Det er veldig viktig for meg å ha en ærlig blogg, også når det gjelder reklamering for produkter. Jeg har takket nei veldig mange ganger til produkter som hair extensions, sminke og lignende, rett og slett fordi jeg ikke føler det blir riktig å reklamere for slikt gjennom den type mammablogg som jeg har valgt å skrive. Jeg ville heller aldri reklamert for noe jeg ikke hadde vært fornøyd med selv, og det er det viktig for meg at dere er klar over.
Jeg fikk i hvert fall en nydelig babypakke i posten i dag, fra en liten bedrift som heter Mynte (Direktelink til facebook siden deres) og jeg er såå fornøyd! Jeg mottok blant annet bleiepose, litt leker, dekor og sengekant. Produktene deres er håndlagede og helt nydelige! Dere kan også følge dem på instagram for å se flere bilder av produktene deres! Der heter de Myntehobby. Jeg mottok også et babynest, noe jeg lenge har tenkt på å kjøpe, i og med at Leo skal samsove med oss den første tiden!
Sengekanten! Det passet egentlig veldig bra at jeg fikk denne, da jeg manglet sengekant til dagsengen hans i stuen. Utvalget deres av sengekanter kan dere finne HER
Babynestet! HER og HER kan du se hele utvalget deres av babynest ♥ De koster heller ikke mer enn 500,- pr stk
Så masse fint! Ingenting er bedre enn følelsen av å få nye ting til det kommende nye familiemedlemmet vårt.
Ellers har jeg og Fredrik akkurat kost oss med litt pizza, og skal videre i kveld slappe av med prison break på skjermen og tid sammen ♥ Vi har enda ikke fått opp gardiner på soverommet vårt, så det blir veldig greit å få litt hjelp av mamma til det i helgen. Vi har også tenkt til å henge opp den andre tven på soverommet vårt, slik at vi har tv der også! DET blir deilig. Vil selvsagt vise dere når det er ferdig!
Som vordende førstegangsforelder er det ikke lett å vite hva man trenger og ikke av klær til den lille. Dette var jeg i starten veldig usikker på selv, derfor tenkte jeg at jeg kunne skrive et innlegg om hva vi har valgt å ha i basisgarderoben til lille Leo! Håper det er til hjelp for de eventuelt gravide leserne mine.
♥ 6-8 Langermede bodyer i bomull (gjerne økologisk bomull)
♥ 3 kortermede bodyer i bomull (Gjerne flere om man får et sommerbarn)
♥ 3-6 Sparke- eller strømpebukser
♥ 3-6 Hele dresser i bomull eller fleece
♥ 4-8 par sokker (Gjerne flere, da man aldri kan få nok av sokker!)
♥ Spesielt for vinterbarn: 2-4 luer (gjerne i bomull)
♥ Spesielt for vinterbarn: 2-4 bodyer i merinoull
♥ Spesielt for vinterbarn: 2-4 jakker i bomull eller/og med fleece
♥ Vil ha: men trenger kanskje ikke; snekkerbukse (og forsåvidt kjoler osv til jenter) og tøfler/sko
♥ 2-4 langermede gensere
♥ Spesielt for vinterbarn; 2-4 par med votter/hansker
Dette er kun et eksempel, vi har valgt å ha dobbelt opp av det meste, mest fordi vi vil være helt sikker på at vi har nok, kan også være greit om man får et barn som gulper mye etc. Dette er også langt fra hele garderoben til Leo, dersom noen skulle tro det.
God formiddag til dere!
Jeg skal om ikke alt for lenge bort på butikken en tur for å hente en pakke, samt for å kjøpe inn litt middag. Skal også bruke deler av dagen til å gjøre i stand her hjemme til vi får besøk av moren min i morgen! Ellers skal jeg se igjennom klærne mine etter et par løse joggebukser og noen flere singletter til fødebagen (Takk til deg som påpekte at dette kunne være lurt) og nyte torsdagen før det igjen er helg i morgen! Snakkes om ikke så lenge da, dere ♥
EDIT: Jeg tok bare utgangspunkt i en vanlig basisgarderobe (en ca pekepinn på hva som er lurt å ha etter å ha snakket med en del mødre, og med litt tips fra en del magasiner) Man må jo ikke ha alt i ull, selv om vi selvsagt har valgt å kjøpe inn mer ull til leo (i og med at han er et vinterbarn) enn jeg viser i dette innlegget!
..Enn å vite at det er rundt en måned til vi får møte babyen, at vi har alt i orden, og at vi er så lykkelige og spente begge to ♥ I dag har jeg surret litt rundt inne på rommet til Leo og sørget for at absolutt alt i skuffene hans er nyvasket og brettet, og har tenkt til å bruke resten av kvelden på å støvsuge og rydde her hjemme. Det ligger noe i hysteriske førstegangsgravide, eller hva?
Som dere kan se har jeg sluppet billig unna med strekkmerker (og forsåvidt andre fysiske plager), men har fått litt på det ene låret mitt. Sånn er det, og jeg gidder ikke å legge skjul på det. Jeg ser flott ut med tanke på at jeg har lagt på meg over 20 kg de siste månedene, og i tillegg båret frem et barn! Husker jeg prøvde å ta på meg en av skjortene mine for en stund tilbake. Vel, den raknet i det jeg prøvde å ta kneppe den igjen, Fredrik brøt selvfølgelig ut i latter, og jeg forsto at jeg rett og slett bare måtte la de stakkars andre skjortene mine vente til svangerskapet var over.
Håper uansett dere har hatt en OK onsdag hittil! Det er ikke så lenge siden jeg kom hjem, men er nå godt plantet i sofaen med syke Fredrik. Jeg er litt små sliten etter dagen, men har det veldig bra og føler meg i grunn glad og fornøyd! Glemte helt at det kun er 28 dager i Februar, så dermed er måneden snart over, og det føles helt merkelig, og litt godt. Jeg har egentlig litt dårlig samvittighet da jeg ikke har vært hjemme på en stund, og det er alt for lenge siden jeg har truffet vennene mine! Så håper jeg får mulighet til det før lille kommer.
Ellers ser jeg veldig frem til helgen (regner med jeg ikke er den eneste?) Da jeg har jordmortime på fredag, og mamma kommer senere på kvelden. Har også begynt å tenke på hvor mye jeg gleder meg til sommeren. Sist sommer hadde jo en mildt sagt ganske helomvending allerede i juli da jeg fant ut at jeg var gravid, så det ble liten tid til soling og bare det å nyte solen og det fine været. Denne sommeren skal derfor nytes til de grader! Vi bor heldigvis ikke så langt fra en fin strand her i Larvik, og jeg gleder meg sånn til vi skal trille ned dit på sommeren for å kose oss alle 3 ♥
Nei, nå skal jeg slutte å drømme om sommeren og få gjort litt her hjemme! Så håper jeg dere har en kjempefin kveld videre ♥
Jeg sto opp ganske tidlig i dag, og er egentlig ganske trøtt. Fredrik er syk i dag, så skal ta litt ekstra vare på ham og straks lage litt kaffe og lunsj til oss. Det er allerede onsdag, og tiden går som nevnt veldig fort! Det var jo nesten akkurat fredag? Jeg er hvert fall i uke 37(!!) på fredag, og nå skremmer det meg litt hvor langt jeg er kommet i svangerskapet. Tenk at om en liten måned er magen borte?
Som jeg nevnte i går har jeg fått en del nye lesere med tiden, og tenkte derfor å ha en spørsmålsrunde! Dere kan spørre meg om hva dere måtte lure på, så skal jeg svare i et eget innlegg om ikke så veldig lang tid. Jeg har jo vært ganske klar på at jeg ikke ønsker å ha noen typisk rosablogg, men en ærlig og åpen blogg rundt det å være ung forelder, og alt som måtte følge med. Dessuten synes det er viktig at alle nye lesere også får muligheten til å “bli kjent” med meg, så skal derfor svare dere så ærlig og godt jeg kan.
Uke 28 ♥ Åh, føles jo ut som det var i går? Magen har hvert fall blitt ekstremt mye større!
Jeg har snart blogget fast i en måned allerede, har det ikke gått fort? Gleder meg til mange måneder fremover med blogging, og gleder meg veldig til avsløre en liten hemmelighet for dere om kort tid! Åh, jeg er så spent. Husk at jeg blir veldig glad for tilbakemeldinger på hva dere ønsker å lese mer om, jeg vil selvsagt ta ønskene deres i betraktning. Bloggen har virkelig blitt en stor hobby i det siste, og jeg er veldig takknemlig for at dere ønsker å lese den. Til tross for at det faktisk er mye jobb (tro det eller ei) og mange forventninger, liker jeg det veldig godt, og håper jeg kan fortsette i lang tid fremover ♥
Ellers skal vi på middag til tanten min senere i dag, hvilket blir kjempekoselig! Får håpe Fredrik er blitt litt bedre innen den tid. Resten av dagen går til litt bloggplanlegging og avslapning. Ha en flott onsdag da, dere!
I dag startet Fredrik litt senere på skolen, så vi fikk derfor muligheten til å stå opp sammen, istedenfor at han kaster seg ut døren i det han innser hvor mye klokken er, så det var veldig koselig! Jeg har også vært å handlet, og korttenkt som jeg er tenker jeg ikke over at jeg skal få meg alle varene hjem. Er det mulig. Skulle likt å se meg selv gå der småforbannet med hendene tviholdende i den gigantiske posen samtidig som jeg omtrent blåste over ende. Jaja, jeg kom meg hvert fall hjem – og tok meg en velfortjent iskrem og litt sjokolade. Skummelt å ha dilla på sjokolade!
I dag er også svangerskapet 90% fullført! Mer nøyaktig 90,5 faktisk. Kun 9,5 % igjen, dere!! Åh, det skal bli godt. Har også oppdaget en ny favoritt av gravidplager, nemlig leggkramper. Fantastisk deilig. Trodde først jeg var i ferd med å stryke med når jeg fikk det istad, før jeg febrilsk fikk googlet meg til at dette var enda et tilfelle av noe som var helt normalt i et svangerskap. Strekkmerker og konstant kvalme kan gå å legge seg, ingen ting er bedre enn leggkramper, det skal jammen meg være sikkert!
Har også fått ryddet litt i leiligheten hittil i dag! Har planer om å rydde i klesskapet mitt og tvinge meg selv gjennom en “hva er det jeg aldri bruker” og “hva er det jeg faktisk bruker”- runde med klærne mine, men spørs om jeg faktisk klarer å kvitte meg med noe, ettersom jeg alltid finner en unnskyldning for å ta vare på hvert eneste klesplagg.
Ellers har jeg fått ringt litt rundt angående vognen vi skal ha til Leo, og fått ordnet det slik at vi kan dra å hente den nå på Lørdag i drammens-området. Gleder meg masse til å vise dere den!
Ser forresten at jeg får flere og flere lesere for hver dag som går, og tenkte på om dere kanskje ville ha en ny spørsmålsrunde? Skrik ut ♥ Snakkes om ikke så lenge, håper alle får en flott tirsdagskveld!
Det er ikke et ukjent fenomen at mange av oss sammenligner oss selv med andre. Både med tanke på utseende, karriere, og hva vi har oppnådd hittil i livet.
Glemmer vi helt at vi er forskjellige? På forskjellige nivåer, både mentalt og fysisk? Glemmer vi at det at nettopp du var umoden som 16-åring, ikke betyr at det ikke kan finnes noen som faktisk er modne? Eller er ønsket om at ingen skal være bedre, eller mer vellykket enn oss selv så stort at vi nekter å tro det?
Jeg synes egentlig det blir for dumt. “Jeg husker godt hvordan jeg var som 16 åring, og jeg var ikke i stand til å ta vare på et barn” Nei, så var ikke du det. Men hva i all verden har dette med meg å gjøre? Klarer vi ikke å la være å legge alle under samme kam? Det blir litt sånn, “siden jeg ikke klarte det, så skal hvert fall ikke du klare det”
Unner vi ikke hverandre å klare utfordringene vi møter på i livet? Sitter vi å håper at ting går ekstremt dårlig med andre, kun fordi vi ikke klarte det selv? Har medmenneskeligheten vår blitt borte med utfordringen vi ikke klarte?
Mest av alt synes jeg dette er trist. Ingen skal vel lide for noe du ikke klarte?
Det er utrolig koselig å snakke med leserene mine, og jeg setter så stor pris på at dere sender meg koselige meldinger og fine ord. Det er så hyggelig å få så utrolig mange fine tilbakemeldinger! Men jeg vil gjerne svare dere på noen spørsmål nå gjennom bloggen, siden det er noen spørsmål som går veldig igjen når jeg får meldinger på blant annet Facebook.
“Hvordan fant du ut at du var gravid?” Det kan du lese om HER. Jeg kan dessverre ikke svare alle sammen på spørsmål som dette, da det ville tatt så ekstremt mye tid, men det står godt forklart i innlegget mitt.
“Jeg har hatt sex med kjæresten min uten å beskytte meg, kan jeg være gravid?” JA. Selvsagt kan du det. Men jeg er ingen lege, jeg er en 16-åring, og jeg vil ikke kunne klare å finne ut om du er gravid eller ikke ved å snakke med deg. Som jeg også pleier å skrive til dere som spør meg om dette, så råder jeg dere som mistenker at dere er gravide til å ta en test, eventuelt ta en tur til legen.
“Hvilke symptomer hadde du? Jeg tror jeg er gravid..” Jeg mistenkte aldri at jeg var gravid, men som jeg har skrevet her tidligere dro jeg til legen grunnet magesmerter og fikk bekreftet at jeg var gravid. Jeg hadde med andre ord kun magesmerter som symptom.
Håper det er svar dere er fornøyde med! Skulle som sagt gjerne svart alle av dere utfyllende på meldinger, men da ville jeg fått lite tid til annet. Jeg prøver allikevel å svare alle så godt jeg bare kan ♥
Uansett, jeg er akkurat hjemme fra en liten bytur! Dere husker jeg fortalte om snøstormen i dag tidlig? Vel, nå er det plutselig strålende sol. Jaja, jeg klager ikke! Blir i så mye bedre humør når det er fint vær ute. Ganske typisk at det blir flott vær med en gang jeg kommer inn døren hjemme da. Tenkte uansett å vise dere litt nye detaljer fra rommet til babyen, veldig mye babyting på bloggen om dagen, men jeg klarer bare ikke la være! Husk at det bare er å spørre i kommentarfeltet om det er noe dere lurer på.
Fredrik kom for ikke så lenge siden hjem fra skolen, så nå tenkte jeg å starte å lage middag straks, så håper jeg alle får en flott mandag videre ♥
I dag våknet jeg til et ryddig soverom, og det føltes så ekstremt deilig. Ingenting å rydde, ingen tegn til flyttingen vi brukte så hinsides lang tid på å få ryddet vekk, og alt er i skjønneste orden her hjemme. Gud som jeg har lengtet etter denne dagen!
Nå har jeg akkurat kjørt den siste vasken med klærne til Leo (fant nemlig en pose med klær jeg helt hadde glemt å vaske!) Og skal straks spise litt frokost og nyte litt God Morgen Norge på tv. Hverdagene her hjemme er så fredelige og rolige! Tror muligens Fredrik slet litt med å komme seg opp i dag tidlig, men han er nå hvert fall kommet seg på skolen. Godt med litt rutiner igjen den siste tiden før termin!
Ja, kalenderen min viser i dag 23 Februar, og jeg må nok en gang inn på gravid-appen min for å være helt sikker på at det faktisk er nøyaktig en måned igjen til termindatoen min. Helt merkverdig hvordan månedene føles så langt borte nå! 8 måneder har det gått siden jeg ble gravid, og 7 siden jeg fant det ut i uke 5. Det aller rareste tror jeg er hvor bitteliten Leo var når vi så ham på ultralyd i uke 9, og hvordan han nå iherdig forsøker å sparke seg ut av den trygge magen han har levd hele sitt liv i.
Våknet også opp til snøstorm ute (som enda ikke har gitt seg) og jeg skal om ikke alt for lenge ut på noen ærend, så håper det i det minste roer seg litt før den tid! Ellers skal resten av dagen gå til bloggplanlegging og muligens en tur til byen.
Har også fått en ekstrem følelse av at babyen kommer snart, og med tanke på utålmodigheten vår håper vi at denne følelsen stemmer! Vi er hvert fall veldig klare for å møte lille Leo nå ♥
I dag tenkte jeg å skrive litt om reaksjoner rundt graviditeten og graviditeten i seg selv, og selvfølgelig mine tanker rundt dette, ettersom dette er noe mange ønsker å høre mer om. Jeg synes selv jeg har snakket meg litt ferdig rundt reaksjoner og graviditeten, men siden dette er noe såpass mange av dere ønsker å lese mer om så skriver jeg mer enn gjerne enda litt til om det. Hele historien min kan dere som tidligere skrevet lese HER. Ettersom jeg stadig får nye lesere, tenkte jeg at jeg også kunne skrive litt om hvordan jeg ser tilbake på den tiden nå.
Jeg var gravid, hadde bestemt meg for å beholde, og jeg visste at det neste jeg måtte gjøre var å fortelle de nærmeste nyheten. Før eller senere ville de få vite det, og jeg ønsket at alle som betydde noe for meg skulle høre det fra meg, og ikke fra eventuelle rykter. Jeg visste hvordan det ville bli dersom jeg lot være å gå ut med det, så derfor postet jeg en status på Facebook. På den måten kunne alle få vite. Jeg er veldig glad jeg gjorde det, for jeg tror oppriktig på at det er mye av grunnen til at rykter ikke gikk. Snakk ble det uansett, det visste jeg. Så da følte jeg det var bedre at alle fikk vite det fra meg, og ikke minst få vite sannheten. Jeg vil da mye heller at noen skal snakke stygt om meg på grunn av sannheten, enn at de snakker stygt om meg for rykter som ikke en gang stemmer. Jeg legger ikke skjul på at jeg i starten var redd for reaksjoner, redd for hva folk ville si – og tro, forsåvidt. Og det tror jeg også er en helt naturlig reaksjon. Men jeg visste også når jeg tok valget at dette fulgte med.
Mamma har vært min største støttespiller gjennom det hele, og jeg bare merker ved alt hvor mye jeg ønsker å være som henne. Støttende uansett, uavhengig av situasjonen, for det er det familie er. Jeg hadde nok ikke følt at jeg hadde hatt en familie dersom de ga meg et ultimatum. For jo, det skjer faktisk at unge gravide (og da spesielt like unge som meg) blir kastet ut hjemmefra. Og da sitter jeg igjen litt som et spørsmålstegn, skal ikke familie støtte uansett? Være der uansett? Er ikke familie det ene du skal kunne regne med uansett?
Hva skal man gjøre? Tvinge datteren sin gjennom en abort? Tvinge datteren sin til å beholde et barn hun ikke ønsker? Jeg er bare uendelig takknemlig for at jeg aldri møtte ord som “Du vet hva du har å gjøre” eller “Det eller det blir ikke aktuelt”
Vennene mine ble selvsagt sjokkerte. Noen av dem trodde jeg spøkte når jeg endelig fikk sagt det. Jeg husker også jeg skalv når jeg snakket med dem, og jeg ser nå at det var fullstendig uten grunn. Men man blir jo ekstremt usikker på både seg selv og de rundt seg når man havner i en slik situasjon. Jeg føler ikke at vennene mine ser noe annerledes på meg enn hva de har gjort tidligere, selv om vi er i totalt forskjellige livssituasjoner. Resten av familien min har vært støttende fra dagen jeg bestemte meg for å beholde, selv om pappa til tider ikke helt har likt tanken på at datteren hans på 16 skal få et barn, så har alle akseptert situasjonen, og alle er villige til å hjelpe meg og støtte meg i valget jeg har tatt. Jeg har et fantastisk nettverk rundt meg, og mer takknemlig kunne jeg ikke vært.
Jeg har skrevet tidligere at jeg følte meg presset til abort, og det gjorde jeg også. Ikke nødvendigvis på den måten at absolutt alle rundt meg mente at abort var det riktige å gjøre, men fordi mange på en måte forventet at det var det jeg skulle gjøre, og at det var det som var det riktige for meg. Det er vondt, trist, men kanskje aller mest tungt, å tenke på hvordan jeg følte det slik. Ingen burde gjøre det.
Jeg er heldig som har funnet meg en god kjæreste, og en like god far til barnet mitt. Forholdet har til tider vært turbulent, men det har aldri vært slik at vi har vært sikre på at vi skal gå fra hverandre, og det tror jeg viser hvor langt vi er villige til gå for å få alt til å fungere. Å stå opp mot din nærmeste og tørre å gå din egen vei har heller ikke vært lett, ettersom jeg bestemte meg for å beholde til tross for at Fredrik i begynnelsen ikke ønsket barnet. For Fredrik reagerte ikke med sinne når jeg sa jeg var gravid, men heller sjokk og en følelse av å ikke bli hørt. Og det forstår jeg, og det forsto jeg alltid – men dette er som tidligere sagt et valg man må basere på man selv føler er riktig. Jeg var nok ikke rettferdig som ikke tok hensyn til hva Fredrik ønsket, men så ville det heller aldri vært rettferdig mot meg selv (og barnet i magen) å gjøre noe jeg ikke ønsket overhode, og å ikke lytte til mine egne følelser når den eventuelle aborten skulle bli gjort i min kropp.
Fredrik elsker meg, og jeg elsker han, og vi elsker begge Leo. Klissete og klisjé, jeg vet. Men vi kunne faktisk ikke hatt det bedre slik ting er i dag, så jeg sitter absolutt igjen med følelse av å ha tatt det rette valget. Jeg vet hva statistikken sier, ekstremt mange som blir foreldre i ung alder går fra hverandre, men uansett hva fremtiden bringer er dette det jeg ønsket å gjøre når jeg havnet i situasjonen, og det vil det nok være uavhengig av om vi gjør det slutt eller ikke. Man vet jo uansett aldri 100% om forholdet tåler et barn, 40 år eller 16 år. Jeg ser selvsagt helt tydelig at mer etablerte mennesker som har vært sammen lenger har større sjanse for å holde ut enn jeg og Fredrik, men vi vil alltid gjøre vårt ytterste for å holde sammen. Og vi håper selvsagt at vi er en av de få som klarer det!
Bilde av meg og Fredrik ♥ Mange av leserne mine som har lurt på om jeg kunne poste bilde av oss to!
Litt av grunnen til at jeg også skriver dette innlegget er at jeg har fått henvendelser fra lesere som mener at det ser så fint ut å være meg. Det ser så fint ut å være gravid som 16-åring. Og ja, per nå er det fantastisk å være meg, men det har ikke alltid vært sånn. Og veien hit har vært lang og tung, og jeg ønsker ikke å fremstille graviditeten jeg har gått igjennom som 16-åring som perfekt. Det har aldri vært perfekt, og det har aldri vært enkelt. Før til kanskje nå, hvor jeg takler alt så mye bedre og kan se tilbake på den vonde tiden og tenke at jeg er en erfaring rikere, og at hele situasjonen, avhengig av hvor vondt og vanskelig det har vært, har lært meg så masse.
Har ikke helgen gått fort? Det gjør den forsåvidt alltid.. Alt for fort!
Jeg våknet opp til strålende sol allerede klokken 9, og litt i sjokk etter de fortsatt ganske ekstreme marerittene og drømmene mine. Men jaja, ingenting er bedre enn å våkne opp til fint vær hvert fall! Jeg brukte store deler av gårsdagens kveld til å rydde og vaske, tro det eller ei, og det var ekstremt godt å stå opp uten å tenke på at jeg hadde noe husarbeid jeg skulle gjort.
Fredrik og jeg gikk oss også en tur i går kveld for å hente startpakken min fra Libero (noe jeg egentlig skulle gjort for en stund siden) Så derfor tenkte jeg å vise dere hva denne inneholdt i dag.
Baby olje ♥ Baby wash ♥ Bleiekort ♥ Bind ♥ En liten leke ♥
Nå er alt klart til Leo kommer! Vel, okei, nesten da. Men moren min kommer hvert fall hit i helgen så vi kan dra til drammen for å ordne vognen. Og da – er virkelig alt klart. Og det er virkelig godt å tenke på! Lille hikker konstant i magen nå, starter turne-show rett før jeg skal sove, jeg sover med halsbrann-tabletter på nattbordet (som jeg forresten må knaske konstant), og jeg tror muligens Fredrik begynner å bli litt smålei av det svingende humøret mitt. Med andre ord; det hadde ikke gjort meg noe om Leo bestemte seg for å komme nå.
Resten av dagen vil bli brukt til kos, film og god mat! Skal prøve å få tvunget med meg Fredrik ut etter hvert også. Håper alle får en flott søndag, så snakkes vi ♥
