Når Leo fyller 6 måneder denne måneden, så har Fredrik og jeg vært sammen i 2 år.

2 år. Det er lang tid det. Det er over to svangerskap. 730 dager, for å være nøyaktig.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

– Sommeren 2013 

– Januar 2015

Jeg liker ikke å være klissete, så derfor skal jeg prøve å la være. Jeg er ikke den type jenta som trenger at alt skal være så himla romantisk hele tiden, og det tror jeg er mye av grunnen til at vi fungerer sammen i hverdagen. Du foretrekker heller av vi sitter i sofaen og spiser hver vår pizza mens vi spiller GTA, enn at vi drar alene på en romantisk restaurant med roseblader over alt, vin, og hele sulamitten, og det er noe av det jeg liker veldig godt med deg. Bare det å finne noe man setter ekstra stor pris på i hverdagen.

Jeg forventer ikke at vi skal få masse alenetid med en sønn på snart 6 måneder, og jeg forventer ikke at vi skal ha masse tid til å pleie forholdet i løpet av en dag.

Dermed blir jeg heller ikke skuffet om det ikke skjer, og jeg blir positivt overrasket om det faktisk skal vise seg en dag at vi har tid. Vinn vinn – situasjon, spør du meg.

Det har jammen ikke vært mange som har trodd på oss, og det er fullt forståelig. Å være sammen med gutten du møter som 14 åring i lang tid er ikke akkurat veldig vanlig, jeg ser jo den. Og jeg trodde heller aldri at når jeg begynte å snakke med deg på facebook i slutten av 2012, at vi noen år senere skulle bo sammen og i tillegg ha barn sammen!

Takk for at du orker meg. Klagingen min, temperamentet mitt, og det at jeg tar all plassen i klesskapet, og at jeg av og til dytter deg ut av sengen om natten. Takk.

Det sies at man ikke kan elske noen andre, før man lærer å elske seg selv. Men jeg elsker kun meg selv med deg.

Takk for alt hittil. Håper vi får mange fine år i fremtiden sammen!

I morgen drar jeg til Gjøvik. Alene. Uten Fredrik, og uten Leo.

Jeg tror det kommer til å føles ganske rart. Jeg har ikke reist alene på.. Ja, Gud vet hvor lenge! Jeg føler meg naken bare jeg forlater leiligheten vår uten barnevogn, stellebag, og gulpekluter.

Fredrik og jeg trenger pauser fra hverandre. Ikke fordi forholdet vårt går dårlig, men fordi vi trenger tid fra hverandre. Det funker ikke å tråkke oppå hverandre dag inn og dag ut hvis man har fremtidsplaner om å holde ut lenge sammen. Min erfaring er at man fort blir lei av hverandre om man ikke gjør annet enn å være sammen, hvis man har vært sammen fra tidlig alder. Og det siste jeg vil er å gå lei mannen jeg forhåpentligvis skal leve resten av livet mitt sammen med.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Dessuten tror jeg det er sunt å savne hverandre av og til. Jeg tror det er bra for forholdet.

Det er uansett ingen alvorlige greier. Ingenting som har skjedd, og ingenting som har forandret seg. Jeg blir heller ikke borte lenge, med tanke på den lille skatten som ikke kan eller burde være borte lenge fra mammaen sin i det hele tatt.

Før vi fikk Leo og flyttet sammen hadde jo vi et avstandsforhold. Det positive med det er jo at man sjeldent blir lei av hverandre, ettersom man ikke ser hverandre like ofte som par i “vanlige” forhold. Klart var det tøft. Men ettersom det var tøft for oss begge, så visste jeg jo også at siden Fredrik åpenbart også satset på dette til tross for avstanden, så var han noe og satse på han også.

Vi kjente aldri på den følelsen når vi bodde 4 timer unna hverandre. Lei av hverandre? “Aldri i verden! Går det an?”

Og vi er fortsatt ikke lei av hverandre. Forholdet vårt har vist seg å tåle mye mer enn hva mange har trodd. Inkludert oss selv.

Nettopp derfor, så føler jeg det er riktig å gjøre det jeg kan for at det skal fortsette slik. For meg, for han, og aller viktigst; for Leo ♥

Helt fra vi dro hjem fra sykehuset med vår lille sønn i mars har det vært spesielt èn ting som overrasket meg. Hvor ufattelig lite tid det blir til å pleie forholdet i babyperioden.

Jeg hadde lest mange artikler om det. Både på mammanett, babyverden, og andres egne erfaringer på babyforumer. Jeg trodde jeg var ganske forberedt, men det var jeg ikke. Vi, var ikke det.

Som jeg selv sa og til og med skrev her inne, så ville jeg fortsette å leve livet som tidligere så langt det lot seg gjøre. Jeg husker jeg svarte dette til alle som måtte lure, mens jeg gikk med den gigantiske magen min på slep.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

For jeg trodde jo på det også, at jeg kom til å leve livet mitt nesten akkurat som før ? bare med en baby. Vel? La meg bare håpe på at det er flere der ute som har gått i den samme fellen, eller hva?

For oss var det mye som forandret seg, og det er vanskelig å leve akkurat som før når det plutselig skjer en såpass stor endring i livet ditt. Det må jeg ærlig innrømme. Noe som krever omsorg, kjærlighet, og kos. Et lite menneske som krever mye av deg, og veldig mye av din tid!

Tid og kjærlighet som du kanskje tidligere valgte å bruke på partneren din.

Jeg skal fortelle dere hva ingen fortalte meg: Det kommer kanskje til å komme dager hvor det føles helt håpløst. Hvor du kanskje, etter hvert, ikke ser poenget i å fortsette forholdet.

Og det er greit, for det er tøft å være foreldre. Det er ikke uten grunn at veldig mange velger å gå fra hverandre i småbarnsperioden.

Når man er eldre enn hva vi er så er man mulig mer rustet for et barn enn hva yngre foreldre er. Ikke fordi unge foreldre er dårligere foreldre, men fordi eldre par ofte har vært sammen lengre, og derfor har en sterkere tilknytning og bånd.

Men det er fordeler og ulemper ved alt. Ettersom unge foreldre ofte ikke har vært sammen veldig lenge, så er man gjerne nyforelsket når barnet kommer, og lever kanskje i en slags lykkeboble slik at det ikke gjør noe at det blir mindre tid på forholdet når babyen kommer. Vår nyforelskelse forsvant derimot blant gulpekluter, tepper, og skitne bleier. Men det gjør ingenting, for vi har det fortsatt fint sammen.

Noen perioder er tøffere enn andre. Noen kommer seg gjennom det, andre ikke. Det viktigste er uansett at barnet har det bra, og de kan ha det bra uavhengig av om foreldrene er sammen eller ikke.

God helg til dere!

Det dukker til stadighet opp spørsmål om vår økonomi i kommentarfeltet, og jeg forstår veldig godt at det er mange som lurer på hva jeg tjener på bloggen, ettersom det ikke akkurat er en vanlig jobb. Jeg føler økonomi er en privatsak, men jeg kommer allikevel til å skrive litt om det uten å dele for mye.

Jeg tjener godt på bloggen, og det har jeg ikke tenkt til å skjule. Jeg startet som jeg har tidligere skrevet aldri opp bloggen med intensjoner om å tjene penger. Men det fulgte etter hvert som skrivingen min og bloggen utviklet seg, og nå er jo dette min jobb og inntekt. Det er dessverre veldig mange som trekker konklusjoner uten å vite helt hva de snakker om, og etter at jeg ble toppblogger har jeg lagt veldig godt merke til det. Jeg ser stadig vekk andre blogginnlegg hvor det blir skrevet indirekte om min blogg og at livet vi lever avhenger av bloggen min økonomisk. Det stemmer ikke helt.

Joda, det jeg tjener på bloggen hjelper betraktelig på økonomien vår, det er helt sikkert. Men det betyr ikke at hvis den en gang tar slutt så må vi flytte og ha forferdelig dårlig råd. Vi kan fint bo her vi bor nå om bloggen en dag skulle ta slutt, men da blir vi selvsagt nødt til å prioritere litt annerledes på enkelte områder.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg mottar fortsatt ikke penger fra NAV, selv om det ofte er noen som påstår dette i kommentarfeltet. Det er ingenting galt i å motta penger fra NAV, og jeg synes vi skal sette pris på at vi som en velferdsstat har mulighet til å hjelpe de som er vanskelig stilt økonomisk. Jeg betaler også skatt, noe jeg ikke gjorde tidligere da jeg ikke hadde bloggen, og da fikk jeg ofte høre at jeg «snyltet på staten». Det gjør jeg altså ikke. Det gjør heller ikke aleneforeldre som faktisk trenger penger til seg og sitt barn. Det er på tide å slutte å anklage unge foreldre eller aleneforeldre for og «snylte på staten» når det eneste de gjør er å motta støtte for å kunne klare skolegang og hverdagen i seg selv. Vi må huske på at vi ikke er en velferdsstat uten grunn.

Jeg vet at vi er bedre stilt enn veldig mange andre unge foreldre, og vi setter veldig stor pris på at vi er det. Vi har god nok økonomi i massevis til å ta vare på et barn og oss selv i tillegg, og det tar vi ikke for gitt. Jeg vet jo godt  at det ikke er vanlig å ha veldig god råd når man er foreldre veldig unge, og jeg ønsker ikke å mislede noen ved å late som at det er vanlig, for det er det ikke. Men vi er heldige, og det synes jeg er viktig å understreke! 

Er det en ting som hjelper mot alt, så er det familie. 

Dere merket sikkert at jeg ikke hadde tidenes dag i går.  For å si det sånn, så tror jeg dagen glir rett inn på topp 5 på verste dager i mitt liv. Heldigvis har jeg guttene mine som alltid muntrer meg opp, jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten dem!

I dag er en ny dag, og jeg tror jeg aldri har vært mer glad for det! Mamma kommer fra Gjøvik i kveld, og skal bo i leiligheten de leier her i Larvik noen av de neste dagene. Siste ferieturen hit før hverdagen inntreffer og jeg må venne meg til å se dem, tja, veldig mye mindre enn det jeg har gjort i sommer. Men det skal gå bra!

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Det som er så godt med familie er at de alltid er der uansett hva som skjer, og uansett hva man finner på å gjøre. Familie betyr alt. Venner også, for så vidt, men de nærmeste vennene mine ser jeg på som familie, så det blir for meg det samme. 

Så selv om leiligheten er ganske rotete nå, at haugevis av klesvask sitter og venter på meg, og at Fredrik glemte å sette på oppvaskmaskinen i går slik at vi ikke har noe bestikk å spise middagen med, så skal jeg nyte denne sløvesøndagen til det fulleste. Håper dere har en bra dag, alle sammen ♥

GJESTEINNLEGG SKREVET AV FREDRIK

I dag tenkte jeg å ta over bloggen litt for å dele litt av det dere ikke vet om meg, Leo og Jessica. 

1. Jessica og jeg er veldig forskjellige. Nesten rart at vi er sammen når jeg tenker meg om. Vi er helt motsatt av hverandre. Jeg elsker fotball, hun hater det. Hun elsker shopping mens jeg kan ikke fordra det det. Musikksmaken våres er totalt forskjellig. Hun vil alltid ut og finne på noe, mens jeg heller vill slappe av hjemme!

2. Jeg er veldig naiv og konfliktsky. Hater å krangle! Og tror alltid det beste om andre. 

3. På ca alle bilder Jessica legger ut, ser det ryddig og ser ganske fint ut. Men egentlig er hun en rotekopp fra en annen verden. Aner ikke hvor hun har det fra. 

4. Leo elsker tv. Når vi sitter i stua så vil han alltid følge med på det som foregår på tv. nesten litt skremmende hvor opphengt han blir. spesielt når han ler av det som virker helt upassende for en 4 måneder gammel baby å le av. (Vi setter han aldri til å se på tv altså, men det hender han får blikk på tven når vi sitter med ham på fanget)

5. Jessica har helt kjøpedilla. Hun kjøper ting i hytt og pine og tenker ikke på at plassen blir mindre. “jeg går en liten tur på coop extra” så kommer hun hjem med poser stappa med hår produkter, klær, smykker og sko. Ting jeg vet hun ALDRI kommer til å bruke to ganger tar min plass i skapet, hahaha!

6. Leo er veldig utålmodig. Han vil at ting skal skje på sekundet, og har ikke et sekund å miste!

7. Jeg er 1.86 høy og Jessica er 1.60. Leo kommer nok til å vokse og bli mye høyere enn mammaen sin!

8. Leo elsker at vi lager grimaser, rare lyder og mørke stemmer.Da ler han skikkelig lenge!

9. Jessica er veldig flink til å snakke for seg og elsker å diskutere, det har dere kanskje fått med dere da.

10. Jeg elsker pizza og annen junk–food. Blir ekstra glad når Jessica er litt sliten og ikke orker å lage ordentlig middag, haha.

“Tenk at om fem dager så er han 4 måneder gammel?” Jeg ser bort på Fredrik med store øyne.

“Ja, og før du vet ord av det er han 16 og har kjæreste” Ler Fredrik

Det er ikke første gangen jeg har hørt det, at årene og månedene bare renner fra deg og du plutselig sitter igjen med en halvvoksen 14 åring ved middagsbordet. Veldig rart, spør du meg. Jeg er ikke klar for at Leo skal bli stor, jeg har jo akkurat innsett at han endelig er her etter 9 lange måneder?!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Alle vi møter sier at han er blitt en så stor gutt, og det er jeg jo enig i, han er jo faktisk blitt så stor! Han er knappe 4 måneder og jeg vil tippe han veier 8 kilo nå straks. Han har veldig snart vokst ut av 62 i klær! Men allikevel.. For meg er han jo lille Leo, og da er det så fryktelig rart å tenke på at han en dag vil være voksen. En voksen mann, faktisk. Herregud, så utenkelig? 

Jaja, jeg kan jo bare håpe at årene går tregt og at Fredrik plutselig vil ha en lillesøster om noen år, så jeg får oppleve alt om igjen..♥

“Jessica er hvadasadu?” Pappa står på kjøkkenet med mamma hjemme i Gjøvik, lettere sjokkert.

“Gravid, ja” Svarer mamma 

“Hæ?” Pappa hører ikke, helt ærlig tror jeg ikke han ville høre.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Stakkar, stakkar pappa. Jeg må innrømme at jeg av og til tenker på at jeg skulle stått der og sett ansiktsutrykket hans. Eller, kanskje ikke?.. Haha!

Selv var jeg ikke tilstede, for jeg klarte ikke fortelle det til han. Jeg visste at han ville bli skuffet, jeg vet hvor viktig utdanningen min er for han, og jeg visste hva han kom til å si. Men mamma og jeg kunne jo ikke akkurat holde det hemmelig for han heller.

Jeg vet du kanskje tror at psykologi-studiene røk pappa, men hey, jeg er enda ung!! De skal bli ferdige, og spesielt fordi du kanskje ikke helt forventer det etter at jeg fikk Leo! Men mest fordi jeg vil oppnå det selv. Og fordi jeg klarer det jeg vil.

Han er selvsagt veldig glad i Leo, og han liker veldig godt å tilbringe tid med ham! Man tilvennes selvsagt situasjonen, han kom med sin mening, og mer enn det får man ikke gjort som forelder. Det viktigste er ikke hva man sa for et år siden, men hva man sier i dag.

Hei dere! 

Nå er vi hos foreldrene mine og Leo koser seg med tantene sine og bestemoren sin. Endelig får de se hverandre! Søsteren min synes det var så stort å bli tante, og de vil selvsagt tilbringe så mye tid som de kan med ham før de i slutten av juli drar hjemover til Gjøvik igjen. Søsteren min drar litt opp og ned herfra og til Gjøvik fordi hun driver sin egen neglsalong, så hun kjører gjerne 4 timer fra Gjøvik og hit for å se den lille nevøen hennes!

Ellers er Leo i veldig godhumør i dag! Han ler, smiler og koser seg som bare det. Jeg føler meg så heldig som har denne lille mannen i livet mitt, og jeg vet at jeg ikke er den eneste som føler det slik!

Ettersom jeg ikke akkurat legger skjul på at jeg veldig gjerne vil ha en til her på bloggen, er det heller ikke mangel på spørsmål fra dere. Mange lurer på hvor mange år vi vil ha i mellom dem, og om hva som skjer hvis jeg blir gravid nå, i og med at jeg tidligere også er blitt gravid på prevensjon.

Jeg synes det er vanskelig å svare ordentlig utfyllende på dette, men skal jeg svare med hjertet vil jeg gjerne ha en til om ikke så lenge. Skal jeg svare med hjernen vet jeg at jeg burde vente, og at det ikke vil bli aktuelt på en god, god stund.

Og det er ikke det, jeg vet at vi har penger til en til. Jeg vet også at vi vil få rom til en til, og at vi ville ha taklet det. Men det handler egentlig mest om at vi vil ha hovedfokus på Leo noen år til. Fredrik mener at det “perfekte” mellomrommet mellom to søsken er 3 år, men jeg vet ikke. Det hadde egentlig ikke hatt så mye å si for meg.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

På en måte tenker jeg at når jeg allerede er i gang, hvorfor ikke fortsette? Men fornuften har jeg alltid i bakhodet, jeg bør vente. Så da venter vi.

Noen dager tror jeg Fredrik faktisk ikke vil ha flere, men innerst inne tror jeg at når Leo er større (Og Fredrik har fortrengt svangerskapet og klagingen min) så vil han kanskje ha en til allikevel. Jeg vet hvert fall at livet mitt ville føles helt meningsløst uten barn, og da er det ikke nok med “bare” én!

Jeg kommer nok ikke til å prøve å bli gravid, men man vet jo aldri hva som skjuler seg bak neste sving ♥