TÅRENE MINE RANT!

Hei alle sammen!

Takk for all støtten i går. Det ble bare så alt for mye for meg.. Ting er ikke alltid like lett. Skal ikke og vil heller ikke gå veldig mye inn på det.

For i tillegg til det kommer alle bekymringene rundt Noah, og rundt situasjonen hans. Sammen med en haug av dårlig samvittighet for Leo, og dårlig samvittighet for Fredrik. Å oppleve at jeg ikke strekker til. Jeg setter guttene mine først, og ingenting gjør meg mer vondt enn å se at noen av dem ikke har det så bra.


Derfor har det vært aller mest vondt, både for meg og for Fredrik, helt siden Noah begynte å vise tendenser til kolikk. Vondt langt inne i oss begge. Jeg føler at det er så stor forskjell på han og Leo når han var på samme alder. Leo smilte jo fra veldig tidlig alder når vi hadde øyekontakt, han viste så tydelige tegn til at han ikke kunne hatt det bedre. Jeg gir mitt alt til Noah hver eneste dag, og jeg vet jo at jeg ikke kan noe for at han har kolikksmerter.. Men han hadde han ikke smilt enda når han i går ble fem uker, og jeg kjenner jo på at det har noe med at han har brukt mye tid den siste tiden på skrik og gråt.. Fy søren så vondt det var for meg som mamma å forholde meg til det. Jeg snakker jo selvfølgelig masse til ham, har masse øyekontakt med ham, viser han så mye omsorg og kjærlighet atte hjelp, og bruker dagene mine på å gjøre det mest mulig behagelig for han selv om jeg vet at han har en del vondt.

Så i dag, når vi hadde kommet hjem fra timen vår hos den fantastisk flinke helsesøsteren vår på helsestasjonen, og jeg satte meg i sofaen med ham og snakket med ham.. Og han plutselig smilte så fint til meg, så jeg fikk helt sjokk – da sprutet tårene, for å si det sånn. Jeg gråt av glede. Min vakre lille gutt, herregud så lykkelig jeg ble.

Tenk at noe så lite som et smil kan bety så hinsides mye.

Klem.

NOAH ER EN MÅNED GAMMEL

I dag er det en måned siden livene våre forandret seg for alltid for andre gang!

Minstegutten har blitt en måned gammel allerede, og vi har fått blitt godt kjent med ham i løpet av denne tiden. Han er mye mer våken nå enn tidligere, og studerer alt fra storebroren sin til omgivelsene sine under våkentiden. Aller best liker han seg på brystet til pappaen sin, eller i armene mine.


Utseendet hans har også forandret seg en del i løpet av denne måneden. Han har enda mørkt delvis krøllete hår, mørke blå øyne, og er jo selvfølgelig verdens fineste lille gutt – sammen med broren sin. Han er lik både Fredrik og Leo, og kanskje også litt lik meg, men mest av alt er han lik seg selv ♥

Han har alt vokst ut av de første klærne sine. Klær som det er rart å tenke på at han aldri skal bruke igjen. Det er enda rarere å finne klær som han praktisk talt svømmer i nå, og som ikke kommer til å passe før minst et halvt år frem i tid – å vite at han kommer til å vokse ut av det også.

Helt siden han ble født har jeg fått spørsmålet titt og ofte. “Er babyen deres snill, da?” eller “Han er vel snill?” og så forventes det at jeg skal si noe om hvor mye eller hvor lite han sover, og om han skriker mye eller ikke. Akkurat som at det har noe med å være snill å gjøre. Jeg vet så inderlig godt at det bare er «noe man sier» men likevel merkes det litt ekstra nå som vi denne gangen, i motsetning til når Leo var baby, har fått en baby som ikke anses som “snill” Noah er verdens snilleste til tross for at han skriker en del, og vi er så takknemlig for å ha fått akkurat han inn i vår familie.

Vi synes det er rart at måneden har gått så fort, og nå føler vi at vi virkelig har kommet godt inn i hverdagen som en familie på fire. Vi er så ufattelig stolte av ham og gleder oss virkelig til å se han vokse fra måned til måned ♥

PLUTSELIG SNUDD PÅ HODET

Vel, på tide med et skikkelig ærlig blogginnlegg. Synes jeg skylder dere såpass. Dessuten vil jeg ikke legge skjul på hvordan livet som tobarnsmamma er akkurat nå, for det er fantastisk, men det er også beintøft.

Jeg nevnte det jo i en bisetning her inne i går. Noah har tendenser til kolikk. Jeg sier “tendenser” fordi en vanlig definisjon på kolikk er at et friskt barn gråter tre eller flere timer hver dag, minst tre ganger i uken i en periode på minst tre uker, og dette startet nå i løpet av de siste dagene, så det er for tidlig å si noe sikkert. Vi vet ikke om det stopper eller om det fortsetter over en lengre tidsperiode, og håper selvfølgelig inderlig på førstnevnte. Det er jo rimelig kjent at kolikk gjerne viser seg når barnet er fra 2 til 4 uker gammelt, så vi har holdt pusten fra han var 2 uker gammel og håpet på det beste. Jeg vet ikke hvorfor vi har tenkt så mye på dette og vært så redd for at han skal få det ettersom Leo aldri hadde kolikk, men det har vel kanskje noe med at vi vet at Fredrik hadde det når han var baby, og at vi derfor har vært litt ekstra OBS med begge guttene.

For å være helt ærlig ble tilværelsen her hjemme snudd på hodet ganske plutselig. Han har vært rolig helt fra han ble født, han har sovet masse, og vært en veldig tilfreds og rolig baby. Plutselig brukte han en hel kveld på å skrike, og vi tenkte at det sikkert var at jeg hadde spist eller fått meg i noe man ikke skal spise når man ammer, slik at han fikk vondt i magen denne kvelden. Ja da, dette er ikke noe å ta på vei for. Et engangstilfelle. Men så fortsatte det neste kvelden. Og neste. Og neste. Og ja, dere skjønner tegningen. Jeg skal innrømme det, vi gruer oss litt til kveldene nå fordi det føles til tider utmattende og ikke minst grusomt vondt å se han slik. Spesielt når han er helt utrøstelig. Han vekker gjerne Leo også i løpet av kvelden, noe som er uunngåelig da veggene i leiligheten naturligvis ikke er lydtette. Oppe i det hele har jeg i tillegg fått brystbetennelse med feber og hele pakka. Så man kan si det har vært noen krevende netter og kvelder.


Men jeg ser faktisk ikke mørkt på livet av den grunn. Det gjør jeg i grunn sjeldent. 

Akkurat nå tar vi dag for dag, kveld for kveld, og håper på bedring. Jeg skal også undersøke det å få time hos kiropraktor for å utelukke låsninger, selv om vi er så og si bombesikre på at det er magevondt/kolikksmerter han nå har. Jeg skal prøve å kutte melk fra kosten min i tilfelle det er melkeintoleranse han har, og om det ikke bedrer seg, så tar vi det derfra. Dag for dag. Det tror jeg er viktig.

For jeg kan ikke gå helt i kjelleren av den grunn når jeg har to barn, det hadde jeg aldri latt skje. Leo hadde aldri i verden fortjent det. Dette skal gå fint, og vi har fokus på det positive. Sent på ettermiddagen i går når Noah sovnet for en halvtimes tid sa Fredrik “Ja ja, og vi som trodde vi fikk lite kjærestetid tidligere” og så lo vi. Vi gjør alt vi kan for å se lyst på det, for uansett hva og hvor ille det eventuelt skulle bli – så er det ikke evig.

Og akkurat det kan jeg innrømme at jeg er fryktelig glad for ♥

FREDRIK + MEG =

Nå har jeg endelig etter mange spørsmål satt i gang leteaksjon etter babybilder av Fredrik og meg, for å se hvem Noah ligner på. Eller om han ligner på noen av oss i det hele tatt. Haha! Neida. Min familie påstår at han er helt lik meg som baby,mens jeg, på min side, fortsatt står fast ved at han er klin lik Fredrik. Jeg kan ta meg selv i å sitte i sofaen med Noah på fanget, å se frem og tilbake på han og Fredrik mens jeg smiler for meg selv og tenker at det er absolutt ingen tvil om hvem pappaen til Noah er. Og sånn har jeg alltid hatt det med Leo også, selv om jeg til stadighet har lesere og familie som forteller meg at Leo absolutt er litt lik mammaen sin også. Og det varmer selvfølgelig veldig ♥


 

Det blir så utrolig morsomt å se hvem han kommer til å ligne på i månedene som kommer. Vi ser tydeligere og tydeligere trekk i utseendet hans for hver dag som går, og det er så herlig. Kanskje ender han opp med å bli helt like storebror som baby? Vi gleder oss til å finne ut av det ♥

Fredrik + meg =

NOAH SITT ANTREKK

God mandag, alle sammen ♥


Dere som har fulgt meg siden Leo var baby, vet at jeg av og til pleide å ha blogginnlegg som disse – der jeg viste dere hva han hadde på seg. Dette begynte jeg faktisk med på grunn av at mange av leserne mine etterspurte det. Derfor tenkte jeg at jeg kunne gjøre det nå som Noah er baby også. Dere vet jo at jeg ikke er særlig opptatt av og alltid handle svindyre merkeklær til barna mine: Jeg tenker faktisk ikke over merker når jeg handler, og kjøper heller det jeg synes er fint, det som barna er komfortable i – samt så prøver jeg å handle mer av de klærne som jeg ser holder og som har god kvalitet (Og det er virkelig ikke alltid det dyreste, altså!)


Denne bodyen har Noah faktisk etter storebroren sin, og er ett av de få plaggene vi har igjen etter Leo fra han var baby. Akkurat det gjør det litt ekstra morsomt for Fredrik og meg å se at Noah bruker den!

I dag har vært en fin dag. Slitsom, – men veldig fin! Følte meg som tidenes husmor og supermamma når Fredrik og Leo kom hjem klokken tre, og jeg hadde rukket å lage middag fra bunnen av, samt rydde og vaske mesteparten av leiligheten vår med ammepauser hvert 10ende minutt. Haha! Jeg skal IKKE gjøre det samme i morgen, det er helt sikkert. Enda hvor fint det var å ha middag på bordet før solen gikk ned var det ikke verdt alt stresset. Takke meg til middag etter solnedgang, altså.

Nå venter jeg bare på at minstemann skal våkne, og så tenkte jeg meg å komme meg en liten tur ut med ham før det plutselig er kveld nok en gang. Vi snakkes!

DET BESTE I HELE VERDEN

… Er å våkne opp slik som dette etter en lang natt ♥


Jeg har nemlig vært våken store deler av natten for å passe litt ekstra på Noah. Vi var innom legevakten en tur i går kveld, for han er blitt smittet av storebror – som igjen har dratt med seg noe hjem fra barnehagen. Har mistet tellingen på hvor mange ganger Leo har vært syk i høst. Det er virkelig helt håpløst på denne tiden av året med tanke på sykdom i barnehagen! Helt siden vi merket at Leo begynte å vise tegn til at han brygget på noe nok en gang, har vi vært ekstra påpasselige med håndhygiene når han kom hjem fra barnehagen. Men det var tydeligvis uunngåelig likevel. Fredrik og jeg kjenner til og med at vi ikke er helt i form. Jaja! Uansett – jeg vil ikke gå noe nærmere inn på det, men de ville hvert fall sjekke Noah ettersom han kun er 3 uker gammel denne uken, og de fant ut at det ikke var noe alvorlig, og at vi bare skal følge med på ham slik vi har gjort.

Vi var dessuten på vektkontroll på helsestasjonen i dag, og det er ikke så rart at han har vokst ut av klærne sine de siste dagene. Noah har nemlig gått opp svimlende 780 gram på 10 dager! Han veier nå 5230 gram, og det gjorde meg til verdens lykkeligste å se at han tross litt sykdom går så flott opp i vekt, og ellers er en så fornøyd liten gutt.


Vel, nå er i hvert fall helgen godt i gang her hjemme! Det er mye som skjer i helgene fremover, men denne helgen skal vi bare være hjemme. Mest med tanke på minstemann stakkars.. God bedring til lille skatten vår, som vi håper blir helt bra igjen så fort som mulig! Jeg ønsker dere alle sammen en veldig fin helg ♥

FORELSKET PÅ NY!

Hei alle sammen! I dag var både Noah og jeg med for å hente Leo i barnehagen, og det var så herlig. Jeg fikk på meg bæreselen og gikk opp til barnehagen for å møte Fredrik på veien, og selv om det var litt kaldt gikk det overraskende fint. Det var så deilig å gå opp dit med Noah sovende på meg. Leo synes nok det var ganske stas at lillebror var med for å hente ham i barnehagen, og ville kose ham så fort vi kom inn i rommet på avdelingen hans. Så glad for å se oss igjen!

Han hadde som vanlig storkost seg i barnehagen, og vi gikk hjem i høstkulda sammen alle fire – og plutselig begynte det å snø også!

Og så har vi jo vært på noe i dag som vi har gledet oss til i lang tid allerede! For et par timer siden var Fredrik og jeg (Og Noah, selvfølgelig) på visningstime for å se nyfødt-bildene vi hadde tatt av Noah – og de var virkelig bare helt vidunderlige! Herrejesus – for noen flotte bilder. Fredrik og jeg ble helt forelsket på ny der vi satt. Jeg så umiddelbart at han har blitt mye større siden vi tok bildene, og det er jo bare 14 dager siden vi var i studio. Men uansett tror jeg aldri at jeg har sett finere nyfødt-bilder før, men slik føler vel alle foreldre det om bilder av barna sine 😉 Angeren for at vi ikke tok slike bilder av Leo blir bare større for hver dag som går, så jeg prøver å ikke tenke så mye på det fordi jeg rett og slett blir litt trist av tanken. Haha, uff! 

Så for å si det sånn: Jeg gleder meg veldig til å vise noen av bildene til dere. 

I morgen er det planleggingsdag i barnehagen, så både Leo og Fredrik blir hjemme med oss, selv om Noah og jeg blir borte litt i løpet av dagen fordi vi blant annet skal på helsestasjonen for å veie ham. Det skal virkelig bli godt med helg nå snart. Kan ikke vente! ♥

LILLE BADENYMFEN

God kveld alle sammen ♥

 Tidligere i kveld var Leo og Fredrik alene en liten halvtime mens jeg trillet en tur med Noah – før han nå fikk et lite bad for en stund siden. Noah liker godt å bade allerede, han slapper tydelig av mens han ligger og kikker på Fredrik og meg med de fine øynene sine fra badebaljen. Lille vakringen!


Jeg husker så inderlig godt tilbake til denne tiden med Leo, og minnes godt at han også likte godt å bade. Noah har litt krøller nå i det mørke håret sitt, og akkurat det hadde Leo også på samme alder. På mange måter er de så like, men samtidig så ulike. Jeg kan for øvrig allerede se at håret til Noah begynner å lysne, så den mørke hårfargen han nå har etter meg kommer nok mest sannsynlig til å bli like lys som den både Leo og Fredrik har. Leo var jo også født med masse mørkebrunt hår, og nå er han jo mørk blond. Haha!

Minstemann har sovet usedvanlig mye i dag, så da har jeg vært nøye med å fokusere på Leo og å tilbringe tid med ham. Det er vi begge veldig bevisste på når Noah sover, og det ser virkelig ut til at Leo trives godt i den nye rollen som storebror. Nå sover minsten igjen, og Leo har fått lakenskrekk. Haha, slik er det bestandig – sover den ene, kan du vedde på at den andre enten er våken, eller snart våkner. Travelt!

Ellers går vi bare og gleder oss til i morgen! Da skal vi nemlig få se resten av nyfødt-bildene vi tok hos fotograf av Noah. Nyt kvelden ♥

VI ER I GANG!

God fredagskveld alle sammen! Nå har blogg.no vært nede i absolutt hele dag, så det er grunnen til at det ikke er blitt noen oppdateringer her inne før nå. Men nå ser det ut til at alt er i orden igjen, så tommel opp for det!

I dag har vi gått i gang med noe jeg har sett frem til å begynne med i lang tid allerede: Nemlig planlegging av Noah sin dåp! I dag har jeg fått booket dato hos kirkekontoret, og dåpen skal finne sted i januar. Herregud som vi gleder oss allerede!

Jeg satt dermed i gang med å skrive invitasjoner allerede tidligere i dag, slik at de er ferdig skrevet og klar til å sendes ut om en måneds tid. Greit å være tidlig ute når vi likevel har dato og klokkeslett i boks, spesielt når det er jul og desember i mellomtiden. Sist gang, når vi gjorde klart til Leo sin dåp, gjorde jeg nemlig en stor feil jeg ikke vil gjøre igjen. “Vi trenger jo ikke å stresse med invitasjoner, det er jo enda en god stund igjen!” Tenkte jeg. Vel, plutselig kom jeg på et par uker før dåpen at de ikke hadde blitt sendt ut. Haha! Så derfor tenkte vi at det var like greit å ha alt klart, slik at vi kun trenger å sende de rett ut når det begynner å nærme seg.




Det blir en del planlegging nå fremover slik at jeg kan slippe å tenke så mye på dåp i julen og førjulstiden i desember, og det skal bli så bra. Jeg er allerede godt i gang med å se litt på pynt, duker og alt annet vi trenger til den store dagen. Det hadde jo vært fint å kunne bruke noe av det vi hadde i Leo sin dåp, men det har vi jo alt kvittet oss med. Haha! Noen ganger hadde det virkelig vært greit å ha visst på forhånd at vi kom til å få enda et barn så tett på Leo, for siden vi ikke akkurat hadde flere barn i tankene har vi jo i mellomtiden kvittet oss med det meste etter Leo var liten.

Nå har vi en rolig fredagskveld som vi nyter hjemme! Jeg har jo nærmest gått helt i dvale her hjemme siden vi fikk Noah, så i helgen skal vi komme oss litt ut og det skal bli veldig deilig. Håper dere koser dere i kveld, og ønsker dere en riktig fin helg ♥

NÅ ER DET OSS TO, LILLE VENN

Nå er det oss to, lille Noah. Du og jeg! I morgen starter det, og det neste året skal vi tilbringe hver eneste morgen til ettermiddag sammen.

Jeg koser meg sånn med tanken, og føler meg så utrolig heldig. Jeg har jo ingen vanlig jobb, og kan jobbe hjemmefra samtidig som jeg går hjemme og nyter dagene med deg. For i hvert fall ett år til skal jeg gå hjemme med deg for å gi deg en så god start på livet som jeg får gitt deg. Akkurat slik jeg gjorde med broren din også. Jeg blir glad av å tenke på alt vi skal finne på og av hva som skal skje de neste månedene!

Kontroller på helsestasjonen for å følge med på at du vokser slik du skal, trilleturer, handleturer, koselige og rolige morgener i hjemmet vårt, og for å ikke å glemme alle milepælene du skal gjennom. Det første smilet, de første skrittene, og den første latteren. 


Jeg kommer nok til å savne storebroren din så mye at jeg kommer til å ha han hjemme noen dager fra barnehagen innimellom, slik at han kan tilbringe litt ekstra tid med oss han også. Han har godt av å være i barnehagen med andre barn, men det blir koselig å ha han hjemme med oss noen dager i blant også – så får han litt av begge deler!

Jeg gleder meg så mye allerede til alt det fine vi har i vente ♥