En stor dag nærmer seg for oss! Nå er det ikke så lenge til Leo skal feire sin aller første bursdag med vennene sine her hjemme hos oss! Det er så utrolig koselig å tenke på, min lille Leo som skal ha vennene sine på besøk og feire at han har blitt 4 år gammel med kaker og saft.. Jeg innså at jeg var bittelitt sent ute med invitasjonene, men heldigvis er det over en uke til bursdagen da – så vi får håpe det går greit likevel. Ideelt sett skulle jeg gjerne sendt ut invitasjonene enda tidligere selvfølgelig, så det skal jeg ta med meg til neste bursdagsselskap vi skal ha her hjemme: Vær. Tidlig. Ute!
Jeg har både lest og sett at det er en del foreldre som føler et press om å ha en dyr og stor bursdag i lekeparker når barnet deres skal feire bursdagen. Det føler jeg ikke på det i det hele tatt, tvert i mot tenker jeg at det kanskje i mange tilfeller er oss foreldre som lager oss et bilde av at alt trenger å være så stort, mye og dyrt. Og at det kan føles vanskelig å ikke velge den samme veien når alle foreldrene i skoleklassen/barnehagen gjør det samme, forstår jeg.
Jeg kunne selvfølgelig valgt å dra den helt ut med lekeland-bursdag, dyr bursdagskake kjøpt på bestilling, og gaver herfra og til et visst sted. Men så tenker jeg at det er fint å lære barna at alt ikke trenger å være så stort og dyrt for at det skal være gøy – for det trenger det jo virkelig ikke. Og bryr små barn seg virkelig om kaken er laget hjemme eller kjøpt på bestilling? Legger 4-åringer i det hele tatt merke til sånt? Da jeg var liten var kake stort sett kake, og bursdag var stas uansett hvor den ble holdt og hva som ble servert. Slik ønsker jeg å oppdra barna mine til å tenke også.
Jeg har allerede planlagt hva som skal lages og spises til selskapet, men jeg mangler å få kjøpt inn litt flere ballonger og engangskrus- og tallerkener. Det blir utrolig gøy og spesielt å feire den aller første barnebursdagen her hjemme hos oss, så Fredrik og jeg gleder oss veldig. Men jeg tror kanskje det er en fireåring her hjemme som gleder seg hakket mer ❤️
Hei hei! Endelig har jeg satt meg ned for å svare på denne ukens spørsmål (teknisk sett spørsmålene som dere har sendt inn de to siste ukene) så jeg håper virkelig dere liker svarene!
Hva syntes foreldrene dine om at du i en alder av 16 år flytta hjemmefra for å bo med kjæresten? – De støttet det fordi jeg i utgangspunktet flyttet for å gå på skole her i Larvik, til en by jeg har besøkt hver sommer siden jeg var ganske liten. Jeg var kjent her, og jeg har også familie her, hadde jeg ikke hatt det tror jeg nok ikke jeg ville fått lov. “Det verste som kan skje er at du må flytte tilbake igjen” sa mamma før jeg flyttet, og jeg er ekstremt glad for at jeg fikk lov. Det var selvfølgelig en omveltning med en gang, og jeg innså sakte men sikkert hvor mye mine foreldre gjorde for meg da jeg bodde hjemme hos dem – men som jeg aldri så eller la noe spesielt merke til. Noen synes sikkert det er alt for tidlig å flytte ut, og for noen er det sikkert også det. For meg var det riktig, og noe jeg er veldig glad for at jeg gjorde.
Er ny bloggleser og lurer på om du og Fredrik har vært sammen lenge? – Vi ble sammen sensommeren 2013 og gjorde det slutt i mars i fjor, før vi fant sammen igjen og gikk ut med dette nå i 2019. Vi hadde også et brudd høsten 2015, hvor vi valgte å fortsette å bo sammen og fant sammen igjen etterhvert. Det har vært noen vanskelige tider uten tvil – vi er jo to unge mennesker som har opplevd og vært gjennom veldig mye sammen – for ikke å snakke om motgangen vi har møtt. Det er for øvrig åpenbart en grunn til at vi sitter sammen i dag, nettopp fordi vi føler at det ikke er noen andre for noen av oss.
Sparer du penger? – Ja, selvsagt.
Når begynte du å få gravidmage i graviditetene dine? – Med første svangerskapet la jeg meg på veldig mye, så da fikk jeg mage ganske fort. Andre gangen la jeg ikke på meg fullt så mye, fremdeles en god del da, og magen ble ikke like stor som første gang. Fant faktisk igjen et bilde her om dagen fra 18-års dagen min, der jeg var gravid med Noah. Her var jeg 20 uker på vei, altså halvveis i svangerskapet og jeg synes nesten ikke magen min er synlig en gang. Haha! Jeg elsket for øvrig å ha gravidmage, det er noe av det koseligste og fineste som finnes.
Andre influencere skriver viktige blogginnlegg om kropp og lager videoer om kropp hvor de viser frem sine faktiske komplekser som alle får etter et svangerskap: løs hud på magen, strekkmerker etc… Hvorfor gjør ikke du også det når du skriver om kropp? Tar du deg selv for høytidelig til å tørre og vise det frem? – Takk for et interessant spørsmål! Jeg har de siste to årene ikke skrevet så veldig mye om kropp her på bloggen, men når jeg har gjort det i løpet av bloggens levetid har jeg nevnt flere ganger at jeg blant annet fikk strekkmerker på det ene låret mitt (haha) og masse bak leggene mine da jeg gikk gravid. Ellers har jeg rett og slett hatt flaks, og har verken strekkmerker eller løs hud på magen. Det er heller ikke sånn at det er noe “alle” får, som du skriver i kommentaren din – jeg tror det er viktig å huske på at det ikke er noe fasitsvar på hvordan man ser ut etter man har fått barn. Med det sagt har jeg selvfølgelig mine komplekser på andre områder, men jeg ser ikke helt poenget i å fortelle om det i det vide og brede – enkelt og greit fordi jeg ikke tror det kommer noe godt ut av det.
Kommer du noen gang til å skifte bloggnavn? – Jeg er veldig usikker, så det tror jeg kommer an på hva dere synes. Hvis dere ønsker at jeg beholder Mammasom16, så gjør jeg det. Jeg vet at Fotballfrue skiftet navn på bloggen sin til Caroline Berg Eriksen for flere år siden, men jeg kaller henne fremdeles Fotballfrue, så, jeg føler man kanskje alltid forblir sitt første bloggnavn selv om man skifter – hvis dere skjønner hva jeg mener. Her er jeg for øvrig helt åpen for deres meninger, og at de skal telle mest. Det er tross alt dere som engasjerer dere, leser, deler og er grunnen til at jeg blogger!
Kommer du til å ha keisersnitt eller føde naturlig neste gang du blir gravid? – Siden det blir mitt svangerskap nummer tre, blir det automatisk keisersnitt siden jeg allerede har hatt to fra før av. Dette på grunn av risikoen for livmorruptur (at livmoren revner) når man da får rier. Jeg har i tillegg slitt så mye med arret mitt siden jeg fikk barna mine, at det alene er nok til at jeg ikke hadde turt å be om å få føde naturlig – noe man kan, men som det ikke er noen garantier for at man får lov til på grunn av nettopp risikoen(e). Sett bort i fra alle risikoer, har jeg slitt såpass mye med fødselsangst at jeg hadde gruet meg til å bli gravid igjen hadde jeg ikke visst at jeg er garantert et tredje keisersnitt.
– Har du fremdeles mange venner? Føler man hører lite til at du er med venner, noe som selvfølgelig er helt forståelig når du har to små, men det er en stor ting som mange unge mødre må gjennom (altså å miste mange venner/ miste det sosiale man hadde før) som du har utelatt å fortelle om. Hadde kanskje vært greit å se den siden også. – Jeg har mange venner rundt meg, og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg har selvfølgelig mistet kontakten med en del gamle venner, men det handler nok mest om at jeg flyttet så langt unna da jeg flyttet hit til Larvik. Jeg har dessuten også fått mange nye venner. Men det at man ikke har det sosiale man hadde før er helt naturlig når man får barn, nettopp fordi livet endrer seg og man har et lite barn som må komme før alt annet. Dette synes jeg for øvrig var noe av det koseligste med å bli forelder: Å gi mitt alt til gutten min, og være der for han. Jeg tenkte alltid at han stoler på meg, og på at jeg tar så godt vare på ham som overhode mulig. Når man får barn kan man ikke bare kan gjøre som man vil lenger, man kan ikke prioritere seg selv i første rekke lenger: den plassen er det helt naturlig at barnet får når man blir forelder. Så det vil jeg ikke si er noe som skjer med unge mødre, men med alle som tar valget om å få barn.
Hvordan ser barna dine ut nå? Føler det er så lenge siden jeg har sett dem. – Hehe, så godt å høre! Når jeg får slike spørsmål/meldinger av dere, så føler jeg at jeg har klart å trappe skikkelig ned på eksponeringen av dem. De er to veldig nydelige gutter både på utsiden og på innsiden, som jeg selvfølgelig er vanvittig stolt over. Begge guttene mine har blå øyne, Leo har lysebrunt hår, Noah har mørk blondt, de ligner egentlig ikke på hverandre i det hele tatt – men samtidig ligner begge to på pappaen sin, altså Fredrik. Guttene mine begynner å bli så store, og det er så spesielt å se dem vokse opp. (Jeg utelukker ikke at jeg kommer til å poste et bilde her og der i fremtiden altså, det vil jeg bare ha sagt så jeg ikke får så ørene flagrer om det skulle skje – haha!)
Før skrev du veldig mye om fordommer du møtte som ung mor, opplever du fremdeles det? – Ja, en sjelden gang opplever jeg det. Nå bryr jeg meg bare ikke så veldig mye lenger, fordi jeg er såpass trygg på min rolle som mamma. Jeg synes det er trist å tenke tilbake en del av det jeg opplevde ute i virkeligheten da Leo var baby, men jeg har også lært mye av det og de menneskene som behandlet meg dårlig fordi jeg hadde fått barn tidlig. Nå lar jeg meg ikke tråkke på, og jeg er helt trygg på at jeg er den beste mammaen barna mine kunne ha fått ❤️
Riktig god kveld alle sammen! Her har nok en dag gått forbi ganske så fort. Etter at jeg ble syk, har jeg faktisk stått opp grytidlig hver eneste morgen rett og slett fordi det stort sett har føltes umulig å klare å sove lenger. Men i dag klarte jeg å sove et par timer ekstra, og det gjorde virkelig godt. Siden Fredrik ikke startet på jobb før rundt middagstider i dag, holdt vi like gjerne guttene hjemme fra barnehagen.
Denne uken håper jeg (!) at jeg skal klare å komme meg tilbake på skolen igjen frem til jeg får flere prøvesvar – selv om legene har gitt meg beskjed om at jeg ikke skal presse meg til formen min tillater det. Jeg føler meg så lat og ubrukelig her jeg har ligget i sengen i to uker nå, selv om jeg vet at det er idiotisk å tenke sånn når man er syk. Jeg vet at helsen skal og burde gå først, men jeg blir unektelig ganske stressa av det faktum at jeg har eksamen neste måned..
Uansett – det var jo ikke det dette bloginnlegget skulle handle om, men en liten oppdatering på livet mitt der altså. Ergo er det ikke mye nytt å melde. Haha! Tidligere i dag kom jeg tilfeldigvis over en artikkel fra et par år tilbake om 19 tegn på et perfekt parforhold – som jeg tenkte det kunne være gøy å svare på og se om stemmer for vår del.
Her er lista over 19 ting som (visstnok) utgjør et perfekt forhold – rangert i rekkefølge:
1. Innrøm at du tar feil etter en krangel.
– Ja, faktisk. Her synes jeg vi begge er overraskende flinke. Jeg har virkelig aldri forstått at det er noen som synes det sitter SÅ langt inne å innrømme egne feil – og jeg tror egentlig ikke jeg ville passet med en partner som er annerledes enn Fredrik på det området der: siden han er så flink til det. Det må være lov å ta feil, det viktigste er jo ikke at man tar feil – men at man kan ha selvinnsikt nok til å innrømme og lære etter dem.
2. Si «jeg elsker deg» før dere legger dere.
– Tja, i utgangspunktet vil jeg svare ja på denne – men det hender ofte (!) at en av oss sovner før den andre, så det blir litt så som så. Haha! En ting vi er gode til er å si det hver morgen før en av oss reiser på jobb/skole – og det at vi aldri legger oss til å sove når vi er sinte på hverandre om vi har hatt en krangel eller diskusjon. Det lærte jeg av min mamma da jeg var liten, at man aldri skal legge seg sint – og det synes jeg egentlig er en veldig fin ting å holde fast ved.
3. Del husarbeidet.
– Her er jeg også sånn at jeg i utgangspunktet vil svare ja, men i det siste må jeg ærlig si at Fredrik har gjort mye mer husarbeid enn meg. Da vi var sammen og bodde sammen i 2015, 2016 og 2017 delte vi det for øvrig ganske så likt.
4. Ha regelemssige dater sammen.
– Vel.. Nei. Haha! Nå i småbarnsfasen har vi ingen dater regelmessig, men vi prøver å være flinke til å ha kvelder hvor vi legger bort telefonen, lager noe god mat og ser på et eller annet. Men det kalles kanskje en date? Ja, i så fall – men med hjemmedates ❤️
5. Bytt på å lage middag.
– Haha, nei. Fredrik kan dessverre ikke lage mat, og siden han er så flink til å bidra så mye med så annet så tenker jeg det er helt greit at jeg tar meg av den delen – spesielt når jeg er glad i å lage mat selv!
6. Del oppvasken.
– Oppvaskmaskin er livet, sier jeg bare. For å si det sånn så forstår jeg hvorfor par kranglet om dette før oppvaskmaskiner ble oppfunnet!
7. Lik smak når det gjelder film.
– Tja, ganske. Vi elsker begge to skrekkfilmer, så det er noe vi stadig vekk velger å se. Jeg har aldri vært noen jente som er glad i å se typiske klissete kjærestefilmer, så vi ser også en del thrillere og noe action (sistnevnte som Fredrik er veldig glad i)
8. Dere har felles venner.
– Vel, nja..? Vi kjenner jo mange av de samme menneskene simpelthen fordi vi har kjent hverandre så lenge og vært sammen i 5 av de 6 siste årene – så vi har jo en del felles venner, men nære venner har vi på “hver vår kant” hvis det gir noen mening. Så her blir vel kanskje svaret litt delt.
9. Aldersforskjellen er på cirka 3,5 år.
– Nei, mellom Fredrik og meg er det ganske nøyaktig 1,5 år da han er eldst.
10. Dere deler minst to hobbyer.
– Vi er glad i spill begge to, men ellers er Fredrik sin store hobby fotball hvilket jeg absolutt ikke deler – men fullt og helt respekterer. Så vi deler en stor interesse/hobby, men ikke så mange flere som jeg kommer på, i hvert fall!
11. Dere deler tre felles venner.
– Ja, det gjør vi.
12. Minst tre kvelder (dater) sammen i måneden.
– Ja, vi har minst tre kvelder sammen hjemme hvor vi tilbringer tid sammen og har satt av tid til det – men ikke kvelder som i “kvelder ute på date”.
13. Dere er bestevenner.
– Ja, absolutt.
14. Kysser fem ganger om dagen.
– Tja, enkelte dager kan vi sikkert kysse flere enn fem ganger om dagen, uten at det er noe jeg teller selvfølgelig, andre dager kan vi gå hele dagen uten å gjøre det. Det er ikke noe noen av oss tenker så veldig mye over, egentlig.
15. Koser fem ganger om dagen.
– Ja, det gjør vi nok!
16. Har minst ett romantisk måltid i måneden sammen.
– Ja, vi spiser veldig mange koselige måltider sammen rundt bordet vårt her hjemme.
17. To langhelger hvor dere reiser sammen i året.
– Haha, NEI! Vi har aldri reist sammen, faktisk. Vi har for øvrig reist noe hver for oss de siste årene, da. Uten at jeg skal skryte så mye av det, for mye har det ikke vært. Vi har holdt oss opptatt med livet, barn og jobb – og da har ikke reise vært noe vi har valgt å prioritere i så stor grad.
18. Begge jobber fulltid.
– Nei, jeg jobber jo fullt som selvstendig næringsdrivende med bloggen og mine sosiale medier, men går også på skole. Fredrik jobber ikke 100%.
19. Dere har lik smak når det gjelder mat.
– Vet ærlig talt ikke om jeg skal svare nei eller ja på dette punktet? Jeg hater sterk mat, Fredrik elsker det. Jeg spiser ikke kjøtt/melk, det gjør Fredrik. Men vi liker jo stort sett den samme maten. Vi elsker begge pasta, taco, gryter, frukt og grønnsaker, pannekaker, indisk mat, kinesisk mat, i ulike former. Altså – vi spiser i grunn det meste, vi spiser bare ikke alltid akkurat det samme innenfor den type mat vi skal spise – hvis det gir mening? 😂
Jeg ser umiddelbart at vi i følge denne check-lista visstnok ikke har på langt nær et perfekt kjæresteforhold. Men hva er “perfekt” sånn egentlig, uansett? Vi har et godt fungerende et, og akkurat det betyr mer for oss enn at ting må være plettfritt og perfekt. Også synes jeg det Fredrik sa til meg da vi ble sammen igjen var veldig fint og riktig: Den perioden vi var fra hverandre gav trolig forholdet vårt den styrken det trenger for å vare.
I dag er det 1 april, og i dag tidlig spøkte jeg med Fredrik om at jeg var blitt gravid. Oppbrukt, tenker sikkert du. Vel, utvilsomt, men samtidig i vår situasjon hvor jeg har blitt gravid uplanlagt to ganger, og jeg har vært åpen om at kroppen min ikke tåler veldig mye av prevensjonen som finnes der ute – så har vi mildt sagt hatt noen runder med graviditetstester. Fredrik gikk derfor rett på og sa til og med at han ville jeg skulle beholde. Haha, søteste Fredrik!
Jeg synes selvfølgelig det var veldig morsomt fordi reaksjonen hans var så ekte og gøy – og da jeg avslørte alt lo vi begge to. Fredrik sa etterpå at jeg burde skrive noe om det på bloggen. Der var min umiddelbare reaksjon NEI, fordi jeg vet hvor mange, sterke meninger som finnes der ute om akkurat dette med å spøke om graviditet på 1 april. Nå endte jeg jo likevel opp med å skrive om det, og derfor tenkte jeg også å forklare dere hvorfor jeg ikke synes det er forferdelig at andre spøker med at de har blitt gravide på akkurat denne dagen i året.
Nå de siste dagene har det nemlig dukket opp mye om dette i sosiale medier. Bilder hvor det står at man ikke skal tulle med graviditet på 1 april blir delt i hytt og pine, det blir snakket om at det ikke finnes morsomt og at det er stygt mot de som ikke kan få barn. At det ikke finnes morsomt er jo en ting, da jeg gjerne kan signere under på at det er en oppbrukt spøk, og jeg er ikke ufrivillig barnløs – men likevel så synes jeg man skal kunne skille mellom en spøk, og det å være direkte ondskapsfull. Det virker som at enkelte som deler disse bildene mener at de som spøker om graviditet gjør det for å være jævlige med de som er ufrivillige barnløse, og det er nok ikke akkurat tilfelle. Og for all del – jeg er ikke en av dem som mener at man skal kunne spøke med alt, for det er jeg overhode ikke.
En direkte spøk ment mot de som sliter med å få barn hadde selvfølgelig vært noe helt annet – men dette er ikke snakk om et hån mot de som ikke kan få barn. Det er snakk om noen som ønsker å spøke med venner, familie eller kjente for moroskyld. Om vi alltid skulle tatt hensyn til at noen kunne synes det vi sa eller gjorde var støtende, så hadde det endt med at vi ikke kunne ha sagt eller gjort noen ting.
Å ikke kunne bli gravid er nok fryktelig sårt, men jeg kan ikke se for meg at det er noe mindre sårt å ikke ha en mamma på morsdagen, eller å ikke ha en pappa på farsdagen. Drøy sammenligning, sier du? Muligens, men prinsippet er jo det samme. Det er ingen som boikotter disse dagene av den grunn, nettopp fordi man ikke kan forvente at hele verden skal omstille seg, om man tenker slik vil jo alle kunne føle seg støtt av noe. For å sette det på spissen: Bestefaren min er død og jeg fikk dessverre aldri møtt han. Noe jeg i perioder kan synes er både trist og vondt å tenke på, spesielt da jeg var liten og besteforeldre var et tema stadig vekk på skolen og ellers. Men jeg kan ikke forvente at alle andre unngår å snakke om sin bestefar av den grunn.
For ikke å snakke om at det er så uendelig mange ting som potensielt kan være støtende eller sårende for andre å høre, alt kan virke støtende om man bare lytter etter. Sier du på tull til venninnen din at du kommer til å banke henne om hun ikke sletter det stygge bildet av deg? Sikkert ikke noe gøy å høre for gutten som sitter bak dere og som ble banket opp under oppveksten. Sier du høyt at du bare hater hvordan håret ditt ser ut i dag? Sikkert ikke noe koselig å høre for kreftpasienten som har mistet håret sitt.
Mitt spørsmål er: Hvordan skal denne tankegangen fungere på andre områder? Skal vi så fall unngå å offentliggjøre det om man er blitt gravid også da? Unngå å skrive at man er lei av å være høygravid, når man sitter der en uke på overtid? Fordi det kan virke støtende for de som ikke kan få barn, eller de som sliter med det? Med den tankegangen vil jo det være minst like støtende, om ikke enda mer..? Rett meg gjerne om jeg er helt på viddene, men jeg synes det er vanskelig å ikke tenke disse tankene.
Jeg har full forståelse for at det er ubeskrivelig vondt å være ufrivillig barnløs og ikke kunne få barn – og dere som er det tenker sikkert at det er lett for meg å si som har to barn. Og det er det nok, jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det er å være i den situasjonen, men jeg kan prøve – og bare tanken er grusom! Jeg synes det oppriktig talt er helt forferdelig å tenke på, noe jeg stadig vekk har skrevet om her på bloggen all den tid jeg har fått to barn helt uten å i det hele tatt prøve, mens enkelte par sitter på den andre siden og sliter i flere år. Vi lever dessverre i en veldig urettferdig verden.
Det finnes nok utallige mange andre ting å spøke med, kanskje til og med ting som er mye morsommere også – men det er ikke det dette handler om. Dette trenger ikke en gang handle om hva jeg personlig mener om å spøke med å være gravid på 1 april, for det er i grunn ikke av veldig stor betydning, men det faktum at man faktisk ikke kan forvente at hele verden skal omstille seg.
