For en fantastisk dag vi hadde med barna i går. Den beste på lenge! Det var så nydelig her i Larvik, som dere kan se på bildene, og søsteren min og mamma kom i tillegg på nok et overraskelsesbesøk kvelden før, så vi tilbrakte hele dagen i går med dem. Fredrik var hjemme deler av dagen alene så han fikk litt fred, han har stått opp tidlig flest dager denne uken allerede, så det var nok godt for han å få litt ro, selv om han hadde savnet oss da vi kom hjem igjen!
Noen ganger går det litt opp for meg at jeg aldri kommer til å være “alene” igjen, og at barna alltid vil være med meg. Om ikke fysisk, så er de alltid i tankene og bekymringene mine – og det vil de nok trolig alltid være. Det vil aldri bli “bare meg” igjen, slik det var da jeg var 14 og 15 år, og slik mange har de i de fleste årene sine frem til de i voksen alder får barn. Livet slik jeg kjente det for et par år siden vil aldri være det samme noen gang igjen, og det er en så merkelig tanke! Samtidig synes jeg det er rart bare å tenke på at det kun har vært meg en gang også, og at den plassen som barna har i tankene mine nå, tidligere kun ble fylt opp av meg selv, sminke, og enda mer om meg selv.
Det snakkes mye om at man “burde leve livet litt” før man får barn. For alle skal dø en dag, men det er ikke dermed sagt at alle lever. Når man får barn får man høre at livet er over, men jeg føler at livet mitt først startet da jeg fikk barna mine!
Nå går ferien til Fredrik mot slutten, noe vi snakket om i går at faktisk var litt deilig. Fredrik og jeg har tråkket oppå hverandre her hjemme i 3 uker på fredag, og det merkes. Haha! Altså, dere må for all del ikke misforstå meg – for vi har hatt noen herlige uker sammen hvor barna har vært i fokus på dagtid, og vi har hatt ekstra tid sammen om kveldene. Vi hadde sett frem til denne ferien i lang tid og den har så absolutt innfridd til forventningene våre! Likevel må jeg si, til tross for at jeg ikke vet om det er så mange som synes det er innafor å innrømme dette, at jeg merker at den tiden vi har fra hverandre i hverdagen faktisk er nødvendig.
Det har kanskje også litt med at det er godt å savne hverandre og den biten der, men også at man får litt.. pusterom? Jeg tenker også at det helt sikkert ligger en årsak bak hvorfor skilsmisse-statistikken fyker i været etter fellesferien, uten at jeg skal komme med noen direkte spekulasjoner rundt hvorfor. Haha!
Jeg hadde blitt gal om jeg hadde tråkket oppå Fredrik dag inn og dag ut, og jeg føler meg rimelig sikker på at han ikke hadde holdt ut 365 dager i året hjemme med meg og min sterke personlighet heller, for å si det sånn. Min erfaring er at det ikke funker å tråkke oppå hverandre dag inn og dag ut hvis man har fremtidsplaner om å holde ut lenge sammen, men igjen, det er kun min erfaring og hvordan jeg har opplevd tidligere forhold. Kanskje det er lettere for at man blir lei av hverandre om man ikke gjør annet enn å være sammen? Kanskje da spesielt om man har vært sammen fra tidlig alder.
Det viktigste er jo uansett ikke å følge en mal ala “hvordan få et forhold til å fungere” laget av andre mennesker som ikke er i ditt forhold eller samboerskap. Det viktig er å finne ut hva man selv behøver i sitt forhold. Jeg er sikker på at det er flere der ute som kanskje har hjemmekontor, og som i tillegg har en kjæreste som har det. Supert om det fungerer for dem, tenker jeg! Det gjelder å finne ut hva som fungerer for seg selv, ikke hva som nødvendigvis er godtatt eller “innafor” for andre.
Jeg elsker deg virkelig Fredrik – men når mandagen kommer og du skal tilbake på jobb, er jeg helt sikker på at det kommer til å kjennes helt OK ut for oss begge. Haha!
I dag fikk jeg et brev i posten angående anmeldelsen jeg leverte i april i år som gikk på en kommentar jeg fikk her på bloggen. Dette delte jeg også med dere i DETTE blogginnlegget med tungt hjerte. Saken er nå dessverre henlagt.
Jeg må innrømme at jeg ble forferdelig skuffet da jeg åpnet brevet og leste det tidligere i dag. Jeg får helt vondt i magen av hele greia. Jeg har selvfølgelig forståelse for at politiet har begrenset med ressurser og at det nok er mange viktige saker der ute som rettmessig krever disse ressursene og mer til.
Samtidig må jeg innrømme at jeg synes det er forferdelig synd at man ikke bare i èn av de mange hundrede sakene der bloggere anmelder drapstrusler o.l (eller i mitt tilfelle en grov kommentar rettet til et av barna mine) kan gripe fatt, prioritere det i en periode hvor det ikke er andre mer ressurskrevende og viktige saker, og sørge for at vedkommende blir tatt og får sin straff. Ikke bare fordi man fortjener straff når man gjør noe ulovlig, men fordi det også ville vist en gang for alle at man faktisk ikke kan skrive hva man vil på Internett og likevel slippe unna med det. Det blir jo samtidig forebyggende med tanke på mennesker som da i fremtiden ville unngått å kommentere forferdelige ting til andre mennesker på nett – nettopp fordi allmennheten ville sett at det hadde fått konsekvenser.
Det er dessverre mange som har trodd at jeg haster ned på politistasjonen og løper ned dørene der med en gang jeg får en kritisk kommentar. Hvilket jeg må si bare er helt latterlig. Men alle har grenser, og et sted går min grense også – jeg har stor takhøyde for hva som kan kommenteres her inne, så og si alle kommentarer blir stående. Det er en vesentlig forskjell på kritikk og hets, og jeg anser meg selv som såpass oppegående at jeg klarer å skille dem uten det minste problem.
Som sagt var den kommentaren jeg anmeldte svært grov og rettet mot det ene barnet mitt. Dette er overhode ikke direkte negativt ment til noen jeg har hatt kontakt med i Politiet, for jeg føler virkelig at jeg ble tatt på alvor da jeg leverte anmeldelsen i vår, og at jeg også møtte stor forståelse. Jeg kommer likevel ikke til å gi meg dersom slike kommentarer gjentar seg, selv om det endte med henleggelse denne gangen. Jeg har nulltoleranse for slike kommentarer og de anmeldes med en eneste gang. Hvilke signaler sender jeg egentlig om jeg ikke anmelder? At det er en OK ting å skrive til noen, uansett hvem det måtte være? Det kommer rett og slett ikke på tale. Og hvis politiet står og ser på når de er fullt kapable til å gjøre noe med dette (noe jeg mener at de en eller annen gang må være) så får de ta det på sin kappe. Jeg både vet og skjønner at det er lettere sagt enn gjort for meg, men står man og ser på er man indirekte med på å si at det er greit.
Hei dere! I dag ante vi ikke hva vi skulle finne på, men ettersom det var så fint vær, kom jeg med forslaget om vi ikke bare kunne pakke sakene og dra på stranda. Så da gjorde vi det!
Turen gikk for øvrig ikke helt etter planen. Da vi kom ned ved stranden, så oppdaget vi at det blåste helt utrolig mye, i motsetning til hva det gjorde da vi ikke var nede ved havet. Dessuten sovnet begge barna plutselig samtidig, så Fredrik og jeg ble sittende å fundere over hva vi skulle gjøre. Neste gang må vi nok gjøre det annerledes med timingen, haha! Men Fredrik og jeg spiste og koste oss likevel, og gleder oss til å dra tilbake en annen dag. Hva vi skal finne på resten av dagen gjenstår å se. Jeg håper dere alle sammen har fått en fin start på den nye uken!
I dag har jeg vært på en kjempekoselig date med en annen gutt enn kjæresten min. Nemlig verdens beste Leo 🙂
Han Leo og jeg har naturligvis ikke så mye alenetid som vi hadde tidligere. Da det kun var Leo, meg og Fredrik – og Fredrik var på jobb eller skole. Spesielt godt merket jeg det etter at han fikk en lillebror. Timene føles ikke like lange som tidligere, og det virker som det kun blir mindre av tiden jo flere barn man får. Selv om det mest sannsynlig bare føles sånn. Har jeg mye dårlig samvittighet? Gjett om! Jeg får trøste meg med at jeg trolig ville hatt dårlig samvittighet uansett. Haha! Jeg kan kun snakke for meg selv, men dette fulgte virkelig med det å bli mamma.
Derfor grep jeg muligheten nå mens Noah var hjemme med Fredrik og lekte, så tok jeg med Leo ut på en liten date, bare oss to. Jeg elsker å være med ham ut på tur (som han sier). Gå på en liten kafé sammen, spise litt på en restaurant bare oss to. Kjøpe en is eller to, gå ut og finne på noe bare oss, og se gleden i øynene hans. Er det én ting som er fantastisk å være vitne til med barn, er å se hvor lite som faktisk skal til for å glede dem. Der tror jeg mange av oss som ikke er barn har noe å lære.
Leo var så glad og fornøyd hele tiden og det er ingenting som gjør meg lykkeligere enn det. Vi hadde det så koselig sammen! Ofte tar jeg meg selv i å se på han og bare tenke hvor heldig jeg er som er mammaen til akkurat Leo. De neste ukene har vi valgt at Leo skal ha ferie med meg og Noah sammen helt til 1 august, noe jeg er veldig glad for nå. Både Fredrik og jeg kommer helt sikker til å ha litt alenetid med hver av dem i løpet av disse ukene, men vi er helst sammen alle fire etter at Fredrik er hjemme fra jobb. Fredrik må nemlig om under en uke tilbake på jobb, så barna og jeg fortsetter sommerferiene uten han. Så får Leo dele oppmerksomheten med lillebroren sin enn så lenge!
Hei dere! Håper dere har det like bra som vi har det nå. Vi storkoser oss i varmen og nyter at det endelig er sommer. Noah må jo naturligvis ha noen pauser fra å være ute, selv om han selvfølgelig ikke er direkte i solen i og med at han fortsatt er baby, så blir det fortsatt veldig varmt for han med de høye temperaturene. Da passer det også veldig fint at jeg får oppdatert dere litt samtidig når vi først er inne!
Fredrik og jeg har faktisk snakket om noe som veldig mange av dere har vist mye interesse i. Haha, noe som stadig vekk er et tema egentlig. Flere barn! Vi har vel egentlig bestemt oss for at vi om ca 4 år ønsker oss enda et barn. Dette er noe vi har snakket om litt på og av i lang tid. Her i huset er vi blitt flinke på kommunikasjon, vi er opptatt av at vi skal kunne snakke med hverandre om alt.
Det er ikke bare meg i denne familien, Fredrik og barna kommer selvfølgelig først, og deres beste vil alltid komme før et potensielt nytt barn. Det er for meg en eneste stor selvfølge. Jeg glemmer faktisk ofte hvor gammel jeg er, selv om alderen min er et gjennomgående tema på bloggen. Jeg vet bare hvor mye det gir oss å være foreldre, og hvor givende det er å se barna vokse for hver dag, gi dem trygge rammer og alt de trenger (pluss litt til) og det å se hvor godt de har det hos oss. Vi elsker dem så mye begge to. Er det noe jeg er veldig trygg på, så er det mammarollen og hvordan vi håndterer barna våre.
Selvsagt kan ingen forutse fremtiden og om noe skulle dukke opp. Jeg tar det heller ikke for gitt at jeg skulle bli gravid heller om vi skulle innstille oss 100% på å prøve å bli gravid om et par år. Man vet aldri hva som kan skje rundt neste sving. Og akkurat nå skal jeg ikke ha fokus på et eventuelt nytt barn, selv om vi har snakket om det. Nå skal jeg bare ha mitt fulle fokus på å nyte Leo og Noah, og sommeren sammen med dem og pappaen deres!
