Kontakt: [email protected]

Etter innlegget mitt KRITKKK MÅ VI TÅLE kom det mange forskjellige reaksjoner. Og plutselig var vi inne på temaet å eksponere barna sine over internett, noe som også blir relativt lite snakket om blant dagens bloggere. Jeg har aldri sagt jeg har noe i mot Anna (eller valgene hun har tatt, for den saks skyld) Men når man lever av å eksponere seg selv gjennom internett, så føler jeg heller ikke at man kan forvente annet enn å også motta negative kommentarer, kritikk og hets. Trist, men slik er dagens samfunn. Dette føler jeg også at jeg får godt med i innlegget mitt.

Flere og flere bloggere eksponerer barna sine i stor grad gjennom bloggen sin. Jeg har allerede fått kommentarer på at jeg kommer til å gjøre det samme (hvilket jeg ikke helt forstår, da jeg aldri har i det hele tatt antydet dette) Og jeg vil bare avkrefte det med en gang. For meg blir det ikke riktig å overeksponere barnet mitt via Internett, av den enkle grunn at barnet ikke vil forstå eventuelle konsekvenser av å ligge ute på Internett, og heller ikke kunne avkrefte/bekrefte at dette er noe barnet selv ønsker. Jeg valgte å lage meg blogg, jeg valgte å eksponere meg selv gjennom Internett, men barnet mitt har ikke valgt det samme. 

På den andre siden ønsker jeg jo å vise frem barnet mitt. Ingenting gjør enn selv stoltere enn sitt eget barn, og jeg forstår jo godt hvorfor bloggere deler bilder av barna sine. Men det veier ikke helt opp for alle eventuelle negative konsekvenser det kan medføre å gjøre dette. Spesielt over tid.

Mengde tror jeg også er viktig. Det er en vesentlig forskjell på å poste ett enkelt nyfødt babybilde (spesielt med tanke på at babyen mest sannsynlig vil være ugjenkjennelig om noen år) og bilder så og si hver dag av barnet. Og ikke minst hvordan bildene er tatt. Ser man ansiktet tydelig? Står barnet lagt unna kameraet, og med ryggen til?

 

(Jeg er klar over at jeg lårene mine ser helt enorme ut på dette bildet, hahaha. De er altså egentlig ikke så ekstremt store)

 

 

 

 

Så én ting skal dere ha, dere som sitter på kvinneguiden og diskuterer bloggere dag inn og dag ut; Jeg er faktisk enig i at man ikke skal overeksponere barna sine over Internett. 

DEL GJERNE VIDERE ♥

God kveld dere!

Åh, så fint det blir her i leiligheten nå! Skapet er satt opp, nattbordene er snart oppe, og hyllene skal opp med en gang jeg er ferdig med å poste dette innlegget. Siden jeg har tid, lagde jeg et innlegg til dere med svar på spørsmål som går igjen på bloggen her. Kommenter gjerne dersom det er noe mer dere lurer på!

Resten av kvelden skal brukes til god mat, alkohol-fri rosèvin og muligens en tur på kino litt senere ♥ Gjett hvilken film! haha, Fredrik kommer til å hate meg for at jeg skrev dette!

Skal du ha keisersnitt?

– Ja, det skal jeg.

Hvorfor skal du ha keisersnitt?

– Jeg har nevnt grunnen tidligere her på bloggen, men så føler jeg samtidig at ingen andre enn mine nærmeste har noe med det å gjøre, derfor har jeg valgt å holde det utenfor bloggen. Jeg kan si såpass at sykehuset og jeg er enige i at det er til det beste for meg og barnet.

Kan du lage et innlegg om hvilken vogn du har?

– Selvfølgelig! Har ikke bestilt den enda (herregud, så trege vi er) men vi skal bestille den så fort som mulig. Det blir en Emmaljunga mondial de luxe i fargen paris (mørk blå og hvit) 

 

Gikk du på prevensjon da du ble gravid?

– Vi beskyttet oss selvsagt. Hvilken prevensjonsmetode som er brukt er egentlig totalt irrelevant, men dette har jeg også svart på tidligere.

Mange reagerer også forresten på at jeg deler det faktum at jeg brukte prevensjon i det hele tatt, siden de mener jeg deler “for mye”.  Jeg tenker at om jeg hadde gått ut med at jeg brukte prevensjon (hvilket jeg gjorde) ville det blitt feil for noen, og om jeg ikke hadde gjort det så hadde jeg fått slengt etter meg hvor dum jeg var som ikke brukte prevensjon (selv om jeg brukte det, men lot være å svare på det)

Så, jeg ville altså ha gjort noe feil i noens øyne uansett, derfor tar jeg disse kommentarene med et smil.

 

Hvorfor skal du haste deg til å bli mamma i alder av 16?

– Dette spørsmålet går veldig igjen i kommentarfeltet her. Men for meg handler dette absolutt ikke om hastverk. Det handler om at når man først er blitt gravid, får man aldri muligheten til å få det samme barnet tilbake dersom man skulle velge det vekk. Jeg følte at det var riktig å beholde barnet til tross for alderen min (selvsagt også med baktanke om at jeg og Fredrik hadde mulighet og ressurser til å ta vare på dette barnet), så da gjorde jeg det. Har ingen verdens ting med hastverk å gjøre.

Når har du termin?

– Jeg har termin 23. Mars. Kun litt over en måned igjen!! Gud.

Hvem er faren?

– Fredrik, som også er min samboer, kjæreste og aller beste venn ♥

Hva skal bloggen hete når du fyller 17 da? 

– Jeg vil jo alltid ha blitt mamma som 16 åring, selv om jeg ikke er 16 år når jeg har fylt 17. 

Hvor er bordet i stuen fra?

– Det er kjøpt på Skeidar. Vi er veldig fornøyde med det! Enkelt og fint.

 

 

Kan du videoblogge?

– Nei, det ønsker jeg helst å unngå, haha. Får jo delt det jeg ønsker gjennom tekst og bilder slik jeg gjør nå, og trives best med det.

Blir det jente eller gutt? Hva skal h*n hete?

– Gutt, og han skal hete Leo. Ved mindre vi ser han og er enige i at det ikke passer ham overhode, men det er det vel minimal sjanse for.

 

Håper dere får en like fin kveld som det jeg får ♥ Del gjerne videre!

Hei, og god formiddag dere ♥

I går kom familien min helt fra Gjøvik for å hjelpe oss med å ordne det siste i leiligheten, samt å treffe og tilbringe tid med oss, og mamma hadde med hjemmestrikket hentesett (+ litt ekstra) fra den alt for snille fadderen til Leo! Derfor tenkte jeg å vise dere dette i dag. Så utrolig nydelig!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og en liten vest og et ekstra sokkepar!

 

Vi er såå takknemlige! 

Ellers er jeg i bedre form, og vi skal straks i gang med å starte ordentlig med soverommet vårt. Vi har allerede fått opp gardinene på Leo sitt rom, og det ble kjempefint! Det er et vindu under det store vinduet på rommet hans (hvilket jeg glemte da jeg kjøpte gardinene) Så jeg kjøpte litt for korte gardiner til begge vinduene, men det dekker hvert fall det største godt! Tenkte å vise dere senere sammen med soverommet vårt. Vi må mest sansynelig ut å kjøpe nattbord i dag, ettersom det er det eneste vi mangler på soverommet vårt, men ellers blir det stort sett rydding i klær og å sette opp møbler. Gleder meg til å vise dere!

 

Ha en kjempe fin lørdag (og valentine’s) så snakkes vi ♥ Del gjerne!

 

God ettermiddag (eller tidlig kveld?) alle sammen ♥

Jeg pleier egentlig sjeldent å komme med to innlegg på samme dag, men nå klarte jeg rett og slett ikke å la være. I dag har jeg nemlig fått brev i posten om når Leo kommer til verden. Og vi er såå spente! Datoen vil foreløpig være hemmelig, og det er kun våre nærmeste som får vite den. Jeg ble så ufattelig spent når jeg så at jeg hadde fått brev fra sykehuset! Å få vite at det er så kort til vi får møte ham er så morsomt, spennende, overveldende, og herlig på samme tid.

Jeg og Fredrik kom nylig hjem fra byen en tur, hvor vi blant annet handlet inn litt interiør. Endelig får vi snart ordnet i stand alt vi har kjøpt også, ettersom deler av familien min kommer hit i kveld for å hjelpe til med å sette opp møbler, hyller, gardinstenger og så videre. Jeg begynner endelig å føle at vi har et ordentlig hjem, og det føles veldig godt.

 

 

 

I dag ble til at vi kjøpte boken “MItt første år” til Leo. Jeg har allerede sett igjennom den, og det blir så morsomt å begynne å fylle inn alle sidene så fort han er kommet. Skoene er fra ebay faktisk! De kom i posten i går, og de er jo helt nydelige.

 

 

 

 

I dag kjøpte vi også det siste til rommet til Leo, blå gardiner og en Kahler Omaggio vase med blå striper. Veldig fornøyd! 

 

 

 

 

Tøy-elefanten på hjul regner jeg med dere har sett tidligere, den er så utrolig fin! Vi var så heldige at vi fikk den i julegave av fadderen til Leo ♦

 

 

 

Uke 35 i dag! Åh, nå begynner det virkelig å nærme seg.

 

 Vi kjøpte også noen hyller og noen småting som jeg tenkte å vise dere med soverommet vårt i morgen!

Ekstremt frustrerende å se at håret mitt ser bustete ut uansett hvor mye jeg børster det, men jaja. Håret mitt er forresten veldig mørkt naturlig, nærmere forklart brunsort/mørkebrunt. Mange lurer på om jeg har tatt dipdye, – det har jeg absolutt ikke. Jeg var så smart (dum) at jeg helbleiket håret mitt i 9ende klasse, men tok etter hvert til fornuft å farget det mørkt igjen. Ettersom jeg ikke har klippet meg mye de siste årene, er dette litt lysere i håret mitt (altså det nederste) utvasket bleiket hår. Eller enklere forklart: ettervekst som er utvasket. Rett og slett! Etter å ha hatt ødelagt og kort hår i lang tid etter episoden med bleiking, har jeg derfor latt være å etterfarge det, og jeg venter kun på at det skal gro ut. Så vet dere det! Fikk forresten cardiganen jeg har på meg på bildene av Fredrik i dag når vi var i byen en tur, en liten ekstra Valentinsgave ♥ Den er kjempe god, og så fin!

Nå får jeg kaste i meg litt middag før jeg begynner på soverommet vårt. Jeg har så ekstremt mye klær der, og nå må alt ut for at vi skal kunne sette opp de nye møblene der inne! Det blir litt av en jobb, men tenker kun på hvor godt det vil føles når jeg endelig er ferdig!

Jeg ser forresten at det kommer inn litt spørsmål av og til, og tenkte kun å si ifra at om det er noe dere lurer på må dere mer enn gjerne spørre i kommentarfeltet. Hvis det er ønskelig kan jeg sikkert lage et innlegg der jeg svarer på spørsmålene deres, eventuelt de som går igjen en del? Håper dere alle sammen har en herlig fredagskveld, så snakkes vi om ikke lenge ♥

Husk å dele videre!

Hei dere, og god morgen!!

Først og fremst, takk for alle gode tips på fødebagen! Ubehagelighetene har roet seg et hakk ned, og jeg er ikke lenger like bekymret for at noe er i gang. Men nå er jeg hvert fall klar over det lille jeg mangler, så tusen takk.

Åh, i dag våknet jeg til roser på sengen! Jeg og Fredrik bestemte oss nemlig for å skyvstarte litt på valentine’s allerede i dag. Utrolig herlig måte å starte dagen på! Som den vandrende rutsjebanen av følelser jeg er, så ble jeg litt ekstra glad. Jeg setter så pris på den gode kjæresten min!

At Fredrik fortsatt ønsker en fremtid med meg er i grunn et mirakel, jeg har vært rene hormonell-helvete å leve med de siste månedene. Glad i det ene øyeblikket, og utrøstelig i det andre. Regner med jeg ikke er den eneste gravide som føler det slik? Haha, uff.. Men som jeg har nevnt tidligere, jeg forstår veldig godt at mange forhold går et visst sted når man venter barn, spesielt i ung alder. Det er så mye lettere å gi opp enn å fortsette å kjempe for forholdet man vil ha. Jeg er veldig glad for at vi har taklet det slik vi har, for ingenting er bedre enn å dele graviditeten, spenningen, og forventningene med pappaen til babyen ♥

 

 

 

 

 

Som jeg nevnte her på bloggen kjøpte jeg gave til Fredrik allerede for en uke siden, men turte ikke å vise dere i tilfelle Fredrik skulle bli litt nysgjerrig å klikke seg inn for å se. Jeg synes alltid det er vanskelig å kjøpe gave til Fredrik, for (i følge han selv) trenger han aldri noe, og gir sjelden uttrykk for at han vil ha noe. Men denne gangen ble det et par fine sko og en hettegensert-skjorte (?) haha. 

Høres ut som en dødskjip gave å motta, men jeg tror han ble veldig fornøyd. Det virket i alle fall slik!

Senere skal vi ut en tur å spise litt kake (hvilket jeg har fullstendig dilla på for tiden) og kose oss ♥ Vi skal også kjøpe litt til leiligheten som jeg har tenkt til å vise dere i et innlegg senere i dag! Har forresten et liten hemmelighet (som fortsatt må være hemmelig en liten stund til) som jeg gleder meg til å dele med dere!

Og forresten!! Jeg så nå for noen timer siden at DETTE innlegget mitt har blitt delt 1,2 tusen ganger på facebook. Kjære vene! Så utrolig morsomt. Jeg setter veldig stor pris på om du deler det du også, dersom du ikke har gjort det! Snakkes senere i dag, flotte lesere ♥

 Hei alle sammen, og god ettermiddag! Håper dere har hatt en fin torsdag hittil.

Litt av en måte å starte dagen på for meg! Både i går og i dag våknet jeg av sterke “tak” i korsryggen, og jeg har hatt noen få til etter det også. Uregelmessige selvsagt, ellers ville jeg tatt kontakt med føden så fort som mulig. Jeg er derfor litt spent, og litt skremt samtidig, på om det allerede er noe i gang. Jeg håper selvsagt ikke han har planer om å komme ut enda, da jeg tross alt bor 25 minutter unna sykehus, og datoen for det egentlige planlagte keisersnittet ikke er satt engang, men det er jo ute av mine hender. Jeg får bare håpe!

Jeg var helt sikker på at sykehuset ville forsøke å stoppe fødsel helt frem til uke 36 (av en eller annen grunn) – Det stemte selvsagt ikke. Og (rett meg hvis det er noen som vet 100%) jeg undersøkte, og fant ut at de ikke stopper etter uke 34. Plutselig gikk det opp for meg at ting kan skje når som helst nå! Og så kom jeg på den berømte fødebagen da.. Jeg hadde jo ikke rukket å starte på den en gang! Planen var jo å pakke kvelden før keisersnittet, men på grunn av disse plagene er jeg blitt litt i tvil, og dro derfor til byen for å handle det mest nødvendige av det jeg manglet med en gang tidligere i dag.

 

Toalettsaker (leppomade, sminke, deodorant) ♥ Tøfler

 

 

 

Gode sokker ♥ Ammeinnlegg ♥ Hårbørste ♥ Bind/truseinnlegg 

 

Parfyme og paraben-fri shampoo & balsam ♥ Amme bh ♥ Tannbørste & tannkrem ♥ Hårstrikker

 

Tøy shorts ♥ Bestemortruser (som jeg så fint kaller det)

 

Helsekort for gravide (+ blodtype papirer) ♥ Lesestoff ♥ Singletter (Har selvsagt med meg mer enn én)

 

Babyservietter uten parabener og parfyme ♥ Naturlig babyolje (om han skal bades på sykehuset) ♥ Bleier til nyfødte

 

 

 

1. Stk helseteppe ♥ 1. Stk fleeceteppe ♥ Vottepar til avreise fra sykehuset 

 

Anbefaler alle gravide (eller med små barn) på det sterkeste å handle babyklær på Kappahl i økologisk bomull! Jeg elsker “newbie” merket deres, så masse fint! Og nei, jeg får ikke sponset en eneste ting eller penger for å skrive dette, det er helt ærlig.

 

1. Stk heldekkende fleecedress ♥

 

 

 

 1. Stk body i merinoull ♥ 2 Luer ♥ 1 par sokker i bomull ♥ 1 par sokker i kashmir ♥ Body i 100% økologisk bomull 

 

 Body i 100% økologisk bomull ♥ 1. Stk kortermet body

 

 

Selve bagen. Kjempe fornøyd!! Romslig og fin. Om jeg har noen erfarne mødre som leser bloggen min, må dere mer enn gjerne kommentere om det er noe jeg burde ha med i tillegg til dette. Forresten, alle klærne er selvsagt vasket to ganger med Neutral i vaskemaskinen. Hadde jeg hatt strykebrett og strykejern skulle jeg jammen meg brukt det også! haha.

Beklager så masse for et litt senere innlegg enn vanlig, har nemlig kjempet med (mot) den gamle pcen min i nesten 2 timer nå! haha, uff.. Men fikk det endelig til, ettersom Fredrik kom hjem og jeg okkuperte hans. Håper dere alle har en flott dag videre, så snakkes vi ♥ Del gjerne innlegget mitt videre!

God formiddag alle flotte lesere ♥

Fra i dag av er jeg offisielt høygravid, og det er nå kun 40 dager igjen til termindatoen.

Men enda kortere er det til vi skal få møte vår lille, og det gleder vi oss selvsagt masse til. Svangerskapet mitt (som jeg også har rukket å klage litt over her inne) har vært veldig innholdsrikt, om jeg kan si det slikt. Og det er (forhåpentligvis!) lenge til jeg skal gå gravid igjen. Merkelig det der, for noen dager siden drømte jeg nemlig at jeg hadde blitt gravid igjen. At jeg tok graviditetstest og at den viste positivt, enda jeg ikke var ferdig med det forrige svangerskapet..? 

En alt for stor del av svangerskapet er fullført, og som jeg allerede har nevnt i et par innlegg, så føler jeg at tiden raser fra meg. Noe som også er ganske merkelig, for jeg har hele tiden synes at tiden har gått så alt for treigt, og nå går den plutselig alt for fort.

Med tiden har jeg også begynt å bekymre meg mer. Tenk at jeg har gått gravid i nærmere 8 måneder nå? Kommer han til å være frisk? Har jeg vært nøye nok med å ta vitamintilskuddene mine? Har jeg spist sunt nok? Deretter sitter jeg igjen med et snev av dårlig samvittighet fordi jeg drakk to glass med cola i går. Cola light da, om det gjør saken noe bedre.

Jeg har også en del mer overfladiske spørsmål som jeg gleder meg til å få svar på. Hvem kommer han til å ligne mest på? Hvilken hårfarge får han? Hvordan vil kroppen min se ut etter alle disse månedene? Og sist, men ikke minst, hvordan vil det bli å se kroppen min “vanlig” igjen?

 

 

 

Jeg føler meg heldig som har et så stort og støttende nettverk rundt meg. Jeg tror aldri i verden jeg hadde klart dette hadde det ikke vært for familie, venner og selvsagt Fredrik. Jeg føler meg heldig som kan si “Nei, for jeg blir ikke alenemor” til de som skriver “Enda en ung gravid alenemor..” i kommentarfeltet. Jeg gleder meg sånn til fremtiden som foreldre til en liten gutt med Fredrik. (Jepp, det føles fortsatt like surrealistisk å skrive det ned) Og jeg gleder meg sånn til å vise dere hvordan reisen min (vår) videre skal bli ♥ Nå skal jeg starte på lunsj til Fredrik kommer hjem, så snakkes vi!

Del gjerne

I dag tidlig klikket jeg meg inn på tv2.no
Det som møtte meg var en overskrift hvor det sto “toppblogger Anna Rasmussen måtte stenge kommentarfeltet på grunn av hets”

Da stoppet jeg opp litt. “Måtte” stenge kommentarfeltet?

Nei, hun valgte å stenge kommentarfeltet, hvilket er helt i orden. Selvsagt kan det være tøft å bli slengt dritt til hver bidige dag. Men jeg synes heller ikke man kan forvente stort annet i dagens samfunn når man eksponerer seg selv på denne måten gjennom blogg. Ikke misforstå, jeg synes ikke det er greit at folk hetser hverandre over Internett, på ingen måte. Men om ikke en unnskyldning, så er det hvert fall en forklaring.

Jeg har vært ganske tydelig på at jeg ikke stenger kommentarfeltet mitt uansett hvor mye kritikk jeg måtte få. Jeg valgte å lage meg blogg, dermed må jeg tåle at andre mennesker mener noe annet enn hva jeg gjør. Jeg tåler det fint, svarer kommentarer jeg får saklig, og føler selv at å stenge kommentarfeltet i grunn blir litt urettferdig. Hvorfor skal jeg kunne dele meningene mine gjennom denne bloggen, når ikke dere får delt deres i kommentarfeltet en gang?

Og Joda, jeg har da også fått servert hets på verste plan. Jeg er fæl, jeg burde skamme meg for at jeg ønsker samfunnet så vondt for å beholde barnet mitt, jeg blir en grusom mor, og listen fortsetter. Jaja, tenker jeg. De besøkte i det minste bloggen min.

Så jeg kunne jo ha stengt kommentarfeltet jeg også (ikke at jeg skal det). Men jeg tenker også at jeg kan stenge dere fra å kommentere på bloggen, men jeg kan ikke stenge dere fra å ytre meningene deres. Jeg kan ikke stenge dere fra opprette tråder om meg på kvinneguiden. Jeg kan ikke stenge dere fra å skrive ting om meg på Facebook. Og dermed er jeg like langt.

Hva tenker dere? Del gjerne innlegget videre!

 

God formiddag alle sammen!

Håper dere har hatt en fin helg! Jeg kom ikke hjem før i 23-tiden i går kveld, ettersom jeg tok et litt senere tog fra Moelv. Jeg startet dagen med en god frokost, og har nå vært en tur hos jordmoren min på kontroll. Det var veldig koselig, og alt sto bra til med den lille gutten vår.

Vi feiret morsdagen i går med kake på sengen til mamma, og var senere en tur ute å spiste middag utover ettermiddagen. Tenk at om nøyaktig et år blir jeg også feiret? Veldig rart å tenke på, nesten litt uvirkelig.

Det er for tiden mange som lurer på om jeg har snapchat, og det har jeg – men bruker det aldri, har ikke en gang appen på mobilen lenger, haha. Men om dere ønsker å følge meg litt ekstra kan dere følge meg på mammasom16 og Jessicaener på instagram. Husk også Facebook siden min som dere finner HER. Vel, ellers sitter jeg bare å venter på ting jeg har bestilt på nettet. Løper nesten ned til postkassen så fort jeg vet posten har vært her i området, håper jeg ikke er den eneste som er slik når jeg har besrilt ting? Haha. Fikk hvert fall uroen til Leo i posten i dag, og den var (som forventet) helt nydelig!

 

 

 

 

 

 

Uten pynteputene i bakgrunn ble det plutselig veldig tomt ved hodet i sengen, men fikk i hvert fall vist dere den ordentlig. Veldig fornøyd! Ellers har vi etter nesten 1 og en halv måned fått kabel tv her i leiligheten, hadde nesten glemt hvordan det var å se på tv! Resten av dagen skal derfor bli brukt på tv, litt husarbeid og kos. Vi snakkes, dere ♥

 

Del gjerne!

Etter jeg lagde meg blogg har jeg fått slengbemerkninger på at jeg helt sikkert ble gravid med vilje for å lage meg blogg. Jeg har nå vært gravid i snart 8 måneder, og må ærlig innrømme at det er lite som sjokkerer meg lenger. Både kommentarer og uttalelser får jeg slengt etter meg ved en hver anledning, og det er jo fint å kunne bruke bloggen min for å svare dere litt på alt som blir sagt også.

For ja, jeg ble gravid med vilje for å kunne lage meg blogg! For da har jeg jo fremtiden min sikret, eller hva?

Hva i all verden… Absolutt ikke! Jeg var i uke 17 når jeg postet det første innlegget på denne bloggen. Jeg ble heller ikke gravid med vilje, som det også er noen som påstår. Jeg har ikke tjent en eneste krone på denne bloggen, bare så det skal være sagt. Jeg har fått noen ting sponset og slikt, men det er jo ikke derfor jeg blogger. 

Jeg ser på det som noe positivt at det finnes en god del unge mammabloggere. Jeg tror det er svært positivt med åpenhet rundt temaet graviditet i ung alder, og jeg er glad det er så mange som tenker som meg; de ønsker å hjelpe andre i samme situasjon. Kanskje blir det også mer sosialt akseptert å bli gravid i ung alder med tiden? 

Men allikevel, så håper jeg ingen av dere tror at så lenge man er 16 år gammel og gravid og lager blogg så havner man på topplisten, tjener flere tusen på det, og at det i seg selv lønner seg. Slik er det ikke. Jeg er daglig inne på veldig mange mammabloggere, noen tilogmed like unge som meg. Mange av dem er ikke i nærheten av topplisten en gang. Så jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg havnet der. Det er utrolig morsomt, for jeg legger jo mye arbeid og tid i bloggen, og ikke minst deler mye av det private i håp om at det kan hjelpe noen der ute som har havnet i denne situasjonen. Men vit at at jeg ble ikke gravid for å blogge, og jeg håper da ingen i hele verden tror at så lenge man blogger fordi man er 16 og gravid så har man fremtiden sikret økonomisk. Jeg tror virkelig at uansett hvordan livet mitt hadde sett ut så hadde jeg prioritert å ta en utdannelse, for det er nøkkelen til livet senere, uavhengig av hvor populær bloggen din er i dag.

Jeg setter pris på hver eneste en av dere som tar dere tid til å besøke bloggen min, og jeg hadde aldri i verden trodd at så mange kom til å lese den! Men for meg betyr dette at jeg kan hjelpe desto flere, og det setter jeg høyt. For jeg husker hvor vondt det var å gå igjennom dette alene. Teknisk sett var jeg jo ikke alene, for Fredrik var jo med meg. Men det var følelsen av å alltid være alene, følelsen av at ingen andre forstår, ingen andre vet. Og som sagt, jeg unner virkelig ikke min verste fiende å gå igjennom dette. 

Det er ofte slik at man ønsker å hjelpe så fort man har vært der selv. Og sånn føler jeg det nå, slik at færrest mulig trenger å oppleve dette på samme måte etter meg.

Del gjerne videre ♥