Mange av dere er nysgjerrige på vennene mine. Klarer jeg å ha venner på min alder uten barn? Har jeg venner på alderen min med barn? Kjenner jeg mange i samme situasjon som meg?

Bestevenninna mi og meg i dåpen til Leo, høsten 2015.

Jeg har ikke lyst til å utlevere vennene mine så mye, men jeg kan gjerne skrive litt generelt om venner. Noe annet jeg oppdaget mest med overgangen fra 1 til 2 barn, var at egentid til egne interesser og tid til venner også ble godt over halvert. Mange mener kanskje at dette er tull, og at det ikke handler om tid, men at man må prioritere – det tenkte jeg også før jeg fikk barn. Jeg mener ikke at kan ligge litt i det, for man må jo ville prioritere også – men for mange, meg selv inkludert, tror jeg det handler mye om tidsklemma også. At man føler døgnet skulle hatt flere timer, fordi tiden ikke strekker ordentlig til med tanke på alt man ønsker å få tid (og anledning) til.

Jeg kjenner flere som ble gravide som 16-åringer som meg. Det synes jeg er morsomt, at jeg har fått kontakt med flere av de som har vært i samme situasjon som meg. Det betyr jo også at vi har ganske mye til felles, hvilket er både hjelpsomt og fint. Jeg har også venner uten barn også, deriblant bestevenninna mi som bor i Gjøvik. Hun er like gammel som meg, og man skulle kanskje tro hun hadde barn selv, fordi hun er så utrolig forståelsesfull og reflektert rundt så mange situasjoner jeg har vært i med barna, og generelt omkring tema som omhandler barn. 

Jeg håper jeg ikke er alene om å ha følt det sånn som dette noe ganger; men av og til når jeg har hatt venner uten barn, så har jeg opplevd at de ikke helt klarer å forstå hvorfor det for eksempel har hendt at jeg må avlyse avtaler fordi ting med barna kommer i veien. (Jeg har ikke det slik med bestevenninna mi eller andre nære venner) Eller at jeg ikke kan finne på noe og bli med ut på fest på superkort varsel, og så videre. Det er egentlig det eneste utfordringen jeg har opplevd med å ha enkelte venner uten barn som ikke har noen forhold til barn selv, og jeg synes egentlig er det er ganske logisk. Jeg forstår det kjempegodt, for jeg hadde nok ikke forstått det selv om jeg ikke hadde hatt barn. 

Kort forklart har jeg venner uten barn og med barn, både eldre og yngre enn meg selv. Jeg er egentlig ganske sosial av meg og det har jeg alltid vært, men det er ikke til å legge skjul på at å få barn har lagt en liten demper på hvor sosial jeg kan og orker å være. Det synes jeg er helt greit, for det er noe som følger med livet jeg lever. 

Det er litt morsomt, for jeg har sinnssykt mange bekjente, og mange venner – men ikke mange som jeg er veldig nær. Jeg er veldig knyttet til barna mine, og jeg har nok også ganske vanskelig med å slippe andre mennesker ordentlig inn på meg, nettopp fordi jeg vet at de som kommer nær meg, også vil komme nær barna mine. Jeg setter veldig pris på de nære vennene jeg har, de har jeg hatt ganske lenge og det føles veldig bra å vite at de alltid er der – selv om vi ikke nødvendigvis kan møtes 2 ganger i uken.

Jeg synes det er så synd når jeg hører fra mødre på min alder som forteller meg at de mister vennene sine eller at vennene deres ikke er interessert i å ha kontakt lenger. Noen ganger lurer de på hva jeg har gjort for å bevare de vennene jeg har, men jeg tror ikke det er det som har vært utslagsgivende. Jeg har vel bare hatt flaks med å finne meg skikkelige venner.

Jeg håper dere får en fin lørdagskveld videre!

God kveld. Jeg skal ikke lyve til dere nå, for jeg har hatt tidenes verste dag. Men det går over! Kanskje ikke den beste starten på helgen, men ser man litt stort på det har jeg ikke akkurat mye jeg kan klage over.

Jeg skriver dette blogginnlegget på mobilen min mens minstemann sover på brystet mitt, så beklager på forhånd om jeg har noen skrivefeil. Jeg har vært alene om alt i dag fordi Fredrik er slått ut av influensa. Han har ligget på ca samme sted hele dagen, og er så syk som jeg tror jeg noensinne har sett noen før. Men biten med å ha barna alene går som alltids veldig greit. Det merkes for øvrig at de begynner å bli større og har egne meninger, det skal sies!

Siden jeg har hatt barna alene så betyr det også at jeg også har vært helt alene når barna sover. Ikke at de har sovet så mye, da. Haha! For i og med at jeg har hatt en dårlig dag, så har det vært litt sånn “Det som kan gå galt, vil gå galt” så derfor tok leggingen ganske lang tid, som igjen er grunnen til at jeg skriver til dere først nå.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg skal ikke lyve for dere, for av og til er jeg litt redd for å bli alene. Alene om barn, hus, hjem, og barnehagehenting. Selv om jeg teknisk sett aldri vil bli helt alene igjen, siden jeg alltid vil ha barna mine, så synes jeg det er skummelt å tenke på. At hver dag er en dag hvor jeg har ansvaret for absolutt alt, og hvor jeg er alene om gleden ved barna. Det er ingen ønskesituasjon for meg. Jeg tror ikke det er en situasjonen noen egentlig sitter og ønsker seg, men at livet snur og tar vendinger man ikke alltid kan forutse. Og så gjør man det beste ut av det, for det skylder man seg selv, og det skylder man barna.

Men jeg tror det er sunt at jeg er litt redd. For det viser at jeg ikke tar det for gitt.

Klem

I dag er det en stor dag her hjemme! Fredrik fyller 21 år i dag, og vi har brukt dagen på å feire bursdagen hans. Jeg startet dagen alene med ungene sammen med frokostlaging, mens Fredrik ble liggende i sengen vår og slappe av. Frokosten jeg lagde bestod av (nesten) hjemmelagde croissanter, jordbær, vannmelon, hvit marengs, og Nutella. Pluss to iskalde cola på glassflaske! Fredrik og jeg er veldig enige om at det er få ting som slår Nutella og jordbær i kombinasjon. Ikke den sunneste frokosten kanskje, men har man bursdag så har man bursdag! Nesten hvert år lager jeg egg og bacon, så i år satset jeg på noe annet. Det falt heldigvis i smak ♥ 

Fine guttene mine som overrasker pappa med bursdagsgave. De har blitt voldsomt flinke til å kjøpe bursdagsgaver altså 😉

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Vi skulle også egentlig ha en liten feiring her hjemme i ettermiddag med familien til Fredrik, men på kun et par timer ble Fredrik gradvis verre og verre i formen, og har trolig fått influensa. Vi måtte derfor avlyse selskapet og må finne en annen dag istedenfor. Haha, snakk om uflaks! Vi håper inderlig at det kun er en kraftig forkjølelse eller et eller annet. Bare. Ikke. Influensa! For øvrig er både barna og jeg i god form, så det er jo virkelig noe å smile for!

Jeg vil forresten takke så mye for den hyggelige responsen jeg har fått på mitt forrige blogginnlegg, det setter jeg enormt stor pris på. Jeg mener ikke at alle nødvendigvis må være enig med meg, eller i det hele tatt forstå hvordan det er for meg, men ved å vise hverandre respekt kommer man langt! Det synes jeg er veldig viktig. Nå ser jeg skikkelig frem til helgen som starter i morgen, og så håper jeg at jeg har klart å gjøre denne dagen kjempefin for Fredrik!

Jeg har tenkt på å skrive dette blogginnlegget mange ganger, men det ender alltid med at jeg lar være. Jeg tror jeg har lett for å droppe det fordi jeg ikke orker peset, fordi jeg vet at kommentarfeltet kommer til å se ut som tredje verdenskrig, og fordi jeg skulle ønske jeg lot være å skrive ærlig om dette på bloggen i utgangspunktet. Men nå synes jeg faktisk det er på tide at jeg står opp for meg selv, for jeg orker ikke å gå med denne klumpen i magen lenger.

Jeg er så forbanna lei av å lese «Herregud, gravid som 16-åring OG 17-åring? Hørt om kondom eller?»

Vet du hva, det har jeg faktisk. Høflighet, hørt om det eller?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For dere som ikke har fått det med dere: Den første gangen jeg ble gravid, så ble jeg gravid på en type p-pille som ble tatt av markedet like etter. Fra det jeg har fått med meg, så var det blant annet fordi et stort antall kvinner ble gravide på dem – men jeg vet ikke 100%, jeg kan bare huske at det var det damen på apoteket sa til meg. Den andre gangen jeg ble gravid, ble jeg gravid på en minipille som het Cerazette.

Det var andre gangen jeg ble gravid jeg begynte jeg å ane at det ikke var tilfeldigheter det var snakk om. Å bli gravid èn gang på prevensjon kan vi vel alle være enige om at kan skje om man er riktig “uheldig” alt ettersom hvordan man ser det (jeg anser meg naturligvis ikke som uheldig nå – siden det har gitt meg de nydelige barna mine) men dere skjønner tegninga.

Kan du tenke deg hvor tøft det er å bli gravid i tenårene? Kan du forestille deg hvor mye tøffere det blir når det fortsetter å skje, til tross for at du gjør alt i din makt for at det ikke skal skje?

Attpåtil sitter det et titalls bedrevitere på bloggen min, på Facebooken min, og ja, jeg har til og med fått oppleve å få TEKSTMELDINGER sendt til min private telefon om at “jeg er så jævlig dum som ikke bruker kondom!”

Samtidig som jeg fikk de kommentarene, så sitter jeg i sofaen hjemme. Samme dagen har jeg kanskje nok en gang vært på sykehuset for samtale og oppfølging og Gudene vet hva jeg ikke har vært på – som har med at jeg blir gravid tross bruk prevensjon å gjøre. Timer og oppfølging hos gynekolog, time på sykehuset på gynekologi-obstetrikk-avdelingen, leger, og igjen – Gudene vet hvem jeg ikke har snakket med! Det har vært mitt ønske å få alle disse timene fordi jeg også ønsker å finne en mulig grunn til hvorfor dette skjer, og hva jeg selv kan gjøre for å unngå å bli gravid i fremtiden.

Det de har kommet frem til etter denne perioden (i 2017) med ganske mange sykehusbesøk, var at kroppen min ikke tar opp hormonprevensjon. Dette gjelder altså alle prevensjon som inneholder hormoner. Dette hjelper ikke for kroppen min, og gjør ingen nytte. Legene vet ikke eksakt hvorfor, men fraråder meg å bruke det da det ikke vil gi ønsket effekt, eller noe særlig med effekt i det hele tatt. På grunn av andre årsaker (som er ganske private) er også preparater som feks spiral også utelukket.

Det er så frustrerende at jeg blir tom for ord. Og nettopp derfor gjør det meg så oppgitt og trist at noen ønsker å fremstille meg som uansvarlig.

Det er ikke bare èn av gynekologene jeg har truffet på som har fortalt meg at min situasjon er rimelig unik, men det forandrer fortsatt ikke det faktum at dette er høyst reelt. Vi kan tulle med det, og jeg kan le litt av hvor sprøtt det er når jeg prater med familien min om det – men for meg så er det til syvende og sist blodig alvor. For det er ikke bare snakk om en positiv test, det er snakk om barn som fortjener de aller beste oppvekstvilkår, barn som fortjener all kjærlighet. Barn som skal følges opp skikkelig.

Jeg understreker igjen at jeg de to gangene jeg har blitt gravid har brukt prevensjon etter beste evne etter rådene jeg har fått fra helsepersonell: Når jeg da likevel blir gravid så er det faktisk utenfor min kontroll. Jeg har ikke vondt for å ta ansvar for handlingene mine, slett ikke, men hva som skjer på innsiden av kroppen min og hvordan kroppen min håndterer hormonene jeg gir den via hormonprevensjonen, kan jeg faktisk ikke kontrollere.

Slutt å spørre meg om jeg “har hørt om kondom” eller om jeg trenger kurs i hvordan å bruke prevensjon. Jeg vil tørre å påstå at jeg etter alle timene og samtalene jeg har vært på med helsepersonell, kan mye mer om prevensjon enn hva majoriteten av befolkningen gjør.

Jeg vet at jeg utleverer mye privat informasjon i dette blogginnlegget, vanligvis ville jeg aldri delt såpass mye. Spesielt ikke om et såpass sårt og privat tema som hva dette er – fordi jeg, tross at jeg er blogger og lever av å dele fra livet mitt, er en ganske privat person. Jeg holder mye uten for bloggen, og synes det er vanskelig å skulle åpne meg så mye. Men nå har jeg fått så nok at jeg tenkte det var bedre å legge alle kortene på bordet og dele tilnærmet alt – i håp om å møte litt færre dømmende kommentarer. Og kanskje litt mer forståelse. Jeg ønsker virkelig ikke å fremstille meg selv om et offer, men dette er ikke noe gøy. Tvert i mot synes jeg det er skikkelig vanskelig.

– Jeg tar fremdeles en test annenhver måned for å være på den sikre siden –

Så om du vil dømme meg på grunn av det som er utenfor min kontroll, så er det selvsagt greit. Vil du likevel kalle meg en uansvarlig, umoden drittunge etter å ha lest dette, så er det også OK.

Men det er lurt å tenke litt før man snakker, før man slenger ut kommentarer eller hagler inn med beskyldninger mot noen. Det kan være lurt å huske på at man ikke burde dømme andre før man har gått i deres sko.

Det gikk meg nesten hus forbi (bokstavelig talt) at jeg for 3 år siden i går, flyttet sammen med Fredrik i den første leiligheten vi flyttet til sammen. Jeg husker følelsen av nervøsitet og glede, men også hvor utrolig spent jeg var! Flytte-esker over alt fylt til randen av klær, småting, pc, tv, sko, babymøbler og babyklær. Og der sto vi to sammen i den fine, lyse leiligheten i andreetasje i Larvik som skulle bli vårt første felles hjem sammen med den lille sønnen vår.

Jeg hadde kun Leo i magen da vi flyttet, og selv om jeg vil påstå at jeg husker mye av det rimelig godt – så føles det på samme måte som en litt fjern drøm. En fin drøm, vel og merke. Jeg følte at livet vårt sammen startet for alvor da vi flyttet inn i den leiligheten, og jeg kan ikke få takket meg selv nok for at vi gjorde det. 16 og 17 år gamle var vi da vi flyttet ut sammen, da hadde jeg allerede bodd alene her i Larvik i et halvt år. Og akkurat nå, 3 år senere, så er jeg i ferd med å innse hvor tidlig det faktisk er. Men vi har stått på egne ben fra starten av, og sånn synes jeg faktisk det skal være når man får egne barn.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Et lite bilde med en nyfødt Leo i den første leiligheten vår!

3 år som samboere. Det er ikke verst! Det er i hvert fall ikke en dårlig start. Å flytte sammen med Fredrik ble definitivt ikke som jeg trodde.

Det ble mye bedre.

Hei dere! I dag tenkte jeg å ha en liten årskvalade her på bloggen, for å oppsummere året som har gått og hva som har skjedd. Jeg har allerede delt noen bilder og minner fra 2017 i korte trekk i dette blogginnlegget, men siden jeg hvert år har pleid å ha en skikkelig oppsummering av året så tenkte jeg å gjøre det i år også. I dette blogginnlegget kommer jeg til å ta for meg del 1 av oppsummeringen som går fra januar til juni i 2017 ♥

Januar 2017:

Januar startet med gledestårer og at Noah var i ferd med å bli kvitt kolikken sin. Vi hadde et par dager der ting var mye lettere, før det ble verre igjen. Men litt ut i årets første måned kunne vi endelig puste lettet ut: Det var over! Det var den beste starten vi kunne fått på 2017, og vi gledet oss over at vi startet med blanke ark. Noah hadde også dåpsdagen sin i januar – som vi alltid vil tenke tilbake på med et smil! Jeg vil alltid være takknemlig ovenfor alle venner og familie som alltid stiller opp for oss og guttene, og som var på å gjøre den store dagen hans så flott.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

 Mest leste blogginnlegg i januar: Jeg glemmer aldri det han sa til meg (Link)

Februar 2017:

Februar i fjor (så rart det føles å omtale 2017 som i fjor!) var den måneden hvor jeg begynte å dele mer åpent om at Fredrik og jeg holdt på å gå fra hverandre, og at tiden med et spedbarn med kolikk hadde tatt knekken av mye på forholdet vårt. Jeg skrev mye om dette og fikk utrolig mye ros for å være så ærlig om hvordan vi hadde det. En tøff måned, men hvor vi også hadde utrolig fine dager som for eksempel min første morsdag med begge barna mine. Noah ble dessuten 4 måneder!

Bloggen gikk utrolig bra og jeg hadde 9000 lesere om dagen ca. Dette fordi jeg satset mye denne måneden og hadde hatt en skikkelig god samtale med den ene kontaktpersonen min i Nettavisen i slutten av januar, som gjorde meg veldig inspirert. Det ble også noen clickbait-overskrifter i februar, som flere av dere faste lesere sa i fra om. Når måneden var over husker jeg bare at jeg tenkte at jeg ville ta det mer med ro med bloggingen, for jepp – jeg hadde hatt utrolig gode lesertall, men stresset, alt hatet, og at bloggen ble mer jobb enn gøy – det gjorde at jeg ikke synes det var verdt det. Helt ærlig!

Mest leste blogginnlegg i februar: Flytte fra hverandre?

Mars 2017:

Mars var stort sett en rolig måned, selv om det fortsatt var turbulent mellom Fredrik og jeg så holdt jeg kortene tettere til brystet enn tidligere. Jeg begynte tidlig å glede meg til Leo sin 2-års dag som var i slutten av mars, og vi hadde en del besøk av søstrene mine og mamma i løpet av måneden. I slutten av mars hadde vi også en helg med bare Noah hjemme, mens Leo var hos mine foreldre i Gjøvik. Jeg husker enda hvor mye jeg savnet han, men også hvor rart og uvant det var å kun våkne opp med ett barn å ta hånd om. Jeg husker enda den lange, fine gåturen Fredrik og jeg hadde nede på bryggen med Noah i dypvognen! Det var skikkelig vår i luften og jeg kunne gå ute i skjørt (!) flere av de siste dagene i mars. Jeg trente også en god del denne måneden, og hadde gode treningsrutiner!

Mest leste blogginnlegg i mars: Når kjæresten din er utro!

April 2017:

Jeg startet april med en skikkelig aprilsnarr, og skrev på bloggen at vi skulle flytte til Oslo! Spøken var rimelig gjennomført, og det var mange av dere som gikk rett på. Det til tross for at jeg skrev på bloggen at bydelen vi skulle flytte til het Balleby. Haha! I april var vi mye ute på tur, og jeg minnes mange trilleturer. Fredrik hadde spørsmålsrunde gående her på bloggen (noe som alltid blir tatt godt i mot) Noah ble 6 måneder gammel og det var skikkelig vår. Vi dro på hyttetur på fjellet med familien min og barna, noe jeg hadde gledet meg til i lang tid – og tilbrakte påsken på fjellet. I slutten av måneden dro jeg alene til Gjøvik for å tilbringe tid med venner, og ble hele helgen!

Mest leste blogginnlegg i april: Gjesteinnlegg fra Fredrik: Svarene på spørsmålsrunden

Mai 2017:

Jeg kom endelig tilbake fra Gjøvik kvelden 1. mai, til glade barn som hadde savnet mammaen sin! Dagen etter ble jeg invitert til intervju med VGTV-panelet Morten angående et blogginnlegg jeg hadde skrevet. Et par dager senere igjen dro jeg tilbake til Gjøvik igjen, denne gangen med Noah på slep – jeg skulle nemlig være enda en helg i Gjøvik – denne gangen for å feire bursdagen til bestevenninna mi den ene kvelden, og bare tilbringe tid med familie den andre kvelden. Noah ble 7 måneder gammel. Jeg ble også veldig syk! Jeg skrev litt om at støtten jeg hadde fått fra leserne mine i forbindelse med å få barn betydde så mye for meg – noe den fortsatt gjør ♥ Vi gjorde også klart til 17. mai med begge barna for aller første gang, som endte opp som en vellykket dag med mange fine minner! Jeg delte også den store nyheten om at Fredrik og jeg hadde startet på nytt, og at selv om vi egentlig hadde hatt et lite brudd etter de tøffe månedene – valgte å bli sammen igjen (til mange av leserne mine sin store glede!)

Mest leste blogginnlegg i mai 2017: Jeg vil ikke se utenlandske flagg på 17.mai!

Juni 2017:

Juni var en fantastisk måned på mange måter. Jeg startet den med en skikkelig (barnefri) date sammen med Fredrik på Farris bad, Fredrik sin tidligere arbeidsplass, og vi hadde den koseligste kvelden noensinne med helt nydelig mat. (Det sier litt om hvor ofte vi drar ut på date når det kommer med på årskvaladen, haha!) Et par dager senere var det endelig duket for min siste dag som 18-åring – og bursdagen min sto for tur! Mamma og pappa overrasket meg på bursdagen min og kom til oss kun for å tilbringe kvelden her. Jeg lagde minnetavle til Noah, og skrev en del temablogginnlegg om mammalivet som slo godt an hos dere. Jeg var dessuten også på mitt aller første bloggermøte med de andre side2-bloggerne, og jøye meg så nervøs jeg var. Noah var med og gråt attpåtil nesten hele møtet, så jeg måtte vugge han utenfor møterommet.

Vi dro også på en liten mini-ferie til Gjøvik i midten av juni, og var hos fotograf med Noah. Jeg var på skoleavslutningen til lillesøsteren min i Gjøvik hvor hun skulle slutte på ungdomsskolen – og møtte flere av lærerne jeg selv hadde på ungdomsskolen – forskjellen var bare at jeg nå hadde Leo i armene mine. Dessuten  havnet jeg på 4. plass på blogg.no etter et blogginnlegg jeg skrev som fikk massiv oppmerksomhet og mange, mange tusen lesere. Det var så gøy!

Mest leste blogginnlegg i juni 2017: Jeg fikk igjen en halv million kroner på skatten!

Dette blogginnlegget tok virkelig et par timer å gjennomføre, men utrolig gøy å se tilbake på alt som har skjedd det første halvåret av 2017. Nå skal jeg lage en etterlengtet middag til en mildt sagt sulten samboer. Jeg håper dere likte blogginnlegget, så snakkes vi igjen litt senere!

God klem

Hei alle sammen! På bloggen har jeg en tendens til å være overveldende følsom av meg, jeg skriver, deler, kommenterer og dere sitter kanskje med følelsen av at jeg er veldig styrt av følelser. Det stemmer til en viss grad, men jeg merker selv at jeg ikke er like “klissete” i virkeligheten som jeg av og til kan være på bloggen. Haha! Jeg tror det har litt med at jeg skriver mye om barna her inne og åpner meg om ting som jeg ikke like ofte snakker om i dagliglivet, og at da blir det som det blir. 

I dag er jeg litt sånn. Litt trist, og litt glad. Intervjuet jeg gjorde med VG i forbindelse med at jeg har tatt keisersnitt med barna mine er ute på VG+ Intervjuet handler om fødselsangst og keisersnitt. Jeg tenkte å gjengi noe av det her på bloggen (Vi krysser fingrene for at jeg ikke får VG på nakken!)

«En tykk nål trenger gjennom huden i korsryggen. Operasjonsbordet føles kaldt. Jessica skjelver. Nå begynner bedøvelsen å boble, underkroppen blir nummen. Hun klemmer kjæresten, Fredrik, hardt i hånden.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

«Pust dypt», sier legen. Skalpellen glir gjennom Jessicas nedre mage. Menneskene i de grønne draktene river og røsker: «Nå blir det snart baby her, dere». Klokken er 11.05, 23. mars 2015, på Tønsberg sykehus. Leo tar sine første åndedrag av den kjølige luften i operasjonssalen.

Jessica føler mest på gleden over å kunne leve normalt igjen, med sin nye, lille familie. I ni måneder har marerittene om fødestua og angsten for å dø tatt overhånd. Vonde følelser har kvalt gledene over det å gå gravid for første gang. 

Hvordan skulle hun klart dette uten keisersnittet?

Hos psykologen og legen fikk Jessica raskt diagnosen «ekstrem fødselsangst». Psykologens teori var at det kunne ha opphav i dødsangsten Jessica opplevde da hun var ti år. 

? Mange bagatelliserer fødselsangst, og argumenterer med at kvinner er laget for å føde. Men det gjør ikke angsten min noe mindre virkelig. Alle gruer seg litt til en fødsel, men det er ikke det samme som angst. For meg gikk det utover hverdagen. Redselen ble lammende.»

Foto: Roger Neumann

Dette er utvilsomt en av hjertesakene mine, det å kunne gi fødselsangst et ansikt på en måte. Jeg er veldig glad jeg gjorde dette intervjuet selv om det faktisk var overraskende tøft å snakke om. Man river litt opp i gamle sår, på en måte ♥

Nå sitter jeg i stuen og holder på å sovne i sofaen. Det er litt sørgmodig at den fine juleferien vår er over, men jeg tror virkelig det skal bli godt å komme tilbake til hverdagen også! Jeg elsker hverdagen, selv om julen desidert er min favoritt-tid på året. Fredrik og jeg fikk en kjempefin nyttårsaften i går, så den kommer vi til å leve på lenge. Nå i januar er det en del som skjer. Jeg drar blant annet tilbake til Gjøvik neste uke uten barna, dette kommer jeg tilbake til. Vi har en del som skjer her hjemme i form av at barnerommet skal innredes og ordnes – og så har verdens beste pappa til Leo og Noah bursdag innen få dager. Han fortjener en skikkelig fin feiring, noe jeg skal sørge for at vi gir ham! 

Klem

Annonse: Askeladden navnelapper

Er det en ting vi har merket siden Leo begynte i barnehagen, så er det hvor ekstremt fort barna vokser, hvor ofte de trenger nytt utstyr og klær, og hvor viktig det er å merke med navn på alle eiendeler. Og da mener jeg virkelig alt! Vi merket kun klær og utstyr med penn i starten, og det er en feil man bare gjør en gang for å si det sånn. Haha! Det var til og med enkelte nyinnkjøpte ting vi glemte å merke da vi var ferske barnehageforeldre, og da har man jo virkelig klart det. Da blir tingene borte, akkurat det fant vi ut av ganske fort!

Strykefrie navnelapper fra Askeladden er favoritten vår når det kommer til merking av barnehagetøy, og har de beste merkelappene på markedet. Det er disse vi bruker når vi merker tingene til Leo i barnehagen – og som vi garantert også kommer til å bruke på minstemann sine ting når han begynner i barnehagen neste høst. Merkelappene til Askeladden er som sagt strykefrie, hvilket betyr at du kan feste dem på klær og utstyr like lett som et klistremerke. De kan festes på alt fra matbokser til vinterdresser, det eneste man er nødt til å huske på er at merkelappen må festes på vaskeanvisningen for at den skal sitte ordentlig når det kommer til tøy og sko. Når man har festet dem, kan man etter 24 timer til og med vaske klærne på 60 grader uten at det gjør noe.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Askeladden navnelapper har bredt utvalg av farger og tema på lappene man kan velge fra. Jeg nevner i fleng: Ulike disneyfigurer som Mikke Mus, Vaiana, Frost og Ole Brumm – samt (Båten) Elias, Hello Kitty, og masse mer. Nå har de til og med fått inn i Mummi tema! Leo ble mildt sagt i ekstase da disse kom hjem i postkassen vår, jeg ble nesten litt nostalgisk og tenkte tilbake på min egen barndom og hvor glad jeg var i Mummitrollet selv! Nettsiden deres er forresten veldig oversiktlig og brukervennlig, så det er både enkelt og fort gjort å bestille. Enda enklere blir det også når det kun er 1-3 dager leveringstid. 

Jeg har en liten mistanke om at jeg har snakket litt i overkant mye om merking av klær den siste tiden her hjemme, for da jeg kjøpte ny vinterjakke til Leo for en liten stund tilbake så fant han frem navnelappene våre. “Mamma hjelpe Leo?” spurte han der han satt på gulvet med den nye vinterjakken sin. Barn får med seg mye mer enn man skulle tro altså!

Om du vil bestille dine egne navnelapper så kan du klikke HER for å komme til nettsiden og utvalget deres. Jeg både håper og har stor tro på at dere vil bli like fornøyde som det jeg er! Forresten: Det kommer snart en konkurranse hvor du kan vinne to sett med valgfrie navnelapper på min Instagram @Mammasom16 – så følg med der!

Ønsker dere alle en riktig fin 1. nyttårsdag videre!