For en stund tilbake husker jeg at jeg la ut at Fredrik og jeg var på vei til parterapi på Snapchat. Flere lurte på hvorfor i alle dager vi var det, og andre var til og med redd for at det betydde slutten for oss. Det var overhode ikke tilfellet, selv om jeg skjønner den tankegangen fordi det lenge har vært et stigma rundt både det å gå til parterapi, og det å gå til psykolog. Fredrik og jeg har tidvis gått til parterapi, og i senere tid kun for å “vedlikeholde” forholdet vårt. Måten vi kommuniserer på og åpenheten vi har oss imellom. Å få et kjæresteforhold til å fungere er også en stor jobb for begge parter, og jeg skjønner i dag VELDIG godt hvorfor så mange går fra hverandre når de har små barn!
Jeg snakket med flere av dere lesere på Snapchat etter dette med flere av følgerne mine som er foreldre selv – noen slet i forholdene sine og lurte på om det hadde hjulpet for oss, om jeg hadde noen råd og så videre. Andre ble nysgjerrig på hvorfor vi gjorde det om vi ikke hadde det vanskelig, hva som var positivt med det, og tenkte litt på å dra selv – selv om de hadde det veldig fint i forholdet sitt, altså med samme intensjoner som Fredrik og jeg hadde i senere tid. Og det er dette jeg synes er så forbaska fint med Snapchat! At jeg kan kommunisere og snakke med dere, dere kan sende meg meldinger, jeg kan få tilbakemeldinger og jeg kan svare dere.
Et lite innblikk fra kontoen min på Snapchat @Mammasom16, jeg har åpen mystory ♥
Jeg har blitt så glad i Snapchat den siste tiden og vil til og med si at jeg er blitt flink til å oppdatere hyppig! Samtidig får man et litt nærmere innblikk i livet vårt sammen, noe jeg synes er kjempekoselig å dele med dere!
Abort er utrolig vanskelig. Jeg tror muligens jeg ikke vet om noe vanskeligere å skrive om enn abort. Kanskje fordi det er et sårt tema for meg? Kanskje fordi det er en mulighet vi mennesker i utgangspunktet ikke skal ha?
Jeg har som tidligere skrevet ofte fått spørsmål om hvorfor i all verden jeg ikke tok abort, så mange at jeg faktisk valgte å skrive et innlegg om det, som du kan lese hvis du trykker HER. Så kan jo enkelte sitte å spekulere i hvorfor jeg bare ikke gjorde det, “det er jo ikke så ille” hører jeg ofte. Det er jo ikke så ille? Jeg står tydeligvis i null posisjon til å si om det er ille eller ikke for meg, for dette vet allerede de som har vært gjennom det selv. Vi mennesker finnes jo heldigvis ikke forskjellige!
Hvis jeg har lesere som har lest bloggen min fra starten av, vet noen av dere kanskje at jeg har skrevet innlegg som har omhandlet abort tidligere. Men jeg klarer bare aldri å bli fornøyd, det blir aldri helt riktig. Jeg blir ofte sittende igjen med en følelse av at jeg har skrevet noe som kan mistolkes eller at jeg ikke klarer å uttrykke meg på en tydelig nok måte. Og da vil jeg heller la være, enn at noen skal sitte igjen med en følelse av at jeg har skrevet noe jeg ikke mente på den måten vedkommende tolket det. Forstå det den som kan.
Jeg tror ikke man kun burde se èn vei når man snakker om abort. Jeg tror ikke at jeg ønsker å ta stilling til hvorvidt jeg synes abort er mord eller ikke en gang, som virker til å være det som er mest i fokus når det er snakk om dette temaet. For det er ikke poenget her. Abort har blitt gjort i flere tusenvis av år, på den ene eller andre måten. Strikkepinner og rottegift er få av veldig mange midler som har blitt brukt for å få utført en abort før abort ble lovlig her i Norge. Og tro det eller ei, så blir det faktisk fortsatt gjort i land hvor abort er ulovlig.
Jeg er for at kvinner skal kunne bestemme over sin egen kropp. Abort kan være riktig, men også feil – på samme måte som at å beholde barnet kan være riktig, men også feil. Det er ikke uansvarlig å ta abort om man blir gravid i ung alder, det er uansvarlig å ta på seg et ansvar man selv vet at man ikke har resursser nok til å klare.
Fakta er; Vi kan endre abortloven. Vi kan nekte kvinner å bestemme over sin egen kropp. Men vi har sett det før: Det vil fortsatt være mange kvinner som vil forsøke å utføre en abort, lovlig eller ikke. Så da har vi valget, enten er det lovlig og det blir gjort på en skånsom måte på sykehuset under kontrollerte forhold, eller, vi kan nekte å utføre abort i Norge og resultatet vil bli at kvinner vil dø i forsøket.
Leo har gledet seg så masse til i dag! For litt siden dro Leo avgårde på bursdagsselskap til bestevenninna hans fra barnehagen. Det aller første bursdagsselskapet han er på til egne venner. Jeg merker at det betyr så mye for meg at han bare ble bedt, og etter blogginnlegget jeg skrev tidligere denne uken vet dere at det bare ble enda viktigere for oss at han fikk dratt! Det har for øvrig aldri vært snakk om annet, han har tross alt snakket om bursdag helt siden vi fikk invitasjonen fra bestevenninnen hans fra barnehagen.
Da Fredrik skulle ta han med seg og dra for en liten stund siden nå, så kunne han ikke komme seg ut døren fort nok. Han ga lillebroren sin et stor klem, ropte ut hadet og tasset spent ut sammen med pappaen sin.
Siden Leo fortsatt er relativt liten, så skulle Fredrik være med i bursdagen. Det husker jeg faktisk fra jeg selv var ganske liten også, at mamma eller pappa var med i bursdagene jeg var bedt. Det morsomme er jo at det ikke er så voldsomt mange år siden heller. Haha! Jeg gleder meg så til han kommer hjem igjen og jeg får høre hvordan det har gått. I mellomtiden håper jeg han koser seg veldig, noe jeg vet han gjør!
For aller første gang på lenge kan jeg innrømme at jeg virkelig trenger en pause! I går kveld kom søsteren min til oss og hun blir her hele helgen, noe barna gleder seg veldig over. Jeg er inne i en periode hvor jeg har et helt vanvittig behov for søvn nå, og jeg er virkelig så trøtt og sliten som jeg har vært på veldig lenge. Jeg er så trøtt at jeg er helt sikker på at jeg kunne sovet hele dagen. Haha!
Men det kan jeg jo selvfølgelig ikke. Barna trenger meg masse begge to, så her er det bare å ta seg litt sammen og ta en og annen pause når jeg kan. Sånn som nå når Fredrik kom hjem etter enda en dag med overtidsjobbing. Ikke bare-bare å være småbarnsforeldre, så det gjør virkelig godt å vite at det er helg nå! Drømte faktisk at jeg var gravid i natt også og etter den dagen her får vi håpe jeg ikke er sanndrømt. Haha, neida! Men det har mildt sagt vært en travel dag med lillegutt med flere tenner på vei, og en trassig 2-åring som føler at verden går under når han for eksempel oppdager at det er feil farge på drikkekoppen hans. Før jeg fikk barn trodde jeg faktisk aldri at man kunne ødelegge noens dag ved å gi dem feil farge på drikkekoppen deres, men jeg innser at jeg tok skammelig feil!
Som dere ser på bildene av Leo så er det jammen ikke bare jeg som er sliten! Verdens beste gutt som sover så godt. Nå ble det mye sliten-snakk her, jeg har det veldig bra og dette er ikke ment som noen sutreinnlegg altså – er det noen jeg vil være sliten for, så er det jo barna mine. For da vet jeg at jeg gir dem mitt alt! God helg alle sammen, kos dere og nyt den så mye dere kan ♥
Hei dere! Her kommer endelig noe flere av dere har ventet på! En veldig etterspurt oppskrift på en av barnas favoritter. Jeg la også ut bilde av retten på Snapchat og fikk mange spørsmål om oppskrift Dette er en nydelig pastagryte som virkelig har blitt en stor favoritt. Kanskje ikke noe vi spiser hver dag, men litt ekstra god mat må man unne seg nå som vi virkelig er i full marsj mot mørketiden. Leo er ikke spesielt storspist her hjemme (selv om han til og med spiser mer enn meg når han er i barnehagen på dagtid!) men han spiste godt da jeg serverte denne. Når til og med Noah foretrekker denne foran favorittgrøten sin som han har spist i flere måneder, kan dere vedde på at den er god.
Den jeg lagde i dag krydret jeg ikke med salt i det hele tatt, jeg brukte heller ca to buljongterninger i stedet for 1 og en halv som oppskriften egentlig sier. Det høres sikkert mye ut med ca 2 buljongterninger – men siden det blir så mye gryte ble den ikke salt i det hele tatt. Den ble helt perfekt og veldig barnevennlig i smak 🙂
Dette trenger du:
En veldig god klunk med olivenolje
2 mellomstore sjalottløk
1 og en halv kinesisk hvitløk
Salt og pepper etter smak
Ca 7, 5 dl ferdig utblandet kjøttbuljong (Med 1 og en halv buljongterning i det kokte vannet)
Fersk basilikum, ca 10-12 blader gjerne revet i to eller kuttet såvidt opp
3 ganske store gulrøtter (jeg brukte 4 ganske tykke mindre siden vi kun hadde små igjen)
2 stk fersk mozzarella kuttet i skiver
2 bokser knuste tomater
1 og en halv til 2 spiseskjeer sukker
1 og en halv spiseskje tørket basilikum og oregano krydder (mikset sammen)
300 gram valgfri pasta (vi gikk for typen Fusilli)
400 gram kjøttdeig – eventuelt karbonadedeig
1 spiseskje ketchup (jeg brukte ketchup uten sukker)
Slik gjør du:
Bruk gjerne en ganske stor kjele eller gryte. Tilsett en god klunk olivenolje. Finkutt og skrell gulrøtter, hvitløk og sjalottløk – deretter fres grønnsakene i kjelen. Tilsett pepper.
Når grønnsakene er tilnærmet møre tilsetter du kjøttdeigen og steker videre til den er blitt brunet i panna sammen med de oppkuttede grønnsakene. Etter det er det tid for å tilsette de knuste tomatene, spiseskjeen med ketchup, og de to spiseskjeene med kryddermixen av oregano og baslikum.
Deretter tilsetter du det kokte vannet ferdig utblandet med kjøttbuljongen, sammen med den ferske basilikumen og sukkeret.
Nå kan alt koke noen minutter, før du kan du legge til pastaen i gryta også, sammen med alle de andre ingrediensene. Deretter lar du det koke enda en liten stund, bare pass på at pastaen ikke blir overkokt! Smak til og kjenn om gryta trenger litt mer salt, eventuelt også litt pepper.
Like før servering legger du den kuttede mozzarellaen oppi også, rør rundt mens den smelter. Nå er retten ferdig og klar til servering! Server gjerne med litt fersk basilikum også.
Jeg krysser fingrene for at dere liker den, gi meg gjerne tilbakemelding om dere prøver den ♥ Nå er det snart helg igjen og resten av denne torsdagen for min del blir tilbrakt hjemme, Fredrik skal en tur på kino med noen venner, samtidig som vi får besøk av storesøsteren min i kveld også – noe vi gleder oss veldig til. Håper dere har det bra!
Jeg går en liten tur med babyen min i vognen som er på nippet til å sove, når jeg like ved sentrum må stoppe opp for å rette på noe på vognen min. Rett ved siden av står ei jente og det som ser ut som mammaen hennes. Mammaen til jenta og jenta står og snakker sammen, og man kan se at hun er på nippet til å gråte.
“Mamma, hvorfor kom det ingen i bursdagen min?”
Hjertet mitt synker. Bare så det er sagt: Jeg har ikke for vane å overhøre andres samtaler, men siden hun sto så nærme var det vanskelig å la være å høre hva hun sa. Mammaen til jenta setter seg ned på huk og forteller henne optimistisk at de heller kan ordne et nytt bursdagsselskap til helgen igjen.
Da sier jenta “Men tenk om det ikke kommer noen da heller” gråtkvalt.
Jeg er egentlig på vei til å gå for å fortsette turen min når jeg innser at jeg bare ikke klarer å gå fra denne situasjonen. Jeg stopper opp, snur og setter meg på huk foran den gråtende jenta.
“Hei du! Vet du hva? Jeg har kjempelyst til å komme i bursdagen din” Det bare glipper ut av meg. Glemmer litt at det kanskje er sprøtt av meg å si til en fremmed jente, men pokker heller. Vær et medmenneske.
Jenta ble så glad. Jeg hilser på mammaen hennes, spør jenta hvor gammel hun blir, og om hun hadde gledet seg lenge til bursdagen sin. Vi sto en stund og snakket. Hun fikk se litt på babyen min som sov i vognen sin, og ble veldig glad for å høre at jeg hadde lyst til å komme i bursdagen hennes når ingen av vennene hennes dukket opp.
Denne jenta fyller 8 år denne uken, og ingen kom i bursdagen hennes i går.
Bildet hentet: https://unsplash.com/search/photos/
Unnskyld meg, men hva i helvete? Jeg sitter og gråter når jeg skriver dette blogginnlegget fordi jeg er så rasende!
Jeg har de siste årene fått med meg sakene i media om barn som skal feire bursdag og at ingen dukker opp, men jeg trodde helt ærlig at det hørte sjeldenhetene til. Det har jeg fått oppleve i dag at dessverre ikke er tilfellet. 15 stykker ble invitert, og ingen dukket opp. En liten jente som hadde gledet seg til bursdagen sin og pyntet til selskap måtte sitte alene i bursdagsselskapet sitt på Halloween. Dette kan ikke vi som foreldre akseptere!
Det er kanskje ikke ditt barn det gjelder. Eller ditt barnebarn, eller din nevø. Men det er noens barn. Det er noens barnebarn, og det er noens nevø. Vi kan ikke tenke at dette ikke angår oss bare fordi det ikke skjer alle av oss.
Jeg kjenner til tidsklemma. Jeg har to små barn og lever i tidsklemma sjæl. Jeg skjønner at det er lett for foreldre med en hektisk hverdag å tenke at “vi har ikke tid til dette”, men barnebursdager er noe alle bør velge å prioritere! Man skal virkelig ikke kimse av hvor viktig et slikt selskap er for et spent lite bursdagsbarn.
Og om barnet ditt mot all formodning ikke kan komme i Hanne, Lucas eller Henrik sitt bursdagsselskap, så gir man for pokker beskjed så fort man finner ut av det. Et bursdagsselskap er med stor sannsynlighet organisert på forhånd med bursdagsinvitasjoner og det hele, så her finnes det ikke unnskyldninger.
Da jeg var liten var det stor stas å bli bedt i bursdag, og jeg gledet meg fra det jeg fikk invitasjonen og helt til dagen var kommet. De andre barna jeg kjente gjorde det samme. Hva har skjedd? Er det foreldre som tenker at selv om de ikke sender barna sine avgårde til Hanne, Lucas eller Henrik sitt bursdagsselskap – så er det sikkert noen som gjør det? For om alle tenker sånn er det hvert fall ikke rart at ingen dukker opp!
Ingen barn skal måtte feire bursdagsselskapet sitt alene!
Happy Halloween alle sammen! Jeg så at det var flere som feiret Halloween i helgen med barna, her valgte vi å vente til den faktiske dagen som er i dag! Barna skjønner ikke så mye av Halloween enda, men de synes det var veldig gøy å få på seg noen enkle, men fine kostymer. Leo har vært en engel i dag (ikke så ulikt alle andre dager) og Noah har vært en liten bjørn. Leo elsker å kle seg ut, så det passet midt i blinken for han!
Vi har hatt en liten feiring her hjemme, siden jeg synes barna er for små til at vi kan gå knask og knep med dem ute. Jeg lagde oransje gelè med vaniljesaus til dem i et lite porsjonsglass i dag, hvilket var veldig stas for de små.
Jeg har sett så mange sure foreldre kjefte rundt seg på Facebook i dag om Halloween, og skulle ønske det var mulig å sette litt egne tanker og meninger til side for at barna skal få en fin kveld. Helt greit om du har valgt å ikke feire Halloween, ingen skal tvinge deg til det, og ingen skal tvinge deg til å dele ut godteri til de som eventuelt måtte dukke opp på døren din i dag heller. Men barna dine har kanskje gått og snakke med klassekamerater om dette og gledet seg en stund allerede. Snakket om hva de har lyst til å kle seg ut som, hvem som skal ha Halloween-fest, og vært spent på hvordan dagen blir hjemme med mamma og pappa.
Hvorfor ikke prøve å gjøre dette til en koselig kveld for de barna som har gledet seg, uavhengig av om du kaller det Halloween eller en kosekveld med utkledning? Jeg vet at størstemann i hvert fall satte pris på den lille feiringen vi hadde i kveld, og det hadde han nok gjort uansett om jeg hadde servert noe søtt eller ikke!
Jeg har tenkt veldig mye på å bestille en kjærestetur til Fredrik og meg til vinteren. Akkurat når det blir er jeg ikke helt sikker på, muligens på nyåret en gang. Tenk. Vi har aldri reist sammen utenom her i Norge – og selv her i Norge har vi stort sett kun vært i Larvik og Gjøvik. Et par turer til Oslo før jeg ble gravid med Leo, men det er det.
Som jeg har skrevet og delt litt om tidligere, så hadde jeg nesten en slags frykt for at noen skulle passe barna da Leo var liten og da Noah var mindre. Ikke fordi jeg ikke trodde barna var trygge hos andre enn oss, for vi har mange flotte mennesker rundt oss og barna, men jeg var så redd for om noen skulle tro at de var mye borte fra Fredrik og meg som foreldre, og plassere meg i den båsen sammen med mange andre unge mødre som bare “satt av barna sine hos besteforeldrene sine” for å selv dra ut for å feste eller for å være tenåring. Misforstå meg rett, det er helt greit en gang innimellom å sette av barna for litt fri – men siden det å gjøre det hele tiden er noe som typisk forbindes med tenåringsforeldre fryktet jeg faktisk å bli satt i den båsen. Fra dagen jeg fikk barn har jeg aldri sett meg tilbake og jeg elsker det livet vi har skap og laget med barna, men det er jeg sikker på at dere allerede vet.
Som jeg har nevnt tidligere, så er jeg ikke like fanatisk lenger nå. Jeg føler jeg har klart å bevise med bloggen at jeg ikke er en slik mamma, og det er ganske betryggende for meg. Selv om det sikkert høres litt rart ut. Og på grunn av det har tanken om en slik tur føltes mer og mer realistisk å få til. Hadde du spurt meg for et år siden hadde jeg nemlig sagt at det var helt uaktuelt. Haha!
Som par er Fredrik og jeg vant til et rutinepreget liv, og det har vi naturligvis også vært siden barna kom til verden. Alt som “vanlige par” på vår alder og par uten barn gjerne har vært gjennom generelt, og ikke minst opplevd av reising og spontanitet – mye av det som kanskje anses som vanlig å gjøre eller finne på sammen med kjæresten sin av slike ting, gjenstår for oss. Og det er det jeg synes at gjør vår fremtid sammen så spennende.
Fordi vi samtidig som vi har fått et sterkt bånd til hverandre som kjærester og fått to nydelige barn, så er det så mye vi ikke har opplevd og gjort sammen enda som jeg ser frem til – selv om jeg enn så lenge nyter livet med små barn også. Bare tanken på at vi enda har så mye å oppleve siden vi skyvstartet på delen med å få barn, som egentlig er noe de aller fleste venter lenge med. Gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende er jo så og si 30 år nå!
Fredrik kunne gjerne tenke seg en tur til England vet jeg, og jeg synes også det høres ut som en god idè! Del gjerne med meg i kommentarfeltet om dere har noen tips til fine steder vi kunne dratt til på en liten kjærestetur ♥
Gjett hva vi har gjort i dag?! Vi har skåret opp gresskar-lykt. Det er første gangen vi gjorde det, men det var så gøy at det blir definitivt ikke siste gangen. Ungene storkoste seg også, og i dag lot jeg være å legge på filter og redigere lys på bildene vi tok underveis også – tenkte det kunne være koselig for dere å se hvordan vi har det når vi har en slik koselig kveld med barna helt uten filter♥
Jeg synes det er så rart at det er så mange som har lagt halloween for hat! Det ser jo ut som at denne tradisjonen er kommet for å bli, enten man liker det eller ei, og da kan man velge å delta, eller velge å la være. Verre er det faktisk ikke! For meg er ikke denne tradisjonen ny, med tanke på at jeg har vokst opp med dette. Jeg husker jo fra jeg var liten hvor morsomt jeg synes dette var, så å bidra til at andre barn også får en morsom halloween-feiring ved å dele ut godteri om noen skulle dukke opp på døren vår i morgen, ja, det gjør jeg med stor glede! Her i hus gleder vi oss alle mann, ikke nødvendigvis fordi vi skal spise oss kvalme på godteri – men fordi vi skal tilbringe tid sammen, spise god mat, se på barneserier med ungene – og unne oss litt kake og gele til dessert også.
Og akkurat dèt er kanskje hva ganske mange mener er galt med Halloween-feiringen. At det er blitt en unnskyldning for å “kose seg” og spise godteri. For det første tviler jeg på at de fleste av oss står opp på julaften og roper ut “Gratulerer med dagen, Jesus!” eller tilsvarende i påsken. Vi koser oss og spiser godteri på merkedager og i høytider – og det ser jeg ingenting galt med. Da er vel første skritt å ta tak i hverdagene og helgene istedenfor om man mener at summen blir for mye godis. For er det en ting jeg føler meg ganske sikker på, så er det at det er hverdagene det er flest av. Om man passer litt på ellers at barna ikke spiser seg stappmette på godteri, kaker og diverse i tide og utide, så synes jeg er det er helt uproblematisk å spise godteri på Halloween. Men det er min mening. Og så får heller ikke mine barn lørdagsgodt, så når jeg først serverer godteri eller kake så er det garantert lenge siden sist! På dette området er jeg rett og slett ganske streng.
Dessuten trenger ikke Halloween bety masse godteri. Det blir litt hva man gjør det til!
Hvorfor skal det være så hemmelig hva man tjener som blogger? Er det ikke en jobb som dere kaller det? Jeg har ingen problemer med å fortelle folk hva jeg tjener? Har en følelse av at bloggere egentlig skammer seg litt over hvor godt de tjener på å ta selfies på badet og skrive om livet sitt…?? Mulig jeg tar feil!
– Jeg kan kun snakke for meg selv, og ikke andre bloggere. Blogging er fortsatt en jobb selv om man ikke nødvendigvis liker å fortelle om lønnen sin til Gud og hvermann. Det handler ikke om bloggyrket i seg selv for min del, jeg ville ikke likt å snakke om hva jeg hadde tjent uansett hva slags jobb jeg hadde hatt – fordi lønn og økonomi er noe jeg anser som privat. Jeg er heller ikke interessert i å vite hva andre tjener, så det går begge veier. Istedenfor å irritere seg grønn over at enkelte bloggere ikke liker å snakke om hva de tjener, kan man jo heller stille seg spørsmålet om hvorfor det er så forbanna viktig for en selv å vite hva andre ukjente mennesker tjener.
Kan du anbefale en måte for meg å få lillegull til å sove i egen seng? Orker heller ikke skriking.
– Jeg er ingen ekspert, men jeg kan selvfølgelig prøve å gi deg noen tips! Vi har vært veldig opptatte av å vente til Leo var klar for det, siden vi samsov med ham i 1,5 år. Vi merket at han våknet mye om natten, at han sov dårlig osv – så da merket vi at det var på tide. Du kjenner jo ditt barn best, så siden du stiller dette spørsmålet antar jeg at du tenker at det er på tide nå. Haha! Leo gråt og skrek bare vi nærmet oss sengen hans i starten, da han forsto at han kom til å måtte sove i den. Så vi prøvde å gjøre det vi kunne for at han skulle forbinde sengen med noe koselig, og ikke være redd for den. Vi gikk tidlig i seng med ham og leste bøker mens han satt/lå i sengen, sang favoritt-nattasangene hans og satt ved siden av sengen hans og holdt hånden hans helt til han sovnet om det var nødvendig.
Jeg må også innrømme at vi ofte har båret på både Leo og Noah og sunget for dem helt til de har sovnet i armene våre (Slapp av: Det høres kanskje utmattende ut, men det tar vanligvis ikke alt for lang tid med en veldig trøtt gutt i armene) og så lagt dem ned i sengene sine. Våkner de har vi kjørt samme prosedyre helt til de sovner. Noen vil kanskje mene vi gjør dem en bjørnetjeneste, men det har absolutt fungert hos oss. Etter hvert venner de seg jo til det selv om det er ukjent i starten å sove i egen seng. Noah har spesielt hatt en tendens til å våkne med en gang han er blitt lagt ned, og da har det hjulpet at det ikke er veldig kaldt i sengen han blir lagt ned i. At man for eksempel har varmet opp et teppe som ligger under barnet når man legger det ned. Det har hjulpet veldig her. Etter hvert går det enklere og enklere, den første startfasen er den jeg har opplevd som mest utfordrende (og mest slitsom!) Lykke til!
Hvorfor planlegger du å kjøpe Halloween kostyme til en 1 og 2-åring?
– Fordi jeg synes det er koselig å gjøre noe ut av tradisjoner jeg selv er oppvokst med, selv om barna ikke er så store enda. Jeg kjøper ikke noe fullt kostyme, men noe synes både Leo (Siden Noah er for liten til å skjønne så mye enda) og vi bare er gøyalt. I fjor var Leo en mini-batman med en pysj vi kjøpte på Cubus til 149,- og en maske til 20 kroner, så det er ikke det at det trenger å koste allverdens heller 🙂
// Halloween 2016 hos oss!
Hvor mange barn ønsker du deg totalt?
– 4 eller 5. Tror for øvrig ikke det blir aktuelt fordi jeg har hatt KS fra første barnet mitt (med tanke på hvor stor belastning det er for livmoren å bli skåret i hver gang barnet hentes ut) + At Fredrik aldri hadde gått med på det. I hvert fall ikke 2-3 barn til. Uansett tenker jeg at jeg er heldig som har fått oppleve å få to nydelige, friske barn og at det ikke er noe jeg tar for gitt at jeg blir gravid på nytt, om vi noen gang skulle begynne å prøve å få flere barn.
Hva slags klær bruker Leo i barnehagen nå, og hvor gammel er Leo nå?
– Leo bruker ull/merinoull under litt tykkere gensere og bukser nå på høsten og vinteren. Jeg har ikke noen spesielle anbefalinger direkte på barneklesmerker som vi bruker til Leo, her går det i litt av alt. Både veldig dyrt, billig og sånn midt på treet. Kan faktisk ikke si at jeg synes det er noe ekstraordinært med ulltøyet man betaler mye for, vi opplever at det meste fungerer greit likevel. Så lenge det holder han varm! Jeg kan komme med et lite inspirasjonsinnlegg med barnehagetøy om dere ønsker det. Leo blir 3 (!!) år i mars, og det er om ca 5 måneder nå. Så han er 2 år og 7 måneder nå 🙂
Har du planer for farsdagen (For Fredrik)? Hva skal du kjøpe i gave til han?
– Selvsagt har jeg begynt å planlegge litt. Dere kjenner jo meg 🙂 Jeg hadde tenkt til å bestille noe fra en internasjonal nettside, men jeg vet ikke om det rekker frem i tide nå. Farsdagen er den 12 november, for dere som kanskje ikke er like gira på sånt som jeg er. Haha! Jeg kan ikke røpe hva jeg skal kjøpe til Fredrik siden han leser bloggen min, men det er ikke sånn at vi er opptatt av at det må være så store gaver til slike merkedager. Jeg er mest opptatt av å gi en liten ting som kan være betydningsfullt for han.
Nå gleder jeg meg til å legge meg om ikke så alt for lenge, og til den nye uken starter i morgen. Håper dere gjør det samme!
