HER SLUTTER DET!

Beklager sene innlegg for tiden! Som dere kanskje vet har jeg mer enn nok å henge fingerene i for tiden! Jeg lover å gjøre det godt igjen med video av den nye leligheten når vi får inn noen møbler

For en times tid siden dro Leo på trilletur i bøkeskogen med tanten min. Som dere kanskje forstår er det dønn umulig å rydde, vaske og pakke med en liten baby som vil ha oppmerksomhet og kos hele tiden! Regner med de koser seg veldig mens vi rydder og driver på her.

Dagen startet for så vidt ganske fælt med 2 mareritt etter hverandre. Haha, du vet du hater edderkopper når du drømmer om å drepe dem! Flått også. Usj, forstår ikke hvorfor jeg drømmer så mye om insekter! Leo sov veldig godt i natt og sov veeldig lenge, så det var godt for både oss og ham. Han har nemlig ikke sovet så mye i det siste!

Som dere kanskje ser gjorde vi det veldig enkelt og bruker vi rett og slett søppelposer i stedet for å måtte dra på kjøpesenteret for å kjøpe nye pappesker! Funker faktisk veldig greit.

Selv om vi bare har bodd her siden Januar så føles det så hjemme her, det er litt merkelig at dette er slutten og at det er nest siste natten i denne leiligheten i dag. Har funnet igjen så mye mens jeg har pakket på soverommet vårt. Det første kjedet jeg fikk i gave av Fredrik helt i starten av forholdet vårt (dere kan muligens se at jeg har det på meg på bildene?), boken jeg skrev i når jeg var gravid med tilhørende bilder fra de første ultralydene (tenk at Leo har vært 5 mm liten?!) og en god del klær. Fant også igjen en del penger i gamle bukselommer og lommebøker, og den følelsen er jo helt herlig! Det er som en gave til meg, fra meg.

Jeg er definitivt ingen flyttemenneske, og det verste marerittet mitt må være å måtte flytte rundt i hytt og pine. Nå blir vi boende i den nye leiligheten frem til vi kjøper noe eget! 

Føler jeg bare blogger om flyttingen om dagen, så skal unnlate det i morgen så dere får en liten pause fra det! Ønsker dere en flott dag, håper den ikke har vært så alt for ille selv om det er mandag!

Å MISTE ET BARN..

Å sette ord på ting man ikke har vært gjennom selv går ikke. Ikke med sånt som dette.

Jeg har aldri tatt det for gitt å få et friskt barn. Jeg ville ikke, turde ikke. Jeg var den typen som satt og googlet sjansene for diverse sykdommer og lidelser, og ikke minst sjansene for krybbedød.

Jeg tenkte ofte at “hva hvis” noe skulle skje. Hva hvis den lille i magen min ikke overlevde. Hva hvis han hadde en sykdom, eller hva hvis han var en av en million som døde i magen samme dagen som han skulle bli født. 

Men det skjedde aldri, og det er jeg evig takknemlig for. Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som har en frisk liten gutt. Og ikke minst en liten gutt som kom til verden problemfritt! Det er så fryktelig viktig å sette pris på de tingene mange av oss kanskje tar for gitt, men noen gang får man en liten wake-up call som får deg til å sette pris på og nyte hver eneste øyeblikk.

Ei flott, sterk dame i termingruppen min mistet babyen sin. Det er når sånne forferdelig ting som dette oppstår at du faktisk forstår at det kan skje hvem som helst. Og ikke for å glemme at det faktisk skjer. Det er kanskje litt vanskelig å fatte for oss som ikke har opplevd det. Smerten jeg kjente på når jeg leste dette var helt enorm. Jeg lå plutselig oppe om natten og tenkte på det, jeg innrømmer at jeg gråt, for det føltes så mye nærmere når babyene hadde blitt født i samme måned. Det er så forferdelig urettferdig og grusomt, og det eneste som er verre er hvordan man ikke får gjort noe med det om det skulle skje. 

Å ikke ha kontroll over situasjonen, det er noe jeg hater. Å ikke kunne bestemme, eller i det minste velge. Mitt verste mareritt er at noe skulle skje med Leo, og det eneste jeg kan gjøre er å forebygge og håpe.

video:img53261

Min største gave.

Så dette er min lille oppfordring til å sette pris på alt man har, for vi glemmer kanskje at det er det viktigste vi gjør ♥

MIN LILLE ENGEL

I dag har min fineste lille navnedag!

Mange har lurt på navnevalget til Leo, og dette har jeg videre skrevet et innlegg om HER.

Vi er så ekstremt fornøyde med navnet til Leo, og det passer ham bare helt perfekt. Jeg husker at Fredrik og jeg hadde blitt enige i forkant av keisersnittet at hvis han hadde lyst hår så var det ingen Leo, og noe av det første Fredrik sa når han var ute var at “det definitivt er en Leo”. Han hadde jo så mye mørkt hår!

Selv googlet jeg navnet mitt for en stund tilbake, og jeg kunne ikke annet enn å le når noen skrev at de assosierer navnet mitt med unge mødre! Sender en stor takk til MTV og programmet “teen mom” i USA. Haha, neida.

Stakkar Leo ser jo sjokkert ut på 90% av bildene jeg tar med eller av ham! Det blir morsomt når han blir så stor at han selv smiler på eget initiativ på bilder. Jeg må innrømme at jeg lo litt av det første bilde av oss!

I skrivende stund sitter han på fanget til pappaen sin og snakker til meg, koser seg, og smiler! Hittil har dagen kun blitt brukt på litt pakking, og en liten trilletur tidlig i dag. Været er skuffende og overraskende grått, og det har vært en veldig fin dag til tross for at store deler av dagen har blitt tilbrakt inne.

Håper dere har hatt en bra helg! Vi snakkes senere i dag.

DEN EVIGE KAMPEN

Jeg står i speilet med Fredrik sittende i bakgrunnen med et eller annet fjollete spill. “Fredrik, synes du jeg har lagt på meg?” 

“Nei, så klart ikke. Jeg synes du er kjempe fin” svarer han forsiktig. Stakkaren vet jo hvordan dette kommer til å ende.

“Jo, Fredrik. Se da” Jeg tar tak i magen min. “Jeg har jo lagt på meg” legger jeg til.

“Men kjære vene Jessica, det er 3 måneder siden du fødte!”

“Det hjelper ikke. Nå er det nok!!” svarer jeg før jeg fort går ut i gangen, drar på meg skoene og småløper til butikken. Når jeg kommer frem røsker jeg med meg alt som har et navn som innebærer “salat” eller “sunt” og stirrer stygt bort på godterihyllene før jeg raskt forlater butikken.

Timene går, og jeg blir sulten. Jeg trasker bort til kjøleskapet med en liten anelse om hva som kommer til å skje, men jeg prøver å gjøre motstand. Men der står den. Nutella-boksen. 750 gram med ren livsglede. 

Til tross for at øynene mine er klistret fast til dette fine, flotte sjokoladepålegget som står pent og pyntelig på benken, tvinger jeg meg selv til å åpne kjøleskapet.

“Du elsker salat Jessica. Du forguder det, faktisk. Masse kjempedeilig hjertesalat med ruccola og tomater” Jeg prøver iherdig å fortelle meg selv hvor fryktelig mye bedre salat og agurkskiver er enn boksen med nutella som smiler til meg i sidesynet mitt.

Men nutella vinner, hver gang. Uten unntak.

Jeg setter meg i sofaen med nutellaboksen på fanget og en gigantisk spiseskje. 

“Skulle ikke du liksom være sunn d-” Prøver Fredrik å si. Lenger kommer han ikke. Hold kjeft, svarer jeg Fredrik. “Jeg skal starte i morgen” mumler jeg.

Følg bloggen på facebook ved å klikke HER!

DET FØLES SÅ BRA!

Hei alle dere! Håper lørdagen deres hittil har vært super.

Her er det småkaotisk i og med at det er 3 dager til vi flytter. Kjenner at jeg er så ekstremt gira nå!! Vi gleder oss helt vilt, er til og med sikker på at jeg hørte et “ja” når jeg spurte Leo om han gledet seg i stad 😉

Rommet til Leo skal vi ikke begynne på før i morgen, så jeg har gått løs på soverommet vårt nå i dag. Det meste ligger enda på soverommet vårt i sengen vår fordi jeg ikke har kommet så langt at jeg har båret det ut i stuen. Jeg har også rukket å bestilt nytt tv bord, og noen stoler. Vi har endelig fått kjøpt spisestue som står klar i den nye leiligheten, og nå mangler vi kun nattbord, dekor, og flere småmøbler. Samt vippestol til Leo og sete til tripp trapp stolen hans. Det blir bra!

Nå er det ca et år siden Fredrik og jeg flyttet sammen. Men han kunne ikke skifte adresse etc til den forrige leiligheten vi bodde i, så den sto kun på meg. Det har vært morsomt, men også utfordrende. Vi er to veldig ulike personer, derfor er det egentlig litt rart at vi passer så godt sammen. Jeg angrer ikke på at jeg flyttet ut som 16-åring, og jeg er fryktelig glad jeg gjorde det. 

Nå i dag har Leo vært veldig utfordrende. Fredrik dro ut en tur rundt 5 tiden, og Leo har siden da vært ganske umulig. Men nå ser det ut som han endelig sovner, og da skal jeg fortsette pakkingen. Håper alle får en fin kveld videre, vi snakkes senere!

JEG KAN IKKE TRO DET!

Det finnes faktisk rettferdighet i verden, dere. Det hadde jeg ikke trodd.

Endelig er det lovlig med homoekteskap i USA, det tok jammen meg sin tid. Vi er jo tross alt i 2015! Jeg kjente at jeg ble helt rørt når Barack Obama twitret “#LoveWins etter kunngjøringen om at homofilt ekteskap var lovlig. Jeg har alltid synes at loven mot homofilt ekteskap er helt på trynet. Vi kan gjerne lukke øynene våre og late som om at homofile ikke eksisterer ved å nekte dem å gifte seg, men de vil ikke forsvinne av den grunn – de vil bare ikke gifte seg.

Jeg blir flau over mine medmennesker som bruker bibelen som argument og snakker om det ikke er meningen å være to av samme kjønn i et forhold eller ekteskap. Jeg tror mange av oss glemmer at kjærlighet er så mye mer enn det å reprodusere seg selv. For selv om det kanskje ikke er “meningen” at to av samme kjønn skal være sammen, fordi man ikke kan få barn på den måten, betyr ikke det at det er noe mindre riktig. Kjærlighet er kjærlighet.

Foto: The white house

For meg er det veldig viktig å oppdra sønnen min til å se at alle er like mye verdt og at alle har like mye rett til å gifte seg og til å være sammen, homofil eller ikke. Vi må huske at ingen er født homofob, det må læres.

Nå venter jeg bare spent på at homofile skal få lov til å gifte seg i kirken her i Norge på lik linje med alle heterofile. For det skulle helt ærlig bare mangle!!

JEG ER EN HORE

I følge (tydeligvis) ganske mange er jeg en løs hore siden jeg ble mamma som 16-åring. Det har jeg fått erfare via mitt kommentarfelt.

 

Får du barn når du er ung, er du en hore. Også gjerne løs. Venter du noen år, er du ingen hore, og hvert fall ikke løs! Alderen har definitivt alt med dette å gjøre. Fryktelig logisk, spør du meg.

Og får du barn med flere menn, ja, da har du hatt sex med flere hundre stykker, og er også gjerne løs og horete.

Men stopp en halv?… Det må være noen (eller kanskje ganske mange) som tydeligvis var fraværende under naturfagstimen i 9 klasse. Seksualundervisningen, for å være mer presis.

NEWS FLASH: Det er nemlig ikke slik at man kun blir gravid når man har pult X antall stykker. Å ha sex èn gang kan være nok til å bli gravid. Derfor sliter jeg virkelig med å forstå hvordan man er løs om man har sex en gang og blir gravid? Hva er horete ved det?

Og hvorfor, kjære medmennesker, bruker vi fortsatt “hore” som et skjellsord? Dette har jeg aldri forstått og jeg kommer nok heller aldri til å forstå det. De aller færreste blir vel prostituerte fordi de ønsker det, men fordi de ikke har annet valg. Det er jo ikke annet enn trist? 

Og da er det vel i grunn ganske spesielt å kalle unge mennesker som har fått barn for horer fordi de fikk barn tidlig, er det ikke?

“Fornuftige jenter venter med sex” Joda, det er nå greit. Jeg vet om flere jenter med 6 i så og si alle fag på skolen, jenter som er oppegående og som kommer fra møblerte hjem, og som ikke fester og drikker, men som fortsatt har sex med kjæresten de har vært sammen med i flere år. At du er uviten er heldigvis ikke mitt problem.

Dette utsagnet har for øvrig null og niks med saken og gjøre, men blir ofte brukt for å forsvare utsagnet med at unge mødre er alltid løse. Uavhengig av dette forstår jeg faktisk ikke hva det ene har med det andre å gjøre.

Så kall meg gjerne “hora fra Gjøvik” Men vi vet alle at det skulle ikke mer en ett samleie til for å bli gravid, og det gjelder uansett alder.

HALVNAKEN PÅ FORTAUET

Hei alle sammen!

Nå har Fredrik, Leo og jeg akkurat kommet hjem fra å ha spist ute. Vi spiste på den samme kafeen som vi spiste for ca et år siden, samme dagen jeg fant ut at jeg var gravid. Det var skikkelig spesielt! Vi var der  når jeg kun var 5 uker på vei, og nå hadde vi med oss Leo og satt på samme sted. Ekstremt god mat og vi koste oss masse!

 

Dette siste bildet er hentet fra min private instagramkonto som dere kan følge meg på HER!

Til overskriften…. Som dere sikkert ser på bildene hadde jeg på meg kjole. Denne kjolen er av sorten som glir opp. Skikkelig også, det fikk jeg erfare i dag. Jeg hadde på meg høye sko, og har fått tidenes skrubbsår så bestemte meg for å ta dem av når vi var på vei hjem fra kafeen. Så da sto jeg der da, på fortauet, jeg bøyer meg ned og kjenner at det begynner å bli kaldt, men tenkte at det bare var vinden som kom. Vinden var det ikke, for å si det sånn.

Jeg kjenner at kjolen er ganske langt opp, og skal dra den ned bak når jeg nesten er ferdig med å få av meg de hersens skoene. Heh, kjolen var langt oppå ryggen min og rumpa mi sto ut og var tydeligvis underholdning for alle de tusen bilene som kjørte forbi. Og ikke nok med det! Skoene mine har snøring så det tar en del tid å få dem av, så jeg hadde jo stått slik i noen minutter. På fortauet. Halvnaken. GUUUD, så pinlig!! 

Det blir lenge til neste gang jeg tar på meg kjole…

GJØR VI NOE GALT?

I går leste jeg om ei dame som hadde tatt senabort i uke 19. Svangerskaps uke 19.

Når jeg var 19 uker gravid, så hadde jeg kjent spark allerede i 3 uker. Jeg kjente en god del bevegelser, og jeg var nesten halvveis i svangerskapet. Det var praktisk talt umulig å unngå å se at jeg var gravid.

De fleste som har gått gravid er klar over at barnet i magen kan overleve utenfor magen fra uke 23. Men, det kan faktisk overleve tidligere også. Det er tilfeller hvor flere har overlevd i svangerskapsuke 22, og den tidligste fødte babyen var kun 21 uker og 5 dager gammel.

Som jeg har skrevet tidligere så synes jeg abort er et ekstremt vanskelig tema, og jeg har undret at det har vært slik ettersom dette er et valg vi mennesker i utgangspunktet ikke skal ha.

Men hvor går egentlig grensen vår?

Og hva om noen av disse fostrene, mot all formodning, kunne ha overlevd utenfor livmoren når senaborten finner sted? Vi vet at babyene utvikler seg med oss, vi ser for eksempel at babyene har blitt tyngre (og dermed også større) med menneskenes utvikling. Vi ser også at teknologien har gjort at vi hittil har hatt mulighet til å redde fostre født så tidlig som etter 21 uker og 5 dager. Hva om vi etter hvert får mulighet til å redde dem enda tidligere?

Hvor skal da grensen på senabort gå? Og er det da (i så fall) riktig å fremprovosere en abort når fosteret ville overlevd utenfor mors liv? 

Og for all del, det er alltid noen som misforstår hele poenget når man skriver om abort. Som blogger har jeg lært at mennesker leser det de vil, og ikke nødvendigvis det som står i teksten. Jeg er for abort, noe jeg alltid vil være, men tanken på at barnet nesten har mulighet til å overleve når man bestemmer seg for å fremprovosere en abort – den er litt rar. 

Jeg husker i fjor når helseminister Bent høie gikk ut med at absolutte abortgrense er 22 uker i Norge. Men, på den andre siden, blir barn født i uke 22 forsøkt reddet i Sverige.

Jeg synes dette er fryktelig vanskelig. Jeg vil aldri dømme noen for at de valgte å ta abort, det er ikke min avgjørelse og heller ingenting jeg har noe med. Å være i en situasjon hvor du selv føler at senabort er den eneste uveien må være tøft nok i seg selv. Samtidig synes jeg tanken på å fjerne et foster som ville overlevd utenfor magen er veldig snodig. Det blir liksom noe veldig annet med en gang barnet selv har mulighet til å leve på egenhånd.

 

Hva tenker dere?

JEG HAR INNSETT NOE

Vet dere hva? Jeg er Norges største blogger i aldersgruppen 13-17 år! Jeg har fulgt litt med en stund, men jeg tror ikke jeg har innsett det før nå. Er ikke det ganske stort? Det føles ganske stort for meg.

Jeg har hatt en lang dag, med fryktelig få timer søvn og masse våkentid på Leo. Er det ikke typisk egentlig? De dagene jeg har fått masser av søvn vil han gjerne sove en del på dagtid, men de dagene jeg knapt har fått 4 stakkarslige timer på øyet, da er han lys våken hele tiden. Det skal sies at det er ikke riktig så ille når lillevenn ligger å stirrer og smiler til meg. Da kjenner jeg at søvn, det klarer jeg meg uten. Det går fint. Helt fint, faktisk.

I kveld skal jeg ut å spise på bryggen med ei venninne, det blir kjempedeilig! Fredrik skal være hjemme med Leo og passe på at alt går bra med ham etter en tøff dag for lillemannen vår. Jeg skulle egentlig ha mast litt på ham slik at han ryddet litt på soverommet vårt til vi skal flytte, men i og med at 90% av tingene her inne tilhører meg, er det noe som sier meg at det ikke er den beste ideen. 

5 dager igjen til flytting! Jeg har forresten fått forespørsel fra noen av dere om å ha en video hvor jeg viser frem den nye leiligheten. Har dere lyst til det? Skrik ut ♥ Ønsker dere en fantastisk kveld videre!!