Hei dere! Åh, jeg har ikke fått så mye ut av dagen på kjempelenge. I dag startet jeg dagen med å trene, før jeg spiste frokost med barna, barna lekte og jeg kunne jobbe litt, før de sovnet litt på sofaen og vi spiste lunsj, og så tok vi en lang tur ut. Jeg hadde rett og slett ikke samvittigheten til å bli sittende inne når det var 16-17 grader ute i dag. Vi gikk en tur ned til byen og ned til havnen, sistnevnte er Leo voldsomt begeistret for, og de lekte litt på en lekeplass i nærheten før vi gikk en lang tur videre. Vi ble ute i flere timer faktisk, noe jeg er veldig glad for nå – barna hadde det så koselig, og det er det som virkelig betyr noe for meg❤️
I dag fikk jeg forresten et veldig vanskelig spørsmål fra Leo som lurte på hvor pappa var. Den kjente jeg stakk inni meg ganske godt, selv om jeg selvfølgelig visste at det ville komme før eller siden. Så uviten og uskyldig. Nei, jeg får helt vondt💔 Men sånn er det bare, og selv om jeg følte det slik på innsiden så smilte jeg og svarte han rolig. Pappa er på jobb, sa jeg. Før jeg la til: Men pappa bor ikke her med oss lenger, han skal bo et annet sted. Men du og Noah skal se masse til pappa likevel – og mamma og pappa elsker deg kjempehøyt.
Dette er jo min første helg med barna alene siden vi ordnet samværsavtalen for hvordan fordelingen av barna skulle bli. Tanken på akkurat det er jo litt rar, men ellers føles det hittil som en helt vanlig, fin helg.
Hei dere, håper dere har en fin fredag! Jeg har akkurat jobbet meg gjennom et tonn med ting jeg skulle ha gjort i dag, og halvparten står fortsatt igjen. Haha, sånn kan det gå. I dag har jeg og barna vært ute og spist litt is! Det var så herlig når det enda var en del sol ute, og barna blir så overlykkelige selv for en liten saftis. Det viktigste barna har lært meg tror jeg er å glede meg over den minste, lille fine ting.
Angående is og sol – i dag tenkte jeg og fortelle dere om mine planer til sommeren!
– Jobbe mer med bloggen. Jeg skal ikke akkurat legge skjul på at jeg ønsker å levere bedre innhold her hver dag, sånn generelt sett tror jeg alltid det er lurt at man alltid vil forbedre seg i denne bransjen – men kanskje spesielt nå som jeg har hatt et par tøffe måneder som dere vet om. Jeg har så mye større glede av bloggen enn dere kan tenke dere og gleder meg til det blir ordentlig synlig igjen når man klikker seg inn her 💻
– Tur til utlandet – men hvor? Og med begge barna? Jeg har lyst til å dra til Maldivene, men det er en fryktelig lang flytur for to små barn. Med begge barna på tur blir det mer sirkus enn ferie for å si det sånn. Haha! Samtidig hadde det kanskje vært mulig for meg å få til en sydentur med barn, og en uten? Er det egoistisk å dra på ferie helt alene når jeg er småbarnsmamma? Jeg tenker jo først og fremst på barna, og tror også at de ville fått stor glede av en ferietur til sommeren. Ferie blir det hvert fall, og jeg kan nesten ikke vente 🐚👙
– Dra til New York. Jeg har SÅ lyst til å dra å besøke et familiemedlem jeg har som bor i New York – jeg skulle faktisk egentlig dra helt i starten av mars, men det lot seg ikke gjøre på daværende tidspunkt. Jeg håper jeg får det til litt før sommeren også faktisk. Hun er også veganer i likhet med meg så vi har alltid mye å diskutere. Kjempegøy 🌱💚
– Trene og spise god mat. Jeg tenker forresten å vise dere litt hvordan jeg trener med barna før den tid, men til sommeren skal jeg fortsette å trene så mye jeg kan og spise god mat ute på kveldene på bryggen. Det er noe av det beste jeg vet med sommeren 🍉🍟🏃♀️
– Festival. Jeg skal på min aller første festival til sommeren i Stavern, og det gleder jeg meg overraskende mye til. Jeg er ikke akkurat vant til den slags, jeg kunne jo ha dratt i fjor men jeg hadde mer lyst til å tilbringe tid med barna og husker fortsatt at jeg hørte musikken fra hagen vår på kvelden. Det var fine tider, gleder meg til å høre det fra litt nærmere avstand enn hagen vår i år da 🎶
– Fokusere på meg selv. Jeg er fortsatt 19 år gammel, men fyller 20 år i starten av juni 🎂 En ting er at jeg begynner å bli gammel, men jeg skal fokusere mer på meg selv nå som jeg også har den muligheten at jeg kan prioritere meg selv i større grad enn tidligere. Ha mer tid med venninner, gjøre flere ting for min egen del, og bare være 19/20 år.
– Ta masse bilder 📷 Både av barna og alt annet. Det er faktisk helt fantastisk å være blogger på sommeren med tanke på mengden bilder man er nødt til å ta. Dessuten varer lyset mye lengre, og er generelt mye finere.
God kveld dere! Endelig er det torsdag, hvilket er min favorittdag i hele uken. Jeg føler at de siste dagene bare har rast forbi og klarer nesten ikke å forstå at vi snart er inne i mai måned. I dag har det til og med vært 15 grader her i Larvik, og det gjør meg så glad å kjenne at jeg ikke fryser ræva av meg når jeg går ut av døren hver morgen nå. Jøye meg så mye været har å si for humøret mitt, det er jo nesten litt flaut 😬 I natt hadde jeg overnattingsbesøk av venninna mi – siden barna og jeg hadde okkupert soverom nummer 1, og soverom nr 2 er kaostilstander herfra og til et visst sted, for å si det sånn, så endte hun opp med å sove på sofaen. Det gikk veldig fint, og det var koselig med litt besøk. Selv om det virkelig tilhører sjeldenhetene at jeg har overnattingsbesøk lenger! Hun møtte også barna mine for første gang, så det var gøy.
Ellers har min dag gått av til mye forskjellig – jeg har hatt en haug med papirarbeid den siste måneden fordi jeg som dere nå vet bor i leiligheten på egenhånd, så der har det vært en del som jeg har måtte ordne, spesielt alt som har stått i Fredrik sitt navn og så videre. Men heldigvis begynner ting å falle ordentlig på plass nå, og det synes jeg føles lettende. Det er jo så mye man på forhånd kanskje ikke en gang tenker over at man må ordne!
Hei dere! Ettersom jeg lovde dere et svarinnlegg i dag angående kritikken som har dukket opp den siste tiden og spesielt med tanke på operasjonen min, så kommer det nå.
“Hvorfor velger du å prioritere en plastisk operasjon ovenfor å ta lappen, kjøpe leilighet etc? Siden du fortsatt leier og ikke har tatt lappen!”
– Det er vel ikke enten eller? Jeg kan vel foreta en operasjon og samtidig fortsette sparingen til å kjøpe leilighet/hus, og begynne med lappen? Dette skriver jeg med all respekt altså – men jeg må få lov til å svare saklig på det jeg mener blir feil å kritisere meg for.
Jeg synes det begynner å bli litt dumt hvordan enkelte virker så forferdet over at jeg ikke har kjøpt leilighet/hus. Jeg er fortsatt 19 år, og selv om jeg har barn så klarer jeg ikke helt å se at barna skulle merket at vi bor i en leid leilighet kontra en som er kjøpt. Vi har bodd på samme sted i 3 år nå, stortrives i denne fine leiligheten og kommer trolig til å bo her helt frem til jeg en gang i fremtiden kjøper meg noe eget. Fordelen med langtidsleie er jo nettopp det! Det er et norskt fenomen at man MÅ ha kjøpt leilighet når man får barn. Spiller det egentlig noen stor rolle? Så lenge man ikke flytter rundt som en gal med barn på slep så ser jeg ikke problemet med å leie frem til man kan kjøpe seg noe ordentlig. Jeg vil heller vente til jeg kan kjøpe meg et hus eller en leilighet jeg ser for meg at jeg kan bo mange år i, istedenfor å bare kjøpe noe asap fordi «det MÅ man når man har fått barn» Det tenker jeg er best med tanke på stabilitet for barna også – så slipper man å flytte mer enn det som strengt tatt er nødvendig.
Når det kommer til lappen hadde jeg tatt den for lenge siden hadde det ikke vært for at Fredrik kun manglet å øvelseskjøre + selve oppkjøringen og teorien når vi var sammen. Jeg synes det var dumt om jeg skulle begynne helt fra starten av med trafikalt grunnkurs når han likevel var kommet dit i prosessen. Men den desidert største grunnen til at jeg ikke har tatt lappen erat vi bor 2 minutter gange fra sentrum og har alt av legekontor, apotek, butikker, barnehagen, togstasjon og så videre i kort gangavstand – så for å være fullstendig ærlig med dere har vi egentlig aldri følt noen behov for å ha lappen og det er nok også grunnen til at Fredrik drøyet å gå i gang med det han manglet for å få tatt lappen ferdig da vi var sammen. Er det ikke viktigst at vi kjenner på hva vi trenger og ikke, ikke hva andre mener at vi skal behøve? Jeg forstår selvfølgelig at behovet for billappen kommer til å melde seg før eller siden – spesielt når barna begynner med aktiviteter og blir litt eldre, og det er også grunnen til at jeg skal begynne med den snart😊 Det er ikke enten operasjon eller lappen, eller enten sparing til leilighet eller operasjon – jeg håper virkelig jeg har vist meg såpass oppegående for dere at dere vet at jeg aldri ville prioritert en operasjon foran alt annet om jeg var nødt til å velge!
“Hvorfor kan du ikke bare si hva du skal operere?”
– Jeg kunne sagt det, men jeg valgte å la være fordi jeg tenkte at det var det lureste å gjøre om jeg først skulle skrive at jeg skulle gjennomføre en slik operasjon – så tenkte jeg at det var av liten betydning så lenge dere visste om det. Jeg ville bare spille med åpne kort, og samtidig gjøre det jeg trodde var riktig med tanke på påvirkningen som potensielt kunne ligge i å fortelle eksakt hva jeg skulle operere – og fordi jeg ville ikke ha fokuset på hva jeg skulle operere. Jeg tror at det hadde vært galt uansett hva jeg hadde valgt å gjøre og at dersom jeg hadde valgt å si hva jeg skulle operere, så hadde jeg endt opp med å bli kritisert for det også. For min del var det ikke noen god følelse å lese kommentarfeltet og se at enkelte gjetter på hva jeg skal operere – altså indirekte forteller meg ting ved meg selv som jeg ikke burde være fornøyd med. Ørene, puppene og nesa mi er noen av de tingene folk har gjettet på. Noen mener sikkert at jeg la opp til det selv – men jeg holdt da virkelig ikke tilbake informasjonen om hva jeg skulle operere for min egen del, men med tanke på mine yngre lesere.
“Du rosemaler hvordan det er å være alenemor til to barn”
– Synes dere det? Det er et oppriktig spørsmål altså – personlig mener jeg at jeg er flink til å skrive om de dårlige dagene, men jeg tar det selvsagt til meg dersom dere mener dette. Jeg prøver mitt beste å skrive akkurat hvordan jeg opplever ting – og samtidig holde fast ved privatlivet vårt. Jeg ble singel mamma, som jeg liker å si kontra «alenemamma» for en måned siden – og selvsagt er det tøft å være alene med to relativt små barn. Men jeg fikser det, og det går fint. Jeg har det bra selv om noen dager er vanskeligere enn andre, jeg liker livet mitt og og jeg prøver å sette pris på alt jeg har og fokusere på det positive. Det er bare sånn jeg er som person.
“Hvorfor har du sagt tidligere at du er i mot operasjoner, om du nå skal gjennom en selv?”
– Fordi jeg i løpet av alle disse årene hvor tanken på operasjonen har vært tilstede, underveis tenkte at jeg kanskje kunne klare å leve med det. Så skrev jeg blogginnlegg om temaet som jeg kanskje ikke burde gjort, men leser dere tilbake i arkivet mitt fra 2016 så skrev jeg aldri da at jeg var i mot operasjoner. Bare at jeg stiller meg kritisk til de som mener at flerfoldige operasjoner kommer til å endre et ødelagt selvbilde, for det skjønner jo jeg også at det ikke gjør. Og så ble det jo ekstremt utelukket å få gjennomført noen operasjoner i løpet av de årene hvor jeg gikk gravid, ammet og fikk barna, så kanskje det forsterket det hele siden jeg visste at det uansett ikke var mulig å få gjennomført på såpass lang tid? Jeg vet ikke. Men tanken på å gjennomføre dette har vært tilstede siden jeg var 11-12 år, så det sitter ganske dypt. Jeg er villig til å gå til psykolog som flere av dere tipser meg om, men jeg har ikke noen ødelagt selvbilde selv om jeg ønsker å gjennomføre èn operasjon. Skal ikke bagatellisere det for det er i grunn “ille nok” og jeg er klar over det, men jeg opplever at mange tenker at jeg har seriøse problemer med mitt eget selvbilde – for meg handler det mest om det komplekset som sitter så dypt i meg, og ikke bildet jeg har av meg selv i helhet.
Jeg er forresten flink til å svare på Instagram meldinger om dere har andre spørsmål som dere vil stille – det gjelder spesielt dere som ikke ønsker å kommentere med navn (eller bare i det hele tatt) her på bloggen – for vet det er noen av dere. Jeg heter Mammasom16 på Instagram. I kveld får jeg besøk av ei venninne, så det gleder jeg meg til. Ellers er det jo faktisk torsdag allerede i morgen! Jeg håper dere synes jeg svarte greit på kritikken jeg har fått, og vil at dere skal vite at jeg setter pris på leserne mine selv om jeg skjønner at denne avgjørelsen kom overraskende på mange av dere som har fulgt meg lenge. ❤️
Hei dere! Nå har dere ikke hørt fra meg på et par dager og det kommer jeg tilbake til i et eget innlegg i morgen. Det var overraskende vanskelig å skrive blogginnlegget om at jeg skal operere, og selv om jeg både mener det er riktig og nødvendig at man skal tåle kritikk når man utleverer såpass mye, så skal jeg ikke lyve å si at det har vært lett å få så mye kritikk som jeg har fått de siste dagene. Kanskje det føles litt mer personlig rettet når man blir kritisert som blogger, nettopp fordi man skriver og utleverer sitt eget liv, personlige tanker og valg? Jeg forstår kritikken, og klarer også å se hvorfor jeg blir kritisert. Men det oppleves nok kanskje hakket mer personlig enn om jeg skulle blitt kritisert fordi jeg gjorde en dårlig jobb om jeg skulle jobbet som servitør.
I dag har Leo vært hos tannlegen for aller første gang, og det gikk veldig fint. De er så flinke med barn hos tannlegen De våknet klokken 05:00 i dag og jeg var nødt til å jobbe med regnskap til sent i går kveld (les: natt) men sånn er det bare og man dør ikke av å være litt trøtt. Hos tannlegen hadde Leo selvfølgelig null hull og var kjempeflink underveis, selv om han naturligvis synes det var litt skummelt. Og veldig stolt da han fikk premie etterpå da 🤗
Ellers har jeg hatt en fin dag, tross at det er ganske mye som skjer i livet mitt for tiden. Leo dro i barnehagen etter tannlegetimen og Noah har kost seg hjemme hos meg i hele dag. Istad spiste de kveldsmat og nå sover de godt begge to, så nå krysser jeg fingrene for at de ikke våkner like tidlig i morgen. Uansett vet jeg at vi har en fin uke i vente, spesielt nå som det er min tur til å ha barna i helgen også. Det blir bra!
Jøye meg så lenge jeg har prøvd å skrive dette blogginnlegget.
Jeg har gått mange runder med meg selv og tenkt på om jeg skulle si noe eller ikke, for litt frem i tid skal jeg gjennom en kosmetisk operasjon. Som jeg skrev i et blogginnlegg her om dagen om temaet på generelt grunnlag, så føler jeg at det blir galt uansett hva jeg gjør nå. “Om jeg ikke sier noe om operasjonen, så er det bare et tidsspørsmål før spekulasjonene dukker opp når jeg har operert noe – og ikke minst så fremstiller man også noe som er falskt som noe ekte – og er dermed også med på å bidra til et urealistisk kroppsideal.
Sier man noe om hva man har operert, så er man med på å normalisere disse inngrepene og bidrar til økt interesse rundt det og muligens også til at andre følger ditt eksempel ved å operere.” Det er litt sånn damned if you don´t, damned if you do.
Jeg har ikke tenkt til å si noe om hva jeg kommer til å operere, det tror jeg nok dere kommer til å oppdage når inngrepet er utført uansett. Jeg vil bare ikke at dere skal tro at jeg deler dette bare for å dele, men fordi jeg tror det er mest riktig å være ærlig, men samtidig ikke utlevere unødvendig informasjon. For jeg gidder faktisk ikke lyve til dere, selv om jeg sikkert tar et valg som i mange av deres øyne er dumt. Jeg føler jeg skuffer mange av leserne mine bare ved å skrive om dette, og det er ingen god følelse. Men jeg vil heller være ærlig og et dårlig forbilde, enn lyve og å være et godt et. Å ikke fortelle om operasjonen min og dermed etterhvert fortsette å motta skryt for at jeg er en av få bloggere her i Norge som ikke har endret på utseendet mitt, ville føltes litt som å få gode karakterer som ikke var mine.
Jeg vet nemlig at jeg kommer til å bli stemplet som et dårlig forbilde, men jeg synes samtidig det er litt trist at ett valg skal definere meg – for om ikke alle de bra tingene jeg både gjør og skriver om kan definere meg, så synes jeg ikke dette valget alene kan gjøre det heller.
De få menneskene jeg har fortalt dette til har svart meg med at jeg ikke trenger operasjonen og at jeg er fin som jeg er. Men det hjelper ikke meg at venninnen min hadde vært kjempefornøyd om hun hadde sett ut som meg, for hun er ikke meg og jeg er ikke henne. Hun kjenner ikke på de følelsene jeg har kjent på i mange år, og det er tross alt jeg som skal leve med hvordan jeg ser ut. Ikke venninnen min, og ikke noen andre familiemedlemmer, venner, eller bekjente.
Det er lett å tenke at jeg heller burde jobbe med kompleksene mine og ikke ta en quick-fix med å operere. Jeg vil understreke at dette ikke er noen quick-fix for min del, dette er noe jeg har tenkt mye på helt siden jeg var veldig ung. Jeg har veid for og i mot, og forsøkt å jobbe med meg selv. Jeg har heller ingen planer om å gjennomføre flere operasjoner enn denne – for jeg forstår at veien kan være kort til at man havner ut på kjøret når man først er i gang med å begynne å “fikse” på seg, men dette er noe jeg er veldig bevisst på å unngå. Jeg tror dessuten at familien min hadde satt meg kraftig på plass dersom jeg bare hadde tenkt tanken på å gjennomføre flere.
Å operere seg er ikke alltid løsningen, snarere tvert i mot – og det er på ingen måte noe jeg tar lett på. Det er en risiko med alle slike operasjoner, selv om den selvsagt er lav her i Norge så er en risiko fremdeles en risiko.
Og til tross for at jeg på ingen som helst måte forventer at alle skal forstå valget mitt, så forventer jeg faktisk at det blir respektert.
Hei alle sammen! Den første kvelden her i går ble veldig fin. Siden jeg var hos foreldrene mine og Leo også var der fra før av, som jeg også nevnte i går, så fikk jeg litt tid med han i samme slengen, noe som alltid er like herlig. Det første han spurte meg om var “Mamma, hvor er Noah?” Haha! Etter at Leo la seg fikk jeg jobbet en del med bloggen, spist sammen med foreldrene mine og lagt meg alt for sent i natt. Men det må vel være greit når jeg ikke hadde orket å lage noen planer i dag, annet enn å slappe av.
Selv om det blir en del reising de helgene jeg drar til Gjøvik, så er jeg så glad for at jeg har gjort det det hver gang i etterkant. Slik føler jeg det nå også, at jeg er glad for at jeg dro. Det er virkelig lenge siden jeg har vært så mye i hjembyen min som det jeg har vært i det siste, men jeg kjenner likevel at det å flytte tilbake hit ikke blir aktuelt. Jeg trives best med å kunne komme hit på besøk!
I går kveld tenkte jeg at det hadde vært så deilig å ha en natt helt i fred selv om jeg er i Gjøvik, så da bestilte jeg meg rett og slett hotellrom fra i dag til i morgen! Når jeg først har muligheten så tenkte jeg bare hvorfor ikke. Jeg angrer ikke, og har til og med fått sovet litt på dagtid. Føler meg skikkelig gammel når jeg sover midt på dagen, men herregud det trengs 🙈
Helgen går alt for fort, men samtidig ser jeg så frem til å dra hjem igjen til Larvik og leiligheten min i morgen. I mellomtiden håper jeg dere har en like fin lørdag som jeg har hatt❤️
Hei dere! Noen ganger går det litt opp for meg hvor fort gjort det er at jeg ikke forteller om ting her på bloggen. I det siste har jeg ikke publisert sånn kjempemange hverdagsinnlegg her på bloggen (noe jeg har tenkt til å endre fremover, bare så det er sagt) derfor er det et par ting jeg ikke har fått fortalt dere før nå. Jeg er nå i Gjøvik, for andre helgen på rad nå. Fredrik har barna i helgen – men Leo er fra før av på besøk hos besteforeldrene sine her i Gjøvik, og jeg kom hit i dag for å komme meg litt bort fra Larvik siden Noah likevel skulle tilbringe helgen med pappaen sin.
Det at jeg plutselig har en del fri på helg er fortsatt uvant, men det er noe jeg bare må bli vant til. Jeg savner Noah masse allerede, men det er også noe jeg bare må bli vant til. Sånn er det! Det at Fredrik også skal ha tilstrekkelig tid med barna våre selv om han jobber mye i hverdagen, er noe som er veldig viktig for meg. Det er jo ikke mine barn, det er våre.
Jeg tok et herlig bilde av Noah før jeg dro som jeg bare måtte dele med dere! Han er blitt så stor nå, og er på god vei til å ta igjen storebroren sin 👦🏼 Ellers fikk jeg ordnet litt leiligheten før jeg dro, etter at jeg ble alene har jeg merket at det blir veldig mye å gjøre hjemme på egenhånd – så nå vurderer jeg sterkt å skaffe meg vaskehjelp. Er det egentlig innafor? Haha!
Leo hadde fått verdens fineste hjemmestrikkede jakke og lue fra fadderen sin her i Gjøvik. Slike plagg er noe av det fineste jeg vet om til barna!
Togturen fra Larvik og hit til Gjøvik tidligere i dag gikk overraskende fint faktisk, selv om det alltids er litt strevsomt å være på reisefot totalt i 4 og 1/2 time med venting underveis. Men jeg klager ikke altså! Jeg er i godt humør og har det faktisk ganske fint – på grunn av reisingen ble det derimot litt sent blogginnlegg i dag. Nå gleder jeg meg bare skikkelig til helg ❤️
Ha en fin fredagskveld videre! Vi snakkes i morgen.
Tenkte jeg skulle svare på en kommentar fra en leser i dag! Jeg gjør ikke det så ofte lenger, siden de fleste spørsmålene som kommer inn blir besvart i ukens-spørsmål blogginnleggene mine. Akkurat dette spørsmålet har jeg fått flere steder allerede, så derfor tenkte jeg at jeg kunne svare i eget innlegg i dag!
“Vet det sikkert virker veldig fjernt nå, men hvordan tenker du å forholde deg til prevensjon når du møter en ny mann? Mtp at du jo blir gravid til tross for prevensjon, kommer du til å ta sjansen på å bli gravid med en du ikke er sammen med/nettopp blitt sammen med? Og hvordan TROR du at du vil forholde deg til den nye kjæresten til Fredrik når han får det? (Selv om det sikkert også er fjernt nå)”
– Jeg hadde aldri tatt sjansen med å bli gravid med «hvem som helst» uansett, det handler vel så mye om mine verdier her i livet som det faktum at jeg tidligere har blitt gravid på prevensjon. Dette er jo noe jeg er helt åpen om, at jeg blir veldig lett gravid altså, så det er jo noe en fremtidig mann er nødt til å ta i betraktning dersom han skal være sammen med meg. Jeg var jo sammen med far til barna mine 1 år og noen måneder etter at min yngste sønn ble født uten at jeg ble gravid, så vi får håpe at den løsningen jeg har funnet underveis er en som fungerer på sikt også. Det er jo ikke akkurat ideelt at jeg skal få et nytt barn med det første, det ønsker jeg virkelig ikke.
Vi har ellers snakket ganske mye om, og er heldigvis helt enige om at det er fullstendig uaktuelt å introdusere eventuelle nye kjærester for barna før det har gått rimelig lang tid. Dette fordi barn knytter seg lett til nye mennesker og hadde man visst at et nytt forhold skulle vare for resten av livet – så kunne vi tatt den sjansen med å introdusere. Men det vet man aldri, og da er ikke det noe vi ønsker å utsette barna for. Vi mener bestemt at det beste for barna ikke er å vokse opp med X antall stefedre/stemødre i løpet av oppveksten sin.
Når det kommer til den biten med nye kjærester ellers samt hvordan jeg hadde taklet at eks-samboeren min hadde fått ny kjæreste etter hvert, og han dermed hadde introdusert henne for barna, så tenker jeg at desto flere som er glad i barna mine og som kan glede dem når jeg ikke er der, desto bedre er det. Det viktige er jo at hun (fjernt å skrive dette!) har respekt for at Fredrik og jeg må omgås fordi vi har barna sammen, og at de alltid må komme først. Det samme gjelder med eventuell ny kjæreste for min del.
Jeg unner Fredrik å finne noen han kan dele livet med og som kan gjøre han lykkelig – selv om den personen ikke er meg.
Det har herjet en vill diskusjon i bloggnorge den siste uken – jeg skriver ikke dette blogginnlegget for å ta noens parti, men fordi jeg føler at det er mye som ikke blir sagt når det snakkes om bloggere og plastiske operasjoner.
Det er uten tvil slik at bloggere så vel som offentlige personer har et visst ansvar for hva de velger å fronte. Det er lett å tenke at man ikke burde lese blogger dersom man er lettpåvirkelig. Men sannheten er at man ikke en gang trenger å være det. Alle påvirkes vi av omstendighetene våre og samfunnet rundt oss, i større eller mindre grad. Det kalles å være menneskelig. Sådan er nok også bloggere, spesielt de som gjennomfører flere plastiske operasjoner, et godt eksempel på nettopp dette. Man påvirkes. Ikke bare dere som leser blogger påvirkes – men det er klart at det er uheldig at plastiske operasjoner i noen tilfeller fremstilles som løsningen dersom man har dårlig selvtillit.
Spesielt et eksempel jeg husker fra en annen blogger selv, illustrerer dette godt (uten at det betyr at jeg blander person og sak) Bloggeren gikk ut og sa at operasjonene vedkommende hadde tatt ikke hadde hjulpet det spor. Deretter foretok vedkommende en ny operasjon kort tid etter denne uttalelsen. Slike tilfeller er jo ikke helt heldig spør du meg – for til tross for at det ikke nødvendigvis er sånn at det faktisk hjalp å fortsette med å operere seg, så gir det unektelig et bilde av at det hjalp – og det vil nok kanskje være uheldig for yngre lesere som naturligvis vil være mer usikre og lettere påvirkelige. Å skylde på foreldrene som lar barna sine leser blogger og dermed også potensielle «ofre» for å bli påvirket av innholdet blir også for dumt for meg, man kan ikke fraskrive seg alt ansvar og så lukke døren forsiktig bak seg.
Jeg dømmer ikke vedkommende for den uheldige uttalelsen, for jeg prøver alltid å tenke at jeg ikke skal dømme noen før jeg har gått i deres sko: men jeg synes det var et viktig eksempel å trekke frem.
Når det er sagt synes jeg generelt det blir lagt lite vekt på hva jeg nevnte innledningsvis: At vi bloggere påvirkes også. Jeg lurer på hvor mange kommentarer jeg har fått angående mitt eget utseende siden jeg startet å blogge. Har det påvirket meg? Selvfølgelig har det. Jeg tror det er på tide å innse at plastiske operasjoner er kommet for å bli – enten vi liker det eller ikke, og da må vi faktisk forholde oss til det på den sunneste måten vi kan.
Hva er det riktige å gjøre for meg som blogger om jeg skal gjennomføre en slik operasjon? Om jeg ikke sier noe, så er det bare et tidsspørsmål før spekulasjonene dukker opp – og ikke minst så fremstiller man også noe som er falskt som noe ekte – og er dermed også med på å bidra til et urealistisk kroppsideal.
Sier man noe om hva man har operert, så er man med på å normalisere disse inngrepene og bidrar til økt interesse rundt det og muligens også til at andre følger ditt eksempel ved å operere.
Sistnevnte blir naturligvis lagt særlig vekt på om man har mange unge lesere – men på samme tid synes jeg ikke vi skal undervurdere unge mennesker og deres evne til å tenke kritisk.
Dessuten synes jeg også at plastiske operasjoner-diskusjonen har en tendens til å være litt enten/eller. Enten opererer man flere kroppsdeler, er et dårlig forbilde og burde vite at operasjoner ikke er løsningen på dårlig selvtillit. Eller så er man naturlig, et godt forbilde og vet at operasjoner ikke er løsningen. Jeg tror det finnes flere nyanser.
Jeg mener ikke at man skal løpe ned dørene på Fornebuklinikken, men om du har komplekser med nesen din som du har slitt med hele livet, så mener jeg at ingen har rett til og indirekte fortelle deg at du ikke er verdig et liv i en kropp du føler deg komfortabel i.
