Han reiset seg plutselig, han!
Ønsker dere en fantastisk jul videre og et godt nytt år ♥
GOD JUL TIL DERE!
Vi startet dagen ganske tidlig i dag med julestrømpe, kakao med krem, julenisse-eventyr på tvskjermen, og en veeeldig hyper Leo som mildt sagt var klar for dagen!
..Og siden har det gått i mye av det samme! Men sånn skal det være på juleaften. Fredrik åpnet en av gavene han fikk av Leo og meg i stad, men resten venter vi med til i kveld. Aldri i verden har vi hatt så mange gaver under treet, men det har nok mye med at lille Leo får masse fint av venner og bekjente å gjøre!
Nyt dagen til det fulle! Jeg oppdaterer dere litt senere i dag. Følg gjerne med på instagram og snapchat så lenge, hvor jeg heter mammasom16. God klem♥
LEO ER 9 MÅNEDER GAMMEL!
Herregud, på selveste lillejulaften også! I dag er han 9 måneder gammel og nå har han vært ute i den «virkelige» verden like lenge som han var i magen min.
Det føles ikke ut som om det var lenge siden jeg stolt fortalte dere at Leo hadde begynt å krype, og det er jo faktisk ikke lenge siden heller. Nå går han rundt bordet med kun det som støtte, og noen ganger står han med kun en arm han støtter seg på også. Det er ikke lenge til han GÅR! På sine egne to, små ben.
Kan dere fatte hvor vanskelig det er for meg å forstå at han snart skal gå på egenhånd, når det føles ut som det var for kun et par måneder siden vi endelig fikk møte han for første gang. At jeg satt på sykehuset og ventet på å bli trillet inn på operasjonsstuen. Den lille babyen min skal ikke bli båret rundt lenger, men vil heller gå selv! Og gjøre alt selv. Alt fra å holde flasken sin selv, til å hente ting selv.
Leo vinker til dere!
Vet ikke hva jeg skulle gjort uten ham!
JULEBESØK
Gjett hvem babyen på bildet er da? 🙂
Åh! God lille julaften til dere alle ♥
Vi har nesten akkurat kommet hjem fra det årlige julebesøket hos oldemoren min, altså tipp-oldemoren til Leo! Hun er hele 98 år gammel, så vi er heldige som enda har henne med oss. Og hun er heldig som har fått oppleve å bli tipp-oldemor, for det er jo stort!
Vi fikk vist hvor flink og stor Leo har blitt, og oldemor skulle nesten tro at Leo var over ett år så rask og “med” som han er! Utrolig godt å høre at flere ser hvor fantastisk flink han er. Han er jo litt skeptisk til nye mennesker om dagen, men han satt gjerne litt på fanget hennes og kikket rundt seg.
Senere dro vi til farmoren og farfaren min, altså oldeforeldrene til Leo! Det blir jo en stund mellom hver gang de ser Leo ettersom de faktisk bor på toten, men jeg vet at de setter veldig stor pris på at de får møtt Leo, så vi prøver selvfølgelig å komme oss dit så ofte vi kan!
Det har med andre ord blitt mye besøk i dag og mange fine stunder med familie! Leo har nok storkost seg, og er nok sliten stakkar. Han sovnet i bilen på vei hjem, så nå tar han seg en liten lur!
Synes det er helt vilt at det er juleaften allerede i morgen, håper dere gleder dere like mye som vi gjør!! ♥
Og ta deg tid til å besøke gamle besteforeldre eller andre du ikke ser så ofte. Plutselig kommer det en jul hvor man ikke har muligheten lenger.
God klem til dere!
GJENSYNSGLEDE
Beklager, men jeg orket virkelig ikke tanken på å sminke meg i dag! Haha.
Nå har vi kommet frem for et par timer siden og Leo har storkost seg såå mye! Det var så godt for han å møte tantene sine igjen, samt selvfølgelig resten av familien! Men jeg skulle egentlig bare en kjapp tur innom for å oppdatere dere litt med noen fine bilder vi tok, snakkes senere i kveld♥
HJEM TIL JUL!
Hei fra motorveien!
Leo ligger i skrivende stund i bilsetet sitt og sover, og rundt oss er det julegaver, til-og-fra lapper, og MYE bagasje. Moren min kom nemlig for å hente oss i Larvik tidligere i dag ettersom vi skal hjem til jul i dag!
Før vi dro rakk vi ut å spise med litt familie, og selvfølgelig litt kosetid hjemme. Vi kjørte fra Tønsberg nå for ikke så lenge siden, fordi jeg bare måtte innom barnas hus for å kjøpe en liten julegave til lillegutt. Det ble faktisk ikke store greiene (det hadde vi faktisk ikke plass til heller, haha!), men det trenger det heller ikke være. Det er omtanken som teller ♥
Håper ikke vi er de eneste som pakker ganske så rotete? Haha!
Så nå sitter vi her og gleder oss veldig til å komme frem! ♥
DET HANDLER IKKE OM PENGER
……Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal begynne?
Jeg blogget en del før jeg startet å tjene penger på det. Så forklar meg gjerne den som kan: Hvorfor i all verden skulle jeg gidde å gjøre det da, når det ikke var noen slags økonomisk gevinst for meg å utlevere informasjon om meg selv, familie og Leo? Kan det mulig tenkes at det faktisk er sant at jeg blogger fordi jeg ønsker å hjelpe andre som er i samme situasjon?
Det vil i hvert fall virke naturlig ettersom bloggen var oppe lenge før penger i det hele tatt var et tema. Selv om jeg lå på topplisten. Å si noe annet vil jo faktisk være ganske absurd? Og i tillegg, Jeg mener, det finnes tusenvis av ung mor bloggere der ute – de aller, aller færreste tjener noe på det. Hvordan forklarer vi at disse mødrene blogger? Fordi de liker det? Fordi det er en koselig hobby å ha? Med en gang det er penger inne i bildet så blir det plutselig hovedfokuset for veldig mange, og det er det jeg synes er så trist. Det erikke hovedfokuset for meg.
Jeg skal faktisk være helt ærlig med dere: Jeg skulle hatt fryktelig mye mer penger for å blogge om livet mitt, om det faktisk handlet kun om penger. Å blogge har for meg blitt en stor del av hverdagen, noe jeg ser frem til å gjøre hver dag. Det å få så mye tilbakemeldinger fra unge jenter som har lest historien min og som føler den er til hjelp når de møter fordommer som unge mødre, gjør det meg så mye lykkeligere enn når jeg ser at jeg har fått lønn i slutten av måneden.
Jeg er fryktelig glad i å skrive. Det startet som en liten hobby, men det utviklet seg. Jeg kan virkelig ikke se at andre som har hobby de elsker (men som de også tjener penger på) blir beskyldt for å gjøre alt kun for pengenes del, så hvorfor gjøre det med meg?
Aldri i verden om jeg ville viet et helt blogginnlegg til dette om det ikke skulle handle om at enkelte skriver offentlig at jeg selger barnet mitt. Hvis bloggen min i det hele tatt fortsatt eksisterer når Leo er voksen (for helt ærlig folkens, det vet vi jo ikke?!) så vil jeg at han skal vite at jeg avkrefter alle stygge rykter omkring han.
Men «Å selge barnet sitt?» Hva betyr egentlig det?
Det første jeg ser for meg er at noen gir bort barnet sitt for penger, for det er jo det salg sånn sett betyr – men jeg er jo ikke dum som et brød, og kan (hvis jeg legger godviljen til) forstå hva dere mener når dere skriver dette, selv om jeg synes det er en fryktelig stygg tone å ta i utgangspunktet. Hvis jeg noen gang skulle ønske å starte en saklig debatt omkring noe jeg synes var viktig og interessant, så ville i hvert fall jeg sørge for at jeg ikke virket bitter i utgangspunktet ved å være uhøflig og å skrive i en stygg tone. Men det er kanskje bare meg?
Jeg tror et viktig poeng i denne saken er at jeg får like mye penger for å blogge om jeg skulle poste null bilder av Leo en måned, som om jeg postet 1000. Såfremt ikke 100% av leserne mine leser bloggen min kun for bilder av Leo, da. Noe jeg i grunn ser på som fryktelig usannsynlig ettersom jeg i gjennomsnitt hadde noen få flere lesere de månedene jeg ikke postet bilder av ham her inne.
Jeg velger å poste bilder av barnet mitt. Akkurat som at du kanskje velger andre ting som mor. Du velger kanskje å ikke kjøpe mobil til ditt barn før han eller hun er 13, andre velger kanskje å ikke gi mobiltelefon i det hele tatt. Noen mødre velger å skåne barna sine for alt som har med sosiale medier å gjøre, og andre velger å ikke gjøre det. Poenget er at det er valg man tar som mamma (eller pappa) og at det skal respekteres uavhengig av hvor uenig du er i hva den andre moren velger å gjøre med sitt barn.
Ja, du kan være kritisk. Ja, du kan være uenig. Og det er helt greit. Det må vi tåle.
Men hvis vi skal kunne debattere og diskutere som voksne mennesker må det kunne være mulig å i det minste ha en hyggelig tone – til tross for at man ikke er enig i det hele tatt med hva andreparten velger å gjøre med sitt liv og sitt barn. Selv om det er helt utenkelig for deg å gjøre det samme som vedkommende. Det handler om å vise at man har respekt for hverandre uansett hvor uenig man er.
Jeg elsker blogging, og det handler ikke utelukkende om penger. Klart er det utrolig kjekt å ha det som jobb (og dermed også økonomisk gevinst per nå) når jeg likevel er hjemmeværende i permisjon, men jeg ville aldri i verden blogget og utlevert så mye utelukkende på grunn av penger. Penger er ikke alt for meg.
EN VIKTIG TIME!
Hei alle dere!
I dag sto den viktige timen for tur: Nemlig tannlegetimen til Leogull etter fallet sist uke. Jeg var supernervøs men veldig opplyst (mye på grunn av dere som har opplyst meg så mye i kommentarfeltet, tusen takk!!) og prøvde å huske alle spørsmålene jeg hadde.
Jeg satt meg i stolen med Leo på fanget og tannlegen fikk sjekket nede hvor tennene hans var, og konkluderte med at tennene hadde blitt slått rett ut, til og med roten. Det så veldig bra ut til tross for det, og det går som regel bra når de små slår ut tenner, selv om det ser veldig voldsomt ut. Han får nye tenner i 5, 6 -års alderen, og det er en viss sjanse for at vi må til behandling dersom det er noe galt med det. Jeg har bare bestemt meg for å slutte å tenke på om det skal være noe galt med de, for uansett om det er det eller ikke er det ingenting jeg kan gjøre med det nå. Og hvis det likevel skulle være noe galt med de nye tennene hans, så finnes det så mange flinke tannleger og bra behandlinger – så jeg føler meg veldig trygg på det. Og det er godt!
Han var kjempeflink, og det sa også tannlegen. Kjempe stolt av ham som var så rolig der inne!
Senere var vi ute med Marthe og datteren hennes Olivia som er et halvt år yngre enn Leo. Det var kjempekoselig og det er en stund siden vi har tilbrakt tid med dem! Gleder meg til neste gang også.
Ha en god mandag ♥
DENNE UKENS…
MEST LESTE INNLEGG:
“Det verste som kunne skje” innlegget om den grusomme hendelsen som hendte på onsdag med Leo. Jeg er veldig glad jeg skrev innlegget og fikk minnet alle som leser bloggen min at man må være forsiktig når man har de små ute nå! Gud, så glatt det var.. Over 15’000 norske lesere, så det er ingen tvil om at mange fikk med seg påminnelsen min – noe jeg er fryktelig glad for. Jeg unner ikke min verste fiende å oppleve noe lignende!
Les innlegget ved å klikke HER!
Tøffe gutten min! Veldig hoven på dette bildet, hevelsen er nå helt nede og det eneste som mangler er tre tenner nede i munnen hans. Det gikk bra♥
BESTE INNKJØP:
Julegaven til Fredrik er jeg sinnssykt fornøyd med i år, og håper han liker den! Jeg så til og med at Leo hadde kjøpt to gaver til ham også, lurer på hva Leo har funnet til han 😉
(Og nei, vi er fortsatt ikke sammen selv om vi kjøper julegave til hverandre..)
Og selvfølgelig den nye, deilige vinterjakken til Leo som bare er helt skjønn! Han måtte selvfølgelig ha matchende ullgenser! Elsker den, faktisk.
HØYDEPUNKT:
At jeg fant igjen den gamle yndlingsgenseren min! Gud, så herlig. Den har ligget hos kusina mi i over 2 (!) år! Gjett om jeg var helt i lykkerus for å se den da. I tillegg har vi hatt en koselig uke her hjemme med julefilmer, godis, god mat, og julegaver. Elsker førjulstiden! Vi har faktisk akkurat sett Alene hjemme 2 og det hjalp definitivt på julestemningen. Bare 4 dager igjen!
CRAVING:
Rosa hodeskaller!!! Herregud så godt. Mitt nye favoritt godteri ♥ Til og med Fredrik likte disse skikkelig godt, altså.
TANKE:
Etter episoden med Leo som slo seg har jeg virkelig klemt han ekstra godt hver eneste dag. Man får liksom en skikkelig påminnelse om at ingen dag er en selvfølge og at man alltid må ta vare på menneskene som står deg nærmest. Jeg tror det er bra for alle å få en oppvåkning av og til der man blir minnet på det.
Jeg fikk kjent ekstra godt på hvor takknemlig jeg er for at alt er bra med oss også. På en eller annen rar måte var det egentlig godt å kjenne på det i ettertid.
Ta vare på hverandre i julen ♥
JEG SAVNER DET
Jeg sitter rolig i sofaen med tven påskrudd foran meg. Fredrik ser på diverse youtube-videoer på pcen i andre enden av sofaen, og Leo leker i mellom oss.
Plutselig dukker det opp. En bitte liten baby på tven. Jeg ser på Leo, tilbake på den nyfødte babyen, og tilbake på Leo igjen. Der ligger den bittelille babyen helt rolig i armene til mammaen sin, uten å bevege en muskel. Bare ligger der og koser.
Og Leo? Han spreller rundt i sofaen og kaster seg rundt som han aldri har gjort annet.
Sekundet etter vil han ned på gulvet, og jeg forsøker å nå han for å sette han på fanget mitt bare litt, men det rekker jeg ikke, fordi han kryper bortover gulvet raskere enn jeg klarer å løpe.
Åh, hvis jeg bare kunne skru tiden litt tilbake akkurat i dag.. ♥