Kontakt: [email protected]

Jeg har gjort gjort en stor feil i det siste, egentlig også de siste månedene. Jeg har blitt helt opphengt i eget utseende og det er faktisk litt skummelt å innse hvor ille jeg har vært. I syden for eksempel, visste dere at jeg hadde på meg løsvipper og lipliner hver eneste dag? Jeg klarte ikke å gå ut dørene helt ut av sminke selv i et land hvor jeg ikke kjenner noen, flere timer med fly hjemmefra. De fleste kan kanskje ta seg en tur på butikken med joggebukse og uten sminke, for meg føles det helt umulig.

Noen av dagene i syden endte jeg faktisk med å gå opp på hotellrommet rundt lunsjtider for å ta på meg hudsminke også, fordi jeg rett og slett ikke taklet å gå uten lenger. Jeg følte meg så uvel og fæl. Jeg klarte ikke å la være å tenke på hvordan jeg så ut, og hadde konstant indre uro. Det høres sikkert helt latterlig ut, men det var helt grusomt. Dessuten følte jeg meg også som en dårlig mamma som tenkte på hvordan jeg så ut for andre hele tiden, det lå på en måte alltid i bakhodet. Og det burde det ikke gjøre når man er på ferie med barna sine.

På andre måter har jeg lagt merke til at det også har gjenspeilet seg litt på bloggen også, veldig ofte lar jeg være å legge ut bilder av meg selv fordi jeg ikke synes de er bra nok. Jeg legger sjeldent ut bilder av meg selv i joggebukse, når jeg slapper av med familien eller med mindre sminke lenger – slik jeg gjorde før. Jeg føler ikke jeg ser bra nok ut når jeg gjør det, og det er litt flaut å innrømme.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så derfor bestemte jeg meg for at i dag skulle jeg drite i det. Hvilket forbilde er jeg for barna om jeg fortsetter slik? Det er ikke realistisk heller. Det verste man kan si til noen burde ikke være “stygg”, og det fineste man kan si til noen burde heller ikke være at man er pen. Jeg sitter også i sofaen i joggeklær og med gårsdagens sminke på søndagene. Jeg er også sliten og får poser under øynene. Noen morgener rekker jeg ikke dusje og må bruke tørrsjampo i stedet, og jeg har ikke perfekt sminke hver eneste dag. Jeg er menneskelig, og det er jeg nødt til å tillate meg selv å være òg.

Så i stad da Fredrik skulle ta noen bilder av meg med barna, så ville jeg ikke skifte til finere klær, ta på meg løsvipper og bruke både mer sminke og mer tid på at det skulle se så bra ut som hodet mitt har fortalt meg at det burde gjøre. Jeg ville bare at han skulle ta bilder av oss sammen, på en fin og avslappende søndag. Så da gjorde vi det. Jeg er så lei av å ha det slik jeg har hatt det i alt for lang tid nå, så selv om dette er vanskelig og sårt så jeg setter en stopper for det. Jeg synes faktisk det var veldig vanskelig bare å åpne meg om dette, men jeg orker det rett og slett ikke lenger – og da tror jeg ting blir veldig mye bedre fremover nå som jeg forandrer det. Ønsker alle sammen en kjempefin søndagskveld!

Hei dere! Måtte bare skrive en liten oppdatering til dere nå, det føles alt for uvant og rart å ikke skulle blogge på en hel dag. Barna har dratt til besteforeldrene sine, de dro allerede i ettermiddag – for i kveld har Fredrik og jeg barnefri. Selv om jeg kommer til å savne barna noe voldsomt, så har jeg gledet meg litt til å bare være litt sammen med Fredrik, og bare være oss uten å være foreldre. Det er litt rart at den friheten jeg kan kjenne på nå, er noe de fleste av de på min alder kjenner på hver dag og hver helg. Det er uvant selvfølgelig, spesielt når begge er borte og ikke bare en av dem. Men jeg tror de kommer til å kose seg kjempemasse, og er ikke det minste bekymret!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Å være borte fra barna er alltid noe jeg gruer meg litt til i forkant, men jeg erfarer jo også at det går veldig fint. Og jeg vet at jeg trenger å være litt 19 år noen ganger også, og ikke bare fulltidsmamma. Jeg gleder meg til å oppdatere dere masse i morgen og håper dere storkoser dere i kveld, og har en flott lørdagskveld ♥

Hei alle sammen! Beklager drøyt sen oppdatering i dag. Kan jeg skylde på barna? Haha!

Planen i dag var å stå opp rolig klokken 06:00, ta en kopp te, spise litt toast med kyllingfilet til frokost – og innta den rolig, ja, kanskje til og med også sittende i sofaen mens jeg sminket meg før jeg måtte ta toget inn til Oslo. Vel, jeg kan ikke akkurat skryte på meg å ha flaksen på min side, så følgende gikk i dag tidlig den ENE dagen i året jeg har et tog jeg rett og slett bare er nødt til å rekke: Jeg våkner av unger, flaskene til ungene og Fredrik i skjønn forening – alle og alt sammen oppe i dobbeltsengen vår. Før Fredrik hveser ut: “Jessica? Du vet klokken er 07:05?!”

Flotte greier. Ikke har jeg stått opp, ikke har jeg pakket, ikke har jeg en gang kledd på meg – og det er 25 minutter til toget mitt går. Jeg bor jo heller ikke akkurat på togstasjonen, så å komme seg dit tar jo også sin andel tid. Flotters, altså. Jeg fikk i hvert fall fart på meg, røsket alt jeg trengte opp i vesken min, og løp ut usminket og drittrøtt i trynet ned på togstasjonen. OG jeg sølte hele kaffen min i fanget mitt da jeg skulle sminke meg på toget. Jeg fikk noen snodige blikk, ja – men jeg rakk da toget! Det skal jeg søren meg ha.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sånn gikk det altså, og med 4 timer søvn innabords har det vært en meget lang dag. Men for en fin dag jeg har hatt! Jeg skulle inn til Oslo i anledning et bloggmøte, som skulle vise seg å bli veldig hyggelig. Jeg synes det er kjempespennende og gøy å møte nye mennesker, spesielt gøy er det å treffe de som er i samme bransje som meg!

Jeg var hjemme igjen klokken tre i ettermiddag, og siden da har det vel stort sett vært et eneste stort mas i media om hva de aller største bloggerne tjener. At dette er så interessant kan jeg virkelig ikke fatte, sitter det virkelig folk å søker opp bloggere og kjente mediefjes for å se hvor mye de tjener? Søkbare skattelister er en uting, spør du meg. Kall meg gammeldags altså, men jeg forstår virkelig ikke hva godt som kommer ut av det. Alle må tjene til livets opphold (eller hva jeg skal kalle det) bloggere også. Kan vi ikke alle heller fokusere på å gjøre en god jobb, uansett hvilken jobb man har? Og at man trives? At folk er så opphengt i penger og lønnen til bloggere er for meg et mysterium.

Det er muligens den største klisjeen noensinne, men penger er ikke alt. Hvis alt du har er en god månedslønn så vil jeg faktisk kalle deg fattig. Fattig fordi du går glipp av det som gjør deg rik på andre måter enn en full bankkonto kan.

Jeg ønsker dere en veldig god helg!

Det er vanskelig å glemme den gangen jeg var gravid og var på besøk hos foreldrene mine i Gjøvik. Jeg måtte på sjekk på sykehuset på grunn av akutte smerter. Siden mamma hadde tatt et glass vin, kokte det ned til at pappa måtte kjøre meg, og bli med meg på sjekken. Legen på sykehuset trodde min pappa var faren til barnet mitt og det hele endte i en skikkelig klein episode som jeg ler av enda om jeg tenker for mye på det. 

Historien gjentar seg til det kjedsommelige hver gang jeg er med pappa og barna mine ute i offentligheten. I fjor sommer var for eksempel pappa og mamma med meg og barna mine på BØ sommerland. 2-åringen skulle leke litt med bestemoren sin, så “plutselig” var det kun pappa, meg, og lille Noah som var 8 måneder gammel på denne tiden, og som satt rolig i vognen sin. Vi bestemte oss for å kjøpe litt is og kaffe for å sette oss litt ned i en kiosk utendørs, og endte opp med å stå i en halvtime i kø (uten å overdrive) og køen var rett ved alle bordene, som for øvrig var opptatte av mengder med folk. Ja, dere ser sikkert hvor dette går hen.

Jeg skjønner jo hvordan det kan ha sett ut. Meg selv, som ikke kan skryte på meg å se så innmari voksen ut selv om jeg var 19 år på dette tidspunktet. Med mine 160 centimeter, hvor jeg knapt hadde på meg sminke og dermed så enda yngre ut enn jeg er – sammen med at jeg er veldig liten av natur, og babyen i vognen som åpenbart også var min. Og pappa da. Snille pappa, som er i 50-årene, og han ser absolutt ikke gammel ut i den forstand, men man ser at han har levd et liv og sånn skal det jo være når man har levd i fem tiår.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvis blikk kunne drepe, så tror jeg pappa hadde blitt massemordet den sommerdagen. Jeg måtte faktisk ved flere anledninger holde meg for å ikke bryte ut i latter. Det er lett å tenke at “men du vet jo ikke med sikkerhet hva folk rundt deg tenkte” men tro meg… Hadde du vært der hadde du nok ikke vært i tvil du heller. Folk ristet på hodet, hvisket, og noen pekte for seg selv også. Jeg tror ikke pappa umiddelbart var den mest populære mannen innenfor rekkevidde. Jeg husker spesielt ei dame som satt ganske nærme som kikket på pappa fra vi stilte oss i køen, til vi gikk. Hun hadde et “Hva faen er det du holder på med?”-blikk siktende inn mot pappa og hun bommet definitivt ikke.

Greit, så har det ikke alltid vært like morsomt å bli stående i slike situasjoner. Men vet dere hva? Jeg liker faktisk det faktum at folk reagerte. For om jeg hadde hatt en tenåringsdatter, og hun hadde blitt sammen med en 50-åring – så tror jeg nok at jeg med stor sikkerhet hadde reagert.

Spørsmålet da blir hvorfor. Hvorfor hadde jeg reagert? Jeg tror jeg hadde vært redd for om hun som ung, sårbar og muligens usikker jente hadde blitt utnyttet. Jeg tror det for mange handler om frykt og redsel for de man er glad i. Men samtidig kunne jeg aldri visst om det virkelig hadde vært ekte, og om de to virkelig elsket hverandre og at de hadde giftet seg i fremtiden. Ei heller om hun like greit kunne blitt utnyttet av en mann på samme alder. Så er det riktig at man setter en stopper for et kjæresteforhold som for alt man vet kan være ekte, på grunn av egne fordommer?

Man kan jo ikke alltid velge hvem man forelsker seg i, og hvem man er handler om mer enn alderen som står på passet ditt.

Samtidig tror jeg også at noen av reaksjonene også kommer av frykt for pedofili. Hvis en mann forelsker seg i en 18 eller 19-åring, er han også da i stand til å forelske seg i litt yngre jenter? Som da per definisjon er å regne som barn.

Hva tenker dere? Hva er greit og hva er ikke greit? Hvor går grensa når det kommer til aldersforskjell i et forhold?

Først av alt vil jeg bare si tusen takk for alle god bedring-ønsker! Jeg er ørlite bedre i dag, så vi får bare krysse fingrene og se hvordan de neste dagene går. Jeg skulle selvsagt aller helst vært frisk allerede, men nytter ikke å irritere seg over det man ikke får gjort noe med. Så alt i alt har jeg hatt en ganske fin torsdag hittil, noe jeg er glad for. Jeg fikk til og med servert frokost på sengen i dag av Fredrik, sammen med deilig kakao. Jeg fikk med andre ord en veldig fin start på dagen, og det synes jeg virkelig har mye å si for hvordan dagen blir. Med litt morgenkos med Noah i tillegg ble den bare enda bedre!

I dag tenkte jeg at jeg skulle vise dere hva jeg vanligvis har i stellevesken min! Dette er alltid et tema for oss mødre føler jeg, hva som er lurt å ha og hva man kan droppe. Her har dere i hvert fall en liten oversikt over hva jeg har i stellevesken når jeg drar på tur med Noah, uansett om vi er på togtur til nabobyen eller bare en liten trilletur i skogen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ørepropper til å høre musikk på telefonen om Noah sovner ♥ Penger/kort ♥ Et par smoothies ♥ Paracet til de små (Alltid lurt å ha liggende!) ♥ Bleier ♥

Våtservietter til skift og smoothie-søl ♥ Antibac til meg selv ♥ Børste ♥ Salver ♥

Vannflaske til Noah ♥ Vannflaske til meg ♥ Smekke ♥ Bukse (skift) ♥

Genser (skift) ♥

Et ekstra pledd ♥ Tyggeleke ♥ Rangle ♥

I tillegg til dette pleier jeg å ha med min egen hårbørste, samt kanskje en leppestift til meg selv. Grøt/middagsglass eller hjemmelaget mat til de små er alltids lurt å ha med om man skal på litt lengre turer også, spesielt fordi det ofte er dårlig tilbud av mat til de små om man for eksempel ender med å spise ute eller dra på kafè når man er på tur. Det er standar barnemeny med pølse og pommes frites, og selv om det selvfølgelig går greit av og til – så er det stort sett både sunnere og mer økonomisk å kjøpe middagsglass eller å lage hjemmelaget barne/babymat som man tar med selv i lufttett beholder. Er så lei av det dårlige tilbudet av barnemenyer når jeg selv er ute på kafè eller ute og spiser!

Ha en fin torsdag, så snakkes vi litt senere i dag!

Hei alle sammen! I dag har det vært en lang dag alene med barna må jeg innrømme. Det er så typisk nå som blogginspirasjonen er på topp og jeg hadde flere ideer klare til både i går og i dag, men jeg er blitt veldig syk og Noah er sånn halvveis dårlig han òg – dette nevnte jeg smått i gårsdagens innlegg. Jeg merket at det virkelig holdte på å bli ille i går kveld da jeg badet guttene. Jeg vil egentlig bare le (eller muligens gråte) av hvordan livet klarer å plassere dette på verst tenkelige tidspunkt. Til helgen skal Fredrik og jeg nemlig ut sammen for første gang på evigheter, vi har skaffet barnevakt og hele pakka – og før den tid har jeg et møte på fredag, samt haugevis av planer. Men men, sånn er det når man har barnehagebarn i hus, og man er så heldig at man klarer å vinne prisen for årets dårligste immunforsvar noensinne. For det skal Gudene vite at jeg virkelig gjør 🙂

Jeg ble for øvrig SÅ glad over å se hvor mange som likte gårsdagens video av Noah som tar sine første skritt. Hvis du ikke har sett den enda så er det mitt forrige blogginnlegg. Så utrolig koselig og ikke minst motiverende for meg å se! Den gode nyheten kommer til slutt: Det kommer masse mer fremover. Videoer av både meg og barna, slik at vi kan slippe dere litt nærmere inn. Jeg håper dere vil følge med og få det med dere. Men akkurat nå skal jeg kjøpe meg is, legge meg på sofaen, og bare håpe at dette satans verket av en halsbetennelse går over fortere enn svint. God bedring til meg!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Takk for at dere leser ♥

God klem

Nå for tiden er Noah inne i en fase hvor han hater å sitte alene. Om jeg setter han ned på gulvet på leketeppet sitt, så kan han begynne å hyle på få sekunder. Jeg klarer selvfølgelig ikke å la han gråte, så jeg tar han opp og han får sitte med meg. For det er det han vil, absolutt hele tiden – sitte med meg. Da skal han få lov til det. Jeg vet jo uansett at det ikke varer evig, og husker dessuten samme fase med Leo.

Helt siden den dagen jeg ble mamma for første gang, er det spesielt en ting jeg har vært opptatt av: at barna aldri skal måtte ligge og gråte seg selv i søvn. En ting er når et større barn trasser og simpelthen ikke vil sove, men små, forsvarsløse barn skal aldri måtte ligge alene og gråte. Mine skal i hvert fall aldri måtte gjøre det, og sånn er det med den saken.

Jeg har fått høre at jeg skjemmer bort barna mine fordi jeg for eksempel aldri ville latt dem ligge og gråte på den måten. Det får så være, jeg har fått veldig trygge, omtenksomme barn – så hvor ille kan det egentlig være? Jeg tror også at man ikke får skjemt bort små barn med kjærlighet og trøst, eller i det hele tatt tilstedeværelse.

Dessuten klarer jeg faktisk ikke å si nei til han når jeg setter Noah på gulvet og jeg går bort til sofaen for å sette meg ned selv, før han begynner å gråte litt og kommer krypende bort til meg og sier “Amma”. Han sier jo med sitt språk at han trenger nærhet og at han ikke vil sitte alene. Jeg tar det som et tegn på at han allerede er trygg på meg at han søker meg for å få trøst, og da vil jeg jo i hvert fall ikke skuffe han. Han trenger meg jo ♥

Hei dere! Denne spalten er det mange som har savnet, så når kjører jeg i gang igjen med å ha den hver søndag for å oppsummere uken. Jeg sluttet faktisk med den like etter vi fikk Noah i fjor, så nå er det vel kanskje på tide å den opp igjen etter såpass lang tid.

Høydepunkt..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det tror jeg må være at Noah sa pappa for første gang denne uken! Det var jo så koselig. Han tok såvidt et steg i går også, og venter fortsatt spent på at han skal begynne å gå og ta ordentlige steg. Han smelter meg fullstendig, hele personligheten hans som vi ser mer av for hver dag som går nå, hele væremåten hans. Han er helt unik, han også. ♥

Beste innkjøp..

Uten tvil et av Noah sine nye plagg som jeg kjøpte i Tønsberg. Denne dressen i bambus er blitt en stor favoritt!

Tanke..

Som dere kanskje allerede vet så er jeg veldig tankefull. Denne uken har jeg tenkt mest på hvordan det må være å vokse opp i den geneasjonen som Noah og Leo skal vokse opp i, med tanke på alt som kommer frem av generasjonen som vokser opp nå. Gutter som ser på hardbarka porno fra veldig tidlig alder, og som har gjort det før de i det hele tatt har holdt ei ekte jente i hånda. Hvilke holdninger til jenter som skapes av det. Et samfunn som bare blir mer og mer utseendefiksert. Flere voldtekter. Unge jenter fra drammen videregående som står frem anonymt i lokalavisa og forteller om at det er helt innafor å dele sexvideoer av seg selv på sosiale medier blant venner. Jeg blir rett og slett litt skremt. Hvilken verden er dette å vokse opp i? Vi foreldre må være flinke til å huske på hvilken rolle vi spiller her, og hva vi kan gjøre. Det er lett å skylde på samfunnet – kanskje ikke like lett å huske på at vi alle sammen er samfunnet.

Cravings..

Lam! Åh, jeg elsker mat så hinsides høyt. Haha, det er helt latterlig hvor mye mat jeg spiser. Jeg spiser gjerne en langpannepizza alene, så vet dere det. Ingen slankekurer her i hus, nei! Så mye som jeg løper etter barna mine tror jeg aldri det vil bli noe behov for noen slankekur heller, skal jeg være ærlig. Neida, men det er virkelig så mye god mat man kan lage om høsten. Jeg lagde en nydelig rett med lam for noen uker siden, og vi spiste noe lignende denne uken!

Nedtur…

At de private bildene av meg ble spredd er absolutt ukens nedtur. Anmeldelsen hos politiet er levert og nå gjenstår det bare å legge det bak meg. På fredag fikk jeg omsider også truet moderatoren (på sex-siden på nett bildene ble spredt på) til å få dem fjernet. Måtte true med advokat og hele pakka for at de skulle høre, det var helt håpløst og jeg har aldri blitt så sint før tror jeg. Bildene hadde for øvrig 5,000 visninger når de ble fjernet så pokker heller. Ingenting jeg får gjort med det nå. Heldigvis er jeg positiv av meg, det er en egenskap jeg verdsetter høyt hos meg selv! Forhåpentligvis vil dette aldri skje igjen.

På denne dagen i fjor…

Var det lørdag, og vi hadde en relativt nyfødt baby som var 12 dager gammel. Jeg kjente på et lite sjokk som jeg skrev om her på bloggen fordi jeg hadde glemt litt hvor mye en så liten baby krevde! Det ble mange sene netter på denne tiden husker jeg, og selv om det ikke var evigheter siden Leo hadde vært baby på dette tidspunktet heller – så husker jeg så godt følelsen av at jeg nesten også hadde glemt følelsen av at noen er SÅ avhengig av deg. Bildet under er tatt for nøyaktig ett år siden i dag!

Ønsker dere en fin avslutning på en fin uke! Kos dere resten av kvelden ♥

Da noen spurte meg på Snapchat tidligere i dag om jeg kunne skrive et innlegg om hva jeg synes om saken som har blitt skrevet om på mang en blogg i helgen – nemlig om man som singel kvinne eller mann har noe ansvar med tanke på å involvere seg i en person som har kjæreste, så sa jeg tvert at jeg gjerne kunne skrive om det. Hva synes dere, er dette greit? Er det kun parten som er i et kjæresteforhold som har noe ansvar? Jeg synes alltid det er morsomt når leserne mine kommer med ønsker om blogginnlegg, spesielt når det er om mine meninger omkring ulike temaer som tas opp i media, på andre blogger, eller lignende – Så here goes:

Jeg har vært i denne situasjonen, og jeg kan love dere at jeg ble like kvalm av begge parter. Både min egen kjæreste som hadde sviktet meg, men også den andre jenta som ikke var det spor bedre. Jeg var på ingen måte den kjæresten som la all skyld over på den andre jenta og tilga partneren min på flekken, her mener jeg at man faktisk er like skyldige begge to. Både den som er i et forhold med forpliktelser, men også den single parten.

For det er faktisk ikke sånn at bare man teknisk sett ikke er utro mot noen fordi man selv er singel, så kan man ture frem akkurat som man vil uten å tenke konsekvenser. Uten å tenke på andres følelser, uten å tenke: Hvordan ville jeg følt om noen gjorde dette mot meg, om jeg var kjæresten hans/hennes? 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En annen ting hadde vært dersom den single parten faktisk ikke visste at den andre parten hadde en kjæreste, da stiller saken seg annerledes.

Du single, mann, kvinne – hva enn du er, som unnskylder at du ligger med, kysser, eller i det hele tatt innleder et forhold med noen du vet at har kjæreste med at “du er jo singel så du kan gjøre hva du vil”. Jeg har et par ting jeg har lyst til å si til deg. Du har kanskje ikke ansvar for at drittsekken som du ligger med, kysser eller innleder et forhold med faktisk har en partner, men du er så absolutt fremdeles ansvarlig for dine egne handlinger. Du har et moralsk ansvar, og du slipper ikke unna det bare fordi du ikke har en partner med forpliktelser. Ingen slipper unna det ansvaret man har for å skille rett fra galt.

En ting er derfor imidlertid helt sikkert i mine øyne, og det er at vedkommende som var utro mot meg den gangen overhodet ikke var alene om skylden!

I dag da jeg fikk dratt den trøtte kroppen min ut av sengen klokken elleve (!) var jeg litt forvirret fordi Fredrik ikke hadde vekket meg. Han lovde meg å gjøre det, men han synes jeg “sov så fredelig” i sengen, så derfor ville han vente til jeg våknet av meg selv. Haha, jeg ville ikke bli irritert på han heller fordi han mente det jo bare godt!

Synet som møtte meg ute i stuen var to storfornøyde barn en og veldig stolt (og litt rørt) pappa som kunne fortelle meg at Noah sa pappa i dag for første gang! To sekunder etter at Fredrik fortalte meg det, så sto han der og kikket på oss mens han sa det så jeg fikk det med meg også. Så sto han bare der ved sofaen og smilte bredere enn noen gang. Nå skal jammen meg han begynne å snakke også, og herregud så gøy det er!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg husker enda de gangene da Leo sa pappa og mamma for første gang, og hvor overrasket og glade vi ble da også. Det er på ingen måte annerledes denne gangen hvor det er Noah som skal lære seg alt fra å gå til å snakke, og det er ikke noe rart at Fredrik er litt ekstra stolt i dag synes jeg ♥

Klem