Fikk forslag til dette blogginnlegget fra en flott leser i går, og måtte jo bare lage det allerede i dag!
Første gang Leo smilte… Eh? Når var det igjen da? Jeg kan virkelig ikke huske nøyaktig hvor gammel han var, men husker at det var i helt normal tid (ettersom dette er noe man skal følge spesielt med på i starten, som jeg husker helsesøster fortalte meg) Veldig stas og superkoselig ♥
Første gang Leo lo ordentlig… Var Leo 3 måneder og 10 dager gammel. Det er noe av det herligste jeg har vært med på, og det er det enda hver dag når vi hører den trillende latteren hans!
Første gang Leo krabbet… Var han 7 måneder og 20 dager gammel!
Første gang Leo sto alene (I sofaen).. Var han 6 måneder gammel!
Første gang Leo satt på egenhånd… Var han 5 måneder og to uker gammel. Dette var skikkelig stort for meg og jeg postet stolt bilde av ham på instagram! Haha, som stolt mamma alene hjemme på dagtid måtte jeg bare få skreket ut hvor stolt jeg var til noen ♥
Første gang Leo tok et skritt… Når han var 11 måneder gammel, og det måtte jeg selvfølgelig skrive om her på bloggen! Les innlegget HER.
Desidert innlegget jeg skrev tidligere denne uken om at Fredrik og jeg er kjærester igjen! Makan til å så mange hyggelige hilsner og gratulasjoner, tusen hjertelig takk. Blogginnlegget har over 20 000 sidevisninger, så det er ingen tvil om at dette var en gladnyhet for mange, inkludert oss♥
TANKE:
Har gått til at jeg genunint håper at alle har hatt en god påske. Noen tror sikkert det bare er noe jeg sier for å være høflig eller hyggelig, men det gjør meg vondt å tenke på at noen sitter alene på slike helligdager.. Har bare lyst til å invitere alle sammen hjem til meg på middag, enda hvor sykt det høres ut.
NEDTUR:
Ett ord: Syk. Fy søren så kjedelig det har vært å være så innmari dårlig som jeg har vært de siste dagene, det er helt seriøst noe av det verste jeg har vært med på! Godt jeg er på bedringens vei! Jeg har faktisk vært så dårlig at det ikke har blitt noen påskefrokost i påsken før i dag formiddag, men ja ja. Det ble i hvert fall èn påskefrokost og det var superkoselig!
PÅ DENNE DAGEN I FJOR:
Var Leo ganske nyfødt, og det var fredag og vi skulle reise hjem fra sykehuset med ham. Husker det som om det skulle vært i går, bokstavelig talt. Det var herlig, og jeg delte noen bilder med dere fra avreisen her på bloggen.
Har brukt noen av de siste minuttene til å se på gamle bilder av Leo fra minnekortet mitt, sammen med Fredrik! Vi smelter jo helt av hvor liten han var! En kommentar som går igjen hos oss begge er “Hvordan er det mulig at han har vært så liten?!” Haha
Denne tiden var så innmari dyrebar, veldig glad for at jeg har fått oppleve det å bli mamma♥
Jeg lagde lammestek for aller første gang i dag, og det ble helt nydelig! Lagde selvfølgelig i stekepose, da blir den aller mest saftig – sammen med lammet hadde jeg persille, hvitøk, litt timian, en god del meierismør, salt og pepper, og sjalottløk. Så lagde jeg saus av kraften og litt matfløte, lagde soppstuing, mandelpoteter, stekt løk, og rosenkål. – Og selvfølgelig lammet da, som ble helt perfekt både smaksmessig og ellers. Et kjempekoselig og nydelig måltid med familien, akkurat slik det skal være ♥
Akkurat nå skal vi krype opp i sofaen, ta på oss joggedress og finne frem påskeeeggene. God klem til dere!
Det jeg synes er aller vanskeligst med å skrive blogg er å sørge for at ting jeg skriver ikke blir vridd og vendt på og misforstått. Husk at når jeg skriver innleggene mine får jeg ikke bestemt hvordan dere skal tolke det jeg skriver, men kun hvordan jeg kan formulere meg på best mulig og mest forståelig måte. Oftest går det jo bra, men tydeligvis ikke alltid.
Jeg har aldri, aldri ment at jeg er en slags Gud som vet og kan alt. Jeg er simpelthen «bare» en 17 år gammel mamma som prøver å gjøre så godt hun bare kan. Jeg har aldri trodd selv at jeg vet alt best, for det gjør jeg ikke. Og jeg vet at mine erfaringer ikke kan måle seg med livserfaringene til en 40 åring. Men det betyr ikke at jeg ikke kan ha opplevd mye likevel.
Det siste jeg vil i hele verden er at noen skal sitte med et inntrykk av at jeg er noe annet enn en mamma som prøver å gjøre sitt aller beste, selv om hun er 17 år. Jeg tror ikke at jeg vet noe bedre enn noen andre, jeg tror ikke jeg vet og kan alt, og jeg tror defintivt ikke at jeg har en hel haug av livserfaring – for det har jeg ikke. Jeg er bare et helt vanlig menneske som skriver til dere fra en pc i Larvik, som lever et liv og har en hverdag med familien min akkurat som dere også kanskje har, som en helt “vanlig” mamma, og det eneste jeg vil er å gjøre alt jeg kan for at sønnen min skal ha det bra, hele tiden ♥
– Leo fikk en nydelig hjemmestrikket jakke av oldemoren sin i dag!
Hallo alle sammen!
Jeg har hatt en ganske dramatisk morgen, er fortsatt fryktelig syk og måtte en tur på legevakten. Våkner om natten og har veldig høy feber, men nå har jeg fått i meg en del smertestillende og er klar for å prøve å overdøve smertene med kos med familien. Hittil har jeg klart å innbille meg at det fungerer, hehe! Liker å tro det. Jeg skal lage en god middag veldig snart og så skal vi spise sammen og kose oss rundt spisebordet vårt i stuen! Ingenting som er bedre enn det nå i påsken ♥ Må jo nyte ferien til det fulle med familien.
Leo har fått påskeegget sitt og jeg har også kjøpt inn og laget tre små fulle påskeegg med godteri til kjæresten min (Dette føltes veldig rart å skrive her inne nå!) og Fredrik ble kjempeglad for det. Jeg finner så mye glede i å glede andre, det betyr så mye for meg at de rundt meg har det bra! I morgen har jeg en nydelig påskemiddag jeg skal lage, og bestemoren min som bor her i Larvik kommer for å spise med oss – så det blir en rolig, men flott påske her i Larvik. Må likevel si at jeg misunner dere som er på fjellet nå i påsken. Jeg har vokst opp med å være en del på hytten til familien vår på fjellet i påsken, og det er noe helt spesielt ved det!
Kos dere så masse dere kan, så snakkes vi litt senere!
Tenkte bare å dele denne lille nyheten med dere for å unngå spørsmål og spekulasjoner 🙂 I dag har Fredrik og jeg valgt å gå ut med at vi er kjærester igjen. Det har vært stille på denne fronten en god stund, og det med god grunn. De siste 6 månedene siden bruddet har vært noen av de tøffeste månedene i livet mitt, og jeg er evig takknemlig for at alt har ordnet seg og for at Fredrik og jeg kom oss ut av alt sammen, med hverandre i behold.
Jeg har opplevd mye motstand etter jeg i starten var åpen om bruddet, men som dere vet lar jeg meg ikke knekke så lett. Selv om det ikke akkurat har vært veldig oppløftende å lese stygge spekulasjoner om at dette har vært et PR stunt. Det har vært skikkelig vondt for meg, og det at noen bare i det hele kan vurdere å tenke at dette har vært et PR stunt gjør meg direkte uvel og kvalm. Da skulle dere ha vært her i tøffe stunder og sett meg inn i øynene når jeg har grått.
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt fortalt av de som har hørt hele historien rundt bruddet at de tror vi er et fåtall som kom oss gjennom dette sammen. Jeg kan med hånden på hjertet si at forholdet vårt nå er bedre enn tidligere. Vi kommuniserer på en helt annen måte, vi er mer åpne enn tidligere og har lært mye om hverandre og hvordan vi bør håndtere ulike situasjoner som kan oppstå. Og vi har måtte lære det på den harde måten. Vi har jobbet beinhardt for å få dette til å gå, og endelig kan jeg dele nyheten: Fredrik og jeg er kjærester. Og vi håper for Guds skyld at det forblir slik i lang, lang tid fremover.
Haha, gjett hva?! Jeg sitter her og ler og gråter om hverandre. Vi har fått influensa i hus og det kom som lyn fra klar himmel. La meg helt fin i dag, sto opp helt fin i dag, og i ettermiddag lå «plutselig» Fredrik og jeg med skyhøy feber på sofaen, verk i hele kroppen, samt alt det andre morsomme som følger med influensa. Jippi!!
Heldigvis er Leo helt fin, men det er kanskje litt tidlig å rope hurra allerede nå? Skal jo ikke ta gleden på forskudd, men han har ingen feber og har lekt og ledd høyt i hele dag, og har nå sovnet for kvelden. Jeg kommer til å følge med i natt for å sørge for at han har det bra, og for å følge med om han blir dårlig – for den sannsynligheten er jo åpenbart der.
Jeg har bitt tennene sammen i hele ettermiddag og kveld, alt for at Leo skal ha en fantastisk bursdag. Alt for min lille gutt. Og det har han hatt, og nå sover han jo, så nå kan jeg synes litt ekstra synd på meg selv og duppe av på sofaen med god samvittighet. Hehe!
Måtte bare skrive til dere slik at dere har fått beskjed om hvorfor jeg har dårlig med oppdateringer i dag. Det forklarer kanskje også hvorfor jeg ikke har orket å sitte foran pc-skjermen lenge nok til å takke dere så mye for alle gratulasjonene til Leo! Tusen takk!
Heldigvis fikk jeg i hvert fall gjort at klart til påske før vi ble dårlige! Vi holder oss positive ♥
Hipp hurra! I dag har verdens vakreste lille gutt bursdag, og han fyller ett år!
Jeg sto opp ekstra tidlig i dag for å gjøre alt klart for han, og så fikk han sove litt ekstra i dag slik at han kunne våkne av seg selv! Han våknet halv ti, og da gikk vi rolig ut i stuen og han fikk youghurt til frokost mens jeg leste i en bok for han. Etter det ville han ut på gulvet og leke, så da lekte vi en god stund og så litt på Disney Junior før jeg fant frem gaven, bursdags”kake” og kortet Fredrik og jeg har skrevet til ham.
I dag når jeg skulle sminke meg etter Fredrik hadde kommet hjem fra jobb, kommer Leo i full fart krypende til meg og jeg merker at jeg er sliten etter dagen (Og natten) Jeg spør Fredrik ” Kan ikke du ta Leo mens jeg bare får sitte 2 minutter i fred og sminke meg litt?” Sier jeg mens jeg strekker meg for å ta i mot den lille gutten min mens jeg venter på svar.
Og da svarer han noe som får meg til å innse noe viktig, som ble enda viktigere etter en slitsom natt og morgen.
“Men Jessica, det er jo ikke lenge til han kommer til å brase inn døren etter han har vært på skolen, for å så gå på rommet sitt og dra ut med venner, og så sjeldent komme bort til deg for å få oppmerksomhet lenger”
Så da satt vi der borte samtidig som jeg sminket meg. Leo satt rolig på fanget mitt, og jeg begynte å grue meg bitte litt mer til han blir så stor at han ikke vil sitte på fanget lenger. For den dagen kommer fort nok som den gjør.
