ENDELIG ER HAN HER!

Stor gjensynsglede!


Fargerik pysj til lillebror ♥ Gavesett og undertøy fra Victoria’s Secret ♥ Polo topp i rosa og hvit ♥ Sportstøy til Leo ♥ 

Endelig er Fredrik tilbake! Han kom hjem klokken litt over to, og siden har tiden bare flydd. Vi har spist deilig mat og kost oss masse! Fredrik kjøpte også med noen gaver til oss, så snill som han er! Føler meg utrolig takknemlig og ydmyk over å ha han som kjæreste og pappa til barna mine.

Leo var helt i ekstase når han kom hjem, og jeg bar ham ut i gangen til Fredrik. Da ville han opp til ham med en gang mens han bare smilte konstant. Han satt hos Fredrik og bare vekslet mellom å se smilende på meg, for å så se smilende på Fredrik. Og sånn holdt han på lenge! Han var veldig rolig, men samtidig var det helt tydelig hvor fantastisk glad han var for å se pappaen sin igjen. Det herligste øyeblikket på veldig, veldig lenge!

Jeg er jo gravid og ganske overhormonell, så jeg kjente tårene presse på med en gang. Er så godt å han han her, og er så glad han har hatt en flott ferie. Jeg har jo, som dere allerede vet veldig godt, savnet han ufattelig mye. Noen vil kanskje stille seg litt spørrende til hvordan jeg kan ha savnet han så mye på de dagene han har vært borte, i og med at vi “bare” var borte fra hverandre 10 dager. For meg kommer ikke savnet jeg har for noen an på hvor lenge siden det er siden sist jeg så dem – Men bare det å finne seg selv i et fint øyeblikk hvor du kun klarer å tenke på hvor mye du skulle ønske vedkommende var der med deg, for å dele det fine øyeblikket sammen.

Nå skal vi kose oss videre med gutten vår, så snakkes vi senere ♥

SISTE KVELDEN ALENE!

Gjett hva?! Vi er endelig hjemme igjen! Vi skulle egentlig ikke dra før i morgen, men i og med at pappa kun hadde mulighet til å kjøre oss i dag, så ble det i dag. Og det føles egentlig ganske deilig og endelig være hjemme.

Det er alltid like rart å være i hjembyen min igjen. Jeg har opplevd så mye der, men jeg føler meg fremdeles ikke “Hjemme” der. Mitt hjem er her i Larvik, i leiligheten vår. Etter jeg hadde flyttet trodde jeg at jeg skulle føle at jeg kom hjem når jeg kom til familien min i hjembyen, men det gjør jeg ikke. Jeg føler meg bare hjemme her.

Med jevne mellomrom kommer spørsmålene om jeg kunne tenke meg å flytte tilbake en dag. Svaret på det er helt klart nei. Ikke fordi jeg ikke har hatt en god oppvekst og barndom der, men fordi jeg har startet mitt eget liv med familie og barn her i Larvik – Og det er her jeg trives og ønsker å tilbringe fremtiden min. Om jeg skifter mening om noen år kan ingen vite, ikke en gang jeg, men så lenge Fredrik og jeg ikke skiller lag (Noe vi selvfølgelig håper at ikke skjer) ønsker vi å fortsette å bo her i Larvik!


Det føles så rart å være helt alene med Leo nå i hjemmet vårt, uten Fredrik. Men SOM Leo synes det var gøy å komme hjem igjen! Kjære vene, om han ikke har smilt fra øre til øre tidligere så har han i hvert fall gjort det nå. Blid og fornøyd gutt!

Resten av kvelden skal bli brukt på søvn! Neida. Joda. Kjenner jeg meg selv rett blir det vel slik. Jeg er en vandrende gravid, zombie om dagen som har et helt ekstremt behov for søvn. Er trøtt uansett om jeg sover 15 timer da, men ja ja. 

Nyt lørdagen deres ♥

DETTE ER IKKE SANT!

1. «Barnevernet kobles automatisk inn hvis man får barn når man er under 18 år»

Dette er en av mange myter, og det finnes ikke sannhet i den. Barnevernet har viktigere ting å prioritere enn å følge opp mødre uten et egentlig grunnlag til å gjøre det, annet enn at vedkommende er ung.


2. «Som ung mor får man haugevis av penger fra staten»

La oss knuse denne myten en gang for alle. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har blitt fortalt at jeg som ung mamma snylter på staten, når jeg ikke en gang mottar noe utover det alle andre mødre i alle aldre bosatt i Norge også mottar, og jeg betaler også skatt av min egen lønning som alle andre.

Man får økonomisk støtte om man er aleneforsørger, men det gjelder uansett hvor gammel mor du er. Er du 26 og alenemamma får du også disse stønadene, så det er ikke noe som kun er forbeholdt unge mødre.  Har du derimot samboer eller er sammen med barnefar er det niks nada. Jeg har til dags dato ikke mottatt noe utover permisjonspenger og barnetrygd – Slik som absolutt alle andre mødre i hele Norge også får, uansett hvor gamle de er. Det er ikke noe som heter “Økonomisk stønader for unge mødre”.

3. “Keisersnitt er alltid en lettvint løsning”

Når et barn skal ut av kroppen din, enten det er på den ene eller på den andre måten, så vil det mest sannsynlig gjøre vondt. Jeg sier på ingen måte at det er slik for absolutt alle, noen har naturlige fødsler de ikke synes er vonde i det hele tatt, og andre har keisersnitt og synes ikke det er vondt i det hele tatt. Men «over all» sitter i hvert fall jeg med inntrykket av at de aller, aller fleste som føder et barn, på naturlig vis eller ei, synes dette er vondt på et eller annet tidspunkt.

For meg var det ikke vondt i det barnet kommer ut når jeg hadde keisersnitt. Jeg synes i hvert fall ikke det, for jeg hadde spinalbedøvelse og var bedøvet fra navlen og ned. Men i ettertid? Klart var det vondt! Man har blitt skåret i med skalpell, gjennom fire lag – Og blant disse er det bukveggen og livmoren som blir skåret i, det hadde vært veldig rart om jeg ikke skulle kjenne til noe av det i ettertid. Jeg var ikke avhengig av smertestillende i mange dager etter operasjonen, men VONDT var det, uten tvil! Jeg kan jo ikke sammenligne med noen naturlig fødsel ettersom jeg ikke har vært gjennom det, men det betyr vel ikke at jeg har hatt en lettvint løsning med keisersnitt. Hver gang jeg skulle nyse eller hoste kjentes det ut som såret ble revet opp innvendig. 

Noen har først naturlig fødsel, og så keisersnitt senere i livet, og mener at keisersnittet var mindre vondt. Andre sitter med stikk motsatt oppfatning. Vi opplever ting forskjellig, og har forskjellig opplevelse av hva “vondt” faktisk er. Men tråkk ikke på andres fødselsopplevelse av den grunn. Selvfølgelig har du rett til å mene at du synes keisersnitt var en “lettvint løsning”, men slik er det absolutt ikke for alle, og det er nok ganske lurt å huske på. For meg blir det at “Keisersnitt er en lettvint løsning” en eneste stor løgn.


Leo blir født, 23 mars 2015 ♥

LOVE YOU ALREADY!

Lillegutten vokser seg stor ♥ Hallo svangerskapsuke 25!

Kun 6 uker til vi skal få se deg på ultralyd igjen, og under 110 dager til vi skal få møte deg for aller første gang – I og med at du skal komme til verden med keisersnitt. Og tenk, om 182 dager feirer vi jul for første gang sammen som en familie på fire!

Magen vokser og vokser, og nå virker det som om den aldri skal stoppe å vokse. Jeg føler jeg ser forskjell fra dag til dag, og det er så morsomt! Han vekker meg stadig vekk med spark og bevegelser som bare blir tydeligere og tydeligere! Det har skjedd mye på de dagene Fredrik har vært borte! Om jeg har noe liggende på magen min klarer lillemann i magen fint å sparke det vekk, til og med.

Leo er fortsatt nysgjerrig på magen, spesielt når jeg ikke har på meg genser, og jo større den blir, naturligvis jo mer og mer spennende for Leo er den. Jeg tenker fortsatt mye på hvordan Leo vil reagere på en nyfødt baby som skal bo sammen med oss, og hvordan han kommer til å takle det. Han er verdens godeste og mest omsorgsfulle gutt, så jeg tenker aldri at det umulig vil gå bra – Men er mer nysgjerrig og veldig spent. Det er enda mange uker igjen til termindatoen, og det er egentlig HELT greit. Desto mer tid til å gjøre det vi kan for å forberede oss til det nye familiemedlemmet sin ankomst, til å gjøre ting klart, og til å nyte hver dag fremover med kommende storebror! Hittil har vi klart sistnevnte ekstremt bra, Leo storkoser seg i sommervarmen med bading og leking.


Leo holder meg opptatt om dagene, og det tror jeg er grunnen til at jeg føler tiden bare raser avgårde! Jeg føler jeg løper etter den lille gutten vår hele tiden, så nok trim får jeg meg også. Vi finner på masse hver eneste dag, og det er sjeldent en kjedelig dag uansett hvor vi befinner oss. Her ligger vi ikke på latsiden, for å si det sånn!


Dere ser det nok gjennom bloggen og alt jeg poster, men jeg sier det likevel: Jeg gleder meg sånn over graviditeten, og gjør det jeg kan for å nyte hver dag til det fulle. Jeg koser meg med magen, bevegelsene, og alle forventningene. Å dele alt dette med både samboeren min og sønnen vår gjør meg ufattelig lykkelig!

PÅ FOTOGRAFERING!




Hei dere!

Nå er vi kommet hjem fra gravid-shooten for en liten stund siden, og det gikk overraskende bra! Bildene blir garantert helt fantastiske, takket være en svært dyktig og kreativ fotograf!

Jeg er så glad jeg gjorde dette i dag. Jeg angret så utrolig mye for at jeg ikke gjorde dette sist svangerskap, så er veldig glad jeg allerede har fått unnagjort en ordentlig fotografering dette svangerskapet. Vi tok noen bilder i undertøy, og noen med en slørete, gjennomsiktig kjole jeg hadde for å fremheve babymagen! Jeg er jo 24 fullgåtte uker allerede i morgen, så magen begynner å ta form. Vi tok noen sittende, stående, og liggende – Og prøvde iherdig å få med Leo på noen også – Men han var mest opptatt av andre ting. Lille ettåringen har ikke mye tid til å sitte i ro for et bilde, nei! Hah! Han var faktisk veldig rolig de første 10 minuttene, da satt han rolig i den lille sofaen i studioet hennes og drakk melk, mens hun tok de første bildene av meg og magen.

Det er nesten litt uvirkelig å tenke på at neste gang jeg ser henne, så skal hun ta 6 måneders bilder av vår lille skatt som enda ligger i magen min. Dette gjorde vi også med Leo, som de av dere som har fulgt meg lenge sikkert husker godt!

Jeg gleder meg ekstremt til å se bildene, og til å vise dere! Så mye at jeg faktisk nesten ikke klarer å vente! ♥

God fredagsklem

GJESTEINNLEGG: LILLESØSTEREN MIN

Gjesteinnlegg av lillesøsteren min

Dette er første gangen jeg skriver på bloggen til Jessica, jeg er 15 år, er lillesøsteren til Jessica, og heter Jennifer. Siden jeg er 15 er det ikke lenge til jeg er like gammel som Jessica når hun ble gravid. Jeg kunne aldri sett for meg å bli gravid i den alderen jeg er i nå, det tror jeg aldri jeg hadde klart. Å være tidlig gravid er nok ganske mye vanskeligere enn man trur. Jeg husker folk stirret og så veldig stygt på søsteren min når hun var gravid sist gang,og bare det hadde jeg synes hadde vært ubehagelig. 

Jeg synes fortsatt det er unormalt og rart at Jessica er mamma,men hun har gjort en god jobb med å være mor for Leo. Jeg tror ikke jeg hadde klart det.

Nå er hun jo gravid på nytt og min reaksjon var egentlig at jeg ble litt sjokkert men, det var fordi jeg trodde hun skulle vente med å få flere barn på noen år. Men jeg var ikke redd liksom fordi jeg visste at hun kommer til å gjøre en like bra jobb med Noah/Oscar/Den nye babyen som hun har gjort med Leo.

Nå har Leo og Jessica vært her på besøk noen dager, og det er ikke lenge til de drar til Larvik igjen. Jeg kommer til å savne Leo kjempemasse, og Jessica litt. Leo kommer noen ganger bort til meg og vil opp, og det synes jeg er koselig. Jeg skal lære ham å si tante og håper jeg blir yndlingstanta hans!

IKKE LENGE IGJEN NÅ!

I dag er torsdag, og denne uken har flydd så fort forbi at jeg nesten ikke kan tro det. Jeg har nevnt for dere titt og ofte i det siste at jeg føler tiden går veldig raskt, både med tanke på svangerskapet og generelt, men denne uken har jo bare gått helt vanvittig fort! Sånn, usedvanlig fort. Det er jo helg igjen allerede i morgen, og på søndagen bærer det tilbake til hjemmet vårt i Larvik. Og ikke minst: Tilbake til hverdagen!

Fredrik og jeg har hatt så mye kontakt som mulig de siste dagene, men det er klart det har vært litt vanskelig med 6-timers tidsforskjell og at vi begge har hatt vårt å styre med. Fredrik med shopping og opplevelser der nede, og jeg her med Leo og tid med familien. Tror dere jeg ble litt misunnelig når jeg snakket med Fredrik på videosamtale og så at han sto der i 30 grader på verandaen sin, i 9ende etasje, på et hotell i Miami – Hvor du kunne se stranden og solen skinne i bakgrunnen? Eh, ja. Litt misunnelig! 

Men nå er det jo faktisk ikke mange dagene igjen, og godt er egentlig det. Jeg savner leiligheten vår og hverdagen vår, men mest av alt selvsagt Fredrik! Borte bra, men hjemme best ♥ Tror han er enig i det, spesielt etter flyreisen hjem igjen på 13 timer!


Kjekkasen vår!

Bilder Fredrik har sendt meg fra hotellet han bodde på!

Nå fikk jeg akkurat melding fra han om at han “hadde funnet noe fint til våre to små!” og nå kan jeg nesten ikke vente med å se hva han har funnet på! Gleder meg til søndagen, og til å endelig se min kjære igjen.

Ønsker dere en fantastisk torsdag videre ♥

HVORDAN SKAL VI GJØRE DET?

Bilder hentet fra Ikea, notonthehighstreet, Desenio og Ebay.


Wall stickers ♥ Bilde med sky ♥ Bilde med bokstaver ♥ Kommode i fin størrelse ♥ Nattlamper ♥

– Nytt til Leo sitt rom –

Flere av dere var nysgjerrige på hvordan vi skal gjøre det med rom til guttene våre ettersom det kun er 2 soverom i vårt hjem per nå. Jeg har fundert en del på det selv, men vi er veldig klare på at vi skal samsove med lillebror de første månedene slik vi også har gjort med Leo. Derfor er jeg som dere også vet fra før, i gang med skikkelig innredning av gutterommet til Leo!

Min første tanke var egentlig at de bare kan dele soverom. De vil jo fortsatt være rimelig små når lillebror da eventuelt skal inn på rommet til Leo, så hvorfor ikke? Vi er så glad i den romslige leiligheten vår, og den har jo ellers alt vi kan tenke oss både av hage og-uteplass, den ligger ekstremt sentralt til, og vi har barnehagen Leo skal begynne i 10 minutter gange unna. Jeg vil virkelig ikke i gang med noe flytting, men om vi ser at det blir mye tull med guttene på samme rom så blir jo det siste løsning. Håper og tror det skal gå greit!

Rommet til Leo er jo ikke så veldig stort heller – Selv om det er fin størrelse og har store, flotte vinduer, samt litt plass til leker og oppbevaring. Men med to barnesenger der inne vet jeg ikke om det vil bli litt i underkant med plass til at guttene skal få lekeplass og plass til å utfolde seg. Så muligens vi bare bytter rom med dem også, hvis det blir nødvendig, slik at de får det nydelige, romslige soverommet til Fredrik og meg! ♥


Klem

EN LITEN PRINS

Åh, se på DEN fine pysjen jeg fikk i gave av søsteren min til den nye babyen. Jeg har ønsket meg den så lenge. Jeg har rett og slett forelsket meg helt i den! Så mye at jeg nå har funnet flere babyting med prinsekroner på som jeg akter å kjøpe i tiden fremover. Det er jo så fint ♥

Leo var også storfornøyd med litt nytt til lillebror og seg selv. Han er veldig nysgjerrig på de bittesmå klærne, og etter å ha sett på dem litt (Gjerne smakt litt på dem òg) Slenger han de rundt seg og ler for seg selv. Han er virkelig en liten morsom gladgutt!

Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til å få alt babyutstyret på plass til prinsen vår hjemme, og SOM jeg gleder meg til å se ham i den nydelige pysjen. Husker sist gang hvor utrolig herlig det var å ha satt opp seng og alt av stelleprodukter i god tid, da bare koste jeg meg når jeg gikk hjemme de siste ukene blant nyvaskede babyklær og tok alt fullstendig med ro mens jeg ladet opp til lille Leo skulle komme til verden!

Klem

KROPPEN MIN I MITT ANDRE SVANGERSKAP!

Startvekten min før jeg ble gravid med Leo og før jeg ble gravid denne gangen har vært det samme, 45 kg. Helt siden jeg fikk barn har jeg ikke hatt et så stort fokus på hva tallet på vekten viser, men hvordan jeg føler meg når jeg ser meg i speilet. Nå veier jeg 57 kg og har med det gått opp 12 kg siden jeg ble gravid i januar. Jeg har et stort fokus på å spise sunt og går lange turer med Leo de dagene jeg kjenner at det går greit – Men jeg savner veldig hjemmetreningen jeg nå har måtte gi gradvis opp på grunn av påfølgende smerter i keisersnitt-arret mitt. Det er fryktelig synd, og jeg gleder meg til å komme i gang igjen når svangerskapet er over og de anbefalte 6 ukene er gått.


I sist svangerskap med Leo fikk jeg alltid høre det når jeg fortalte at jeg satset på å få kroppen min tilbake etter svangerskapet. De lo og fortalte meg at det kom aldri i verden til å gå – Og det inntrykket ble for dem forsterket når jeg gikk opp 25 kg, som jeg også har nevnt tidligere. Etter mye hard jobbing (For det er nemlig ikke helt sant at bare man er ung så kommer kroppen tilbake av seg selv) klarte jeg det, og det kommer jeg til å klare igjen etter dette svangerskapet! Viljestyrken min er bare helt enorm. Jeg håper jeg kan være en motivasjon for andre mødre med tanke på å komme seg i form, tross hektisk hverdag med barn. Jeg unner alle mødre i hele verden å føle seg fornøyd og vel i sin egen kropp, både før og etter endt svangerskap. For meg hjalp det ikke at andre synes jeg var fin, så lenge jeg ikke synes det selv.


Kroppen min fungerer helt topp – Og det er det som er viktig, når alt kommer til alt. Tenk at den har satt snart to barn til verden? Lille kroppen min, på 160 centimeter. Herrefred, det er så rart! Den har taklet graviditeten mirakuløst bra i forhold til sist gang, og keisersnitt-arret mitt er også veldig fint og er veldig lite synlig – Bare dumt det er plagsomt med at det strekker og gjør vondt i perioder. Men det må jeg jo nesten regne med når jeg ble gravid når det var 10 måneder siden keisersnittet!

Jeg skulle så gjerne vist dere bilder av strekkmerker og løs hud, men det har jeg ikke. Tross dette håper jeg at jeg også kan få lov til å være stolt av kroppen min, som nå for andre gang bærer frem en ny, velskapt verdensborger. Looks fade! Barn har man for alltid ♥