Herregud, nå er du 19 år og dagen jeg møtte deg var du 16. Første gangen jeg snakket med deg var du også 15, om jeg husker riktig. Utrolig morsomt å tenke tilbake på.
Jeg er veldig glad for at jeg har møtt deg og at jeg har deg i livet ditt! Vi har vært gjennom fryktelig mye sammen, og jeg er veldig glad for at akkurat du er pappaen til barnet mitt. Er veldig stolt av deg og hvordan du har modnet siden vi fikk Leo sammen i mars.
Det er litt vanskelig å skrive helt åpent her til deg når jeg vet hvor mange andre som leser dette, men vit at jeg er veldig glad i deg og at Leo kommer til å være verdens stolteste gutt når han vokser opp og ser hvilken jobb du har gjort. Alle kompisene dine, vennene dine, og familien din er også kjempestolte av deg – det er jeg helt sikker på.
Så gratulerer så masse! Håper du koser deg utrolig mye og vi skal gjøre alt vi kan for at du får en strålende dag her hos oss.
Det blir spennende og se hva som skjer fremover når vi skal bo sammen, og mitt eneste ønske er egentlig at vi begge har det kjempefint.
I dag har Leo og jeg ordnet til farsdagen for Fredrik! Vi lagde sjokolademelk, halvveis engelsk frokost med egg, bacon og tomatbønner, og hadde kjøpt inn verdens kuleste kort med tilhørende gave. Alt ble selvfølgelig servert på senga! Fredrik ble kjempe fornøyd!
Å være pappa betyr ikke nødvendigvis å være biologisk pappa. Du kan ha biologiske barn men likevel ikke stille opp, og da er du ingen pappa i mine øyne. En pappa stiller opp og er der for barna sine for alltid! Jeg blir litt irritert når jeg ser flere feire farsdagen som aldri før for fedre som stakk av når barnemoren ble gravid. Nei, nei, nei… Hva med å feire de som faktisk gjør en utmerket jobb med barna, og ikke bare av den ene grunnen at de har gjort noen gravide?
En god pappa er det beste forbilde en sønn kan ha! Gratulerer til alle flotte fedre der ute! ♥
Akkurat nå lever jeg i et mareritt. Jeg har gått hele dagen og ventet på at jeg skulle våkne, men jeg våkner ikke.
Det kom like brått meg på som det kom på dere, og det håper jeg dere forstår. Det er også grenser for hva jeg alene kan gjøre i et forhold hvor det er to personer.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er i sjokk. Så i sjokk at smerten nesten ikke er der, og jeg kan ikke helt forstå at det faktisk er slutt. Jeg tror ikke på det, jeg vil ikke tro på det.
Dette var gutten for meg. Så sikker var jeg, at jeg fikk barn med ham. Det er vondt at livet kan forandre seg så brått på kun få sekunder.
Vi er gode venner. Vi står sammen og er enige. Leo kommer først, og det kommer han alltid til å gjøre. Hvis jeg gråter vet jeg at jeg kan gå bort å klemme Fredrik. Og han vet at han kan gjøre det samme med meg. Det er ingen sure miner, bare mye sorg.
♥
Tro det eller ei, men det å oppleve et så vondt nederlag hjelper meg å forstå hva livet faktisk handler om, og hva som virkelig betyr noe.
Før verden raser litt sammen igjen, og jeg nok en gang får bekreftet at den jævligste smerten du kan kjenne, er den du ikke ser.
Nå var det virkelig på tide at dere fikk se litt til Fredrik her igjen på bloggen!
I skrivende stund er det fem dager siden sist jeg postet bilder av eller med Fredrik her på bloggen, men enda det bildet var et gammelt ett jeg fant på minnekortet mitt. Med en gang Fredrik ikke er på bloggen på noen dager spekulerer folk i om at det er blitt slutt, og skriver gjerne “hva var det jeg sa” til meg på facebook med fullt navn og flere spydige utsagn.
Men det er ikke slutt, selvfølgelig ikke! Han har bare mye å gjøre på jobben sin, og han er sliten når han kommer hjem. Han står virkelig på, og selv om han er sliten så bruker han alt av resterende energi og krefter på å leke og kose med sønnen vår, og da vil jeg ikke akkurat mase om bilder til bloggen – selv om det selvfølgelig hadde vært fint.
Så nå setter jeg en stopper på disse spekulasjonene som tikker inn innboksen min og som jeg ser andre steder. Jeg forstår godt at folk er nysgjerrige, så da var det like greit at jeg skrev litt om det her. Han sitter for øyeblikket og prøver å få Leo til å si “pappa”, faktisk! ♥
Dessuten så ville jeg legge til en liten alvorsprat.
Jeg vet at det er mange som leser bloggen min for å lete etter mangler, skrive stygge ting om meg og min familie, og det skal alle som vil få lov til. For hvis du virkelig vil det, så skal ingen stoppe deg. Verken jeg eller et stengt kommentarfelt.
Jeg vet at det er mange som nærmest sitter og venter på at det skal bli slutt, slik at de kan skrive “Hva var det jeg sa!!” eller “Haha, alenemor du også ja..”
Men det er litt å tenke over hva slags person man er som tenker slikt om andre, og andre fremmede menneskers forhold. Hva skjedde med å ønske andre det godt? Hvorfor fryder man seg over at andre har det vondt? For man har det jo vondt om man gjør det slutt med samboeren sin og det er barn inne i bildet. Det er jo faktisk bare trist.
Det er litt å tenke over hvilket menneske man ønsker å være også. Vil du være det mennesket som fryder seg over at det går dårlig for andre? Eller vil du være det mennesket som gjerne sender støtte?
Jeg skriver ikke dette fordi jeg tror at det kommer til å bli slutt, ei heller fordi jeg vil gjøre det slutt i fremtiden – men fordi det er litt å tenke over. Nei, det er ikke slutt, og du kan skrive hundre ganger i kommentarfeltet at det kommer til å bli slutt innen jul – for selv om du gjør det så påvirker ikke det oss eller forholdet. Det påvirker faktisk bare kommentarfeltet.
Håper lørdagen har vært flott for dere. Klem fra oss ♥
Leo eelsker dyr! Han koser seg sånn og er veldig nysgjerrig på dem. Når vi var hjemme hos foreldrene mine i Gjøvik for eksempel, han strakte de små hendene sine ut til katteungene og ble kjempeglad. Det samme gjorde han med hunden til tanta mi som dere ser på bildene ♥
Så hjelper det ikke akkurat på at Fredrik gjerne vil at vi skal skaffe oss hund! Men det ansvaret har jeg ikke sjans i havet til å ta akkurat nå, så vi får se når vi blir eldre. Man må ikke glemme at det faktisk er et veldig stort ansvar det også, og at man ikke burde skaffe seg dyr og barn i hytt og pine hvis man ikke har muligheten til å følge dem skikkelig opp. Jeg mener selvfølgelig ikke at det å ha et dyr og det å ha et barn er samme sak, men dere skjønner sikkert hva jeg mener 🙂
For jeg vil jo veldig gjerne at Leo skal vokse opp med dyr, jeg gjorde det selv og det var veldig koselig. Det er jo veldig mye selskap i dem! Så enn så lenge kan vi besøke foreldrene mine og tanta mi, og så må vi selvfølgelig på masse dyreparker til sommeren igjen! Tenker det blir supert for lille Leo!
Håper torsdagen deres har vært herlig! Jeg ligger rett ut med feber så Leo er hos farmoren sin i et par timer så jeg kan lade opp litt til helgen. Stor klem!
Noen timer senere, etter litt blogg-stæsj, fotografering, og mating av lille Leo, kommer jeg på denne ryddingen. Og jeg er tydeligvis ikke den eneste.
“Jessica? Hva skjedde med ryddingen?”
“Men jeg måtte jo jobbe! Jeg skal bare dusje og se på litt klær på Nelly før jeg begynner. Det tar ikke lang tid, altså! Helt sikkert!”
Jeg snubler nesten to ganger i klær, babyleker, og halvferdig klesvask på vei fra kjøkkenet og inn til sofaen. Sjiraff-leken til Leo klarer jeg å tråkke på så lyden som minner om hundeleke fyller rommet før jeg omsider får satt meg ned i sofaen etter litt blogging og diverse klokken 21. I den ene hånden min har jeg mobilen, i den andre har jeg en stor pose potetgull.
Plutselig hører jeg noen bak meg. “Så den ryddingen.. Den-“
Åh, det er så koselig å spise middag sammen! Vi spiser sammen hver dag. Eller, i hvert fall nesten hver dag. Det har vært viktig for meg å ta meg med videre fra min familie, for slik gjorde alltid vi det. Jeg synes det er koselig at vi kan samles rundt middagsbordet og bare kose oss sammen alle tre, og det betyr mye for meg at vi får gjort det slik. Jeg er sikker på at Leo kommer til å sette pris på det på samme måte som jeg når han også blir større og forstår mer.
Leo spiser fortsatt aller mest morsmelkerstatning, men nå begynner han også å få en god del grøt inn i hverdagsmåltidene hans. Hittil har det gått mest i grøt og noen dager litt fruktpurè til «dessert» Han er veldig glad i grøt og synes det er helt topp, så han får det vanligvis to ganger om dagen nå. Vi har brukt grøten fra HIPP, men også kjøpt inn litt fra Nestlè.
Som dere vet startet jeg ganske sent med å introdusere annen mat for Leo. Det var helt bevisst, fordi jeg så Leo la på seg veldig godt og ikke hadde behov for det tidligere. Dessuten er det jo kjent at hvis man venter til rundt 6 måneders alder så er tarmen mer mottagelig og mer moden for annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning.
I samråd med helsesøster har vi også valgt og ta det litt med ro. Vi har ikke hastverk, og han kommer til å få smake så mye god mat i løpet av livet sitt at vi må ikke kjøre på med absolutt alt han kan spise nå som han har blitt 6 måneder. Dermed har jeg ikke begynt med å lage hjemmelaget mat til han selv enda, men jeg gleder meg til jeg skal gjøre det, for det er jo det beste.
Vi har i hvert fall hatt skikkelig kvalitetstid i dag, og skal bruke resten av dagen på det samme! Akkurat nå skal Leo ta en liten lur, og så skal vi ut og trille litt! Gleder meg ♥
Ikke nok med at Leo er hele 6 måneder i dag, men i dag er også dagen hvor Fredrik og jeg har vært sammen i nøyaktig to år! Dere husker kanskje at jeg skrev om dette tidligere denne måneden? Jeg skrev nemlig et innlegg om at september var måneden vi hadde vært sammen så lenge, og innlegget kan dere lese HER!
Dagen vår startet klokken halv åtte i dag tidlig! Jeg blir nok aldri en morgenperson, men Leo gjør alltid morgenene så mye bedre for meg. Vi lekte litt før moren min kom etter noen timer! Tiden fløy, og etter masse Leo-bestemor-mamma-tid, så måtte moren min dra hjemover til Gjøvik igjen!
Når vi var ute en tur møtte vi dessuten på en skjønn liten jente som var akkurat dobbelt så gammel som Leo! Han la tydelig merke til henne, og smilte som aldri før! Jeg må treffe flere små med ham, han elsker jo andre barn og storkoser seg når han er i nærheten av noen.
Så nå i kveld tilbød jeg Fredrik å lage noe ordentlig god mat, og han ville ha.. Frossenpizza. Ikke akkurat overraskende. Haha! Jeg ser likevel frem til en koselig kveld videre her, og håper dere har det like fint som meg ♥ Og så blir det selvfølgelig ekstra kos når Leo kommer tilbake senere i kveld!
– Følg meg forresten på Facebook ved å klikke HER!
I dag kom endelig den etterlengtede helgen! Det føles rart og ikke tilbringe den med Fredrik også, og vi savner ham selvfølgelig veldig masse.
Husker dere pause-innlegget mitt? Mange trodde at ting var på vei til gå down hill etter jeg hadde skrevet om det. Det gjør det åpenbart ikke! Men det er så mange som tror det bare man innrømmer at man har godt av litt tid fra hverandre i et kjæresteforhold, og ikke minst at det er nødvendig i noen forhold. For oss betyr det at vi kan kjenne på følelsen av at vi savner hverandre, at vi ikke trenger å være med hverandre hele tiden (som vi er mye av i hverdagen) og ikke minst at vi får litt tid til å tilbringe tid med venner på hver vår kant. Og pause betyr ikke alltid pause fra selve forholdet, men pause fra hverandre. Pauserom er dødsviktig for oss!
Hver gang Fredrik er borte, eller om Leo og jeg er borte fra Fredrik, så ringes vi hver dag. Vi sender også meldinger, og dessuten får Leo snakke litt med pappaen sin i telefonen også, og det er veldig stas og supermorsomt! Leo strekker seg etter mobiltelefonen som stemmen til Fredrik kommer fra, og smiler fra øre til øre. Han blir supergira og spreller med armer og ben! Det er med andre ord veldig tydelig at han kjenner igjen stemmen til pappaen sin, og jeg merker at han gjerne skulle hatt pappaen sin her med oss.
Da er det godt at jeg vet at det kun er 2 små dager igjen før vi ser hverandre igjen! Og jeg er sikker på at Leo gleder seg minst like mye som det jeg gjør ♥
– Og du? Hvis du ikke har nominert bloggen min i årets prisutdeling for bloggere enda, og du føler at jeg fortjener å bli nominert, kan du gjøre dette ved å klikke HER! Bloggnavnet mitt er “Mamma som 16” og bloggadressen er selvsagt jessicaenerberg.blogg.no 🙂
