Nå er det en liten stund siden jeg har hatt denne spalten, så jeg tenkte å få begynt igjen. Jeg elsker faktisk å skrive disse blogginnleggene! Men det er jo ikke meg det er opp til, selv om det ikke akkurat er mangel på spørsmål fra dere – så kommer det jo mest an på om dere liker disse innleggene like godt som meg eller ikke 🌸

«Det virker som at du er veldig lite opptatt av merkeklær og merkevesker kontra andre bloggere. Er du det, eller har du bare ikke fokus på det på bloggen?»

– Haha – nei, jeg er ekstremt lite interessert i merkevesker – tror det er få ting som interesserer meg mindre. Når det kommer til klær tenker jeg ikke en gang over merker, jeg kjøper bare det jeg synes er fint uansett hvilket merke det er fra både til meg selv og guttene. Jeg har dyre kjoler til flere tusen, og billigkjoler fra hm til en hundrelapp. Det viktigste for meg er at jeg føler meg fin og komfortabel i klærne jeg bruker. Jeg må si at jeg sliter med å forstå hvorfor det er så viktig for noen å ha merkevesker, men jeg skjønner jo at det blir sett på som et statussymbol av et slag. Men det er min mening, og det er helt sikkert ting jeg gjør og kjøper som folk ikke forstår seg på heller altså🙈

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

«Dette har jeg lurt på lenge! Ikke ta det ille opp, men jeg synes ikke du har virket spesielt lei deg etter det ble slutt mellom Fredrik og deg. Er det noen spesiell grunn til det? Er du ikke trist?»

– Jeg tar ikke spørsmålene deres ille opp i det hele tatt, så det skal du ikke tenke på. Det er ikke alt som kommer frem på bloggen som skjer i livet mitt, men du har rett i at jeg ikke har vært knust. På mange måter kunne jeg nok aldri tillatt meg selv å gå helt i kjelleren nå som jeg har barna som stoler på meg og trenger meg mer enn jeg trenger meg selv. Det har vært vondt og det har vært vanskelig, men jeg så for flere måneder siden at dette ikke kom til å gå veien og har klart å akseptere situasjonen som den er – selv om jeg selvfølgelig har vært lei meg underveis.

«Har du flest venner med eller uten barn?»

– Det er nok ganske 50/50 tror jeg!

«Hei! Jeg lurer på hvor lang tid bruker du på å ordne deg om morgenen?»

– Det er ganske varierende, og kommer mye an på barna. Men vanligvis 15 minutter. Har jeg skikkelig god tid og barna sover formiddagsluren sin så lenge, kan jeg gjerne bruke 30 minutter bare fordi jeg vil være ekstra nøye når jeg skal sminke meg.

«Du har sagt tidligere at du trener så og si hver dag, gjør du det fremdeles? Hvis ja, hvordan finner du overskudd og motivasjon til det? Jeg har to små selv og orker ikke en gang tanken etter en lang dag!»

– Jeg trener fortsatt så og si hver dag, ja. Men jeg kjører ikke like harde økter hver dag altså! Dessuten er det en veldig fin motivasjon for meg at barna er med de gangene jeg trener hjemme og ikke jogger eller kjører intervalltrening ute, de synes det er hysterisk morsomt å se på og jeg pleier noen ganger og inkludere dem også. Det er faktisk helt perfekt å bruke barna som “vekter”. Haha! Jeg skal være helt ærlig med dere, selvfølgelig er det enkelte dager jeg egentlig ikke har overskudd – men jeg har en tendens til å presse meg selv likevel. Det kan være en fordel på noen områder, men også en ulempe. Motivasjonen finner jeg i at jeg ønsker å føle meg komfortabel i min egen kropp, og fordi jeg får noe ut av treningen.

«Har Fredrik fått seg ny kjæreste?»

– Nei, det har han ikke. Ikke som jeg vet om i hvert fall.

«Du har snakket en del tidligere om at du fant en prevensjonsmetode som fungerte for deg selv om du ikke kan bruke hormonprevensjon. Kan du fortelle hva slags metode du brukte?»

– Det stemmer at jeg fant en metode som så ut til å fungere etter at Noah hadde kommet til verden og det 1,5 året Fredrik og jeg var kjærester etter det. Jeg synes det blir litt intimt å gå i detaljer på hva jeg gjorde for å unngå å bli gravid. Men dersom du er av samme type som meg som blir gravid bare noen ser på deg omtrent – så snakk med legen din, så er jeg helt sikker på at du kan få hjelp av gynekolog til å finne noe som fungerer for deg.

«Jeg er på din alder og synes det er litt sprøtt å lese bloggen din noen ganger og vite at vi er like gamle. Jeg lurer på om du synes det var synd og ikke oppleve russetiden? Jeg vet at du ikke er sammen med Fredrik lenger, men jeg lurer på om han var russ sammen med andre på hans alder, eller om han også droppet det?»

– Nei, det var ikke noe stort tap for meg å gå glipp av russetiden. Jeg synes selvfølgelig at det var litt rart i fjor da alle som var like gamle som meg var russ, spesielt siden jeg husker jeg snakket om det fra jeg var liten – at jeg gledet meg til å være russ. Jeg er glad for livet jeg har valgt, og til tross for at jeg ikke tviler på at russetiden er et minne for livet – så føles det helt greit at jeg gikk glipp av det. Jeg har vunnet opplevelser på andre områder, så det er helt greit at jeg tapte den. Fredrik var heller ikke russ – husker jeg riktig tilbød jeg Fredrik å finanisere russetiden hans (haha) fordi jeg fikk dårlig samvittighet for om han ville være russ og kanskje ville dra litt ut, det hadde jo i så fall vært helt greit. Men han ville heller være hjemme med Leo og meg på den tiden, så det løste seg selv.

«Jeg er en av dem som ikke kan se for meg at blogging er så mye jobb. Den siste tiden har du bare blogget ett blogginnlegg om dagen, hva gjør du ellers den dagen som innbærer mye jobb?»

– Jeg skal ikke påstå at blogging er et voldsomt tungt yrke, men det er klart at det er en del jobb det også. Til tross for at jeg den siste tiden dessverre bare har klart å blogge en gang per dag, så jobber jeg mye med bloggen selv om det ikke viser seg i form av feks et ekstra blogginnlegg. Jeg har mail jeg må svare på, regnskap, møter, samarbeidsavtaler og samtaler med annonsører, bildetaking og redigering av bilder, i tillegg til at jeg stort sett begynner på kanskje 3 blogginnlegg hver dag – selv om jeg kanskje bare kommer i mål med ett eller to. Jeg jobber mange timer hver dag. Planen er for øvrig å få ut to blogginnlegg hver dag, men i det siste har det i gjennomsnitt bare vært ett per dag som jeg har blitt fornøyd med – og da vil jeg ikke publisere noe bare for å publisere noe – hvis dere skjønner. Da vil jeg jo heller ha fokus på at det jeg publiserer på bloggen skal være bra 🙌

I dag har jeg som dere ser på bildene, vært ute i varmen. Det har vært så fint! I morgen skal det bli nærmere 30 grader her i Larvik, så jeg gleder meg noe enormt ☀️🏖️ Det skal heldigvis bli litt kjøligere på 17.mai – når jeg skal bruke bunad er det egentlig helt greit at det ikke er over 20 grader, for å si det sånn. Jeg er ganske sliten etter det siste døgnet fordi barna ikke er så glad i å sove om dagen (les: natten) så får jeg bare noen få timer i natt skal jeg si meg fornøyd med det. Ganske mye som forandrer seg etter man får barn, forventningene til hvor mye søvn man kan si seg fornøyd med er absolutt en av dem 😂

Ha en fin kveld videre!

Jeg husker det enda.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Hvordan jeg kikket ned på den snart 3 måneder gamle lille sønnen min som lå ved siden av meg i sengen og sov den morgenen. Hvordan jeg bare kunne ligge og se på han i evigheter. Stryke på, og holde han i hånden.

Og hvordan det snudde helt og jeg ble sittende og gråte i flere timer bare av å ha sjekket Facebook den samme morgenen.

For et annet sted i Norge hadde en snart 3 måneder gammel baby mistet livet av krybbedød. En flott mamma i termingruppen min hadde mistet barnet sitt. Hun hadde hadde hatt samme termindato med sin baby, som jeg hadde med min lille Leo.

Jeg har med hånden på hjertet aldri blitt så knust av noen andres tap noen gang.

Jeg tenker på det enda.

Hvordan det er rent tilfeldig hvem som rammes, hvordan man aldri får helgardert seg. Og verst som er – hvordan det like gjerne kunne vært min Leo.

Hvor skjørt livet er.

Jeg husker enda hvordan jeg lå våken hele natten etter og holdt rundt hånden til babyen min, livredd for at det var en liten sjanse for at det kunne skje han også.

Men det jeg husker best, er hvordan jeg etter den dagen alltid klemmer barna mine ekstra godt før de skal sove. For jeg vet at et eller annet sted der ute, akkurat nå, så er det noen som ikke får den muligheten igjen. 💔

Hei alle sammen! De siste dagene har jeg vært i ganske hardt vær, som man sier. Men jeg mener at mye av kritikken jeg har fått i det siste har vært berettiget. Derfor vil jeg bare skrive et blogginnlegg hvor jeg legger meg litt flat for dere. Det er mange som har en opplevelse av at bloggere aldri kan innrømme feil og at de heller velger å slette, blokkere og fjerne kommentarer på Facebook og andre steder hvor blogglesere ikke er enig med dem. Det stemmer ikke med meg. Jeg mener at alle som leser bloggen min har like mye rett til å ytre seg så lenge det er saklig. Jeg har aldri blokkert noen for å si meningen sin, og sånn liker jeg å ha det selv om jeg har måtte stå i stormen den siste tiden. Mye har vært min egen feil, og det må jeg bare ta ansvar for. Jeg har ingen problemer med å innrømme egne feil, jeg gjør heller det jeg kan for å ikke gjøre samme feil flere ganger.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ikke har vært helt meg selv på bloggen den siste tiden, siden bruddet og alt annet som har skjedd i livet mitt. Jeg skal ikke bruke det som noen unnskyldning, for det er det ikke – men jeg tror det kan være en del av en forklaring.

Nå skal jeg gjøre alt jeg kan for og finne tilbake til den bloggeren jeg var før – minus eksponeringen av barna. Det tror jeg at jeg trenger nå ❤️

Klem

1. Jeg får en melding, ser på den, og tenker at “den svarer jeg bare på etterpå” – sammen med alt annet jeg tenker at jeg skal gjøre “etterpå” eller “i morgen” blir den selvfølgelig glemt – og jeg er dermed stort sett verdens tregeste menneske til å svare på en melding. Sånn ca!

2. Jeg sovner med sminke. Ja, jeg vet det – det er ikke bra og noe av det verste man kan gjøre for huden. Det er heller ikke sånn at det skjer veldig ofte, men noen ganger har jeg bare på meg litt pudder og så glemmer jeg å fjerne sminken og kommer på det i det jeg holder på å sovne i sengen min. Så da blir det som det blir. Haha!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

3. Jeg går på butikken for å ha noen spesifikt – la oss si jeg har glemt å kjøpe bleier eller våtservietter. De rundt meg foreslår at jeg skriver opp ting slik at jeg ikke glemmer det, handlelister inkludert – men jeg bare ler og svarer at jeg glemmer da ikke det, og at SÅ glemsk er jeg ikke. En halvtime senere kommer jeg hjem fra butikken med full pose, men har selvfølgelig glemt det jeg i utgangspunktet dro for å kjøpe – jeg lærer aldri 🤦‍♀️

4. Jeg utsetter ting i all evighet, jeg vet det er dumt men jeg gjør det likevel. Kanskje er jeg bare ufattelig lat? Jeg har lenge visst at jeg må levere inn regnskapet mitt nå i mai, og når begynte jeg å jobbe med det? For typ 2 uker siden, og ikke et minutt tidligere. Blir helt oppgitt over meg selv noen ganger for hvor «i siste liten» jeg stort sett er. Untatt med regninger da – der er jeg helt ekstremt punktlig, faktisk.

5. Jeg setter noen ganger vaskemaskinen på skylling for andre gang fordi jeg bare ikke orker å henge det opp akkurat da. 

6. Jeg går på butikken sulten.

7. Jeg tar helt av når jeg ute og spiser. Kjøper 3 forskjellige retter (etter mye om og men siden jeg er ekstremt ubesluttsom), og ender opp med å bestille dessert, brus, kaffe, altså jesus kristus. Jeg kan aldri bare dra ut og bokstavelig talt ta èn kaffe.

8.. Og når vi først er inne på det å ta av. Når jeg først skeier ut, så tar jeg fullstendig av. Jeg spiser jo stort sett ekstremt mye, men jeg spiser veldig sunt  – det blir jeg jo på mange måter tvunget til når jeg er veganer også. Men når jeg først skeier ut, da er det ikke snakk om en sjokoladeplate altså. Da snakker vi to flasker brus, to bokser med is, godteri, kjeks, usunn mat +++ når folk legger ut bilde av at de «skeier ut» med å ha sukker i havregrøten sin, må jeg altså le litt.  🍧🍫

9. Dette har jeg blitt ekstremt mye flinkere til nå det siste året hvor jeg har blitt bevisst på forbruket mitt – men før skjedde det titt og ofte at jeg kjøpte meg klær i butikkene som jeg bare følte at jeg måtte ha. Deretter fant jeg klærne igjen med lappen hengende på i klesskapet mitt noen måneder senere og stilte meg selv spørsmålet om hva i alle dager jeg tenkte på da jeg kjøpte plagget. Ikke bra! 🙅‍♀️

10. De kveldene jeg har anledning til det, pleier jeg å se på serier på senga. Og det er aldri en god ide for min del – for når jeg først begynner på en bra serie, klarer jeg nesten ikke å stoppe meg selv. Jeg tenker at “jeg skal bare se en episode til” og plutselig har jeg sett en sesong, klokken er blitt 03:00 og jeg er dødsens trøtt dagen etterpå 😂

Reklame |

Hei alle sammen! Takk for responsen på sist blogginnlegg – jeg leser alle kommentarene deres og prøver å ta til meg alt det fornutige jeg kan. En ekstra stor takk til alle som tross kritiske kommentarer klarer å ha en hyggelig tone – det er spesielt hyggelig å se merker jeg. Jeg håper dere forstår at det er helt umulig for meg å tilfredsstille absolutt alle når det er så mange tusen av leserne mine som har sin unike mening, men jeg kommer absolutt til å eksponere barna i mye mindre grad fremover på bloggen. Det er det som føles mest riktig nå – som jeg ser mange av dere også er enige med meg om.

Over til overskriften! Nå har jeg bestemt meg hvor jeg skal på ferie til høsten, og det blir Italia! Jeg har funnet et sted som jeg bare føler at jeg rett og slett ikke kan gå glipp av – området heter Amalfikysten og stedet blir mest sannsynlig Positano – eller i hvert fall deromkring. Jeg drar mest sannsynlig i august og SOM jeg ser frem til det!

Jeg husker så godt på denne tiden i fjor, da var det akkurat like fint og varmt her i Larvik som nå! Noah krøp etter Leo som løpte siden han ikke hadde lært seg å gå, og de lekte mens vi grillet ute i hagen. Når det ble som varmest tok vi frem det oppblåsbare badekaret deres også (som forresten er utrolig kjekt å ha på sommeren når de blir veldig varmt for de små. Jeg pleide å bade barna i litt kjøligere vann inne i stuen vår eller ute i skyggen når de har vært som varmest de to siste somrene, og begge barna har elsket det 🐳 Fordelen med oppblåstbart er jo at man kan ha det med seg om man drar på stranden eller til utlandet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Her ser dere forresten litt av hotellet jeg har sett meg ut! Hva tenker dere? Uten de to små tullingene mine som løper rundt som gale her hjemme blir det i hvert fall tid til at jeg får en skikkelig ferie der nede, sammen med masse tid til og få blogget masse. Innen den tid skal jeg selvfølgelig også sørge for at jeg får mye tid til bloggen nå til sommeren før jeg reiser! Det er jo heldigvis nok av ting som skjer fremover.

Jeg har ellers brukt dagen min på å rydde leiligheten min, noe det virkelig var behov for nå. Pluss at jeg har irritert meg litt over at jeg ikke har fått meg vaskehjelp enda – som dere vet er jeg ganske treg til å få ting gjort, men jeg satser på at jeg har fått ordnet det innen sommeren er i gang for alvor. Jeg har en helt merkelig følelse av at det er fredag i dag siden det har vært fridag for de fleste – derfor synes jeg det er så herlig å tenke på at det er fredag i morgen “også”. Haha! Ha en fin kveld videre, dere ❤️

Hei dere!

Helt siden jeg startet bloggen, har jeg med jevne mellomrom fått høre at jeg tror jeg vet alt best selv. Da jeg de første gangene skrev om at jeg ikke kom til å eksponere barna mine på bloggen, husker jeg enda kommentaren jeg fikk om at jeg var så forbanna veslevoksen. Jeg kan garantere dere at jeg har gjort flere feil siden jeg startet å blogge, men jeg har alltid prøvd å gjøre mitt beste og ta gjennomtenkte avgjørelser. Jeg tror ikke jeg har gjort noen flere feil enn andre på min alder, men jeg vet at de kan gjøre feil og at det samtidig går ubemerket hen. Det gjør det ikke for meg, og det er også en del av valget jeg har tatt ved å fortsette å skrive bloggen min selv om jeg har visst at det har hatt sine ulemper – sammen med fordelene den gir meg.

Har jeg endt opp med å legge ut flere bilder av barna, enn jeg trodde på forhånd? Ja. Eksponeringen av barna er noe jeg tenker på daglig, og selv om dere gjerne fortsatt ser bilder av barna ofte og leser at vi “har kost oss i dag” eller at jeg har hentet Leo i barnehagen, så begynte jeg for en stund siden og kutte ned gradvis her på bloggen om hva jeg skriver om dem – for ekponeringen handler om veldig mye mer enn bare bilder. Vi kan diskutere opp og ned i mente om det er OK eller ikke at jeg legger ut bilder av dem i utgangspunktet, men jeg tror (håper?) at de fleste vil være enige med meg om at bildene jeg legger ut av barna er uskyldige.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Når jeg ser tilbake på de siste årene, er jeg veldig glad for at jeg alltid har holdt meg til å legge ut fine og anstendige bilder av barna. Jeg har aldri lagt ut nakenbilder av dem, jeg har aldri lagt ut bilder av dem når de har vært skitne, slitne eller lei seg. Det har for øvrig vært en eneste stor selvfølge for meg, så det er ikke noe jeg ønsker skryt for – bare en bemerkelse på at jeg har hatt et bevisst forhold til eksponeringen helt fra start.

Synes jeg det noen dager er rart at jeg startet bloggen fullt innstilt på å ikke dele et eneste ansiktsbilde, og at jeg har endt opp med å legge ut mange ansiktsbilder av begge barna? Utvilsomt! Og da må jeg stoppe meg selv noen dager, og tenke på om jeg vil at det skal fortsette sånn. Hva går greit, og hvor går grensa? For meg hadde det ikke gjort noe om min mamma hadde hatt en blogg hvor hun hadde delt bilder og den informasjonen jeg har delt om mine barn. Men det er det som er vanskelig, for jeg er jo ikke barna mine. Jeg tror ikke at jeg har lagt ut noe som kan få skadet dem på noen som helst måte – men kan jeg garantere for at de vil synes at det er 100% greit at jeg har delt mange bilder av dem, selv om bildene er både delikate og uskyldige? Nei, det kan jeg ikke – og derfor er jeg nødt til å tenke meg skikkelig om fremover.

Hei alle sammen! I dag dro jeg inn til Oslo med Noah, og togturene nå går ikke lite lett som de en gang gikk. Men sånn er det bare, Noah er jo bare en liten gutt og jeg gjør alltid mitt beste for at han skal få en fin tur selv om det unektelig er mye styr å ta med barna ut og reise. De vil jo alt annet enn å sitte i ro, for å si det sånn. Haha! Det er ikke uten grunn at jeg går over 10 000 skritt hver dag.

Det ene møtet i dag ble jeg nødt til å avlyse, men jeg har uansett vært på konsultasjonen min i dag som gikk bra. Jeg har også fått operasjonsdag og kommer til å ordne blogginnlegg til dere de dagene hvor jeg er nyoperert slik at bloggen skal oppdateres som før. Vi møtte også min mamma i dag som Noah var veldig glad for å se igjen, og vi spiste en lynrask lunsj/middag sammen før vi måtte dra hjemover mot Larvik igjen – likevel var vi ikke hjemme før i halv syv tiden i kveld. Hater at timene går så fort noen dager, spesielt når man gjør noe hyggelig. 

Jeg orket knapt å sminke meg i dag heller siden det er så varmt. Skal ikke klage for det altså, synes mai er en like fin måned hvert år og den får meg bare til å glede meg til sommeren og ferieturer enda mer. Har ellers hatt en mye bedre dag enn i går, og det er jeg veldig glad for❤️Håper dere har en fin tirsdag videre, så snakkes vi senere!

I dag har jeg helt ærlig hatt verdens verste dag og jeg bare gleder meg til den er helt over. Som dere sikkert har merket i det siste, så har jeg følt meg mye bedre enn på lenge store deler av tiden. Men jeg har fortsatt noen lange dager her og der hvor jeg merker hvor mye livet mitt har forandret seg den siste tiden. Jeg hater disse dagene, men jeg vet at jeg klarer meg.

I morgen skal jeg inn til Oslo med Noah for å møte foreldrene mine – jeg skal også på to møter, så det blir spennende. Blant annet skal jeg treffe min kjempekoselige kontaktperson i Egmont (som jeg nå blogger for). Det blir ikke noe annerledes i negativ retning med bloggingen min fremover, snarere tvert i mot. Men Egmont kjøpte opp blant annet Side2 tidligere i år, og siden jeg er side2blogger så har jeg valgt skrevet ny bloggkontrakt med Egmont nå. Jeg tror det kommer til å gjøre at bloggen min blir mye bedre enn tidligere, så etterhvert som tiden går gleder jeg meg til å høre hva dere synes.

Det er ganske mange som har spurt meg om hvordan man blir Side2blogger, men dette må man altså få tilbud om. Da jeg startet å blogge for fullt i februar 2015, fikk jeg 2 tilbud om plattformbytte mot slutten av samme måned, siden bloggen vokste utrolig raskt og ting gikk egentlig over all forventning – og så ble jeg i hui og hast invitert til møte hos Side2/Nettavisen – og valgte etter det møtet å bli hos Blogg.no. Jeg kan nesten ikke få sagt hvor glad jeg er for at jeg gjorde det. Tenk om jeg aldri hadde gjort det? Da tror jeg ting hadde sett ganske annerledes ut i dag for bloggen min.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Nå har jeg enda ikke spist middag og selv om ingenting egentlig frister og jeg helst vil legge meg og synes synd på meg selv, så skal jeg trene og jobbe med bloggen, og gjøre det beste ut av de resterende timene av kvelden. Håper dere har det bra, så snakkes vi ❤️

Hei fra Gjøvik! Denne helgen tok jeg med meg Leo for å dra hit – vi tok toget til Oslo sammen i går, hvilket var stor stas for Leo som elsker å kjøre tog, og var i Oslo på ettermiddagen hvor vi så ble hentet og kjørte videre til Gjøvik. Vi møtte også en kjempekoselig dame på toget som Leo fikk god kontakt med, akkurat sånt synes jeg er så utrolig hyggelig når man tar tog og buss og har med seg barn som begynner å kjede seg litt. Haha ❤️

I dag har jeg fått litt kvalitetstid med Leo, og siden han har en veldig typisk småbarnshverdag bestående av barnehagen, hjem og spise middag, før det er lek med lillebroren sin og deretter natta – synes jeg det er ekstra koselig når vi får tilbrakt helgene hvor vi gjør noe litt utenom det vanlige for han. Jeg er jo flink til å ta han ut av barnehagen i hverdagen også altså, men det blir jo ikke helt det samme som helgene.

Vi har vært på kjøpesenter i dag også, og Leo har hatt enn innholdsrik dag med både mine foreldre, tantene sine, og meg. Han elsker jo også dyr, og siden foreldrene mine har katter bruker han ekstremt mye tid på å leke med dem når vi er her. Åh, noen ganger tenker jeg litt på hvor koselig det hadde vært å ha dyr selv – men jeg tror jeg burde unngå å ta på meg noe mer ansvar nå, enn hva jeg allerede har.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Som jeg fortalte dere tidligere denne uken, så dro jeg altså i hovedsak hit fordi bestevenninna mi har bursdag og skal feire den. Det kunne jeg rett og slett ikke gå glipp av, selv om det selvsagt hadde vært godt å få slappet av i Larvik i helgen og ikke reist slik jeg har gjort de siste helgene – så betyr det såpass mye for meg å få litt tid med henne at jeg uten tvil valgte å dra. Dessuten synes jeg at jeg fant en god løsning på alt sammen med å ha med meg Leo også, slik at jeg får tid med han i samme slengen, og at han får tid med familien min samtidig. Det er også 20 plussgrader her i Gjøvik så jeg storkoser meg virkelig. Gleder meg til å oppdatere dere senere og håper dere koser dere!

“Herregud Jessica, noen ganger synes jeg det er helt rart å tenke på at du har to barn… Se på lille deg, liksom” kom det fra lillesøsteren min i helgen.

Lille meg. Er jeg egentlig så liten? Jeg føler meg faktisk ganske gammel. Nå er det kun litt over en måned til bursdagen min og jeg får helt hetta av tanken. Tenårene mine er over og nå er jeg «voksen». Nå må jeg ha livet mitt på stell. Teknisk sett har jeg vel egentlig levd et «voksent» liv og hatt en «voksen» hverdag samt livet på stell, ganske lenge allerede – med barn og baby, regninger, barnehage og jobb – så ikke forstår jeg hvorfor jeg blir så stressa. Jeg vet ikke om det er nettopp det, eller alderen min som får meg til å føle meg så forbanna gammel. Kanskje er det barna, og at de også begynner å bli store?

Ofte opplever jeg at mange tenker at det er synd på meg som ikke fikk en ungdomstid siden jeg ble gravid da jeg akkurat hadde nådd seksuell lavalder – og begrunner det at jeg føler meg gammel med at det er fordi jeg føler jeg gikk glipp av ungdommen min. Men jeg gjorde ikke det, selv om jeg unektelig gikk glipp av noe. Det er nemlig den eneste fordelen med å være en idiot og begynne å feste når du er 13.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Da jeg tok toget hjem på søndag kom jeg i snakk med noen, og de gjettet at jeg var 16 år. Jeg lo, men innvendig ble jeg mest lettet over at jeg ikke så såpass utslitt ut at de gjettet på 35. Selv om jeg har hatt barn i over 3 år, så er det fremdeles like morsomt å se at fremmede får hakeslepp når de får vite at jeg har barn og nekter å tro på det. For meg er det jo det mest naturlige i hele verden.

Noen ganger tenker jeg litt på at jeg er så langt fremme i livet på mange måter, men samtidig henger så langt etter med for eksempel utdannning. Det forventes at man skal få seg utdanning, så få seg kjæreste, så flytte sammen og kjøpe hus, gifte seg og deretter få barn. Jeg gjorde det jo nesten stikk motsatt. Hva gjør jeg når barna er blitt tenåringer, jeg har gjort ferdig utdannelsen min og jeg såvidt har rukket å fylle 30?

Jeg føler at mange mener at barn er meningen med livet. Jeg sier ikke at det ikke stemmer, jeg sier bare at jeg håper jeg kjenner på hva meningen med livet er om også 15 år – selv om guttene mine ikke vil være noen barn lenger. Selv om utdannelsen min vil være ferdig, og at jeg garantert har kjøpt meg hus.