Jeg har så mye spennende å dele fremover med dere, og jeg gleder meg til å fortelle dere om alt! Det eneste jeg foreløpig kan si er at dere kommer til å bli enda bedre kjent med meg og selvfølgelig resten av den lille familien min.

Noen av mine siste øyeblikk på Iphonen min!

Husk å følge meg på instagram ved å klikke HER, her poster jeg videoer av Leo, bilder av leiligheten og enda flere øyeblikk fra hverdagen vår  ♥ Lik facebook-siden til bloggen min hvor du kan holde deg oppdatert på nye innlegg fra bloggen HER ♥ På snapchat kan du gjerne legge meg til som venn, og der heter jeg Jessicae!! Ikke jessicaener som jeg først skrev her, litt surrehue kan man si… ♥

Ha en flott torsdag!

Jeg er bare så fryktelig glad. Fryktelig glad fordi jeg fant en så fantastisk pappa til barnet mitt!

Jeg vet at dere ser her på bloggen hvor flink han er, men jeg vet også at dere ikke ser alt. Leo er så glad i pappaen sin. Man kan se at hele ansiktet hans lyser opp hver gang Fredrik snakker til han, og Leo ler aldri så godt som når Fredrik får han til å le. Det er så utrolig fint å se på!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg skal være ærlig med dere. Jeg trodde alltid at Fredrik kom til å bli en kjempeflink pappa, men en så god? Nei, det hadde jeg definitivt ikke sett for meg. Man ser på hele Fredrik at han ville gjort alt i hele verden for at Leo skal ha det best mulig. Og det gjør han også.

Jeg tror faktisk ikke jeg er den eneste som har fått en så fin pappa til barnet mitt heller, skal jeg være helt ærlig. Alle de jeg kjenner på min alder som er gravide, er sammen med barnefar. Og alle, unntatt ei, som har fått baby på min alder, er også sammen med barnefar.

Jeg mener ikke at man skal regne med at pappaen til barnet ditt er der uansett om du skulle bli gravid i ung alder, men det er så fint å se at det faktisk ikke trenger å bli sånn at faren stikker av.

Jeg vet at statistikken viser noe annet, og jeg vet godt at sannsynligheten for at faren blir igjen når man blir gravid som 16-åring ikke er særlig stor. Men det at det faktisk skjer, det synes jeg er veldig fint. Kanskje gir det oss en god bekreftelse på at mange liker å høre om det negative, for det er det som oftest er mest underholdende for oss? Ikke vet jeg. Jeg må innrømme at jeg sjelden hører om 16, 17, eller 18 åringer som har barn og som er sammen med barnefar, kontra 16, 17 eller 18-åringer som er alenemødre.

Jeg tror at dette blir skyøvet bort i skyggen fordi vi det er blitt så kjent at alle som blir mamma i ung alder blir alene med barnet. Jeg tror vi trenger å se at det ikke nødvendigvis er slik.

Åh, tenk det! Nå er vi endelig inne i leiligheten, og skal snart begynne å flytte ting inn. Jeg tror det var enda finere her enn jeg husket det fra sist, faktisk…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi har akkurat skrevet kontrakt, vi har blitt vist litt ordentlig rundt, og nå gleeeder vi oss vilt til den nye hverdagen her! Leo er for øyeblikket hos bestemoren sin, men kommer hjem hit senere i kveld når ting er litt mer på plass. Vi har nemlig en god del å bære inn, selv om vi ikke skal ta riktig alt i dag.

Jeg er helt i lykkerus. Lover å oppdatere dere bedre senere i kveld, men nå skal et lass med klær, dill dall, og babyting inn dørene her. Håper dere får en kjempefin ettermiddag ♥

Å sette ord på ting man ikke har vært gjennom selv går ikke. Ikke med sånt som dette.

Jeg har aldri tatt det for gitt å få et friskt barn. Jeg ville ikke, turde ikke. Jeg var den typen som satt og googlet sjansene for diverse sykdommer og lidelser, og ikke minst sjansene for krybbedød.

Jeg tenkte ofte at “hva hvis” noe skulle skje. Hva hvis den lille i magen min ikke overlevde. Hva hvis han hadde en sykdom, eller hva hvis han var en av en million som døde i magen samme dagen som han skulle bli født. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men det skjedde aldri, og det er jeg evig takknemlig for. Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som har en frisk liten gutt. Og ikke minst en liten gutt som kom til verden problemfritt! Det er så fryktelig viktig å sette pris på de tingene mange av oss kanskje tar for gitt, men noen gang får man en liten wake-up call som får deg til å sette pris på og nyte hver eneste øyeblikk.

Ei flott, sterk dame i termingruppen min mistet babyen sin. Det er når sånne forferdelig ting som dette oppstår at du faktisk forstår at det kan skje hvem som helst. Og ikke for å glemme at det faktisk skjer. Det er kanskje litt vanskelig å fatte for oss som ikke har opplevd det. Smerten jeg kjente på når jeg leste dette var helt enorm. Jeg lå plutselig oppe om natten og tenkte på det, jeg innrømmer at jeg gråt, for det føltes så mye nærmere når babyene hadde blitt født i samme måned. Det er så forferdelig urettferdig og grusomt, og det eneste som er verre er hvordan man ikke får gjort noe med det om det skulle skje. 

Å ikke ha kontroll over situasjonen, det er noe jeg hater. Å ikke kunne bestemme, eller i det minste velge. Mitt verste mareritt er at noe skulle skje med Leo, og det eneste jeg kan gjøre er å forebygge og håpe.

Min største gave.

Så dette er min lille oppfordring til å sette pris på alt man har, for vi glemmer kanskje at det er det viktigste vi gjør ♥

“Mamma elsker deg lille venn” sier jeg mens jeg stryker Leo på hodet.

Eh. Vent nå litt?… “Mamma?” sier jeg for meg selv. Jeg skvetter til. Nei, det er hvert fall ikke meg. Jeg er ikke mamma. 

Sånn føler jeg det egentlig rimelig ofte. Spesielt når jeg triller Leo ute i byen og vi stopper opp når noen eldre mennesker vil kikke på ham. “Og du er?…” “Mammaen hans vel” svarer jeg.. De sjokkerte blikkene deres er aldri like sjokkerende som den følelsen jeg får innvendig. Herregud, så rart det er?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg hadde 9 måneder på å forberede meg, men det holdt ikke. Jeg tror jeg trenger hele livet før jeg forstår at det faktisk stemmer.

Man skulle jo også kanskje tro at jeg var fullt klar over dette i og med at jeg i tillegg driver en mammablogg, men neida. Nope. Klarer ikke å forstå det. Det går bare ikke. Jeg skvetter like mye til hver gang jeg våkner, reiser meg opp, og til min største overraskelse ser en liten baby liggende i vuggen stående ved siden av sengen vår. “Åja, stemmer det! Jeg er mamma, jeg!” sier jeg for meg selv et par minutter etter at jeg har reist meg opp og ikke helt har forstått hva “den babyen” gjør der.

Lille gutten min. Min, altså. For jeg er mamma.. Jeg bare skjønner det ikke helt enda.

Herregud.. Som dere vet har Fredrik og jeg akkurat sett ferdig den nye sesongen Orange is the new black (Tusen takk for alle tips til nye serier forresten!!) og jeg har bare en ting å si; WOW. Dessuten har jeg fått tidenes crush på en av de nye kvinnelige skuespillerene i serien. 

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal si jeg, men jeg tror faktisk jeg er småforelsket. Har sagt til Fredrik at dersom denne dama skulle dukke opp på døren min så er det hade hade. Haha!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Og jeg som hele livet har gått og trodd at jeg var hetero?… Foto: Orange is the new black

Åh, vi har ellers hatt tidenes fineste dag med moren min og tanta mi, og selvsagt Leo! Tidligere i dag var vi ute å spiste kinesisk, før Fredrik dro til en kompis og mamma, tante, Leo og jeg dro hjemover og etter hvert ut på bryggen for å kose oss med litt mer mat og drikke. Det var fantastisk vær og skikkelig sommer!  Nå er vi nesten akkurat innenfor døren og skal tilbringe resten av dagen i sofaen ♥ 

Vet dere hva jeg kom til å tenke på i stad forresten? At det kun er 9 dager igjen til vi flytter! Når vi flytter ønsker jeg å inkludere litt mer enn bare hverdagen min som ung mamma i bloggen min, jeg vet ikke hva dere tenker om det? Jeg har lyst til å prøve meg på litt interiør og kanskje andre ting? Vi får se. Håper uansett at dere har en kjempefin kveld videre! Vi snakkes i morgen ♥

For en fantastisk men samtidig grusom dag!

Dagen er alltid fantastisk med Leo, og i dag var intet unntak. Når Fredrik gikk forbi meg med han på vei til badet i stad, samtidig som han oppgitt fortalte meg at “lillegutt hadde tisset seg gjennom igjen” så begynte Leo å le! Fredrik og jeg knakk sammen i latter vi også. For et herlig øyeblikk!

Grusom har den vært fordi livet mitt er helt over. Og da mener jeg helt over. Vi har allerede sett ferdig tredje sesong av Orange is the new black, og det er nøyaktig slik det føles. Hva skal jeg gjøre? Og ikke minst, hva skal jeg bruke kveldene på? Jeg tror alle som har vært hektet på en serie kan kjenne igjen disse følelsene. Så, er det noen som vet om en serie som er minst like bra som den? Lykke sendes dere som kommer med tips ♥

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ellers har dagen vært preget av ekstremt dårlig vær! Det blir nok tordenvær i kveld, og det er jeg ikke helt superhappy for. Men det går nok greit! Nå skal jeg nyte sitronvann, nettshoppe, og rydde! Håper alle har hatt en fin dag, og at været har vært bedre der dere er!

Hei dere ♥

I går kveld startet jeg såvidt med pakkingen til vi skal flytte, og i nattbordskuffen min fant jeg et av de første ultralydbildene av Leo. Det var så spesielt og koselig å finne igjen! Surrete som jeg er, har jeg ikke funnet flere av minnekortene som jeg har en del bilder av ham på fra den aller første tiden. Regner med de dukker opp i tiden frem mot vi flytter.

Jeg har hvert fall funnet noe jeg kan dele med dere, et lite tilbakeblikk på den aller første tiden med lillemann!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Rett før operasjonen. Jeg husker jeg var så fryktelig nervøs at jeg skalv!

Lillegull noen timer etter at han ble født. Her ligger han hos meg i sykehussengen.

Koser seg hos pappaen sin!

En litt stolt (og veldig sliten!) mamma! Her med en to dager gammel Leo.

På vei hjem fra sykehuset ♥

Tante Julie som besøkte oss på sykehuset!

Barseltid.

Åh, jeg trengte dette i dag! 

Fryktelig merkelig at noen av disse bildene er 3 måneder gamle.. Føles ut som det kunne ha skjedd for en uke siden! Han har vokst så mye. På hans minste på sykehuset veide han 3550 g, nå veier han 6660 g. Det er så rart hvordan noe så lite kan vokse seg litt større for hver dag. Eller, det i seg selv er kanskje ikke så fryktelig rart- men når du ser på nært hold og er vitne til at et bittelite menneske som du selv har skapt vokser til, da det blir rart.

Tenk at for 4 måneder siden så var han inne i magen min? Det er helt merkelig hvor mye som kan skje på kort tid.’

Tenk at for 4 måneder siden, så trodde vi at vi hadde en anelse om hvordan det skulle bli? Haha, vi tok så fryktelig feil. Det ble så uendelig mye bedre♥

God kveld alle sammen!

Aller først, nei, det er ikke en baby til på vei (Enda) 

Men, Fredrik og jeg har snakket om at vi ønsker at Leo skal vokse opp med dyr, ettersom vi selv gjorde dette begge to, men nå som vi leier har vi ikke muligheten til å skaffe oss noen, og det er jo uansett veldig tidlig. Når jeg enda bodde hjemme hos mamma og pappa hadde vi to katter, og jeg synes faktisk det er utrolig mye selskap i dyr. Det er vel noe av det jeg har savnet mest etter jeg flyttet hjemmefra!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fredrik vokste opp med hunder, og vil derfor ha hund, men jeg synes hund virker som så utrolig mye mer ansvar enn hva en katt gjør. Vi var vel egentlig enige om at vi ville ha en katt som skulle hete lunsj, men fungerer katter og babyer godt sammen? Æh, jeg har så mange spørsmål. Det blir vel uansett en stund til, så det meste slipper jeg å tenke på! Men tenk det da, enda et lite familiemedlem! Da hadde jo familien vært komplett. Neida, mangler nok en liten lillesøster også.

Vi skal selvsagt tenke oss veldig godt om før vi eventuelt tar denne avgjørelsen, for et dyr er mye ansvar uansett.

Uansett, i dag har vi hatt det kjempekoselig! Dere fikk jo tidligere høre om morgenen min, og i dag tidlig regnet det helt sinnssykt. Det første jeg tenkte er at dagen måtte bli en innedag, og det ble det jo også. Vi har riktig nok vært ute en liten tur på butikken, men ellers har vi holdt oss inne på grunn av været, og det har vært veldig greit! 

Ettersom vi nå flytter om 2 uker har jeg begynt å tenke litt på å pakke, så jeg får se om jeg starter i løpet av kvelden. Alltids bedre å være litt tidligere ute, enn litt for sent! Ønsker dere en kjempefin kveld videre, og håper dere har hatt en fin dag!

I dag formiddag gikk jeg rolig ned til byen, som jeg skrev om i forrige innlegg, jeg fikk handlet og gjort alt jeg skulle fordi Leo lå så fredelig og sov søtt i vognen sin, med dynen trukket godt over den lille kroppen. Vel, så lenge varte det, liksom!

Når jeg kommer til den siste klesbutikken jeg skal innom, hører jeg noen små lyder fra vognen. Jeg kikker ned i vognen, og der ligger han lys våken med kulerunde blåe øyne. Ikke at det i seg selv gjør noe, for det er jo bare koselig at han er våken, men problemet oppsto når jeg la han nede i vognen igjen, klar til forlate klesbutikken.

Han ville nemlig ikke ligge nede i vognen sin, selv om jeg til og med kjørte over brostein når vi kom ut fra kjøpesenteret. Han nektet. Protesterte. Og som mammaen hans klarer jeg ikke la han ligge nede i vognen sin å gråte, så jeg tar ham opp, og det blir knyst stille. Stillhet er deilig, tenker jeg. Deretter prøver jeg å gå litt rundt med ham i gaten, og jeg lot vognen hans sto ved siden av før jeg etter hvert prøvde å legge han ned igjen. Nope. DET ville han hvert fall ikke!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og sånn gikk det, jeg lurer på hvor mange ganger jeg prøvde. Noen ganger var jeg helt overbevist om at han lå og sov i armene mine, men i det kroppen hans lå nede i vognen så sa han i fra, for å si det sånn.

Jeg skjønner at jeg ikke kan stå lenger ute i gaten, det småregner og jeg har tross alt stått der i over et kvarter. Dermed prøver jeg å nå vognen med de korte armene mine, samtidig som jeg holder Leo godt inntil meg. Vips, så glipper jeg vognen, og det ender med at jeg må småløpe nedover gaten med Leo i armene mine for å få tak i den hersens vognen som triller fint nedover gaten med alle varene. For å si det på denne måten; Jeg lurte ikke på hvorfor jeg hørte latter.

Jeg får omsider tak i vognen, og setter denne gangen på bremsen. Jeg føler meg egentlig litt oppgitt, og innser at vi ikke kommer til å komme oss avgårde. Etter litt over 20 minutter får jeg ringt Fredrik, som selvsagt ikke tar telefonen. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg tenkte “Nå må du tulle med meg, vær så snill”. Antallet må ha vært hvert fall tresifret.

Så da står jeg der, da. Med Leo i armene mine, vognen foran meg, og Telefonen klemt inn i ansiktet fordi jeg ikke har mulighet til å holde den med hånda mi. Jeg får holdt Leo på en trygg måte samtidig som jeg får sendt melding til Fredrik på Facebook, og endelig svarer han. Etter 5 minutter til, svinger han rundt gatehjørnet og det eneste jeg tenker er “Jeg er reddet”

Men sånn er det  å ha barn, ikke sant?