Jeg hadde aldri trodd at det faktisk var mulig å bli gravid uten å merke det! Jeg må innrømme at jeg har sett en del på amerikanske serier som tar for seg dette temaet, og siden det har vært serier har jeg fundert på hvor troverdig det egentlig er – og lurt på om det egentlig går an. Jeg mener, hvordan går det an å ikke legge merke til at barnet sparker, og at man har null plager? Og ikke minst ingen/liten tegn til babymage?
Dette har fascinert meg helt siden før jeg ble gravid for første gang – og det er skremmende at det viser seg at det er mulig! Du skal for øvrig ha ganske flaks/uflaks (alt ettersom hvordan du ser det) om det skjer da. Da jeg gikk gravid med Noah begynte jeg å snakke med en bekjent som ikke fant ut at hun var gravid før hun var 7 måneder på vei. Det er så sprøtt! Enda mer skrudd er det når jeg hører historier om jenter som ikke vet at de er gravide før de føder. Herregud så rart det må være! Ingen tid til å forberede seg mentalt, forberede alt det praktiske, og herrejesus for et sjokk! “Heldigvis” er det vel rimelig sjeldent, men jeg tviler ikke på at det har skjedd selv om det kan være vanskelig å tro når man hører om det for første gang.
Jeg har heldigvis ingenting å bekymre meg for siden jeg er så lav og liten så hadde ikke babyen hadde noen sted å “gjemme seg” i magen min. Jeg leste et sted at det var en stor prosentandel av de som ble gravide uten å oppdage det før langt ut i svangerskapet som var høye, og de også bar babyen på en måte så man ikke nødvendigvis kunne se utenfra – samt at babyen gjerne lå på en måte slik at det var vanskelig å legge merke til spark. Noen var også overvektige, og det kan jo også være en grunn til at det ikke synes så veldig godt.
I tillegg har jeg allerede båret frem to barn, og når jeg har bikket 20 svangerskapsuker har det ikke akkurat vært noen tvil. Haha! Jeg tror det hadde vært umulig for meg å ikke legge merke til det etter hvert om jeg hadde vært gravid, heldigvis kan man vel si. Det må være utrolig tøft å finne ut om et svangerskap på den måten, og jeg tror ikke jeg hadde taklet det noe særlig bra. Jeg synes det var sent bare å finne det ut i svangerskapsuke 9, og husker at jeg synes det var så rart at jeg ikke hadde merket noe tidligere..
For en koselig tur jeg har hatt ute med barna i dag!
Dagen vår startet rundt halv åtte. Da var minstesjefen i huset lys våken, så da var det bare å komme seg opp! Fredrik og Leo var allerede på vei ut døren da vi to sto opp. Noah er faktisk veldig rolig om morgenen, og det setter jeg uendelig stor pris på slik at jeg kan våkne skikkelig mens jeg sitter halvveis borte-vekk i sofaen når han sitter og koser seg i vippestolen sin for en liten stund. Vi er ute og går hver dag, og i dag var intet unntak. I dag tok vi for øvrig turen etter at vi hadde hentet storebror Leo i barnehagen. Det er så gøy å se hvor glad de er for å se hverandre, etter endt dag i barnehagen for Leo sin del!
Det er virkelig verdens beste følelse å se at barna har det så koselig i hverandres selskap, og ikke minst å se at de har det så bra. Som mamma finnes det ingen bedre bekreftelse! Jeg kan ha verdens verste dag, men når jeg ser hvor glade de er i meg og hvor lykkelige de er – så går det fort over, for å si det sånn.
Enda Noah ikke er helt i form, så har han vært tidenes gledesspreder i hele dag akkurat som at han skulle vært helt frisk. Han våknet intet mindre enn 6 ganger i natt, så vi er forberedte på at han våkner litt de neste nettene også. Jeg vil bare gjøre det jeg kan for at han skal ha det best mulig, og det samme vil Fredrik ♥ Angående det med at barna kan våkne på natterstid, så våkner jeg omtrent bare de puster litt tungt. Av den minste lyd! Fredrik derimot.. Haha, han våkner ikke før jeg vekker han og forteller at Leo/Noah er våken. Han gjør ikke like mye som meg på natten fordi han skal opp på jobb og jeg vil at han skal være opplagt til det, men han pleier å hjelpe til uansett.
Uansett – Høsten er så fin og det har vi nok en gang fått bekreftet i dag. Jeg gleder meg til morgendagen og hva resten av uken har å by på!
Hei dere! Jeg fant en sånn standard 20 spørsmål jeg tenkte å svare på i dag! Jeg synes det var en stund siden jeg hadde en runde med dette, og jeg synes det er så gøy å svare på slike selv også.
Hvem var din aller første, beste venn? En gutt jeg ble bestevenn med i barnehagen som jeg var bestevenn med alle årene i barnehagen. Er så sprøtt å ha min egen sønn i barnehagen når jeg kan huske så mye av hva jeg selv gjorde i barnehagen! Jeg tror jeg har merkverdig god hukommelse når det kommer til enkelte ting, og det kan være både gøy og litt frustrerende.
Hva var det siste som gjorde deg flau? Det husker jeg faktisk ikke! Jeg blir stort sett aldri flau lenger jeg. Jeg kan bli småklein av ting Fredrik sier og gjør når vi er alene, men da bare ler vi av det sammen, og han gjør det mest sannsynlig bare fordi han synes det er gøy når jeg synes noe han gjør er kleint. Vi ler mye sammen, det er noe jeg verdsetter høyt!
Hvis du kun kunne ta på deg ett sminkeprodukt før du skulle gå ut døren, hva ville det vært? Lipliner. Jeg trives godt uten vipper, men ikke uten noe på leppene. Jeg elsker liplinere og bruker det alltid om jeg skal ut på noe!
Hva skal du i dag? Trene, og spise middag med Fredrik etter at barna har lagt seg! Muligens få sett litt på serier også, og jobbet med bloggen. Leiligheten ser ut som et kaos nå, men å være mamma har virkelig lært meg å prioritere – og rotet går heldigvis ingen steder til i morgen 🙂
Største frykt? At noe skal skje barna eller noen av de jeg er glad i! Har også en stor frykt for brann og edderkopper.
Favoritt-blogginnlegg? Åh, det tror jeg må være mamma sitt aller første gjesteinnlegg her på bloggen som du kan lese HER! Jeg synes det er så koselig og fint skrevet ♥
Hvilken film så du sist? “Geralds lek” som ble gitt ut på Netflix på fredag! Bra thriller, vil anbefale dere å se den faktisk.
Hvor går din neste reise? Jeg har veldig lyst til å dra til England en weekendtur med Fredrik i løpet av vinteren! Men vi får se om det blir noe av, livet, hverdagen og barna har en tendens til å komme i veien. Haha!
Hvilket stjernetegn er du? Jeg er født i juni og er dermed tvillingen. Hva får deg til å gråte? Haha, hvor skal jeg begynne? Det meste som har med barna å gjøre, i hvert fall. Jeg gråter egentlig ikke så mye som noen av dere sikkert har inntrykk av, men jeg blir veldig lett rørt. Det som får meg til å gråte er ofte hvor grusom og brutal verden kan være.
Hvilket navn ville du fått om du hadde fått bestemme selv? Jeg synes at det er så mange fine jentenavn, men siden jeg er så godt vant til navnet mitt nå så føles det bare ut som at de fleste ikke “passer” meg, så det vet jeg faktisk ikke. Hadde du spurt meg når jeg var yngre hadde jeg garantert visst svaret på dette spørsmålet, jeg hatet navnet mitt en lang periode og bestemte meg for å skifte med en gang jeg fylte 18 år. Jeg ser nå at det aldri kommer til å skje, jeg vil gjerne beholde navnet mitt slik det er. Jeg liker at det ikke er så mange som har samme navn som meg. Det er for øvrig litt morsomt at hvis du googler hva andre synes om navnet Jessica, så skriver veldig mange at de forbinder det med ung mor (og Porno!!) Haha..
Hva har du cravet den siste uken? Sjokolade! Har spist 3 sjokoladeplater alene tror jeg, og drukket typ 20 kopper med kakao. Ops! Når jeg skeier ut så skeier jeg skikkelig ut for å si det sånn. Fredrik blir alltid sur for at jeg har spist all sjokoladen, haha! I går fikk jeg litt kjeft for å ha drukket hele kartongen med kakao. Unnskyld Fredrik!
Det beste du vet å spise? En ordentlig cheeseburger og spaghetti. Separat altså.
Styrketrening eller cardio? Styrketrening helt klart!
Beste årstid? Synes hver sin årstid har sin sjarm, jeg! Jeg elsker varme da, så sommer står nok øverst hos meg. Men høsten, vinteren og vår er også herlige årstider som jeg liker veldig god. Så lenge det ikke blir alt for kaldt på vinteren da!
Hva savner du i livet ditt? Flere barn.
Har du noen gang angret skikkelig på en eks-kjæreste? Ja, det kan man trygt si.
Hva er det første du legger merke til når du møter en ny person? Det tror jeg må være ustrålingen og smilet til vedkommende!
Hvilket av bildene fra din Instagramkonto er du mest fornøyd med?
Jeg er ikke akkurat noen fotograf, men de første bildene jeg tok av begge barna etter de hadde kommet til verden, er nok bildene jeg liker aller best. Men det handler nok mer om følelsene ligger bak, hvor stolt og lykkelig jeg var ♥
Hva ville du sagt til deg selv om du fikk muligheten til å møte deg selv for 5 år siden? Ikke godta så mye og sett foten ned når du blir behandlet dårlig, ro ned brunkrem-bruken, og bruk solkrem. Ta det med ro og slapp av! kjærlighetssorg går over, og det som ikke går bra kommer til å gå over!
Nå skal jeg legge Noah og så endelig få trent og spist litt middag. I dag har jeg hatt det så travelt så spising har gått helt i glemmeboken. Ja, det er faktisk mulig å glemme å spise, før trodde jeg ikke det jeg heller.. Haha! Dessuten har jeg skeiet ut helt med treningen i det siste, og det er ingen bra følelse! Jeg gleder meg til å komme tilbake i gode treningsrutiner nå utover høsten og vinteren. Ellers håper jeg dere nyter kvelden videre, og at dere har det bra 🙂
God kveld alle sammen! Jeg tok noen fine bilder av antrekket til Noah istad som jeg tenkte å dele med dere. Dere som har fulgt meg lenge husker nok at jeg delte noen bilder med dere for ganske nøyaktig to år siden, hvor Leo satt på samme sted og hadde på seg samme klærne. Som tiden flyr!
Jeg blir helt varm om hjertet mitt når jeg ser hvor stor Noah er nå på disse bildene. Månedene går, jeg er like stresset som alltid og henger like bakpå med alt jeg skulle gjort. Og barna? De bare vokser. Leo har allerede rukket å feire to bursdager, og nå skal det snart skje igjen – denne gangen med minstemann. Vi er inne i oktober, i disse dager i fjor satt jeg høygravid og drittlei i sofaen og klaget over hvor lei jeg var av å være gravid, cravings og den store magen som alltid var i veien – mens i dag er det åtte dager igjen til han fyller ett år.
Man skulle jo kanskje tro at det var motsatt, og at jeg var gravid nå så hormonell og lettrørt som jeg er når jeg skriver om barna. Jeg gråter jo bare jeg skriver dette blogginnlegget. Haha!
Vi skal feire Noah sin første bursdag med familie og venner allerede på lørdag, så vi har en veldig begivenhetsrik og hyggelig helg å se frem til. Derfor håper jeg egentlig at denne uken går litt sakte, så jeg bare kan klemme litt ekstra på han og vite at han ikke er ett år helt enda. Samtidig som jeg skal planlegge og gjøre alt klart til den store dagen hans.
Dere aner ikke hvor delt jeg føler meg følelsesmessig når det er snakk om det faktum at barna vokser opp. Det er så herlig å se dem utvikle seg, samtidig som jeg virkelig elsker å ha baby. Det går ikke helt opp for meg at minstemann er ett år om en uke. I mitt hode er han fortsatt den lille babyen min, så kanskje det setter litt fart i ting når han begynner å plapre. Ja, det er jeg rimelig sikker på. Gleder meg til det.
Det er ikke rent sjeldent jeg er ute sammen med barna på lekeplasser eller generelt typiske samlingssteder hvor det er et drøss med andre småbarnsforeldre og barn. Jeg synes det er kjempekoselig, og jeg er veldig glad i barn.
Jeg har dessverre lagt merke til en lei tendens blant foreldre på disse samlingsstedene hvor det er typisk at det er haugevis av barn og foreldre. Lekeland, lekeplasser, parker etc. Foreldre som rett og slett ikke ser ut til å bry seg om barna dere slår andre barn, sier uskikkelige ting og generelt er ugreie. Jeg er ikke rask til å dømme og jeg forstår at spesielt yngre barn kan oppføre seg dårlig noen ganger uten at det gjør at jeg tenker at barnet ikke eier oppdragelse. Jeg dømmer deg overhode ikke som forelder om barnet ditt oppfører seg litt dårlig. Men, det er et viktig men her! Man må for pokker si ifra til sitt eget barn når det oppfører seg slikt mot andre barn i offentligheten! Jeg er ingen perfekt mamma selv, men hvilke signaler sender du i så fall om du bare lar være å si fra? Sier ikke du i fra til barnet ditt, så kommer jeg til å gjøre det. På en høflig og ordentlig måte, riktig nok.
Jeg la nok en gang godt merke til det for noen dager siden da jeg var på et lite lekeland med barna, og jeg ble nesten litt sjokkert over hvordan andre barn fikk holde på med foreldrene sine som tilskuere.
Min egen gutt på 2,5 år slo ei jente da vi var på mini-lekeland på Mcdonalds på kjøpesenteret for noen uker tilbake. Først ble jeg sjokkert fordi jeg aldri trodde at han kom til å gjøre sånt mot fremmede, men jeg forstår at han er liten enda og fortsatt lærer. Jeg gav streng beskjed om at han måtte si unnskyld, hvilket han gjorde – og at hvis det skjedde igjen, så forklarte jeg han at vi måtte gå. Og gå måtte vi – slike handlinger får konsekvenser for mine barn. Jeg unnskyldte til og med på vegne av sønnen min til pappaen til jenta som sto i nærheten fordi jeg fikk så vondt av henne. Og da må jeg si at jeg stusser litt over at andre foreldre kan sitte og se på at deres barn gjør ting som dette mens de gjesper og fortsetter å lese avisen!
Jeg har ikke for vane å legge meg bort i andre foreldres oppdragelsesmetoder, men jeg står ikke og ser på at andre barn slår mine barn eller er slemme med andre barn rundt mine. Jeg forstår at man som forelder kanskje ikke får med seg alt, men når du sitter i umiddelbar nærhet og likevel ikke løfter noe annet enn hånden din for å ta en slurk til av kaffen din – så må jeg innrømme at jeg som mamma som prøver å lære barna mine at slikt er uakseptabelt føler meg litt sjokkert og egentlig ganske sint!
Jeg skal ikke legge meg borti når du velger å legge barna dine, hvor mye lørdagsgodt de får, hvilke verdier du lærer dem til å ha eller andre valg du tar omkring oppdragelsen deres. Men vi er alle enige om at å slå andre barn og kalle andre stygge ting ikke er greit – så om barnet ditt gjør dette og du ikke sier ifra, så kommer jeg til å gjøre det.
Hei alle sammen! Endelig har jeg kommet dit at jeg skal begynne å dele matoppskrifter med dere igjen. Godt de fleste av dere er såpass tålmodige, for med meg tar det nemlig tid. Selv den minste ting, altså. Jeg er så dårlig til å bare få ting gjort, men jeg har som mål å bli bedre. Jeg skulle delt første oppskriften min for lenge siden, faktisk i mai. Ops! Haha..
I dag tenkte jeg å dele min pasta carbonara med dere, den er ganske ulik den vanlige versjonen og jeg er spent på å høre fra dere som har lyst til å teste den ut! Dette er en av mine lunsjfavoritter, Leo liker den også godt. Denne oppskriften har jeg også laget helt selv ♥
400 gram valgfri pasta. Jeg brukte små pastaskruer.
50 gram revet parmesan, ha gjerne litt ekstra siden retten skal toppes med blant annet parmesan til servering.
4 eggeplommer
1/2 pakke frosne erter
1 beger creme fraiche (ca 3 dl)
Finkuttet persille (Jeg kjøpte en liten pakke frossen, helt genial med tanke på mengde)
1 pakke med biff-bacon av storfe (selges på blant annet Meny) du kan også bruke kalkunbacon eller vanlig bacon.
Salt og nykvernet pepper
Verdens fineste Leo som koste seg med å spise lunsj sammen med oss, mens lillebror lå og sov så lenge!
Slik gjør du:
Kok pasta i lettsaltet vann etter anvisning på pakken. Mens den koker kan du starte med å lage selve sausen. Bland en halv teskje salt, samt en halv teskje pepper sammen med 50 gram parmesan, eggeplommene, hele begeret med Creme Fraiche og rør med visp til det blir flytende og er godt blandet.
Kok ertene etter anvisning på pakken, og hell av vannet med en gang de er ferdige.
Stek baconet i panne eller ovn, jeg foretrekker helt klart ovnen ettersom baconet blir skikkelig sprøtt i ovnen uten å søle til hele kjøkkenet med fett.
Når pastaen er ferdigkokt heller du av alt vannet, dra kjelen til siden av platen sin, og så legger du all pastaen tilbake i kjelen. Deretter heller du sausblandingen over pastaen og setter den tilbake på platen raskt på over middels varme mens du rører konstant, slik at sausen trekker inn i pastaen uten å brenne seg i bunn. Dette er fort gjort. Skru av platen.
Når baconet er ferdig i ovnen kutter du det opp i små biter og legger det i kjelen sammen med pastaen og sausen sammen med de ferdigkokte ertene. Nå kan du krydre med nykvernet pepper og litt salt om det trengs (det kjenner du fort etter å ha smakt)
Server med finkuttet persille og revet parmesan.
Håper dere liker den! Nå skal jeg ha litt tid med guttene mine før de skal sove om ikke så alt for lenge. Dagen har bare rast forbi! Heldigvis har vi hatt en veldig fin lørdag hittil. Fredrik og jeg ser en kjempespennende serie nå som jeg gleder meg veldig til å fortsette på i kveld. Men først gleder jeg meg til å ha litt kvalitetstid med barna mine. Vi snakkes igjen om ikke så lenge ♥
En liten stund siden sist nå. Denne uka har vært litt ekstra tøff med fullt opp både på jobb og hjemme, så nå skal det bli ekstra kos å få slappe av og ta det med ro.
Jeg føler at jeg selv er på et veldig bra sted i livet. Som Jessica skrev til dere for en stund siden, bestod jeg fagprøven i salgs-faget og er klar for å starte det virkelige voksenlivet. Jeg går rundt med et digert smil om munnen for tiden, ikke fordi jeg tenker på hvor ufattelig deilig det var å bestå prøven jeg hadde jobbet meg opp til i 2 år. Men fordi nå kan jeg si at jeg føler meg lykkelig. Det er ikke lenger stress med tanke på jobb, og fremtiden ser veldig lys ut.
Leo og Noah koser seg, leker sammen, ler MASSE, er begge friske og raske, Noah er kanskje bare ikke like rask, haha. Og de har på en eller annen måte skaffet seg et ordentlig kameratskap. er nesten litt rart, vi ser det så godt på Leo hvor mye Noah betyr. Til og med de ansatte i barnehagen forteller oss at Leo ofte snakker om Noah. Dette varmer pappahjertet mitt! Ja det er tunge og slitsomme stunder der ingen av dem vil sove, de er trassete og umulige, ingenting stemmer, Leo kan være litt for voldsom med Noah uten å skjønne hva han gjør galt og sånt. Når noah bare hyler og mamma sitt fang er det eneste som funker, men når alt kommer til alt så er kjærligheten jeg får av dem det viktigste i livet mitt!
Jessica og jeg har funnet ordentlig tilbake til hverandre, det er ikke lenger den samme kranglen og hvem sin tur det er til å ta oppvaska eller klesvaska, vi går ikke rund og irriterer oss over hverandre. Føles nesten som at forholdet vårt har fått en ny gnist. Vi er heller ikke dauslitne når kvelden kommer og sovner med en gang ungene er i seng, men nyter alenetiden vi får når ungene sover. Selv om det ikke er mer enn en time eller to så betyr det nesten alt å få være oss to litt. Jeg er ekstremt avhengig av Jessica, kunne aldri se for meg livet uten henne. Elsker henne bare så utrolig mye, vet ikke hvordan jeg skal forklare det på en ordentlig og reflektert måte..
Fremtiden min ser utrolig lys ut! Vi fire koser oss veldig mye sammen og nyter hver dag så mye som mulig! Og hvem vet, kanskje det venter en til…
I dag fant jeg igjen et gammelt bilde av meg som jeg bare måtte vise dere. Meg i 2013 VS meg i dag.
Tenk om jeg hadde visst hva fremtiden skulle innebære? At jeg kom til å sitte her akkurat nå med barna mine som jeg elsker så inderlig høyt. At jeg kom til å bli blogger. At jeg kom til å elske livet mitt. Hadde noen fortalt meg dette på det tidspunktet, så hadde jeg aldri i verden trodd dem. Spesielt ikke at jeg skulle få barn, ironisk nok.
Det er ikke noen tvil om at livet mitt var veldig opp og ned de første tenåringsårene mine, for mange er det nok slik de årene er. Da jeg hadde fått beskjeden om at jeg var gravid og at jeg skulle bli mamma, så var jeg på ingen måte en av de foreldrene som tror at å få barn kommer til å “redde” livet deres og gjøre det verdt å leve, for jeg var allerede lykkelig og hadde det bra. Lite visste jeg at lykke snart ville få en ny betydning..
Noen ganger når jeg tenker tilbake på ting jeg har tenkt, sagt og gjort så kan jeg riste på hodet mitt og ville synke ned i jorden. På mange måter skulle jeg ønske jeg visste alt jeg vet i dag, men samtidig tenker jeg at det ville ført til at livet mitt kanskje ikke ville vært det samme som det er i dag. Jeg ser at den største forskjellen på meg mellom bildene utvilsomt ikke ligger i utseendet, selv om man kanskje skulle tro det når man ser hvor mye jeg har forandret meg på utsiden!
Nå venter jeg at på at Fredrik skal komme inn døren når som helst. Noah sover, og Leo er på vei fra Gjøvik i skrivende stund. Jeg gleder meg så til å se han igjen! Han har vært borte siden søndag, så det blir kjempegodt å få han hjem nå til helgen. Det er mye som skjer de neste dagene, og planleggingen til Noah sitt bursdagsselskap er i full gang. Og siden Fredrik og jeg bare har hatt Noah de siste dagene nå, så utnyttet vi kvelden i går til å spise litt ute sammen.
Vi kom oss ut nokså sent, så det var ikke så veldig mye åpent – men det viktigste er jo hvem man er med, ikke hvor man er. Det gikk ikke helt som planlagt, er det ikke typisk denne ene dagen? Noah skulle sove, noe han gjorde før vi dro, men med en gang vi begynte å gå så våknet han plutselig. Haha! Han pleier aldri våkne etter han er blitt lagt før klokken er mellom elleve og tolv på kvelden. Så da ble han jammen delaktig i daten vår han også, gitt 🙂
Jeg skulle egentlig vært på foreldremøte i barnehagen til Leo nå, men jeg slo meg i svime tidligere i dag (bokstavelig talt) hvilket var ganske skummelt. Men det går bra nå, men siden det er for vondt å gå mye av gangen, så er jeg nødt til å holde meg litt i ro! Jeg savner litt at dere kommer med forslag om blogginnlegg dere savner her på bloggen, jeg blir alltid glad når jeg ser hva dere vil lese mer om/hva dere ikke vil lese mer om. Hver gang jeg spør dere så er det mange som ønsker flere hverdagsinnlegg – men det er jo stort sett det bloggen har bestått av i det siste føler jeg. Del gjerne med meg i kommentarfeltet hvert fall, om dere har noen tanker eller meninger ♥
Nå skal jeg endelig få startet på middagen vår. Ja, du leste riktig. Middag. Selv om klokken nærmer seg faretruende syv på kvelden. Haha! Jaja, sånn blir det noen dager. Nyt kvelden, så snakkes vi senere!
Spørsmål til spørsmålsrunde: hvor mange i familien din leser bloggen din, eventuetlt hvem? 🙂
– Jeg vet at søstrene mine stort sett leser bloggen, mamma også. Pappa er også innom hver dag for å gi meg et klikk sier han, haha. Hvor mange ellers utover i familien som leser bloggen vet jeg faktisk ikke 🙂
Er det ikke på tide og tenke på å skaffe seg en ordentlig jobb for deg?
– Hvor mange er ferdig utdannede og ute i “ordentlig” jobb i en alder av 19? Jeg må først få gjort ferdig utdannelsen min, og den tar noen år 🙂 Å kutte ut bloggen nå for å så skaffe meg en annen ekstrajobb istedenfor hadde vært helt idiotisk av meg. Jeg finner ingen ekstrajobb jeg tjener bedre på enn bloggen, dessuten hadde jeg fått mye mindre tid med familien – noe som er veldig viktig for meg. En tap-tap situasjon for meg. Jeg gleder meg til å blogge hver dag, snakke med lesere og å dele. Så selv om du synes det er på tide å legge den ned, så er jeg ikke helt enig i det. Det er for øvrig helt greit at vi har ulike meninger!
Har dere forlovet dere?
– Fredrik og jeg har ikke forlovet oss, nei! Jeg gleder meg til den dagen kommer, men tiden er nok ikke inne helt enda.
Hvor er denne buksen fra? Den var fin!
– Jeg fikk så mange spørsmål om den etter jeg postet bildene av meg i den! Så hyggelig at dere synes den var fin. Jeg kjøpte den på Bik Bok i juni, og vet dessverre ikke om de fortsatt har den. Men jeg fant en veldig lik som dere finner ved å klikke HER!
Hvorfor skriver du så lite om økonomien deres på bloggen? Jeg føler at du lager litt glansbilde av hvordan det er å være ung forelder økonomisk.. For oss “dødelige” unge foreldre er det ikke så lett å få ting til å gå rundt..
– Det gjør jeg rett og slett fordi jeg synes det er en privatsak. Jeg liker ikke å snoke i andres økonomi og tenker heller ikke at andre skal måtte vite noe mer om vår. Jeg skrev et blogginnlegg i 2015 om økonomien vår som du kan lese HER etter jeg fikk en del spørsmål. Jeg føler at blogginnleggene jeg har skrevet om økonomi vektlegger at vi vet at vi er heldige, og det er leit at du ikke synes jeg får frem dette godt nok!
Jeg var en av dem som sa at du og Fredrik kom til å slå opp med en gang nesten fordi dere ikke er modne nok til å være foreldre. Jeg tok feil og ville bare si unnskyld. Hva pleier du og Fredrik gjøre for å bevare forholdet?
– Du trenger ikke unnskylde deg, det går helt fint! Fredrik og jeg spiser middag sammen i helgene, ser på filmer sammen, og en gang i blant kan vi dra på kino eller spise ute. Men jeg tror ikke det viktigste er å bruke penger for å tilbringe tid sammen, selv om det virkelig er koselig å spise ute sammen av og til. Jeg tror det har mye med kommunikasjon å gjøre, som vi slet mye med i starten. Og at vi har mye nærkontakt, koser mye med hverandre, og sier koselige ting til hverandre. Fredrik forteller meg ofte at han synes jeg er fin, har på meg noe fint, eller lignende. Uten at det er fremtvunget og at han bare sier det for å si det, hvis dere skjønner. Han mener det faktisk. Slike små ting tror jeg kan utgjøre mye i hverdagen for et par♥
Hva tenker du om mammapolitiet? Har du opplevd at mange har “arrestert” deg gjennom bloggen, i kommentarfeltet osv?
Nå skal jeg være helt ærlig og håper dere kan lese dette i en snill tone.
Jeg har lest så mye om mammapolitiet, og jeg tror det er mange som forveksler litt når det kommer til dette. Jeg husker jeg så en diskusjon mellom to mennesker i en eller annen Facebookgruppe for en stund siden. Mamma nr 1 la ut bilde av sønnen sin på Facebook som satt i bilsetet sitt, og skrev noe koselig om dagen de hadde hatt sammen. Etter en stund kommenterer en mamma nr 2 at hun bare ville gi beskjed om at dette bilsetet var veldig gammelt og utrygt, at hun jobbet på en barnebutikk og at hun hadde god peiling på bilseter, og at det er sterkt frarådet at små barn sitter fremovervendt i bil. Hun var høflig, men det hadde selvfølgelig vært enda bedre om hun hadde sendt privat melding istedenfor å ta det så “offentlig”. Mamma nr 1 ble rasende og ropte mammapoliti med en gang. Men er det egentlig det? Det er jo fakta at det er sterkt frarådet at barn sitter fremovervendt i bil. Og har man en fryktelig gammel bilstol, så er det jo uansett hvordan du vrir og vender på det, ikke det tryggeste for barnet ditt. Det var nok ikke gøy å bli konfrontert på den måten, og som sagt støtter jeg ikke at hun skrev det offentlig når hun kunne sendt melding istedenfor. Men det hun skrev var jo sant, og da er det fint at noen sier i fra. Er det ikke?
Jeg tenker dessuten at det er viktig å skille hva som er hat, og hva som er ment som kritikk. Det er forskjell på kritikk og hets!
Så klart, jeg har jo opplevd at folk har vært stygge med meg gjennom bloggen og som har arrestert meg litt. Men samtidig tenker jeg at folk flest ikke gjør det fordi de er en aktiv del av mammapolitiet som er bedritne kjerringer som ønsker å gjøre livet surt for andre, og som ønsker at andre mødre skal føle seg jævlig. Jeg liker å tro at mye av det er sagt og gjort i beste mening, og som i eksemplet jeg nevnte ovenfor, at mye av det som blir stemplet som mammapoliti egentlig er mødre som bare bryr seg mye, og som er opptatt av å informere om de ser noe som de mistenker ikke er til det beste. Og at det kanskje også er enklere for oss mødre å ta det litt ekstra personlig nettopp fordi det går på den viktigste rollen man har, mammarollen. Den man er for barna sine. Som mamma vil man jo gjøre alt riktig hele tiden fordi man elsker barna sine og kun vil at de skal ha det aller beste. Ligger det noe i dette, tror dere?
