Nå de siste nettene har jeg våknet i gjennomsnitt to ganger per natt. Jeg kom plutselig på at det var akkurat slik på slutten av sist svangerskap også! I natt var intet unntak, og når morgenen kom innså jeg at jeg bare kunne glemme å komme meg opp av sengen. Jeg hadde kynnere nesten konstant, og kjente meg nødt til å ligge å slappe av, for da slapp de gradvis taket.
Fredrik dro seg opp av sengen en time tidligere enn vanlig kun for å levere Leo i barnehagen for meg siden han så at jeg hadde mye vondt. For en snill samboer jeg har! Når han kom hjem fra jobb fortsatte det bare, nå skal han plutselig ta seg av alt her hjemme og jeg kan legge meg på sofaen og roe ned. Det er så rart og uvant for meg å skulle slippe taket på alt jeg vanligvis gjør her hjemme, men kroppen min trenger det nå de siste ukene frem mot termin. Alle skulle hatt en som han ♥
Så vet dere hva? I dag sov jeg til klokken 11:00! Jeg husker ikke sist jeg gjorde det, det må ha vært forferdelig lenge siden. Men herregud så deilig det var!
Nå skal jeg nyte noen timer med å leke med Leo. Han er så full av energi, og etter å ha fått ladet opp så mye som det jeg har i dag så skal vi leke masse på rommet hans. Han er så stolt av rommet sitt og lekene sine! Man skulle nesten tro at han ble sliten etter noen fine timer i barnehagen med lek og kos der, men det er ikke mangel på energi hos vår lille gutt, altså. Han har haugevis av energi, og det er fullt fart her. Det er HELT tydelig! Haha 🙂
Lillegutt i magen har vært ganske rolig i dag, og jeg kjenner nå tydelig hvordan han ligger og hvordan søvnmønsteret hans er. Gleder meg til han våkner til kvelden, for da kjenner Leo spent på magen min når han beveger seg, og Fredrik snakker utålmodig om hvordan han bare vil få han ut fra magen snart. Helst i går!
Ha en super ettermiddag og kveld, vi snakkes senere i dag ♥
Ingen tvil om at ukens høydepunkt var å spille inn sist del av Kjære mamma-episoden vår! Det var også et stort høydepunkt å få besøk av søsteren min fra fredag til i dag. Leo er så utrolig glad i tanten sin, og savner henne nok veldig allerede!
Leo og tanta si på ettårsdagen hans. Tenk at det snart er gått et halvt år siden ettårsdagen hans!
UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:
Denne uken har et blogginnlegg jeg skrev i fjor blitt desidert mest lest. “Jeg vil fortelle at babyen er blitt født” har blitt delt mye med jevne mellomrom siden det først ble publisert i juli 2015, og akkurat den siste uken har det blitt delt mye igjen. Det er morsomt å se at det er så mange som er enige i det jeg skriver!
Jeg har hørt mange historier fra skuffede mødre som føler at noen tar den store nyheten fra dem. Bekjente eller familie klarer tydeligvis ikke å holde seg, og røper den store nyheten om at babyen deres er kommet til verden på sosiale medier. Uten samtykke, og med bilder og info om fødselsvekt og lengde. Jeg kan faktisk nesten ikke tro det! Å få barn er for veldig mange av oss noe av det største vi opplever gjennom livet, selvfølgelig vil mange av oss dele denne nyheten stolt selv når vi er klare for det, for alle kjente og kjære!
Tidligere denne uken tenkte jeg over en ting. Det starter med at jeg scroller nedover instagramfeeden min og det tar ikke lang tid før jeg blir bombadert med babyrom eksklusive som få, og med alle mulige slags babyting i alle mulige slags former, farger og fasonger. Nyfødte babyer har plutselig større garderobe enn hva jeg har.
Jeg løfter blikket forsiktig bort på alt vi har her til babyen i magen på soverommet vårt. Alt som står klart og alt som ligger pent brettet i skuffene hans. TRENGER han egentlig så mye? Trenger babyen 15 babytepper, trenger babyen dyre babyting? Så slår det meg: En baby trenger i grunn veldig lite. En baby trenger foreldrene sine, trøst, nærhet, mat, rene klær, rene bleier og et trygt sted å sove. Masse omsorg, masse kjærlighet.
Jeg elsker å kjøpe ting til den lille skatten min. Det legger jeg virkelig ikke skjul på! Jeg elsker å ordne og styre, og stelle i stand slik at alt er tilnærmet perfekt til han kommer til verden. Men jeg glemmer ikke det viktigste av den grunn. For det viktigste er ikke om du har råd til svindyre babyting eller om du har kjøpt så og så mange babytepper i silke, ull, og kashmir. Det viktigste er at babyen har det babyer trenger. Dèt må vi ikke glemme.
UKENS GLEDER SEG TIL:
Gleder meg til alt fra 18 måneders kontrollen til Leo som er i nærmere slutten av måneden, til at vi denne måneden får svar på det store spørsmålet: Nemlig når gutten vår skal komme til verden. Dessuten kommer endelig babyen sin uro i løpet av den nye uken! Gleder meg også veldig til mange koselige familiemiddager nå utover høsten ♥
For en dag, og for et vær! De fleste søndager de siste månedene har vært gråe og kjedelige. Nesten alle sammen! Det har pøsregnet, og vi har ofte sett oss nødt til å holde oss innendørs. I dag gjorde vi heldigvis ikke det, det har vært så varmt og deilig, og det var skikkelig godt med en søndag utenom det vanlige!
Søsteren min har vært på besøk hos oss denne helgen, så i dag tok vi turen til Stavern. Vi spiste iskrem og slush, og Leo fikk lekt masse på lekeplassen som var der, samtidig som han fikk løpt rundt og herjet akkurat som han hadde lyst til. Med oss på slep da, selvfølgelig! De små beina hans løper en del raskere enn hva jeg er i stand til akkurat nå, for å si det sånn – Og det vet han å utnytte! Haha 🙂 Han koste seg masse både med meg, tanten og onkelen sin og pappaen sin.
Nå er han ganske sliten etter turen vår, og ligger derfor og slapper av sammen med Fredrik. Skal jeg være helt ærlig kjenner jeg meg litt sliten etter dagen jeg også, men det er jo i grunn ikke så rart! Formen min er heldigvis helt OK i dag, så den har ikke stått i veien for noe.
Det er jo faktisk søndag allerede, og i morgen skal Leo tilbake i barnehagen. Han gledet seg veldig når jeg spurte han i stad om han gledet seg – Han kjenner igjen barnehagen nå og elsker å leke med de andre barna. Vi ble fortalt forrige uke at han stadig vekk deler ut klemmer i barnehagen. Det varmer å høre fra de i barnehagen at han sprer så mye godhet rundt seg! Når jeg ser hvor utrolig god og snill han er med de rundt seg både i barnehagen og ellers så blir jeg så utrolig stolt av ham ♥
Andre uken i september er nå snart i gang, og jeg gleder meg til å se hva denne fine høstmåneden har å by på! Håper alle har en god avslutning på uken.
Nå i det siste har jeg tatt meg selv i å kjenne meg veldig redd for at fødselen skal starte før. Jeg har jo ikke en gang fått datoen for det planlagte keisersnittet enda (Den kommer forhåpentligvis veldig snart!) men jeg er så redd for at fødselen skal starte før. Jeg håper virkelig han holder seg inne til den datoen som blir satt, og så håper jeg at datoen blir i hvert fall et par dager før termin. Sist gang med Leo satte de datoen for det planlagte keisersnittet på termindatoen min, og jeg hadde jo fått beskjed av alle tidligere at den kom til å bli satt 7 til 10 dager før termin, noe den ikke ble. Så det var jo egentlig litt overraskende! Men det er ikke så mye å gjøre med det, legene og overlegene som setter datoen vet best – Og det beste for den lille er jo at han får bli inne i magen til så nærme til termin som mulig.
Så da får jeg bare være litt redd, og holde ut. Vi bor jo tross alt 20 minutter unna sykehuset, så jeg prøver å betrygge meg selv med at hvis det starter, så kommer vi oss fort inn på sykehuset og inn på operasjonssalen. Forhåpentligvis slipper vi jo det, men sjansen for at det kan skje er jo tilstede.
I dag er jeg nemlig inne i min svangerskapsuke 35, og jeg har gått gravid i 34 fullgåtte uker. Jeg er veldig snart høygravid! Alle gravid-appene mine sier det samme: Nå begynner det virkelig å nærme seg. Og det gjør det, og det merkes!
Tidligere denne uken var jeg hos jordmoren min på kontroll. Og jeg fikk bekreftet det jeg har trodd, hodet til babyen vår ligger veldig langt nede, og jeg sliter med vonde kynnere og mye nedpress. Noe som i grunn er ganske normalt på denne tiden av svangerskapet, og det er jo også veldig normalt at andregangsgravide har flere kynnere enn første gangen de gikk gravide. Jeg nøler ikke med å ta kontakt med føden eller legevakt hvis jeg er veldig bekymret eller hvis kynnerne mine blir vonde og ikke minst regelmessige. Det har de hittil ikke vært. Heldigvis! En sjekk for mye er alltid bedre enn en sjekk for lite. Slik har jeg prøvd å tenke begge svangerskapene mine, til tross for at jeg, spesielt i svangerskapet med Leo, følte jeg løp ned dørene på legevakten. Haha, uff!
Babyen er nå ca 44 cm lang, og veier i følge diverse babynettsider ca 2,4 kg akkurat nå. Noen babyer veier litt mer, og andre litt mindre. De små legger på seg så mye disse siste ukene av svangerskapet!
Jeg blir faktisk mer og mer babysyk for hver eneste graviduke som går nå! Skal ikke legge skjul på at tålmodigheten min begynner å ta slutt, men heldigvis er jeg ikke kjempe utålmodig. Fredrik og jeg mimrer tilbake til nyfødt-tiden med Leo og gleder oss så mye til å bli kjent med vår lille Noah ♥
Jeg har tilbrakt denne fine fredagsmorgenen og formiddagen i Oslo! Vi har nemlig gjort siste del av innspillingen til “Kjære mamma” – episoden vår! Fredrik og Leo var jo ikke med da, for det var bare jeg som skulle bli med på de siste opptakene i studio. Jeg er jo som dere vet syk, men det har likevel gått veldig bra!
Jeg fikk se litt over 4 minutter av episoden vår, og mer får jeg ikke se før det kommer på tv. Det er egentlig litt nervepirrende å ikke vite helt hva de skal vise på tv og alle dere som skal se på, inkludert oss, men ut i fra det lille jeg så “kjenner” jeg oss godt igjen, og de har klipt det sammen på en utrolig fin måte som jeg hittil føler viser et fint og ekte bilde av hverdagen vår. Vi filmet jo faktisk i 8 timer, og dette skal jo kuttes ned til i underkant av 20 minutter!
Jeg var så utrolig spent rett før jeg skulle se de få klippene, og reaksjonen min ble jo filmet. Jeg fikk se litt tilbakemeldinger/kommentarer av mødrene som kommenterer underveis i programmet, og jeg har hørt litt av hva Fredrik har sagt i intervjuet sitt om meg som mamma og oss som en familie – Som hadde blitt klipt sammen med en del klipp av oss og det vi gjorde samme dagen det ble spilt inn. Det var utrolig rørende, og det ble litt mye for meg som er så full av gravidhormoner – Selv om jeg egentlig lovde meg selv at jeg ikke skulle gråte! Så jeg må innrømme at det ble mange tårer fra meg i dag, og det skulle jo egentlig ikke skje.. Men sånt skjer!. Gledestårer da, i det minste ♥
Fra dagen vi spilte inn epsioden ↑
Episoden vår blir sendt på tv onsdag 5 oktober på kanalen Tv 2 Livsstil, jeg kommer til å oppdatere dere med klokkeslett og alt når det nærmer seg. Jeg gleder meg masse til å se, og håper at dere gjør det samme!
Nå er jeg om ikke så lenge fremme i Larvik hos guttene, og jeg gleder meg så uendelig mye til å fortsette helgen min hjemme med masse kos. Måtte dere få en super helg, alle sammen!
Da er den berømte fødebagen ferdig pakket. Jeg viste dere jo listen min for noen uker tilbake, så til de av dere som ikke fikk med dere den, HER er den. Jeg får selvfølgelig ikke pakket ting som jeg må bruke inntil tiden er inne for å treffe vår lille, som for eksempel kameralader, svangerskapspapirene mine, og bankkort – Men alt ellers er helt ferdigpakket og lagt klart. Både alt til meg, og alt til lillebror. Det føles ufattelig bra!
Ellers fikk jeg litt hakeslepp etter timen min hos jordmor i dag. Jeg har nå nemlig lagt på meg 20 kg. 4 av dem bare de to siste ukene. Altså.. Det er bare helt ufattelig så mye som jeg er i bevegelse og så aktiv som jeg er hver eneste dag, i tillegg til hvor rent jeg spiser og hvor ekstremt opptatt jeg er og har vært av kosthold og riktig mat dette svangerskapet. HELT ufattelig!
Jeg har venninner som har hatt dilla på kokosboller og sjokolademelk hele svangerskapet, som ender opp med å legge på seg 7 kg totalt. Og her sitter jeg med grønnkålen og grovbrødet mitt og har lagt på meg 20.
Man blir gjerne stemplet som lat og uten viljestyrke når man forteller at man har gått opp mye under svangerskapet. Jeg kan vel innrømme at jeg før jeg ble gravid i det hele tatt for første gang kunne tenke mitt om de som la på seg såpass mange kilo i løpet av tiden de gikk gravid. De måtte da spise vanvittig mengder med drittmat, og ikke gidde å reise seg opp fra sofaen eller å bevege på seg!
Vel. Sånn er det ikke. Sjeldent det er ting her i livet som er så ukompliserte og sort hvitt. Men dumt at jeg måtte oppleve det selv for å skjønne det, så derfor velger jeg heller å være helt åpen om det slik at dere kanskje ikke gjør som meg, og tenker at å legge på seg mye under svangerskapet er synonymt med å være lat og giddalaus. Jeg ser tendensen hos andre voksne mennesker også. Når en nybakt mamma som er tynn og ikke har lagt på seg nesten noen ting under graviditeten poster bilder av seg selv etter fødselen blir hun fortalt at hun er så flink, og at “Dette kan alle gravide kvinner få til bare de gidder!”
Nope! Vi er forskjellige. Kroppene våre er forskjellige. Svangerskapene våre er forskjellige. Hvordan kroppen reagerer med gravidhormonene våre spiller en stor rolle, og ikke minst startvekt. Jeg var undervektig før jeg ble gravid, og hadde en bmi på 16.
Jeg for min del fatter ikke hva jeg kunne ha gjort annerledes for å ikke gå opp så mye som det jeg har gjort. Jeg trente styrke til jeg var 4 måneder på vei, og har gått turer med Leo hver eneste dag siden. Ellers har jeg løpt etter ettåringen min her hjemme, og jeg sitter sjeldent i ro over lenger tid. Ganske enkelt fordi jeg ikke har tid til det, haha!
Kostholdet har vært et kapittel i seg selv, jeg har aldri vært så opptatt av viktigheten av å få i meg nok sunn mat, nok grønnsaker, og minst mulig mettet fett og søtsaker. I helgene har vi drukket brus, og det er det. Jeg har selvfølgelig unnet meg et og annet av både kaker og godteri, men det har vært sjeldent. Og ikke i nærheten av så mye at det på noen som helst måte hadde vært fysisk mulig at det utgjorde så mange kalorier som det er tilsvarende å legge på seg 20 kg.
Men så lenge babyen min har det bra og vokser som han skal, og jeg vet at jeg gjør alt jeg kan for at han skal gjøre nettopp det på sunnest mulig måte, så kan vekten bare fyke i været for min del. Jeg har gjort mitt, jeg har stått på og jeg har vært superflink. Men vekten min har likevel steget, tross alt!
Nei, nå skal jeg fokusere på det viktigste: Han har det bra, og jeg har det bra. Det er jo det som betyr noe!
Klart, jeg vil jo ikke at noen skal tro at jeg har ligget på sofaen hele svangerskapet og trøkket i meg godteri, for det er jo fort slik det høres ut når jeg har lagt på meg så mye. Jeg må bare lære meg å akseptere at det er greit at noen tror det, så lenge jeg selv vet hva som er rett.
Kiloene i seg selv er niks nada problem for meg å takle, det er bare at jeg er redd for at noen tror at jeg ikke tar godt vare på helsen min nå som jeg er gravid for å gi gutten min den beste starten på livet han kan få. Jeg er nok litt redd for det nettopp fordi det er så utrolig viktig for meg, jeg vil jo selvfølgelig at han skal ha best mulig forutsetninger til å vokse seg sterk og sunn.
Ellers måtte jeg bare dele noen bilder av innholdet i fødebagen med dere! Jeg smiler hver gang jeg går forbi den ferdigpakkede bagen her hjemme nå. Skikkelig rart å tenke på at når vi skal bruke tingene som ligger i den, så er han født.. Ingenting føles bedre!
I morgen er det september, og vi går inn i den første høstmåneden i kalenderen vår – Samtidig som det er den siste fulle måneden for oss som en liten familie på tre!
Dagen i dag har hittil blitt brukt til mye kvalitetstid. Det er noe vi merker at vi vil prioritere så mye som mulig, hverdagen går fort nok som den gjør og det er viktig å bruke tiden på familie, venner og de som betyr noe. Plutselig er det kveld, og dagen er forbi. Så er det ny dag, og så kommer det enda en ny helg. Og så er vi plutselig inne i en ny måned. Jeg rekker knapt å sjekke klokken om dagen før det er sent på kvelden og snart ny dag. Helt merkelig er det!
Fredrik og Leo kom hjem klokken halv fire i dag, og Fredrik overrasket meg med at han allerede hadde hentet lillegutt i barnehagen. Det var helt herlig å få dem hjem etter en lang dag, og jeg fikk overrasket dem tilbake med ferdig middag og vi spiste en koselig familiemiddag rundt spisebordet vårt. Slike ettermiddager er de jeg liker aller best ♥
Leo hadde hatt en kjempefin dag i barnehagen, Fredrik hadde hatt det travelt på jobb, og jeg har så langt det har latt seg gjøre prøvd å slappe av her hjemme i dag. Ikke at det egentlig har gått så bra, ettersom redebyggingen har startet for fullt. Jeg glemmer å slappe av! Babyen har sparket og vært så aktiv i dag at å sove på dagtid heller ikke har vært noen mulighet. Men jeg klager virkelig ikke, det er så koselig å bare ligge litt på sofaen og slappe av mens jeg kjenner hvor aktiv han er der inne.
Jeg gleder meg uansett veldig til september er i gang. Jeg skal få tak i et hentesett til Noah, jeg skal dele og vise dere så mye her på bloggen underveis, hente Leo tidlig i barnehagen de dagene formen er bedre for å ha litt alenetid med ham, gode innekvelder når høsten kommer for fullt, kontroller, og den siste ventetiden. Dessuten skal vi på ultralyd i midten av måneden for forhåpentligvis den aller siste gangen dette svangerskapet.. Vi håper nå at alt ser helt perfekt ut med lillebror slik at vi slipper å bekymre oss noe mer. Det er det eneste Fredrik og jeg ønsker akkurat nå!
Den gode nyheten først: Leo er frisk igjen, han! Jeg vil forresten takke for alle god bedring hilsner til gutten vår. “Jøss. Det gikk da umåtelig fort?” Tenkte jeg når jeg så at feberen ikke kom tilbake, og Leo bare løp rundt som en gal og herjet som om ingenting hadde skjedd. Noe han har gjort siden.
Altså.. Slipper vi virkelig så billig unna? Så fort?
Hvilket bringer oss inn på den dårlige nyheten: Nope, vi slipper selvfølgelig ikke unna så billig! Dere skjønner, med min flaks har vi aldri flaks, enkelt og greit. Haha! Jeg ligger rett ut i sengen og det føles ut som noen har kjørt over meg med en buss. Fem ganger etter hverandre. Det er en uke igjen til jeg offisielt er høygravid og jeg er virkelig ikke klar for å være syk, især ikke nå på slutten av svangerskapet når jeg bare vil lade skikkelig opp til tiden vi har i vente som kan vise seg å bli nokså tøff – Men sånn er det nå bare og det er det jammen ikke mye å gjøre med.
Sist gang jeg var syk var faktisk i påsken, når jeg annonserte graviditeten for dere her på bloggen! Det er faktisk hele fem måneder siden allerede. Tenk det, dere. Glemmer aldri hvor oppløftende det var å møte så mye støtte når jeg trodde jeg var døden nær med tanke på hvor dårlig jeg følte meg, og ikke minst med tanke på hvilken vond hemmelighet det var å gå med “alene” oppe i det hele.
Nå har Leo lagt seg for en god stund siden etter å ha spist god kveldsmat med pappaen sin, og jeg er klar for å legge meg litt på sofaen for å synes litt synd på meg selv og for å hvile. Heldigvis har jeg ikke store planene for denne uken, jeg skal til jordmor på torsdagen og til Oslo på fredagen, og det er vel egentlig det. Så planlegger jeg å jobbe beinhardt med bloggen nå fremover, for å forbedre alt som forbedres kan. Men aller først skal jeg bli frisk!
Håper dere alle har hatt en god tirsdag, og i hvert fall en bedre tirsdag enn hva jeg har hatt. Klem!
Jeg synes alltid det er like rart å se tilbake på livet mitt før jeg ble mamma.
I dag fant jeg igjen noen bilder som jeg tenkte å dele med dere. Når jeg bladde gjennom de så kjenner jeg plutselig igjen alt fra tiden bildene ble tatt på. Dere ser jo kun bilder av en 14 og 15 år gammel jente. Jeg ser også alle minner og tanker som ligger i de gamle bildene av meg. Både vonde og utrolig mange gode. Kjærlighetssorgen jeg egentlig hadde når jeg tok bildet av meg smilende. Hva jeg gjorde den dagen jeg hadde på meg den hvite toppen, og hva jeg tenkte for meg selv når jeg gikk til bussen samme morgen.
Før livet ble snudd på hodet ↑ Det er veldig rart å vise dere denne “meg” (Misforstå meg rett, jeg er jo samme person) men dere kjenner meg jo ikke slik. Dere kjenner meg jo som mamma. Jeg kjenner meg jo nesten ikke igjen på disse bildene. Jeg føler at jeg har blitt en annen person etter jeg fikk Leo, for så mye føler jeg faktisk at jeg har forandret meg.
Jeg lurer på om jeg kommer til å sitte i fremtiden om noen år og tenke det samme. Når barna har vokst til, og blitt større. Om jeg kommer til å tenke tilbake på meg selv og livet mitt slik det var i dag, og tenke at jeg har forandret meg noe helt enormt. Og høre på gamle sanger som minner meg om tiden jeg går gjennom nå.
Å huske og tenke på det som har skjedd i fortiden, og lure på hvor i livet jeg hadde vært om jeg ikke hadde tatt valgene som førte meg dit jeg er. Akkurat slik jeg gjør i dag!
Alt innkjøp av babyklær ble vi heldigvis ferdig med ganske tidlig dette svangerskapet, noe jeg har nevnt for dere tidligere. Og det kjenner jeg nå at jeg er veldig glad at vi ble!
Mange av dere har lurt på hvorfor jeg har kjøpt så mye babyklær, og hvorfor vi ikke bare bruker det vi har etter Leo, og grunnen til det er ganske enkel; Jeg har gitt bort så og si alt av klær vi hadde til Leo de første levemånedene hans. Dette lovde jeg bort allerede i februar (Når jeg var gravid, men ikke visste om det) i hovedsak til mødre som ikke hadde så god råd. Er veldig glad jeg gjorde det, selv om det betydde at vi måtte kjøpe inn så og si alt av nyfødt tøy på nytt, og at det selvfølgelig hadde vært morsomt å ha massevis etter Leo til lillebror. Jeg tok likevel vare på de skattene fra nyfødt-tiden med Leo som vi likte aller, aller best, så noe har vi etter Leo. Men veldig lite!
Her har dere en bitte liten titt inn i garderoben til Noah. For den består jo naturligvis av mye, mye mer enn bare dette! Mest av alt har jeg i merinoull og bomull, men også mye ull! Jeg har jo ikke hatt høstbaby tidligere, ettersom Leo er født på våren, men jeg føler meg veldig sikker på at vi har fått kjøpt inn det vi måtte ha behov for av klær til den lille.
Også er det jo mye blått da. Og litt beige, hvitt, grått, litt gult, og mørkere farger. Og noen flotte, fargerike plagg!
Å kjøpe babyklær er noe av det koseligste jeg vet!
Ellers er jeg overhode ikke opptatt av å kjøpe dyre merkeklær til gutten vår, vi har i grunn bare kjøpt det vi har likt, og det vi har synes har vært fint – Helt uavhengig av hvor det er fra. Han har massevis av klær til både de første månedene, og fra 6 måneders alder som jeg gleder meg så til å se ham i, og jeg må innrømme at det vil bli litt ekstra spesielt å se ham i de plaggene vi har etter storebroren hans ♥
