JEG MÅ SNAKKE UT NÅ.

Må nesten bare få skrevet ut litt til dere nå, har gått lenge og tenkt på dette og jeg vil bare legge alt på bordet slik at det kan virke mer forståelig for dere også. Om du ikke liker at jeg står opp for meg selv er det bare å se bort i fra dette blogginnlegget, for det er noe jeg kommer til å gjøre fordi det er mest rettferdig. Jeg har tross alt et fullstendig åpent kommentarfelt som alle kan skrive hva de vil i.

I det siste har jeg fått kritikk fordi jeg svarer på veldig ufine kommentarer med at jeg kan se ip-adressen deres. Dette vrir en del folk på til å få det til å høres ut som en trussel. Det er det ikke. Hvis du har kommentert på denne bloggen tidligere så har jeg ip-adressen din, det er slik kommentarfelt-systemet til blogg.no er.

Men du kan være 100% sikker på at hvis jeg har skrevet en slik kommentar til deg, så er det fullt og helt berettiget. Det er ikke ment som en trussel, men for å informere deg om at jeg har nok informasjon til å gå til politiet for å anmelde deg OM du har skrevet noe som ikke er OK. Da er det IKKE fordi du har skrevet lange kritiske kommentarer til meg om at du ikke føler det er rett at jeg eksponerer Leo (For det er HELT greit!), men kanskje fordi du har truet meg, skrevet at det er synd på Leo som har en mor som meg, eller at du skriver at jeg er stygg, kvalm, ekkel, eller kanskje fordi du skriver noe som er med på å latterliggjøre meg, eller krenke meg på en eller annen måte. Og tro meg når jeg sier dette: Jeg pleier ikke å la meg krenke så lett.

Jeg holder på å gå gjennom med en anmeldelse av en bekjent som har brukt mye tid på å skrive en del krenkende og Injurierende kommentarer til meg her på min personlige blogg. Det er overhode ikke gøyalt for meg. Jeg synes det er skikkelig trist og vondt, men ved å la være å gjøre noe – er jeg med på å si at det er greit at folk holder på sånn. Og det er det på ingen måte.

For det blir litt det samme som hva jeg husker jeg ble fortalt på barneskolen. Hvis du ser at noen blir mobbet, uten å gjøre noe med det – så er du med på si at det er OK. At det er greit. Og når jeg ser at jeg blir mobbet i kommentarfeltet mitt, og jeg driter i å gjøre noe med det – så er jeg med på å si at det er greit at folk mobber meg. Misforstå meg ikke, kommentarene skal få stå, jeg sletter ingen, men skjer det gjentatte ganger blir det politianmeldt, ikke fordi jeg er en surmaga kjerring – men fordi jeg ikke synes at det er greit at noen blir mobbet. Om det så er meg selv, barnet mitt, eller en dame på butikken.

Jeg har hørt at politiet stort sett ikke gjør noe med slike saker som stygge kommentarer, uansett om det er drapstrusler. Vel, det får politiet ta på sin kappe. Jeg skal gjøre det jeg kan, og hvis politiet står og ser på når de er fullt kapable til å gjøre noe med dette, så er de også med på å si at det er greit.

Jeg synes det er helt latterlig hvordan enkelte bloggere i bloggnorge siler ut alt i kommentarfeltene sine som ikke er «Jeg elsker deg og bloggen din» -kommentarer eller bare støtte og fine kommentarer. Du har valgt å blogge, da må du tåle kritikk. Tåler du ikke det har du funnet deg feil jobb. 

Men mobbing, sjikane og krenkende kommentarer er noe helt annet enn utfyllende kritiske kommentarer som stiller spørsmål rundt hva du skriver på bloggen din, hvordan du gjør det, og så videre. Vi må da for pokker tåle litt når vi selv har valgt å eksponere oss. Det betyr imidlertid på ingen måte at vi skal tåle mobbing – for det er nemlig en lang vei mellom mobbing og det at noen stiller kritiske spørsmål.

Det er fullstendig greit at du synes det er urettferdig at jeg eksponerer Leo fordi han er en baby og ikke kan være med på å bestemme om han synes det er greit – Men det er ikke greit at du skriver latterliggjørende kommentarer om kroppen min eller om hvordan jeg kler meg, eller hvordan jeg ser ut.

Det er egentlig ikke så vanskelig å forstå hva som er greit å skrive, og hva som ikke er det. Det gjelder bare å bruke hodet sitt før man kommenterer.

Og så er det lurt å ha disse lovene i bakhodet:

§ 266.Hensynsløs atferd – Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 267.Krenkelse av privatlivets fred – Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Vær et godt forbilde for barna deres. Vær så snill! Det er ikke greit med latterliggjøring eller krekende kommentarer. Dessverre har flere av de som har kommentert slike kommentarer til meg, vært mødre og foreldre selv. For Guds skyld, dere får ikke lært barna deres å ikke mobbe når dere gjør det selv.

EN ADVARSEL!

Hei dere!

Jeg tenkte jeg bare måtte dele noe skummelt som skjedde her i går kveld. Jeg skulle lade iphonen min, og siden den originale iphone-laderen min tok kvelden for et par måneder siden, kjøpte jeg en fra Clas Ohlson. Den har fungert kjempebra, helt til nå.

Jeg merket at laderen ikke fungerte så bra nå plutselig, med andre ord sto det at den ladet i det ene sekundet, og i det andre sekundet sto det at den ikke gjorde det. Dette har skjedd tidligere med mine originale iphone-ladere, så tenkte ikke at det var et problem. Tenkte bare at jeg måtte kjøpe ny snart siden den kanskje sang litt på sitt siste vers. 

Når jeg tar den ut av laderen merker jeg at den er kokvarm, og så tar den fyr! 

Jeg synes det var veldig ubehagelig og kommer ikke til å kjøpe en lader fra et annet sted enn fra apple heretter. Tenk om det hadde vært på natten, mens Leo og jeg hadde sovet? Det høres så uskyldig ut, men det er jo faktisk veldig skummelt.

Selv om vi tenker at det “aldri skjer oss” så kan det det. Jeg lader aldri om natten, men for de av dere som gjør det så kunne dette endt fryktelig skremmende.

IKKE lad mobilen om natten! 

Ha en god lørdag♥

 

(NB: JEG LADER ALDRI OM NATTEN, DETTE KAN FREDRIK BEKRFTE FOR DERE OM DERE ØNSKER DET)

DETTE FIKK DERE ALDRI SE!

Ettersom jeg har hatt et par (hundre) mobiler det siste året som har gått til dundas, og med mobilene ble jo også alle bildene borte, var det utrolig fint å få søsteren min hit som har holdt sin mobil hel ganske lenge. Hun hadde nemlig noen nesten-nyfødt bilder av Leo, og jeg måtte bare vise dere herved mitt nye favorittbildet av lillegutt! Jeg er rimelig sikker på at dette ble tatt så tidlig som på sykehuset når vi enda var der. Dette var jo helt i starten når jeg ikke postet bilder av ansiktet hans overhode, så tenkte det kunne være fint for dere å se noen!

Utrolig merkelig å se hvordan han har gått fra å ha helt mørkt hår, og såpass brun i huden at jordmoren min trodde han hadde utenlandske gener – til at han nå har blondt hår og lys hud! Rart hvordan de forandrer seg så utrolig mye. 

Ha en nydelig fredagskveld!

UTEKOS!

Hahaha! Leo er litt trøtt i dag, kan man si!

Vi har kost oss så mye i dag! Jeg var oppe i syv-tiden og lagde meg litt frokost, før jeg spiste den helt i fred! Luksus etter jeg ble mamma. Deretter vekte jeg Leo, og han fikk banan-morgenmums til frokost! Og litt vann i den fine koppen sin. Samt en brødskive med favorittpålegget. Han synes det er veldig spennende å drikke fra vanlig kopp, så i dag fikk han prøve det (med litt hjelp fra meg selvfølgelig) ettersom han alltid prøver å ta mitt glass med vann når det står på bordet. Haha!

Søsteren min kom hit i går kveld, så hun har hatt dagen med oss! Det ble masse kos ute, litt lunsj, og titting i butikkene, vi har nemlig vært ute i mange timer i dag. Det ble plutselig fryktelig mye snø her natt til i går, så derfor er ikke været og forholdene ute helt på topp her i Larvik, men det er likevel veldig fint. Dessuten er det jo ikke mer enn en måned til vår, så jeg skal absolutt ikke klage!

Nå skal vi spise litt middag sammen før vi har en hyggelig kveld i vente, vi gleder oss! Håper alle leserne mine får en fantastisk god helg!

JEG VIL HJELPE!

Hei alle sammen! 

Jeg har lyst til å gjøre en god gjerning i dag, for jeg har tenkt mye på økonomi i det siste. Jeg vet at vi er en ung familie som har vært utrolig heldig og bra stilt økonomisk, og det er så definitivt ikke en selvfølge. Jeg har vært veldig ærlig på dette slik at jeg ikke gir et falskt bildet av hvordan det er å være unge foreldre, for langt i fra alle unge foreldre har veldig god råd – naturligvis.

Derfor har jeg tenkt til å bidra med det jeg kan! Når jeg er så heldig å ha denne bloggen så kan jeg nå ut til så mange, så er det utrolig viktig for meg å utnytte det på riktig måte. 

Jeg har mye klær etter Leo i alt fra størrelse 50 til 74, og det har jeg tenkt til å gi bort alt til noen som trenger det. Jeg kunne jo solgt det på FINN, men jeg vet at noen trenger det mye mer enn jeg trenger penger! Jeg har i tillegg noen bordduker til dåp og et sett med blå gardiner, samt noen tepper og litt annet småstæsj.

Og her vil jeg selvfølgelig gi til noen som faktisk trenger det, ikke noen som bare synes det er deilig å slippe å kjøpe nye barneklær eller at det er godt å få noe gratis. Jeg håper for all del at ingen misbruker dette! Jeg har omtrent 90 plagg (Muligens mer også, jeg har ikke lett ferdig på rommet til sønnen min enda) og derfor kan jeg gjerne gi til flere, men da litt færre plagg per person. Det er alt fra yttertøy til sokker, gode luer, bukser, bodyer, og gode varme bodyer i merinoull. 

Siden jeg forstår utrolig godt at dette kan være sårt å “stå frem” med at man har dårlig råd, vil jeg gjerne at du tar kontakt med meg på mail og kan fortelle litt om deg selv! Dette er mailadressen min: [email protected] 

Del gjerne dette innlegget videre, så håper jeg at jeg kan glede noen som ikke har så god råd og som har en baby som trenger litt klær eller noe av det andre jeg har liggende her <3 Det er kanskje ikke så mye, men det er viktig å dele det man har med de som har mindre enn seg selv.

God klem til alle der ute!

Og PS: Jeg dømmer INGEN! Du kan trygt ta kontakt med meg og jeg vil ikke at du skal føle noen skam i det. 

HVA SKJEDDE NÅ?

Når jeg våknet opp i dag tidlig av at Leo lugget av meg halve håret og slo meg i ansiktet med en colaflaske, ja, da skjønte jeg at dette kom til å bli en lang dag. Jeg holder meg positiv, og tar han med inn på badet for å bade ham. Og han som pleier å elske å bade! Nei, det ville han ikke i dag. Jeg velger mine kamper jeg altså, men bade må man.

Så jeg snur meg i ca to knappe sekunder for å finne håndklær til ham i skuffen under vasken. Vel, jeg vet ikke om Leo muligens har supermann-gener i seg, for han var søkk borte. Og søkk våt. Jeg finner han på vei inn til stuen klissvåt, og han har i tilegg skapt et svømmebasseng av en annen verden på veien dit. Jippi! 

Jeg får tørket han og bært ham med ut i stuen. Han virker til å synes at det er greit, i hvert fall – i motsetning til badingen. Jeg kler på ham (som også for så vidt går greit) og setter han ned på gulvet for at vi skal leke litt. Han finner en ledning han er på vei til å putte i munnen. Jeg løper bort for å ta den vekk fra ham, og rekker det fint. Han begynner å hyle så høyt at jeg begynner å bli litt redd for hva naboene tenker. Herregud, de må jo tro at jeg er helt fullstendig gått fra vettet? De må jo tro at jeg mishandler han? Jeg prøver å roe han, men han er helt vill. Han SKAL ha den ledningen og han VIL tygge på den! Det sier han med blikket sitt, men selvfølgelig kan jeg ikke gi ham den. Etter litt er han rolig igjen!

Jeg setter meg ned på sofaen, og puster lettet ut. Og hva gjør han? Jo, han kommer krype-løpende (Jeg fatter ikke at han klarer å bevege seg så fort) bort til meg for å nappe til seg mobilen min, før han setter til med å krype-løpe så fort de små beina klarer vekk fra meg. Jeg løper etter han, og han krype-løper enda fortere. Jeg får tak i mobilen min, og nå må jeg bare le litt. Jeg ser bort på Leo som har hodet på skakke når han tygger på siden av tv-skjermen, og jeg skal akkurat til å åpne munnen min for å fortelle han at han ikke kan tygge på tv-skjermen. Uansett hvor lyst han har. 

Men akkurat da, så snur han seg til meg med et alvorlig ansikt, og sier “Nei ma ma!”

Jeg satt bare å måpet. Var det… Var det Leo som sa det der? 


Lille sjefen vår ♥

MINE MEST LESTE BLOGGINNLEGG!

Hei dere! Mange har spurt etter et slikt innlegg hvor jeg samler opp de mest leste blogginnleggene mine, så derfor tenkte jeg og endelig gjøre det nå! Kos dere!

16 ÅR OG GRAVID 

Det første ordentlige, lange innlegget jeg skrev på bloggen. Jeg delte alt jeg tenkte fra jeg fikk vite at jeg var gravid, til hvordan jeg fant ut at jeg ville beholde, til litt av reaksjoner. Men aller mest tanker. Og det slå an! Dagen etter var jeg på 19. plass på blogg.no og resten er vel egentlig historie. Klikk HER for å lese blogginnlegget!

Tatt i oktober 2014, når jeg var gravid.

JEG LEGGER MEG FLAT

Jeg hadde kjent på fordommene mot unge foreldre lenge. Det var helgen før Leo skulle komme til verden, og jeg kjente at det var nok. Jeg kunne ikke la være å skrive dette innlegget, og nå er jeg veldig glad for at jeg stolte på meg selv. Mitt desidert mest leste blogginnlegg! 

Jeg har fått et par kommentarer på at jeg har skrevet så mange slike blogginnlegg, som tar opp fordommer mot unge mødre – men når det er de som tar helt av og desidert blir mest lest så sier jo det en del om at dette fenger og at det er noe folk vil lese. Derfor velger jeg jo å skrive slike blogginnlegg, naturligvis.

Klikk HER for å lese blogginnlegget!

Jeg har vært utro

Dette skrev jeg for åpne meg enda mer. Det er så viktig å innrømme sine feil og å være åpen, for å være med på å skape et mer åpent og mindre tabulagt samfunn. Jeg er enda ikke stolt av hva jeg gjorde, men jeg kan i det minste si at jeg lærte noe stort av det. Klikk HER for å lese blogginnlegget mitt.

 

DEN JÆVLA SOMMERKROPPEN

Jeg ble så lei den dagen det dukket opp en reklame på tv-skjermen om en konkurranse som omhandlet om hvem som hadde “penest” kropp, at jeg klarte ikke å holde alt inne lenger. Resultatet ble dette blogginnlegget, og det ble til og med en egen sak på tv2.no!

FØR DU BLIR GRAVID I UNG ALDER..

Tittelen taler for seg selv. Jeg ønsker ikke å oppfordre unge jenter til å bli gravide, på samme måte som at jeg ikke oppfordrer til abort hvis det først skulle skje. Man må likevel huske på at babyer ikke lever på luft og kjærlighet, men at de trenger stødig økonomi, trygge oppvekstforhold, et hjem, og alt fra bleier til hostesaft hvis det blir syke. Barn er ikke billig, og det er et gigantisk ansvar. Man kan ikke få baby bare “fordi”, men fordi man er klar for det. Og det kan du være når du er ung, det er ikke det jeg sier. Men det er viktig å tenke seg godt om, for livet ditt blir snudd på hodet og det er absolutt ikke alle som er klare for det i ung alder, det ser vi spesielt godt når det innimellom dukker opp i media at til og med godt voksne mennesker ikke er klare for det ved at de ikke klarer å ta hånd om barna sine. Viktig å huske på!

Jeg har nemlig vært veldig heldig, og det er det ikke alle som er. Jeg er utrolig ydmyk og takknemlig.

Les blogginnlegget HER!

DU SOM SA JEG IKKE VILLE KLARE DET

Til alle de som mente jeg ikke kom til å klare mammarollen. For det gjorde jeg.

Les blogginnlegget HER.

Fremover kommer det til å skje MYE her på bloggen. Jeg både gruer og gleder meg til reaksjoner. Men det blir gøy <3

DAGENS HØYDEPUNKT!

Herregud, i dag har jeg ledd så mye at jeg har begynt å gråte! Leo og jeg tok noen bilder i dag på snapchat, det vet jo dere som allerede følger meg der, og etterhvert ville jeg prøve face-swap funksjonen. Altså at du bytter ansikt med den andre personen som er inne i bildet på snapchat. Kan vel ikke si annet enn at det resulterte i hysterisk latter!


Herregud som jeg ler. Håper noen av dere synes det var i hvert fall litt morsomt, for jeg måtte jo selvfølgelig dele dette med dere også når jeg innså at jeg ikke klarte å stoppe å le. Det ble dagens høydepunkt for vår del, håper det gjør deres dag litt morsommere også! ♥

NEI, DET ER IKKE SYND PÅ MEG!

 Stakkars meg som har barn så ung, som ikke kan gjøre som jeg vil! Stakkar meg som går glipp av ungdomstiden! Ofte merker jeg denne tendensen rettet mot at jeg har barn og er så ung.

Jeg har et bredt nettverk og kan dra ut hver helg om jeg har lyst til det, men jeg vil ikke det. Jeg kan dra på ferie alene om jeg hadde hatt lyst til det, men det har jeg ikke lyst til. 

Jeg er veldig lei av at folk skal synes så innmari synd på meg fordi jeg ikke får “levd ut” ungdomstiden min ved å dra ut og feste hver bidige helg, når jeg aldri selv har ansett det som et problem en gang. Det er overhode ikke problematisk for meg. Jeg tror samfunnet vårt trenger å se at ikke absolutt alle ønsker å leve det samme livet. Noen lever godt ved å leve ut ungdsomtiden sin ved å feste mye, reise masse, og skape ny bekjentskaper i hvert nye land de besøker, – jeg, på min side, trives godt med å være mamma for den viktigste personen i livet mitt, og å dra ut med venninner etter at Leo er lagt sånn en gang i blant.

Det er overhode ikke synd på meg fordi jeg ikke kan gjøre som jeg vil, det er et valg jeg har tatt og jeg har aldri sett meg tilbake. Jeg trenger ikke å kunne gjøre som jeg vil konstant for å leve et godt liv. Dessuten aner jeg ikke hva jeg skulle funnet på om jeg ikke hadde hatt Leo nå. Ingen fest i hele verden kunne ha fylt det tomrommet.

Jeg ønsker ikke at noen skal ha et slikt syn på livet mitt og tenke at det er så synd på meg som ikke får festet hele tiden, reist jorden rundt og bare ha ansvaret for meg selv. Jeg trenger ikke det. For man må ikke leve som «alle andre» for å leve et lykkelig liv. Og jeg vet at ingen fest, ingen reising, ingen ungdomstid i hele verden kunne gjort meg mer lykkelig enn det jeg er nå som får leve lenge med sønnen min ♥ 

JEG SAVNER DEG!

Jeg hadde faktisk egentlig ikke sett for meg at dette skulle skje, men så skjedde det likevel! Jeg savner deg! Lille deg. Mini deg.

Du som bare ville kose og sitte trygt hos pappaen eller mammaen din. Nå vil du leke og herje, og jeg elsker å se deg vokse – det er ikke det. Det er bare at jeg savner litt den lille-mini versjonen av deg som kunne ligge og kose med foreldrene dine i timesvis. For det har du overhode ikke tid til nå lenger! Alt skal oppdages og sjekkes, og du har hvert fall ikke tid til å sitte hos kjedelige mamma og pappa! 

Klisjeen stemmer. De vokser alt for fort. ALT for fort. Noen ganger skulel jeg ønske jeg kunne skru tiden tilbake for å bare oppleve alt på nytt, en gang til ♥