Hei alle sammen!

Nå er vi trygt og godt hjemme igjen etter en ganske lang reise fra Gjøvik. Det ble noen stopp på veien, men alt i alt gikk det helt greit. Var for øvrig ufattelig godt å komme hjem igjen! Vi har kost oss i Gjøvik, men borte bra – hjemme uten tvil best. Leo har virkelig synes at det har vært storartet hjemme hos foreldrene mine, siden de har kattunger. Leo elsker jo dyr, spesielt katter, og var fryktelig opptatt av kattungene hele tiden mens vi var der. Jeg har jo nevnt at vi sterkt ønsker oss et husdyr, og da gjerne en katt, men etter denne helgen er både Fredrik og jeg fullstendig enige. Det blir nok ikke husdyr på oss på en stund! Men herregud så herlig det er med små kattunger, ikke rart det frister av og til ♥

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

I morgen er det jo mandag igjen, og jeg har helt ærlig aldri gledet meg noe mer til en mandag tidligere! Jeg tror det er en blanding av en skikkelig god følelse av at det kommer til å bli en god uke, og at vi om ikke lenge er inne i desember. Dessuten skal Leo få en del nytt i garderoben sin også! Vi håper også at denne uken blir bedre for lille kolikkbabyen vår. Vi holder håpet oppe for at tips og råd fra helsestasjonen og helsesøster, samt det at vi skal ordne time hos manuellterapeut fører til at det blir bedre for vår minste skatt.

Alt tyder på at det er kolikk han har, men vi går fortsatt og håper på at det skal gi seg. Det er jo tøft, å si noe annet ville vært å lyve. Mitt største ønske er bare at den lille gutten min ikke skal ha så vondt. Men jeg synes vi takler situasjonen på en veldig god måte, vi bytter på med ansvaret om å bysse ham, trøste han, og vi gjør rett og slett alt vi kan for at han skal ha det best mulig tross situasjonen. For å si det på den måten så merker jeg hvor sterkt forholdet vårt er blitt. Det kan jo tære noe fryktelig på kjæresteforholdet, og derfor er det en vanvittig god følelse oppe i det hele.

Håper dere alle har hatt en fin søndag ♥

Jeg er så stolt av deg! Jeg sier det hver eneste dag, men i dag skal jeg være helt sikker på at alle får det med seg. For det fortjener du.

Du imponerer meg stadig vekk med hvordan du har taklet rollen som tobarnsfar som 19-åring. Du er virkelig et forbilde for ikke bare andre unge fedre der ute, men for fedre i alle aldre. Du trøster, koser, ler, leker, og viser så mye kjærlighet og modenhet i hvordan du håndterer barna våre. Når de nå enda er så små så ser de umulig hvor mye du har ofret, hvor hardt du har jobbet, og hvordan du har vokst opp på så kort tid – kun for å være den beste pappaen du kan være for dem. Men den jobben du gjør og har gjort, den kommer de til å se når de blir eldre, og jeg er overbevist om at de kommer til å være så ufattelig stolte av deg. Fordi ditt største ønske helt siden du ble pappa for første gang er at barna skal ha en pappa som er tilstede. Som deltar aktivt i livene deres, hele tiden. Og som alltid vil stille opp.

Du har vist at selv om du helt nylig hadde blitt myndig når vi fikk førstemann, så har det aldri hatt noe å si på hvordan du har håndtert papparollen. Leo er så trygg, godhjertet og tvers gjennom vakker, og du må vite at du er like mye grunnen til det som det jeg er.

Jeg husker tilbake på noe du sa når jeg hadde blitt gravid igjen. Du skrev det også her på bloggen, tror jeg. At du var minst like mye ansvarlig for det som hadde skjedd, som det jeg var. Og at selvfølgelig skulle du og måtte du stille opp! Den holdningen er noe jeg setter enormt stor pris på med deg. Her er det ikke snakk om noen ansvarsfraskrivelse. Barna dine kommer alltid i første rekke. Og når vi av og til møter på utfordringer så sier du bare “Vi kommer oss gjennom dette også!”

Så gratulerer så mye med farsdagen din. Frokost, kaffe og gave på sengen har vært en selvfølge i dag. Vi elsker deg og setter stor pris på å ha deg i livene våre. Vi er heldige som har deg, og barna er heldige som har en så flott, sprek, fantastisk pappa!

Må selvfølgelig få gratulere så mye med farsdagen til alle andre fedre der ute også! ♥

Dette er et blogginnlegg jeg har tenkt fryktelig mye på å publisere, men så har jeg gang på gang endt opp med å la være. Mest fordi det har vært en del av livet mitt som jeg ikke har vært klar for å snakke om med egentlig noen i det hele tatt, og at da har det i hvert fall vært fjernt å skulle stå frem med det på bloggen min. Jeg har for lengst kommet meg videre, men nå er jeg klar til å snakke om det – og for å nå ut til alle de som befinner seg i samme situasjon. Jeg har sett flere ganger, enda hvor surrealistisk det er for meg som kun anser meg selv som en vanlig 21-åring, at jeg har en stemme, og at det jeg skriver når ut til mange, mange mennesker. Det ønsker jeg å bruke på riktig måte.

Bloggen min kommer aldri til å bli en arena for uthenging, og det er overhode ikke min intensjon med dette blogginnlegget. Jeg er ikke ute etter å “ta” enkelte mennesker fra fortiden min, til tross for at alle ikke har behandlet meg like bra. Jeg er ikke en bitter eller hevngjerrig person, jeg har kommet meg videre, og nå ønsker jeg bare at andre skal slippe å måtte gå gjennom det samme. Jeg skriver dette fordi jeg skulle ønske jeg hadde lest et slik blogginnlegg når jeg satt i den situasjonen selv. Jeg skulle ønske jeg visste at det ikke var normalt, for det ser jeg så alt for tydelig den dag i dag.

Jeg har hele tiden vært helt ærlig med dere om at Fredrik ikke var min først kjæreste. Jeg har hatt flere kjærester før Fredrik, og fikk min første kjæreste alt for tidlig. Men det er ikke det jeg skal ha fokus på i dette blogginnlegget.

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

Å være i et forhold med noen som er sykelig sjalu. Det er fryktelig tabubelagt, og det er vel kanskje noe av grunnen til at jeg trodde det var “sånn det skulle være” å ha kjæreste når jeg opplevde dette selv i et forhold. Hadde aldri tenkt på at sjalusi kunne være skadelig. Trodde sjalusi kun betydde at partneren var glad i meg og redd for å miste meg. Men når det går så langt som det jeg har opplevd i et tidligere forhold, så er det ikke noe annet enn skadelig. Å ikke få lov til å ha på seg de klærne man vil, og ikke få lov til å snakke med de man vil, og ikke få lov til å godta venneforespørsler man mottar på Facebook av det motsatte kjønn. At du blir indirekte kontrollert av det mennesket som skal være din nærmeste, uten å skjønne at det er det du blir.

Å oppleve at partneren blir forbanna av sjalusi på grunn av ting du ikke kan noe for: At noen av det motsatte kjønn snakker til deg. At noen av det motsatte kjønn liker bildet ditt på Instagram. Det var fryktelig ødeleggende for meg. Jeg vil kanskje til og med beskrive det som litt selvutslettende, siden du skylder på deg selv og tror du selv er problemet som ikke innfrir partnerens forventninger til deg.

Jeg endte opp med å miste mye av meg selv når jeg var i forholdet. Plutselig husket jeg ikke når jeg smilte ordentlig sist lenger. Klærne jeg brukte, var ikke klær jeg egentlig likte selv. Jeg ble sittende mye inne i frykt for å bli “tatt” for å gjøre noe jeg ikke fikk lov til å gjøre av kjæresten min.

Forholdet påførte meg mye vondt psykisk. Jeg slet i ettertid, skyldte på meg selv, og ble vel i en eller annen grad manipulert til å tro at alt som ikke var bra i forholdet vårt, var min feil.

Jeg skulle ønske jeg kunne fortalt meg selv at jeg skulle løpe i motsatt retning. At jeg skulle komme meg unna så fort som overhode mulig. Men det får jeg ikke gjort. Fortid er fortid, og det er fryktelig lite å gjøre med det nå. Klart er det vondt å tenke tilbake på at jeg ble, og ikke minst lot meg behandle på den måten. Derfor ber jeg dere som måtte finne dere i samme situasjon om å komme dere unna. Ikke gjør samme feil som meg.

Ikke bli hos noen som sakte men sikkert ødelegger deg. Du er verdt så mye mer.

Heihei!

I dag har vi endelig vært på fotografering! Fredrik, Leo, Noah, og jeg.

Jeg har også rukket å treffe ei venninne tidligere i dag, og det var veldig hyggelig! Jeg vil jo, både med tanke på familie og venner, prøve å komme til Gjøvik oftere fremover, men det er ikke så lett med to barn og travle dager. Alt må planlegges ned til den minste detalj, og jeg kan ikke annet enn å le når jeg tenker på hvordan det er å dra bort nå, i forhold til hvordan det var før jeg fikk barn. Jeg kunne ha fem minutter til å pakke, og det ville gå helt greit. Det var jo bare til meg selv uansett, og jeg trengte jo ikke stort! Nå derimot er det en hel haug av ting og huske på, og mye planlegging i forkant.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Vi var  i hvert fall hos samme fotograf vi tok 6-måneders bilder av Leo, og samme fotograf jeg tok gravidbildene mine hos i sommer. Hun er vanvittig flink og jeg blir alltid like fornøyd med bildene, så i dag tok vi litt familiebilder sammen, noen av meg og guttene, noen av Fredrik og guttene, og noen få søskenfoto av bare guttene. Fine minner å ha i fremtiden, og veldig fine gaver til familiene våre, besteforeldre og oldeforeldre. Leo er jo mildt sagt full av energi dagen lang – så det var nok ingen lett oppgave å fotografere han der han løp rundt og rundt! Med en utrolig flink fotograf gikk det likevel veldig greit – jeg tror bildene ble helt supre, og vi gleder oss til å se! Det går jo fort til neste gang, når Noah er 6 måneder i april skal vi jo tilbake for å ta 6-måneder bilder her igjen, siden Leo også tok 6-måneder bilder her og de ble jo bare helt fantastiske. Tenker meg Noah kanskje ligner mer på Leo da, enn det han gjør nå!

Klem

Hei dere!

Nå kom vi frem for en stund siden, og gjensynsgleden var som vanlig stor. Leo var spesielt fornøyd med å være fremme etter mange timer i bil. Det er noe rart og veldig fint ved å se han løpe inne i det huset jeg vokste opp i. Det samme gjelder selvfølgelig med Noah, og dette var jo hans første tur til Gjøvik, og er første gangen han er her. Kjempekoselig! Det er virkelig godt å “komme hjem” en gang i blant!

Helt siden vi kom frem har alle i familien vært så uendelig glade for å se barna igjen, så de har fått så mye oppmerksomhet, og så mye utløp for energi (tenker da på Leo) at han sovner nok hvert fall godt i kveld. Siden søstrene mine så gjerne ville holde og kose med Noah, og Leo løp rundt sammen med bestemoren og bestefaren sin, hadde jeg plutselig litt tid til overs. Jeg gjentar: Til OVERS! Etter å ha vært mamma en stund vet jeg å utnytte det om det skulle skje sånn en gang i skuddåret, så da benyttet jeg muligheten til ordne meg litt, og få på meg ordentlige klær. Det føltes så ubeskrivelig deilig, og det var jo så uvant å ha tid til å kunne fikse meg litt. Å ordne og sminke meg var jo førsteprioritering før jeg fikk barn, nå kommer det rett og slett bakerst i rekka. 

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

Jeg skvatt litt hver gang jeg gikk forbi speilet, for plutselig så jeg ikke ut som en vandrende zombie lenger med håret oppsatt i en diger dott som sto til alle kanter. Rart!

Gleder meg til å oppdatere dere i morgen, akkurat nå er både Fredrik og jeg slitne og vi håper på en rolig natt med lille Noah. Håper dere har hatt en fin fredagskveld! ♥

Gjett hva? Jeg har brukt dagen på å pakke til alle mann her hjemme, og vi drar avgårde til Gjøvik for helgen nå! Jeg har faktisk ikke vært i Gjøvik siden slutten av mai måned (!) så nå fikk jeg streng beskjed av familien min at det virkelig var på tide. Min snille pappa er her om ikke så lenge for å hente oss. Han har kjørt helt fra Gjøvik bare for å hente oss, og for å kjøre tilbake til Gjøvik. Veldig takknemlig for å ha en familie som alltid stiller opp!

Det blir nok en lang tur, siden vi i tillegg til å reise med to små – må ta pauser hver time for Noah sin del, slik at han får strekke litt på beina. Det er anbefalt når han enda er så liten!

Vi hadde nok en tøff natt her i natt, når Noah omsider sovnet var jeg i himmelen – ENDELIG kunne jeg legge meg, jeg også! Jeg så bort på snorkende Fredrik og Noah som lå ved siden av meg før jeg slukket lyset for godt. Etter omtrentlig 30 sekunder synes jeg at jeg hørte latter, og jeg skvatt skikkelig til. Noah kan vel ikke le når han enda er så liten? Men hvem da? Det var mørkt i rommet og jeg strakk meg etter mobilen min som lå på nattbordet mitt. Jeg skrudde forsiktig på lommelykten, og holder foran den for å skjerme av lyset litt.

Og hvem sto med tidenes glis ved siden av sengekanten min? Jo da, det var selvfølgelig storebror. Og han var interessert i absolutt alt annet enn å sove, må vite. Haha!

Men nå skal det bli godt med en helg hos familien, altså! Jeg har planer med ei venninne i morgen, og så skal vi jo på fotografering i løpet av helgen også. Morsomt at det endelig skjer litt etter mange veldig rolige helger og dager hjemme i leiligheten. Ønsker dere alle en fantastisk helg!

I dag er det en måned siden livene våre forandret seg for alltid for andre gang!

Minstegutten har blitt en måned gammel allerede, og vi har fått blitt godt kjent med ham i løpet av denne tiden. Han er mye mer våken nå enn tidligere, og studerer alt fra storebroren sin til omgivelsene sine under våkentiden. Aller best liker han seg på brystet til pappaen sin, eller i armene mine.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Utseendet hans har også forandret seg en del i løpet av denne måneden. Han har enda mørkt delvis krøllete hår, mørke blå øyne, og er jo selvfølgelig verdens fineste lille gutt – sammen med broren sin. Han er lik både Fredrik og Leo, og kanskje også litt lik meg, men mest av alt er han lik seg selv ♥

Han har alt vokst ut av de første klærne sine. Klær som det er rart å tenke på at han aldri skal bruke igjen. Det er enda rarere å finne klær som han praktisk talt svømmer i nå, og som ikke kommer til å passe før minst et halvt år frem i tid – å vite at han kommer til å vokse ut av det også.

Helt siden han ble født har jeg fått spørsmålet titt og ofte. “Er babyen deres snill, da?” eller “Han er vel snill?” og så forventes det at jeg skal si noe om hvor mye eller hvor lite han sover, og om han skriker mye eller ikke. Akkurat som at det har noe med å være snill å gjøre. Jeg vet så inderlig godt at det bare er «noe man sier» men likevel merkes det litt ekstra nå som vi denne gangen, i motsetning til når Leo var baby, har fått en baby som ikke anses som “snill” Noah er verdens snilleste til tross for at han skriker en del, og vi er så takknemlig for å ha fått akkurat han inn i vår familie.

Vi synes det er rart at måneden har gått så fort, og nå føler vi at vi virkelig har kommet godt inn i hverdagen som en familie på fire. Vi er så ufattelig stolte av ham og gleder oss virkelig til å se han vokse fra måned til måned ♥

God kveld, dere! Her har dagen vært lang, og nå har jeg endelig fått gått i gjennom kommentarfeltet og innboksen min på sosiale medier, og plukket ut noen av ukens mest stilte spørsmål som jeg tenkte å svare på for dere.

Når sendes “Kjære mamma” episoden deres i reprise?

– Okei da, dette er kanskje ikke ett av denne ukens mest stilte spørsmål – men det er et spørsmål jeg har fått mye siden episoden vår ble sendt tidlig i oktober og flere av leserne mine ikke hadde mulighet til å få det med seg, eller å se det på TV 2 SUMO. Jeg fikk et tips fra en leser i går om at episoden vår sendes i reprise i kveld både klokken 20.00 og 23.30 på tv 2 livsstil – så tusen takk til deg som opplyste meg om det! Håper dere som gjerne ville få det med dere, men som ikke hadde muligheten sist, får det med dere i kveld ♥

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Har du sluttet å svare på kommentarer?

– Ser at det er flere som har fått med seg at jeg den siste tiden er blitt dårligere på dette, og det må jeg bare beklage. Jeg skal ikke spe på med mange unnskyldninger, men jeg kan komme med en ordentlig forklaring. Jeg får ikke tid til å svare på alle – eller, hadde det bare vært kommentarer på bloggen hadde jeg nok fått tid til det. Men det er også facebookmeldinger, mail, instagram, snapchatmeldinger og så videre. Jeg må prioritere, og nå i det siste har jeg nesten ikke kunne gjøre det en gang, men bare hatt fullt fokus på familie. Men jeg gjør mitt aller beste og skal virkelig prøve å ta i et tak fremover for å bli bedre på dette. Det fortjener dere som er så gode og legger igjen kommentarer til meg!

Skal du få ny header snart? Det står jo “Snart tobarnsmamma” på den!

– Hehe, ja! Det skal jeg 🙂 Vi skal faktisk til fotograf til helgen for å ta bilder, og da skal jeg ordne et nytt headerbilde av Leo, Noah og meg. Gleder meg veldig, jeg både tror og håper at bildene kommer til å bli veldig fine. Dessuten skal jeg lure med meg Fredrik på noen også, tenkte jeg. Haha!Kan du fortelle dine første symptomer på at du var blitt gravid?

– Jeg hadde egentlig ingen ordentlige symptomer før etter jeg hadde fått bekreftet det begge gangene, men første gangen dro jeg jo til legen fordi jeg hadde magesmerter. Så det var vel det eneste ordentlig symptomet. 

Hvor er vinter/parkdressen til Leo fra? 

– Den er fra Reima!

Skal du dele dåpsplanleggingen her på bloggen?

– Det tenkte jeg å gjøre, ja! Har inntrykk av at det var noe dere synes var koselig å følge med på sist også, når Leo sin dåp skulle bli stelt i stand. Jeg gleder meg så mye til den fine januardagen vi skal ha dåpen, og det blir koselig å dele nok en dåp med dere!

Skal Noah og Leo ha julekalender? 

– Jeg vil gjerne at de skal ha julekalender, men det blir nok ikke pakkekalender. For på en måte synes jeg det er dumt å skulle bruke en god del penger pakkekalender til Leo ved å kjøpe småting og leker som han ikke trenger når han har så ufattelig mye av det, og at da blir mest å kjøpe ting for å kjøpe ting. Når det er sagt har jeg sett etter julekalender til de minste på diverse nettsider, og det er noe jeg absolutt ser på som aktuelt.  Julekalender er noe jeg husker godt fra min egen barndom, og det er jo så utrolig koselig! Håper jeg finner en veldig fin til dem begge!

Kos dere i kveld. Vi snakkes!

Vel, på tide med et skikkelig ærlig blogginnlegg. Synes jeg skylder dere såpass. Dessuten vil jeg ikke legge skjul på hvordan livet som tobarnsmamma er akkurat nå, for det er fantastisk, men det er også beintøft.

Jeg nevnte det jo i en bisetning her inne i går. Noah har tendenser til kolikk. Jeg sier “tendenser” fordi en vanlig definisjon på kolikk er at et friskt barn gråter tre eller flere timer hver dag, minst tre ganger i uken i en periode på minst tre uker, og dette startet nå i løpet av de siste dagene, så det er for tidlig å si noe sikkert. Vi vet ikke om det stopper eller om det fortsetter over en lengre tidsperiode, og håper selvfølgelig inderlig på førstnevnte. Det er jo rimelig kjent at kolikk gjerne viser seg når barnet er fra 2 til 4 uker gammelt, så vi har holdt pusten fra han var 2 uker gammel og håpet på det beste. Jeg vet ikke hvorfor vi har tenkt så mye på dette og vært så redd for at han skal få det ettersom Leo aldri hadde kolikk, men det har vel kanskje noe med at vi vet at Fredrik hadde det når han var baby, og at vi derfor har vært litt ekstra OBS med begge guttene.

For å være helt ærlig ble tilværelsen her hjemme snudd på hodet ganske plutselig. Han har vært rolig helt fra han ble født, han har sovet masse, og vært en veldig tilfreds og rolig baby. Plutselig brukte han en hel kveld på å skrike, og vi tenkte at det sikkert var at jeg hadde spist eller fått meg i noe man ikke skal spise når man ammer, slik at han fikk vondt i magen denne kvelden. Ja da, dette er ikke noe å ta på vei for. Et engangstilfelle. Men så fortsatte det neste kvelden. Og neste. Og neste. Og ja, dere skjønner tegningen. Jeg skal innrømme det, vi gruer oss litt til kveldene nå fordi det føles til tider utmattende og ikke minst grusomt vondt å se han slik. Spesielt når han er helt utrøstelig. Han vekker gjerne Leo også i løpet av kvelden, noe som er uunngåelig da veggene i leiligheten naturligvis ikke er lydtette. Oppe i det hele har jeg i tillegg fått brystbetennelse med feber og hele pakka. Så man kan si det har vært noen krevende netter og kvelder.

Men jeg ser faktisk ikke mørkt på livet av den grunn. Det gjør jeg i grunn sjeldent. 

Akkurat nå tar vi dag for dag, kveld for kveld, og håper på bedring. Jeg skal også undersøke det å få time hos kiropraktor for å utelukke låsninger, selv om vi er så og si bombesikre på at det er magevondt/kolikksmerter han nå har. Jeg skal prøve å kutte melk fra kosten min i tilfelle det er melkeintoleranse han har, og om det ikke bedrer seg, så tar vi det derfra. Dag for dag. Det tror jeg er viktig.

For jeg kan ikke gå helt i kjelleren av den grunn når jeg har to barn, det hadde jeg aldri latt skje. Leo hadde aldri i verden fortjent det. Dette skal gå fint, og vi har fokus på det positive. Sent på ettermiddagen i går når Noah sovnet for en halvtimes tid sa Fredrik “Ja ja, og vi som trodde vi fikk lite kjærestetid tidligere” og så lo vi. Vi gjør alt vi kan for å se lyst på det, for uansett hva og hvor ille det eventuelt skulle bli – så er det ikke evig.

Og akkurat det kan jeg innrømme at jeg er fryktelig glad for ♥

Nå har jeg endelig etter mange spørsmål satt i gang leteaksjon etter babybilder av Fredrik og meg, for å se hvem Noah ligner på. Eller om han ligner på noen av oss i det hele tatt. Haha! Neida. Min familie påstår at han er helt lik meg som baby,mens jeg, på min side, fortsatt står fast ved at han er klin lik Fredrik. Jeg kan ta meg selv i å sitte i sofaen med Noah på fanget, å se frem og tilbake på han og Fredrik mens jeg smiler for meg selv og tenker at det er absolutt ingen tvil om hvem pappaen til Noah er. Og sånn har jeg alltid hatt det med Leo også, selv om jeg til stadighet har lesere og familie som forteller meg at Leo absolutt er litt lik mammaen sin også. Og det varmer selvfølgelig veldig ♥

Det blir så utrolig morsomt å se hvem han kommer til å ligne på i månedene som kommer. Vi ser tydeligere og tydeligere trekk i utseendet hans for hver dag som går, og det er så herlig. Kanskje ender han opp med å bli helt like storebror som baby? Vi gleder oss til å finne ut av det ♥

Fredrik + meg =