Kontakt: [email protected]

God kveld ♥

Først vil jeg bare nevne noe angående kommentarer. Det er virkelig sjeldent jeg sletter kommentarer her på bloggen. Jeg vil at alle og enhver skal kunne dele sin mening på lik linje med meg, kritikk er helt i orden og tips til forbedringer er også helt i orden. Jeg tar alt med et smil og svarer så godt jeg bare kan. Jeg har absolutt ingenting i mot (i motsetning til en del andre bloggere) at noen mener noe annet enn meg. Mange bloggere velger å slette kommentarer fordi de som har kommentert mener noe annet enn dem selv, noe jeg synes er helt latterlig. Men enkelte av dere sjokkerer meg virkelig. Jeg kommer fra en resurssterk familie og har hatt svært gode vekstvilkår og en trygg og god oppvekst. Jeg aksepterer ikke hetsende utsagn i form av uttalelser og påstander som ikke stemmer overhode. Derfor sletter jeg de kommentarene. Unskyld meg altså, men jeg håper de av dere som gjør dette er klare over at dere gjør noe ulovlig. Synes du jeg er stygg? Helt greit! Ønsker du å kommentere det? Kjør på! Men å beskylde meg for alvorlige ting som ikke stemmer overhode er faktisk ikke greit på noen som helst måte.

_______________________________________________________________________________________________________________________________________________

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg skriver dette innlegget i samarbeid med cuponation (deres hjemmeside finner du ) fordi jeg fikk tilbud om å skrive et blogginnlegg om dette temaet, i bytteHER mot at de gir 100 kr til fattighuset i Oslo. Hvis du har blogg, kan du også hjelpe til på samme måte! Hvordan du gjør dette finner du HER. Jeg synes det er så flott at noen har slike ordninger, slik at alle har muligheten til å hjelpe. Det er ikke alle som har økonomi selv til å bidra eller donere både ting og penger til slike organisasjoner, men alle som har blogg har muligheten til å hjelpe i dette tilfellet, og det eneste du må ofre er tid til blogginnlegget ditt. Et blogginnlegg er nok til å gjøre en forskjell.

Vi i Norge er altfor utakknemlige. Inkludert meg selv. Mye vil ha mer, og få av oss synes 100 kr er spesielt mye penger. Det er så vondt å tenke på at det finnes mennesker i Norge som ikke har penger til julemat og julegaver. Foreldre, som ikke har penger til å kjøpe julegaver til barna sine, eller voksne og barn som ikke har noen å feire jul med. 100 kr kan hjelpe mye for de som ikke har noen ting. Det er noe ved at alt utgjør en forskjell. 1 kr eller 100 kr, om mange nok hjelper til blir det mye penger ut av det uansett, og bare tenk på hvor mange som får en så mye bedre jul bare ut av at vi gidder å skrive et innlegg på bloggen vår!

Etter jeg leser artikler og historier om hverdagen til så mange i Norge, mennesker som lever under fattigrensen, (fordi vi er alle mennesker, rik eller fattig, ingen er verdt mer enn noen andre. Når alt kommer til alt og du ligger i graven, ligger du i samme jorden som alle andre, uansett hvor rik eller fattig du har vært tidligere i livet) tør jeg ikke tenke på hvordan det er i resten av verden. I de fattigste landene. Det gjør meg vondt å tenke på. Men vi kan ikke late som at det ikke eksisterer, hvert fall ikke når vi alle har muligheten til å bli endringen vi vil se i verden. Og spesielt i slike tilfeller som disse, når det nesten ikke skal noen ting til for hjelpe til.  jeg innser sakte men sikkert hvor fantastisk heldig jeg er. Jeg har alt jeg trenger og litt til, og av og til klager jeg, av og til er jeg utakknemlig. Og jeg skammer meg over å si det, for det burde ikke være sånn. Vi må sette pris på hva vi har, det finnes mennesker som ikke har noe eller noen.

Del dette videre slik at flest mulig får med seg budskapet og kan bidra selv!

God morgen alle sammen!

Nå har vi akkurat vært på ultralyd og sett til at lille Leo har det bra! Denne gangen var pappa, mamma og Fredrik med meg, så det var en utrolig fin opplevelse jeg ikke ville vært foruten. Jeg blir kalt inn på såkalte ekstra ultralyder siden sykehuset ønsker å følge meg litt mer opp på grunn av alderen min. Synes det er kjempe flott gjort av dem!

Som dere vet har foreldrene mine tatt situasjonen min utrolig bra, noe jeg setter uendelig stor pris på. Det er selvsagt vanskelig når noen nær havner i situasjonen jeg har havnet i, uansett. Man vet kanskje ikke hvordan man skal reagere eller hva man skal si, fordi det er så uventet for alle sammen. Foreldre til andre tenåringer som blir gravide; det er lov å bli skuffet, til og med kjempeskuffet, og til og med sint. Men jeg har selv merket og erfart hvor mye støtten har betydd for meg i den sårbare situasjonen min, og uten støtten ville jeg nok helt ærlig hatt det ganske grusomt. Jeg håper av hele mitt hjerte at alle foreldre der ute klarer å håndtere situasjonen på en ordentlig måte, være så åpne som mulig, og vise at de er der uansett hva som vil skje. Det er jo det familie er for, er det ikke? Jeg vet at jeg i ettertid aldri ville tilgitt mine egne foreldre om de bevisst ønsket å tvinge meg til verken det ene eller det andre. Det er som farfaren min sa, det kunne vært så mye verre, så utrolig mye verre. Jeg er frisk, Leo er frisk, og jeg og Fredrik har ressursene til å ta vare på et barn. Dette var selvsagt på ingen måte en ønskesituasjon for noen av oss, men det er jo ikke det verste som kunne skjedd heller. Jeg velger å tenke slik.

jeg fikk heldigvis mamma til å ta noen bilder under ultralyden som jeg kan dele med dere ♥

Del gjerne innlegget videre!

God morgen dere ♥

I dag kommer moren min til Larvik! Har ikke sett henne på 3 uker nå, så det blir kjempe koselig! Jeg og Fredrik drar derfor til tanta mi senere i dag på middag sammen med moren min. I morgen tidlig kommer mamma innom og henter oss før vi drar videre på ekstra ultralyd på sykehuset i Tønsberg. Som jeg gleder meg! 

Jeg kan ikke late som at mye av tiden min ikke blir brukt til tanker om fremtiden, for det gjør den. Hvordan alt vil bli, hvordan livet mitt ser ut om 5 år, hvordan vi har det, og viktigst av alt, hvordan Leo har det.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg har fått et par kommentarer angående Fredrik (kjæresten min og barnefar).  Blant annet at jeg ikke skal være så glad for at vi er sammen nå, siden det fort kan skjære seg når man blir foreldre sammen i ung alder. Og det kan det, absolutt. Men det kan det jo alltid? Du får det aldri garantert at forholdet mellom deg og den du skal få barn sammen med varer. Og hvis man alltid skal tenke slik, så kan man jo heller aldri få barn? Jeg ser at eldre, mer etablerte mennesker har større sjanser for å holde ut sammen enn jeg og Fredrik som har vært sammen i litt over et år, men skjer det så skjer det. Og det er ingenting jeg kan gjøre med det uansett. Jeg er veldig takknemlig som i det hele tatt har barnefar ved min side, og vi er fullt innstilt på å holde sammen (ikke bare fordi vi får Leo, selv om det selvsagt også har en betydning) men også fordi vi ønsker det sterkt begge to.

Som mange av dere sikkert har fått med dere så har jeg og Fredrik planlagt fremtiden vår sammen og med Leo. Vi flytter så fort vi har funnet oss en leilighet, enda vi har god tid på oss til Leo kommer. Jeg vil ha alt i orden av møbler og utstyr, og ikke minst barnerom innredet i god tid slik at jeg kan slappe ordentlig av. Klarer nemlig aldri slappe av før jeg vet alt er i skjønneste orden. Fredrik skal fortsette på skolen helt til August, da jeg begynner på skolen, og da tar han pappapermisjonen sin da. Jeg har ikke muligheten til å være hjemme med Leo i over et år før han skal begynne i barnehagen (evt dagmamma) En mulighet som mange eldre mødre har. Vi skal selvsagt være hjemme med han så lenge det går, og alt til det beste for han, men utdanningen min er også svært viktig, og på skolen vil jeg. Det kan eventuelt hende jeg betaler for å ta noen av fagene som privatist mens jeg går på videregående, slik at jeg har muligheten til å være hjemme noen dager med Leo i uken om vi skal se at han har behov for det. Men som sagt, alt til det beste for han, og vi vil ta beslutninger etter hvordan han har det best mulig, selvsagt. 

 Nå sparker Leo så hardt at man tydelig kan se det gjennom magen! Utrolig rart, merkelig og fint på samme tid. 

(Er klar over at dette bildet ligner veldig på det jeg la ut for noen dager siden, skal prøve å bli litt mer kreativ, haha)

23 uker og 3 dager i dag!! 58% fullført av svangerskapet, utrolig rart å tenke på!

Goood morgen alle sammen ♥ 

Og de av dere som kjenner meg lurer sikkert på om det har klikket for meg, ettersom jeg er våken klokken 6 om morgenen. Neida, det er kun pga Leo har sparket så at det har vært umulig å sove. Tror jeg ga opp for en halvtime siden. Tenkte også at jeg skulle hamstre noen kjæreste (eller muligens husmor)-poeng og ta meg en tur på butikken for å kjøpe frokost på sengen til Fredrik. Flinke, snille Fredrik som holder ut med meg! Neida. Joda..

Ettersom det er så sinnsykt mye snakk om graviditeten på bloggen (jada, jeg har jo en mammablogg), tenkte jeg å  vise dere hva jeg ønsker meg av klær til meg selv. Jeg har nemlig ikke kjøpt meg et eneste klesplagg siden jeg ble gravid, tro det eller ei. Eller jo, en ytterjakke som var ytterst (hehe) nødvendig, men ellers, ikke et plagg. Jeg elsker klær, og jeg sjokkerer både de rundt meg og meg selv når jeg nevner dette. Jeg er en typisk nettshopper, hater riktig nok ventetiden, men vil mye heller nettshoppe enn shoppe i “ekte” butikker. Derfor har det skjedd at jeg har torturert meg selv litt ved å gå inn på favoritt nettsidene mine når det kommer til klær, bare fordi jeg vet at jeg ikke kan kjøpe meg noe. ENDA. Jeg prøver å spare så mye penger som mulig, slik at jeg kjøpe alt Leo trenger (og litt til) før jeg begynner å handle inn til meg selv. Heldigvis har jeg klart meg overraskende bra på de klærne jeg har hatt, og mammaklær er absolutt ingen nødvendighet for meg! Føler heller ikke at det er noen poeng i å kjøpe meg klær nå, vil jo ikke kunne bruke de før April uansett!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Vinrød kjole fra missguided ♥ Rød kjole fra missguided

Bukser fra weightless i blå og mørk denim ♥ Jeg elsker disse buksene! Kunne til og med bruke den ene jeg har til uke 20 i svangerskapet, nå må jeg riktig nok ha knappen åpen om jeg skal ha den på, men overraskende at jeg kunne bruke den såpass lenge. Den er jo ikke akkurat laget til gravide!

Bodysuit fra hauteandrebellious ♥ Kjole i dun rosa tone fra Nelly

Lilla strikkegenser fra Missholly ♥ Mintgrønn genser fra Missholly

Hvit jumpsuit fra Missholly ♥ Ferskenfarget jumpsuit fra Missholly

Da drar jeg avgårde på butikken, vi snakkes senere i dag!

God ettermiddag alle sammen!!

Jeg våknet for en liten stund siden av et mareritt da jeg ble tatt av et snøskred. Herlig altså. Drømmene mine er nesten det jeg har merket størst forskjell på i forhold til hvordan det er når jeg ikke er gravid, og hvordan de ble etter jeg ble gravid. Snøskred, at jeg får kattunger (jepp, du leste riktig), at jeg adopterer en haug med hunder, blir forfulgt og nesten drept av noen også plutselig er vi bestiser og spiser på mcdonalds. Ja, det er faktisk sant. Noen kvelder er det nesten så jeg ikke tør å legge meg..

Har fått en del spørsmål om jeg kan vise dere leiligheten jeg bor i nå, og siden jeg fant igjen en del bilder fra jeg nettopp hadde flyttet inn så tenkte jeg at jeg kunne vel gjøre det. Hadde egentlig ikke tenkt til det fordi det er så lite her, og da er det så lite å vise frem, men siden det er så etterspurt så ombestemte jeg meg. Her har jeg bodd siden Juni, og som sagt så flytter jeg og Fredrik så fort det dukker opp noe på Finn som passer oss og lille Leo ♥ Dette er en hybelleilighet, på litt over 20 kvadratmeter, så det er absolutt veldig lite og trangt, og vi gleder oss til å flytte, selv om det har vært koselig og lærerikt å bo på et så lite sted også. Jeg fikk ikke “innredet” hybelen slik jeg ville (og slik jeg skal med den neste leligheten vår) fordi det allerede nesten var fullt møblert her, så jeg har kun kjøpt pyntetingene.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ha en kjempe fin søndagskveld videre dere! Og del gjerne innlegget mitt videre ♥ Tusen takk for alle fine ord!!

God morgen alle sammen!!

Først og fremst vil jeg minne om facebooksiden til bloggen som dere finner HER, og instagrambrukeren til bloggen som dere finner HER. 

Jeg har fått mange spørsmål på blant annet facebook fra jenter som lurer hva på hva de første symptomene jeg merket var. Tror det er fordi mange er redde for å være gravide, og det forstår jeg godt! Jeg kan jo ikke gi en fasit på hvem som er gravide og ikke gjennom å høre symptomer, det er det kun en hjemmetest eller et legebesøk som kan, men jeg kan i hvert fall dele mine første symptomer siden det er så mange som har spurt. Er det en ting jeg virkelig vil få med på hva de første symptomene mine var, så er det hvor vilt følelsesladet du blir.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Vel, de første ukene som gravid gråt jeg hver gang den reklamen om råmelktabletter kom på tven. Ja, de tablettene du skal ta om du har vondt i halsen. Hvorfor? Sannelig om jeg vet. Jeg husker i hvert fall at jeg synes det var helt grusomt trist at menneskene tok råmelken til kuen, som var forbeholdt kalven. Jepp, det høres helt sinnsykt ut. Men det er ikke det eneste eksemplet jeg har.

Jeg klarer (klarte) ikke tanken på at noen gjør dyr noe vondt, eller at noen gjør noen vondt i det hele tatt egentlig. Ikke misforstå, jeg har alltid synes at slikt er grusomt, men nå renner tårene bare tanken slår meg, og det var litt uvant (i starten). Ordet “rørende” har fått en ny betydning for å si det mildt.

Uansett. Dere som har lest bloggen min en stund vet at jeg fikk vite at jeg var gravid når jeg var hos legen. (Hele historien kan du lese HER) Jeg mistenkte overhode ikke at jeg kunne være gravid, men når jeg i ettertid leste symptomer så jeg at jeg kjente meg igjen. For det første var det jo smertene nederst i magen, og det var jo i hovedsak derfor jeg dro til Legen. Den grusomme, forferdelige kvalmen kom ikke før uke 6, og da visste jeg jo hvorfor den var der. Selv om de fysiske plagene har vært verst hittil, så har jeg lagt godt merke til den psykiske delen også. Før kunne jeg blant annet sove gjennom alle de 20 alarmene jeg hadde på om morgenen (kan det enda altså, bare jeg er trøtt nok) men nå våkner jeg mye lettere. Jeg reagerer sterkt på lyder, babygråt, skriking osv. Og hvis jeg ikke får kake når jeg har lyst på kake kan jeg faktisk gråte over lengre perioder, godt Fredrik har vendt seg til akkurat den delen der, i starten var det nemlig ikke så populært… haha

Lille babymagen i uke 7 ♥ Helt rart å se hvordan den har vokst når jeg ser på bilder fra da i forhold til hvordan den ser ut nå. Jeg tror fortsatt jeg lever litt i fornektelse, for det er akkurat som at jeg selv tror det er fordi jeg har lagt på meg, og ikke fordi jeg er gravid. Tror det er ganske vanskelig å forstå enda, håper bare jeg klarer å innse det litt før han er her, hvis ikke vil det vel bli DET sjokket?.. (DETTE ER GAMMELT BILDE)

Del gjerne videre!

Min kommentar er svaret til “Nina”, denne kommentaren er også synlig i samme kommentarfelt.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

…Hadde jeg gått i 10ende klasse noen måneder. Jeg hadde mye å gjøre på skolen, og dagene mine ble stort sett brukt på skole og lekser, med andre ord, ikke uvanlige ting for en 15 åring. Bekymringene mine innebar hva jeg skulle ha på meg på skolen dagen etter, og at håret mitt ikke vokste fort nok, det stadiet blir jeg dessverre nødt til å kysse farvel for en god stund fremover, eller muligens for alltid. Men, det kjennes egentlig helt greit!

Helgene gikk til Fredrik, og vi dro til hverandre hver helg (pga avstandsforholdet). Jeg hadde vært sammen med Fredrik i 2/3 måneder, og vi dro på julebord med familien min, som er tradisjon hvert år.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

(Her hadde jeg brent Fredrik i pannen med rettetanga mi, sånn hvis noen av dere skulle lure på det) De eneste bildene jeg hadde fra julebordet!

Vi skulle ha (eller hadde akkurat hatt?) det siste skoleballet på ungdomsskolen. Det var en utrolig morsom kveld, og jeg kjenner jeg savner alle fra ungdomsskolen med en gang jeg ser igjennom disse bildene. Det føles jo ut som det var for noen uker siden??

Jeg sov mye etter skoletid pga alt for lite søvn og alt for mye å gjøre på skolen. Etter juleferien klarte jeg å snu det, og jeg la meg klokken 9 nesten hver dag, for å så stå opp grytidlig dagen etter. Når jeg ser tilbake på denne perioden så savner jeg det. Veldig. Jeg hadde gode vaner, og jeg hadde det utrolig bra på skolen!

Vi hadde tatt det portrettbildet på skolen som alltid blir mislykket (det er liksom en forbannelse eller noe, ikke vet jeg) en måned tidligere. Jeg vet ikke hvordan fotografen greide det, men på bildet var jeg plutselig 40 kg tyngre enn vanlig. Typisk?

Bilde fra 8 klasse til venstre, og 10ende til høyre. (Nei, jeg kan heller ikke tro at jeg faktisk legger ut dette)

Morsomt at jeg har hatt iphonen min i nøyaktig et år nå, og at jeg derfor får sett igjennom alle bildene fra nøyaktig et år siden. Heldigvis får jeg snart ny, denne har jo vært knust siden April! Menyknappen mistet jeg også under avslutningen på ungdomsskolen i Juni, så dere kan jo bare tenke dere hvordan den ser ut. Men funker, det gjør det den! (utrolig nok)

♥ Del gjerne innlegget mitt videre ♥

23 uker i dag!! Denne dagen har jeg ventet på lenge. I Norge overlever rundt 16% av alle fostrene som blir født i uke 23, håper selvsagt at Leo blir der inne en god stund til, men det er godt å tenke på at det er en sjanse for at han overlever om det skulle skje noe nå. Sjansen blir heldigvis større for hver dag som går, og ukene fremover er veldig viktig for utviklingen av lungene, som er en avgjørende faktor når det kommer til premature barn.

Den lille veier nå ca 550 gram! Synes det er helt sinnsykt å tenke på, og ting går så raskt. Det føles ut som det var i går at han i følge svangerskapsboken min veide 400 gram (Eller som jeg og Fredrik sammenligner det med, en pakke kyllingkjøttdeig), altså uke 21.

Jeg har en veldig dårlig uvane når det kommer til å måtte vente på ting, for jeg blir så ufattelig utålmodig. Kan vel ikke si det hjelper noe særlig å være gravid i tillegg. Tror uansett at jeg og Fredrik trenger tiden fremover mot termin, så det er vel egentlig greit at det er 120 dager igjen. For en skremmende ting å skrive ned.. 120 dager!

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

 Får fortsatt en god del spørsmål på blant annet facebook, og svarer alle så godt jeg kan! Om det er noe du lurer på, kan du se HER på ofte stilte spørsmål, eller legge igjen en kommentar. Er utrolig koselig med tilbakemeldinger på skrivingen min og fine meldinger fra dere. Setter stor pris på det!!

I kveld blir jeg alene i leiligheten, Fredrik har dratt til noen venner og jeg skal kose meg med Idol og alenetid. Håper alle har en kjempe flott fredagskveld, så snakkes vi i morgen ♥

Forresten!! Det er nå over 700 mennesker som har delt “16 og gravid” innlegget mitt (direktelink) ♥  Del gjerne videre du også!

Helt siden jeg ble gravid har jeg fått en del spørsmål om jeg kan melde meg på FEM sitt program Unge mødre. Det har jeg sagt at jeg ikke ønsker, og da har jeg også ofte fått spørsmålet “hvorfor ikke?”

Vel, for det første så ville jeg følt meg så ukomfortabel foran et kamera at jeg ikke hadde taklet det, men det er vel ikke det som er hovedgrunnen til at jeg ikke ønsker å være med i programmet. For jeg ser jo greia, at de som melder seg på å ønsker å vise at de klarer morsrollen til tross for alderen sin, og at de kan “bevise” at de klarer seg minst like bra som eldre mødre. Men når man blir filmet over en lengre periode har produsenten mye makt over hvordan de ønsker å fremstille deg. Selv om du kun har gode intensjoner med hva du feks. sier, så kan klipping gjøre mye med hvordan du blir fremstilt. Jeg mener absolutt ikke at FEM pleier eller ønsker å fremstille alle deltakerne sine på en dårlig måte, men det har hendt jeg har ristet på hodet mens jeg har sett programmet, selv om mødrene der kun mener godt med hva de prøver å formidle. Det kan jo selvsagt også være at noen av deltakerne har et annerledes syn og slikt på enkelte områder enn hva jeg gjør, og at det er det som får meg til reagere enkelte ganger, det vet jeg ikke, men det er uansett en sjanse jeg ikke er villig til å ta.

Jeg ønsker kun å bli fremstilt som den jeg er, og jeg vil ikke ta sjansen med å kunne bli fremstilt på en måte jeg ikke ønsker og har kontroll over selv. Her på bloggen føler jeg at jeg får uttrykt meg på en ordentlig måte, jeg får vist alle gjennom bloggen hvordan jeg takler graviditeten på godt og vondt, og jeg har full kontroll over hvordan jeg fremstiller meg selv til enhver tid.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg liker programmet altså, misforstå meg rett. Jeg har sett mye på unge mødre gjennom graviditeten, og gjør det forsåvidt fortsatt. Noe jeg spesielt har lagt merke til er hvor ufattelig mye enkelte fra tidligere sesonger fester. (dette er det mindre av i nyere sesonger) Om dette er et tilfelle av at de fleste leverer fra seg ungene og virkelig fester hver helg eller om det er slik at produsenten har sørget for å få det med seg de få gangene de enkelte personene har vært på fest, det vet man ikke som seer. Dermed kan man også bli fremstilt som den festløven, selv om man kun er på fest en sjelden gang. Det handler om hva produsenten ønsker å ha med i serien.

Del gjerne innlegget videre ♥