MEST STILTE SPØRSMÅL DEN SISTE TIDEN

Når skal du dele den nyheten du har snakket om?

– Den skal jeg dele innen uken som kommer nå. Jeg gleder meg veldig mye! Jeg har bare ikke lagt ut om det i det vide og brede fordi jeg ikke vil snakke dere helt lei av det før jeg i det hele tatt har fått delt nyheten med dere. Haha!

Jeg minnes at du skrev en gang at du kjøpte klær på barneavdelingene. Gjør du det fremdeles, og tenker du noe på hva slags signaler du sender unge jenter ved å skrive om det?

– Det stemmer at jeg har nevnt at jeg kan kjøpe klær på barneavdelingen. Det hender at jeg gjør det fremdeles ja. Bukser er for eksempel noe som er vanskelig for meg å finne fordi de normalt blir for store på dameavdelingen, derfor har det vært en løsning for meg. Jeg har for øvrig ikke skrevet innlegg på innlegg om at jeg kjøper klær på barneavdelingen, men jeg har nevnt det. Jeg synes spørsmålet ditt er litt vanskelig å svare på – selvfølgelig ser jeg at det er uheldig å fronte det å kjøpe klær på barneavdelingen som noe normalt, for det regner jeg med at det ikke er for voksne – men jeg er liten av meg og er ikke høyere enn 160 cm høy, så det er ikke så rart jeg passer klærne. Jeg har ikke forsøkt å lage noe stort nummer ut av dette.

Kan du legge ut flere bilder hvor du ikke bruker så mye sminke?

– Selvfølgelig. Jeg bruker ikke SÅ mye sminke til vanlig heller altså, men det er de falske øyevippene som mange av leserne mine ikke er så fan av har jeg skjønt. Haha! Har begynt å droppe de mer og mer!

Lurer på noe angående planlagt keisersnitt. Før keisersnittet, er det epidural man får, eller spinal?

– Jeg fikk spinalbedøvelse. Nå har jeg riktig nok ganske høy smerteterskel – ikke er jeg spesielt redd for sprøyter o.l heller – men jeg synes det var vondere å sette inn kateter (som man må under planlagt keisersnitt) enn det var å få spinalbedøvelse💉

Hvem er det som tar bildene dine til bloggen når du er ute?

– Det kommer litt an på hvem jeg er med – venner, familie, mamma eller andre. Jeg skal kjøpe meg kamerastativ snart da – bare 3 år for sent omtrent.. Haha! 

Har Fredrik fortsatt et godt forhold til barna deres, som jeg har skjønt det så har du dem mest?

– Fredrik har et veldig godt og nært forhold til barna våre, slik han har hatt helt siden de ble født. Barna elsker pappaen sin ❤️

Hei! Jeg lurer på hva det flaueste du har opplevd er? Synes sånne historier er så morsomme å høre om!

– Haha, jeg har opplevd så mye flaut at dere aner ikke. Jeg tenkte å lage et eget blogginnlegg om dette, så jeg skal spare de beste historiene til det! Men vit at jeg  er ekstremt klossete og da jeg var yngre snublet jeg til og med i mine egne ben. Ja. Veldig gøy for de rundt meg om ikke annet.. 😂

Når skulle videoen hvor du svarte på spørsmål vi stilte til video-spørsmålsrunden komme ut?

– Den kom ut på bloggen tidligere i juli! På sommeren er det alltid litt kaos siden jeg vet mange blogglesere er på ferie og så videre, og forhåpentligvis legger fra seg telefonen litt (hvilket man bør når man er på ferie, så får dere ta igjen eventuell blogg-titting senere) jeg legger ved link til dere som har spurt etter videoen HER.

Hvordan har du det for tiden?

– Den siste uken har det faktisk skjedd veldig mye på privaten. Skal ikke begynne å si så mye om det, for da får jeg høre at jeg ikke burde si A om jeg ikke har tenkt til å si B og alt det der. Gjør kanskje det nå også 🙈 Men det er en grunn til at blogginnlegg ikke kommer ut helt når de skal, og at bloggingen min ikke har vært på topp den siste uken. Mye av det som har vært postet har også vært forhåndsskrevet. Det har vært tøft og det har vært mye. Jeg har kommet meg gjennom det, og jeg har det mye bedre nå. Tusen takk til dere som spør om hvordan jeg har det med jevne mellomrom, synes det er så utrolig herlig. Håper virkelig dere har det bra dere også. Snille dere!

Minstemann var ikke så interessert i å sove i kveld han – men etter samtlige timer med vugging, byssing, kosing, trøst og utallige klemmer – så sover han godt nå. Og det gjør jammen jeg snart også, foran tastaturet, om jeg ikke kommer meg i seng snarest. Vi snakkes mer i morgen!

HADDE NESTEN GLEMT DET..

Leo var bare 3-4 måneder gammel da vi flyttet til det som nå er hjemmet vårt juli for 3 år siden. Jeg hadde nesten glemt det, for juli er jo straks over – men jeg husker alt sammen som det skulle vært i går. Dagene med en baby og flyttingen som gikk tåelig greit – gleden over at jeg nylig var blitt mamma, gleden over å ha bloggen som var relativt fersk. 

Men aller mest gleden av å funnet et hjem som vi skulle dele med sønnen vår, med nok plass og vel så det. Det er litt sårt når jeg tenker tilbake på det nå som jeg er singel, men jeg er skrekkelig glad for at vi bråbestemte oss for å dra på visning på akkurat denne leiligheten. Det føles som hjemme, og jeg gruer meg allerede til den gangen jeg må flytte herfra når jeg en gang skal kjøpe mitt eget hus 🏡

Her var jeg akkurat fylt 17 og hadde Leo i armene mine da vi var ute i hagen vår og plukket bær. Ja, det var faktisk akkurat like koselig som det høres ut som. Haha!

Gleder meg over alle minnene jeg her herfra, og gleder meg til alle minnene vi skal skape sammen her i fremtiden. 

Et lite spørsmål til dere før jeg runder av her jeg sitter og halvsover: Ønsker dere å se bilder av barnas nye soverom, eller vil dere se video hvor jeg viser det frem? Ønsker alle en veldig fin søndag og avslutning på uken ❤️

TAKKNEMLIG FOR AT JEG FIKK GITT HAN SØSKEN

God kveld! Nå har den eldste skatten min sovet i flere timer allerede, og jeg merker at jeg er helt voldsomt trøtt for tiden! Trøttere for hver kveld som går, og jeg må nesten bare spørre: Er det egentlig sosialt akseptert for en 20-åring å gå og legge seg klokken 19.00 om kvelden? Haha! Tror trøttheten er en kombinasjon av sommerværet og konstant tropevarme, og det at begge barna er hjemme med meg hver dag nå som Leo har ferie fra barnehagen. Han har hatt en måned med ferie nå, og det merkes på meg også at det krever sitt å aktivisere to små duracell-kaniner mange timer hver dag. Vi har det mye morsomt da, og jeg er glad han skal ha ferie fra barnehagen helt til neste uke!

I dag har Noah sovet hos farmoren sin og det hadde gått helt strålende. Jeg savner han selvfølgelig langt inni hjerterota allerede, men herregud – tenk å få noens fulle oppmerksomhet så og si hele dagen. Han må kose seg ihjel! Ikke at jeg ikke gir han tilstrekkelig oppmerksomhet – men her hjemme er han jo pent nødt til å dele den med Leo for jeg er jo bare ett menneske. Leo og jeg har derfor vært alene store deler av dagen, og vi har vært på lekeplass og fått slappet av, vi har tegnet og fargelagt mens vi satt på gulvet og spiste kveldsmat. Jeg har satt så pris på dagen vi fikk sammen i dag, og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har tenkt på hvor glad jeg er for at jeg har fått gitt han søsken – for det er på dager hvor lillebroren hans ikke er her at jeg innser hvor mye det betyr for han å ha et søsken ❤️

6 MÅNEDER SOM VEGANER

God kveld dere! Håper dere har en fin onsdag så langt. Her har jeg hatt en ordentlig fin dag med litt regn, koselig middag med guttene og masse leking. Ja, og så ble det litt tv-titting på guttene i dag også med barnet-tv. Noe jeg har tenkt over i det siste som jeg synes er ekstra morsomt er å se igjen barneprogrammer som jeg husker jeg selv så på da jeg var liten – morsomt å være ung mamma, og jo lenger tid det går siden jeg ble det, jo mer setter jeg pris på fordelene som følger med det også.

Nå tenkte jeg å skrive litt om at jeg har vært veganer i over et halvt år allerede! For noen morsomme og lærerike måneder det har vært. Før jeg begynner å skrive ønsker jeg bare å presisere ovenfor mine yngre lesere at man ikke burde kutte ut store matgrupper av kostholdet sitt før man har nok informasjon til å kunne vite at man får de samme næringsstoffene, vitaminene og mineralene fra andre matkilder. Informasjon er altså nøkkelen her, ellers er det supert å snakke med en ernæringsfysiolog om man ønsker å endre matvanene sine så radikalt som hva det å gå over til et plantebasert kosthold faktisk er om man ikke sitter på noen kunnskap om emnet.

Vær kildekritisk om du velger å lese deg opp på nett istedenfor, å bli veganer er et av de beste valgene jeg har tatt – men jeg har ikke samvittighet til å fremsnakke et slikt kosthold uten å informere om at det er viktig å få seg alle næringsstoffene man trenger – uavhengig av hva man velger å spise.

Etter at man «utnevner» seg som vegetarianer eller veganer, så virker det som at man umiddelbart får noen ekstra kritiske blikk om hvorvidt man gjør ting riktig eller etter boken. “Har du dundyne? Da kan du ikke kalle deg veganer!” har jeg fått høre.

Men jo, selvsagt kan man kalle seg veganer selv om man har en dundyne. Jeg kjøpte meg den flere år før jeg ble veganer. Om jeg skal kaste alt jeg har her hjemme som ikke er vegansk som jeg kjøpte før jeg ble veganer, så vil jo det ende opp med å bli en enorm belastning på miljøet på andre måter – så derfor beholder jeg den (og et par andre ting) til den ikke holder lenger, og kjøper meg selvfølgelig en dyrevennlig variant neste gang.

Men la oss si at jeg klarer å kjøpe for eksempel et dyretestet kosmetikkprodukt, da. Ved en feiltakelse. La oss si at jeg finner det ut akkurat for sent til at jeg kan gå og bytte den. Betyr det at jeg ikke er veganer lenger?

Selvsagt ikke. Det er menneskelig å gjøre feil.

Jeg unngår dyreprodukter så langt det lar seg gjøre, og spiser ingenting av det veganere ikke spiser. Jeg er også blitt overraskende flink til å sjekke alle matvarer og produkter. Å sjekke alle E-stoffene synes jeg var den mest trøblete delen i starten – men det har gått seg til nå, og jeg vet hvilke jeg skal unngå med hjelp av en app og noen nettsider. Og det kommer jo til et punkt hvor man må velge sine kamper. Men det å være veganer handler på ingen måte om kunne garantere at man alltid er feilfri, men å gjøre sitt beste ut i fra egne forutsetninger. For eksempel kan jeg ikke garantere for at mobiltelefonen min ikke inneholder animalsk lim – men jeg er fremdeles avhengig av å ha en mobiltelefon. Kjøtt og meieriprodukter på en annen side, kan jeg fint droppe fordi jeg kan spise andre ting og likevel få i meg de næringstoffene jeg trenger. Det samme med pelsklær, dundyner, ikke-veganske godteri og snacks, dyretestede produkter/kosmetikk og så videre. 

Disse vurderingene og valgene må man selvsagt ta på egenhånd, og jeg er åpenbart enig i at det er helt feil å kalle seg selv for veganer om man for eksempel spiser ost med jevne mellomrom – fordi det blant annet er med på å vanne ut et begrep. Spiser man ost med jevne mellomrom er man vegetarianer, og ikke veganer. Å være vegetarianer er også kjempebra. For samtidig mener jeg at det viktigste ikke ligger i å kunne utnevne seg som vegetarianer eller veganer. Men at man gjør noe. Kutter ned på kjøttinntak, meieriprodukter, tester ut andre oppskrifter med alternative ingrendienser. Det er så mye godt man kan spise uten at det trenger å inneholde dyr eller biprodukter fra dyr! Jeg tror dessverre disse konstant kritiske blikkene skremmer mange fra å tørre å kalle seg vegetarianer eller veganer – eller bare det å teste det ut en uke eller et par måltider. Og det synes jeg er så synd!

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme til å si dette, men jeg savner ikke kjøtt i det hele tatt. Jeg tenker ikke en gang over kjøtt i det hele tatt lenger, det virker bare så unaturlig og fjernt for meg nå som det er så lenge siden jeg har spist det. Det føles utrolig godt å gjøre noe bra hver dag ikke bare for meg selv, men for dyrene og miljøet vårt også 🌎❤️

NÅR SKAL HAN FÅ LEVE LITT, DA?

I mars tidligere i år, tok mitt siste forhold slutt. Samlivsbruddet var et faktum, og igjen sto det 2 små barn som trengte en samværsavtale som gagnet dem på best mulig måte. Vi som foreldrene deres var nødt til å sette alle egne følelser og behov til side, og tenke på de barna vi hadde satt til verden.

Vi sitter rundt bordet og det er foreløpig god stemning i lokalene hvor vi skal signere samværsavtale. Vi er klar til å komme med hva vi har sett oss ut som en ideell samværsavtale, vel, så ideell som den får blitt i en sånn situasjon, og jeg legger den frem. Først og fremst, jeg er selvstendig næringsdrivende – starter jeg. Pappaen har “vanlig” A4 jobb, og jeg har derfor lettere for å legge tilrette for å ha barna på hverdagene da dette blir vanskelig for pappaen deres som måtte flytte hjem til foreldre etter samlivsbruddet vårt, jobber hver dag, og ikke har billappen, fortsetter jeg.

Dermed er tanken at jeg skal ha barna på hverdagene, og pappaen ha de mer på helg. For øvrig er det ikke snakk om alle helgene i måneden, fortsetter jeg. Jeg tror dette er det lureste når minstemann akkurat er blitt 1,5 år og for at begge barna fortsatt skal kunne kjenne tryggheten på hvor hjemme er, mens de enda er såpass små – når det i tillegg nå skjer en helomvendig i livene deres når mamma og pappa ikke bor sammen lenger.

Jeg presiserer at dette ikke er noen varig samværsavtale, men at vi i dette tilfellet er nødt til å ta hensyn til at barna er små – og avslutter med at jeg tenker at det lureste vi kan gjøre er at vi tilrettelegger samværsavtalen etter hvor gamle barna er etter hvert som årene går. På den måten vil vi kunne følge barnas behov, for det er klart at et barn på 1,5 år har andre behov enn et barn på 6 år. Vi må følge barna og legge til rette.

Meklingsdama snur seg til pappaen til barna mine: Du er jo en ung mann! 

«Når skal han få leve litt, da?» sier hun, før blikket veksles bort til meg.

Det som føles ut som en hel evighet er bare et øyeblikk før jeg svarer henne:

Vi er da vel ikke samlet her i dag for å finne en samværsavtale som gjør at min ekssamboer eller jeg, for den saks skyld, skal få «leve litt?» svarer jeg.

Vi er vel her for å ordne oss en samværsavtale som i første omgang gagner barna våre? Ikke meg, og ikke min eks. Jeg unner han fritid og han er en fantastisk pappa – og han unner meg det samme. Det er ingen sure miner, men det handler faktisk ikke om oss akkurat nå.

Og det har vi heldigvis vært helt enige om hele veien.

Jeg ser bort på far til barna mine og ser at han også reagerer på hva som blir sagt. For å være ærlig ble jeg sjokkert.

At vi er unge mennesker og dermed også har godt av litt fri er det liten tvil om – men vi har da satt to barn til verden. Og det har vi gjort sammen. Jeg mener ikke at man skal kjøre seg selv i grøfta og aldri kunne få seg en velfortjent pause fra det hektiske småbarnslivet – men er det pausen som skal være hovedfokuset når man setter opp samværsavtale med to små barn involvert? Jeg mener nei.

Aller mest hadde jeg lyst til å spørre henne om når jeg som ung kvinne eventuelt skulle få “leve litt”, om det var så forbanna viktig, om jeg skulle ha barna enda mer på helg i tillegg til hverdagen? Men jeg er dessverre litt for godt oppdratt.

Forventes det virkelig at jeg som mor i 2018 med egen fulltidsjobb, minst like krevende hverdag og tidsklemme – skal ta på meg enda mer fordi ekssamboeren min fortjener å “leve litt” simpelthen fordi han er en ung mann?

50-tallet ringte, de ville ha holdningene sine tilbake.

Det snakkes mye om hvor langt vi er kommet med tanke på likestilling, og jeg er enig i at vi er kommet langt. Men kanskje er det nettopp tanken om at vi er i mål, som er grunnen til at disse holdningene dukker opp igjen?

Spørsmålet er hvordan kan barna leve best, ikke «når skal mor eller far få leve litt, da?»

E-N-D-E-L-I-G!

Godt over 1,5 år tok det – men endelig kom dagen (les: natten) 😂

EN DAG UTENOM DET VANLIGE

Hei dere! Ny uke, og av en eller annen grunn kjente jeg bare at det var helt greit med hverdag igjen nå. Været her i Larvik er fortsatt helt herlig, og her om dagen slo det meg at vi er godt over halvveis inne i juli! Det er ikke annet enn skremmende, jeg synes sommeren akkurat startet – men den er jo halvveis over allerede. Eller kanskje halvveis i gang – det er jo også en fin måte å se det på 😊

Barna og jeg har hatt en rimelig aktiv dag, hvor vi har vært ute på lang tur og litt shopping. Det er litt krise å dra med barna ut på shopping enkelte ganger, og slik var det i dag – så jeg priset meg lykkelig over at det kun var et par ting jeg var nødt til å ha i dag! Dere vet jo hvor viktig jeg synes det er at vi spiser middag samlet hver dag, så for å gjøre mandagen vår enda finere laget jeg taco i dag. Barna begynner å like det bedre og bedre, og for meg som gjerne spiser det hver dag er det veeeldig gode nyheter. Haha! 

Både under måltidet samt før og etter den aldri så lille handleturen vår – var barna så rolige og greie å ha med og gjøre. Ja vel, så kastet de litt mat på gulvet underveis måltidet før de omsider skjønte at maten skulle inn i munnen denne gangen også – men utenom det? Rolig og stille. Stille altså! Hadde nesten glemt hvor godt det var med et helt rolig og stille måltid. De sovnet raskt som bare det i kveld også – så det har alt i alt vært en dag som har vært litt utenom det vanlige,  til det positive altså, og det kjennes veldig greit ut på en helt alminnelig mandag ❤️

Ha en veldig fin kveld videre!

EN FIN AVSLUTNING

I dag kom skattene mine hjem og det var stor gjensynsglede! Jeg fikk mange klemmer og skjønte at guttene var slitne etter helgen, hvor de har funnet på så mye gøy og vært i aktivitet fra morgen til kveld.

Vi hadde noen timer i dag hvor jeg stort sett bare la fra meg alt av pc og mobiltelefon for å slappe av med dem, snakke med dem om helgen de har hatt med besteforeldrene sine, hva de har gjort og så ble det disneyfilm og litt kos etter middag. Milkshake til både barna og besøket vårt i dag, og litt potetgull. Lakris liker de ikke, så det spiste jeg – og siden de ikke solgte vegansk milkshake på Narvesen ble det Iste med mango som erstatter for min del. Det er jo søndag i dag, så vi hadde en skikkelig avslappende og fin avslutning på helgen!

I morgen er det ny uke og barna har fremdeles ferie med meg, så jeg har allerede gått i gang med å tenke på hva vi skal gjøre. Jeg planlegger ingen store greier altså bare så det er sagt – så lenge jeg får skapt fine sommerminner med barna mine, så er det jo det som betyr noe.

NÅ ER JEG SÅ LEI!

På sommeren blir det en del måltider som spises ute siden mye tid naturligvis blir tilbrakt ute sammen med barna. Men fare for å virke som en ytterst irritabel og sutrete person er jeg bare nødt til å si noe om en ting jeg er skikkelig lei av.

For jeg har hatt med meg barna i flerfoldige lekeparker med tilhørende kiosk/spisested, lekeland, og familieparker. 

Og hva står på barnemenyen mon tro – om man mot formodning ikke har med seg niste eller tenkte det kunne være hyggelig med et måltid ute med barna?

Pølse og hamburger!

Og muligens en kjip variant av en eller annen rett fra Kanda med pommes frites. Skikkelig næringsrike greier.

Fra spøk til alvor: Jeg forventer ikke noe delikatesse-mat eller uhyre sunn veganmat til barna mine når jeg er ute og velger spisested eller er på lekeland med barna, men herrefred så ensformig da! Det er jo bare pølse og hamburger som står på barnemenyen! 

Ikke bare er jeg lei av at det ikke går an å få en ordentlig barnemeny på plass, eller i det minste få en annen barnerett på menyen også som ikke er pølse og burger – men hadde det vært meg som måtte velge fra barnemenyen hver gang vi var ute og skulle spise, ville jeg vært sur. Jeg skjønner at tanken er at barnemenyen må inneholde noe «alle» barn liker – men vi er i 2018 nå. Det finnes så mye annen mat som barn liker! Er det ikke egentlig virkelig på tide at barnemenyene snart begynner å bestå av annet enn junkfood og gatekjøkkenmat?

Lik gjerne blogginnlegget ved å klikke på “liker”-knappen under om du er enig 👍