett følgende:

En baby er ikke en søt liten ting du skal skaffe deg fordi du har sett på en mammablogg at det ser koselig ut. 

Er jeg fryktelig hårsår om jeg reagerer litt på å høre ting som dette? Mulig. Det er kanskje fordi jeg vet hvor mye jeg har slitt med fødeangsten min, til og med når jeg ikke har vært gravid en gang.

Jeg vil bare ta opp dette før jeg kommer til å la det ligge resten av svangerskapet. Jeg kan helt sikkert svare dere på kommentarer vedrørende dette, men jeg orker ikke å kritiseres for å ha fødeangst som jeg ikke kan noe for, og derfor vil jeg ikke legge unødig mye fokus på dette i tiden fremover. 

Mange har lurt på hvorfor jeg hadde keisersnitt, og har fortalt meg at «Du har jo ikke medisinsk grunnlag for å få keisersnitt?!»

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jo, det er akkurat det jeg har. Jeg fikk bekreftet (på papiret) at jeg hadde ekstrem fødselsangst fra både psykolog, jordmor jeg var på samtale med under så og si hele forrige svangerskap ved Tønsberg sykehus, og overlegen ved samme sykehus, som hadde siste ordet i avgjørelsen. Det er hele grunnen til at jeg fikk planlagt keisersnitt sist gang. Hadde det ikke vært medisinsk nødvendig for meg å ha keisersnitt sist, så tror jeg nok neppe at overlegen ved Tønsberg sykehus ville sørget for at jeg fikk det. 

Og denne gangen er det ikke noe bedre, snarere tvert i mot. Derfor vil jeg tro at jeg også denne gangen kommer til å få det på papiret at jeg har ekstremt fødeangst, det vil i hvert fall virke logisk når jeg foreløpig sliter mer med dette denne gangen enn sist, og at jeg da fikk bekreftet det som medisinsk grunn.

Jeg vet ikke hvor strenge de er når det kommer til det å innvilge planlagte keisersnitt på andre sykehus i Norge, men jordmødrene ved Tønsberg sykehus var klare på, fra første samtale jeg hadde med dem, om at de var strenge på å innvilge dette. Jeg har i ettertid lest på nett og skjønt det slik at de er et av Norges strengeste sykehus på å innvilge planlagte keisersnitt.

Jeg har hatt totalt søvnløse netter, og grusomme mareritt. Det har jeg fortsatt. Til og med når jeg ikke var gravid, fra tiden etter Leo ble født og helt til nå, har jeg med jevne mellomrom hatt grusomme mareritt og en redsel som er helt uforklarlig grusom og som treffer meg hardt. Hver dag under graviditetene. Dette vet Fredrik alt om som har måtte trøste meg utallige ganger på natten, og også på dagtid. Den har åpenbart blitt verre nå som jeg er gravid igjen, og jeg håper jeg får hjelp som sist. For jeg vil gjerne ta i mot hjelp. Men står jeg i uke 30 i svangerskapet og sliter like mye som jeg gjør nå, så ville det ødelagt meg psykisk om noen prøvde å tvinge meg til å føde naturlig. Og jeg håper ikke at noen ønsker at jeg skal tvinges gjennom noe jeg sliter så innmari forferdelig med.

Det overskygget gleden min over svangerskapet sist, og jeg gråt daglig og av og til fikk jeg helt panikk. Uansett om det var på dagtid eller natten. Det er helt forferdelig.

Jeg ønsker ikke å gjennomgå et slikt svangerskap enda en gang, hvor jeg må gå og være redd konstant. Jeg håper og ber til Gud om at jeg ikke må det, og at vi finner en god løsning for meg. Jeg vil gjerne ta i mot hjelp, men jeg kan ikke gå hele svangerskapet slik som dette. Det kan jeg rett og slett ikke.

Det føles veldig intimt og personlig å dele hvordan dette har vært for meg, både i sist svangerskap og hittil i dette – men jeg tror det er viktig at jeg forklarer så nært som jeg føler er greit hvordan jeg har opplevd dette, slik at dere som ikke har opplevd å ha fødeangst kan ha størst mulighet for å forstå hvordan dette har påvirket meg og hvordan det har vært.

Nei, keisersnitt er kanskje ikke kuren for fødeangst. Men når man har en så ekstrem fødeangst som jeg, og som jeg jobbet med hele sist svangerskap (Og som jeg gjerne gjør dette svangerskapet også, det er ikke det) så nekter jeg å tro at det vil føre noe godt med seg at noen skal fysisk tvinge meg til å føde naturlig om det viser seg at jeg sliter like ekstremt mye senere i svangerskapet som jeg gjør nå. Det ville vært så traumatisk og grusomt for meg at jeg har ikke ord som strekker til. Jeg kjenner at jeg klarer nesten ikke å skrive om det.

Tror du ikke at det finnes noe som heter fødeangst? Søk det opp. Snakk med en psykolog. 

Mener du at man bare må “ta seg sammen” og føde naturlig? Da er det lurt å tenke litt på hvorfor det er slik at man kan få keisersnitt innvilget i utgangspunktet grunnet fødeangst. For et keisersnitt er på ingen måte “bare bare” det heller.  

Og ved mindre du sitter i min kropp og kjenner hvordan jeg har det, eller bruker mye av din tid på å snakke med meg personlig om hvordan jeg har det med tanke på fødeangsten, så synes jeg ikke du skal uttale deg om at du synes det er best at jeg føder naturlig heller.

I dag har Leo og jeg vært ute på byen med venninnen min Marthe og nydelige lille Olivia som har rukket å bli 6 måneder allerede! Vi spiste en nydelig lunsj, og barna sov litt. Leo sovnet ikke før vi hadde vært der en stund fordi han så veldig gjerne ville spise lunsjen min med meg, og leke og kaste leker rundt. Haha!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var kjempekoselig og skjønne Olivia har rukket å bli så stor! Vi går jo på samme helsestasjon også, så vi møttes faktisk der i dag tidlig også når Leo var på ettårskontroll hos legen sin. Det gikk for øvrig veldig fint, selv om Leo synes det var litt skummelt! Han har blitt mye mindre skeptisk til andre mennesker nå som han bikket året, men hvis han er litt trøtt eller sliten skal det selvsagt litt mindre til for at han reagerer litt. Ellers sjarmerer han alle han møter på, både yngre og eldre ♥

Håper dere har overlevd mandagen og kommet greit gjennom dagen. Mandager kan være så slitsomme! Men godt med en ny uke, vi har i hvert fall fått en super start på vår ♥

At vi skal få oppleve å bli foreldre enda en gang. At vi skal få en nytt familiemedlem som skal være søsteren eller broren til Leo. Som skal vokse opp med Leo og tilbringe så mye tid i fremtiden med ham. Som skal være like liten som det Leo en gang var, og som skal gjennom alle de stadiene og milepælene som storebroren sin har vært gjennom.

Det er ingenting som kan beskrive det å bli mamma, før man har opplevd det selv. Det er den største gaven jeg har fått i livet mitt,  å få være mamma, og nå skal jeg få oppleve den gaven nok en gang. Selv om det ikke i utgangspunktet var ønsket eller skjedde på et særlig heldig tidspunkt i livet mitt, så føler jeg meg fortsatt veldig heldig. 

Selv om jeg vet hva som kommer til å skje, og selv om jeg allerede har gått gjennom dette en gang tidligere, så føles det på en eller annen måte ganske nytt likevel. 

Snart 13 uker på vei!

 
Det føles bare så surrealistisk at den lille gutten vår som akkurat har rukket å bli ett år, skal bli storebror for en baby. Vår baby!

Hei dere!

Nå ligger jeg på sofaen og jeg blir nok liggende her resten av dagen også. Har skikkelig bekkenløsning (Visste ikke at det i det hele tatt gikk an så tidlig i svangerskapet?) Trodde ikke det var mulig før senere? Men ja ja, lite å gjøre med og det hjelper hvert fall ikke å klage. Jeg får gjøre det beste ut av det og ta det helt med ro!

Kan jo i det minste fortelle dere litt om hva som skjer nå fremover. I morgen skal jeg på helsestasjonen med Leo for kontroll hos legen som ikke var tilgjengelig når vi var på ettårskontroll med ham sist uke. Han veier forresten 10,3 kg nå! Så stor gutt! Alltid like koselig å dra på helsestasjonen, de er så dyktige og hjelpsomme og jeg er så sinnssykt fornøyd med jobben både helsesøsteren vår gjør, men også de andre som jobber der som alltid er i godt humør og så hyggelige.

Og på fredagen skal jeg på min aller første jordmortime, eller svangerskapskontroll som det egentlig heter. Det blir veldig spennende det og!

I tillegg skal vi prøve å få inn Leo på noen besøksturer i barnehagen i tiden fremover nå, slik at det blir lettere for han å begynne fast til høsten, og fordi han er en ekstremt aktiv liten gutt med MYE energi, som vi ser kan ha godt av å leke litt med andre små i barnehagen kanskje et par timer noen dager i uken. Vi skal starte forsiktig og se hvordan det går, og for det kan jo hende at det er lurt at han er vant til å være litt borte fra mammaen og pappaen sin slik at vi ikke må starte helt på “nytt” med barnehage til høsten når vi har fått en nyfødt i hus. Det kan jo være en fordel!

Utover det blir det bestilling av privat ultralyd snart, så det er mye morsomt som vi ser frem til nå. Det gleder meg veldig, spesielt nå som jeg ligger her og føler meg ganske hjelpeløs! ♥

FOR en uke det har vært! Den siste uken har vært utfordrende, fin, og overraskende. Alt på samme tid. Det har vært morsomt, spennende og samtidig litt skummelt å åpne meg så mye som jeg har den siste uken, men jeg er veldig fornøyd med hvordan jeg har klart å legge frem ting her på bloggen!

UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Her var det hvert fall ingen tvil. nærmere 40 000 norske unike leste blogginnlegget mitt om at jeg var gravid igjen. Det har over 60 000 sidevisninger og uendelig mange fine kommentarer. Så mange fine at jeg har fått spørsmål om jeg har slettet noen negative – og det har jeg faktisk ikke gjort. Jeg har bare fantastiske lesere ♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

BESTE INNKJØP:

Jeg glemte faktisk å fortelle dere akkurat dette! Jeg viste dere jo de to første bodyene jeg kjøpte til den lille i magen denne uken, men det jeg ikke fortalte er at den ene bodyen jeg kjøpte faktisk er helt den samme bodyen som vi kjøpte aller først til Leo også, så det var faktisk litt koselig ♥ Når jeg så at de fortsatt hadde den på KappAhl og kom på at det var den jeg kjøpte først til Leo også, så måtte den bare med! Derfor må det bli ukens beste innkjøp!

HØYDEPUNKT:

At jeg har gått inn i mitt andre trimester i svangerskapet og all fin respons på alt jeg har lagt ut denne uken på bloggen! I tillegg til en koselig familieuke med mange gode øyeblikk sammen ♥

CRAVING:

Sjokolademelk (Har faktisk klart å begrense inntaket med sjokolademelken, riktig nok!) og fryst vaniljeyoughurt! – Det høres kanskje ikke så godt ut men det smaker helt nydelig, og demper søtsuget etter iskrem litt.

Ønsker dere alle en flott søndag!

Noen ganger tar sjokket meg skikkelig igjen, og jeg sitter plutselig med en skikkelig klump i magen. Tok jeg det rette valget ved å beholde den lille i magen? Kommer Fredrik og jeg til å holde sammen? Hvor lenge vil denne graviditeten utsette utdanningen min?

Jeg vet at jeg aldri hadde blitt 100% sikker på valget mitt, og det var jeg heller ikke sist gang. Når jeg tok valget stilte jeg ikke meg selv spørsmål om hva jeg hadde mest lyst til, men hva jeg hadde minst lyst til. Hadde jeg minst lyst til å gjennomføre en abort? Ja, okei, da måtte jeg velge det motsatte av det.

Jeg er en sånn person som liker å ha kontroll. Det å ikke vite er noe av det verste jeg vet, men jeg må bare innfinne meg med at livet er sånn. Av og til vet man ikke, og det er det ingenting man kan gjøre noe med uansett. Man må bare akseptere det først som sist. Jeg vet ikke om babyen er en kolikkbaby og at det vil bli så slitsomt at jeg ikke vil få tatt et par fag som privatist til høsten – men jeg er veldig klar på at jeg skal få tatt meg en utdannelse likevel, om jeg så ikke får begynt til høsten. Selvfølgelig må det prioriteres. Men akkurat nå kommer barna først.

Jeg vet ikke om det vil bli så tøft at Fredrik og jeg går fra hverandre. Selv om vi selvfølgelig skal gjøre alt vi kan for å få det til å gå.

Jeg vet ikke hva som kommer til å skje i fremtiden, og selv om det av og til gjør at jeg får en skikkelig klump i magen, så har jeg klart å akseptere at sånn er det bare.

Men jeg vet at uansett hvordan det blir, så kommer det til å gå bra. 

Og samtidig er det litt betryggende å vite at jeg aldri har hørt om noen som angrer på å ha prioritert barna sine.

Jeg har endelig fått dratt den vonde ryggen min inn i dusjen etter en lang dag, jeg kjenner at jeg begynner å bli ganske sliten av ryggvondt. Jeg skrur på dusjen og vannet er iskaldt, etter omtrentlig 5 minutter hører jeg noe med den syke mammahørselen min som kan høre barnegråt gjennom all verdens bråk. Jeg hører at Leo begynner å gråte. Og Leo er egentlig lagt for en halvtime siden fordi han sovnet ute i stuen etter en slitsom lang dag.

Jeg slipper alt jeg har i hendene og glemmer til og med å skru av dusjen, jeg stuper ut av dusjen og kaster på meg håndkleet på vei til å løpe inn på soverommet vårt der han står i sengen sin for å trøste han. Jeg rekker nesten ikke å tenke før jeg er på vei med fullt fart inn på soverommet, men siden jeg er dekket i såpe og det begynner å renne av meg tryner jeg bakover, ja, naken, midt på gulvet når jeg løper inn.

Det fikk tydeligvis Leo med seg også, for han står ikke lenger og roper på mammaen sin, han ler! Høyt!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Haha, herregud, det gjorde kanskje ikke bekkenløsningen så veldig mye bedre, men Leo kom i det minste i veldig godt humør igjen veldig raskt ♥

God lørdag til dere alle!