Hei, dere! Beklager en halvsen bloggoppdatering denne fine fredagskvelden rett før jul – jeg kommer til å oppdatere som normalt i julen altså, nå har jeg ikke skolen å tenke på – så det vil jo bli mildt sagt mye lettere å oppdatere som før!
Noah sovnet på fanget mitt litt tidligere i kveld, og Leo la seg for en og en halv time siden – litt senere enn vanlig naturligvis, men det er lov i juleferien. Jeg er nå ferdig med alle julegaver, og stresset med å løpe rundt på kjøpesenterne som er fullstappet med folk (Jeg er veldig glad i mennesker generelt, men det er bare noe med stappfulle steder som gjør meg helt klaustrofobisk!) som er minst like stressa som meg, nå fire dager før jul. Heldigvis er det et helt år til neste gang nå! Haha! Ikke misforstå altså, som jeg har snakket om tidligere er jeg veldig glad i å kjøpe gaver til de jeg er glad i, men det er et stress å få unnagjort alt til jul: spesielt i siste liten, og når det er så mye å få unnagjort også. En liten funfact: Jeg ble ferdig med julegaver på eksakt samme dato i år, som i fjor. Jeg tenker hvert år at i år, skal jeg jammen meg bli ferdig tidligere. Blir jeg noen gang det? Nope.
Men julegaver, ja. Det tenkte jeg å skrive litt om i dag. Det er så trist at vi går over til at julen tilsynelatende i så stor grad skal handle om det materielle. I nyhetene leser jeg om nordmenn som kjøper julegaver på kreditt (!!!) og nettsider, butikker og kjeder som reklamerer for julegaver i 7000-kroners klassen og oppover. Altså, ærlig talt. Hvem bruker 7000 kroner PER julegave? Sånn jeg oppfatter det etter å ha sett på tallene for gjennomsnittslønningene i Norge: så kan vel det umulig være så veldig vanlig?
For all del: jeg kjøper gjerne dyre julegaver selv – og jeg unner de som har så mye å kjøpe julegaver for, å gjøre det – men samtidig har jeg innfunnet meg med at jeg aldri vil kunne kjøpe julegaver som i min oppfatning noen gang vil kunne være representative for hva de som skal få gavene betyr for meg og hvilken verdi de har for meg. For det er ingen gave som kan det!
Dessuten synes jeg veldig mange kjeder og butikker reklamerer for helt ville julegavepriser. Ny mobil for 8000 kroner, ny pc til 12 000, og så reklameres det for som “den perfekte julegave” og “julegavetips”? Det er uten tvil med på å normalisere dette vanvittige forbruket.
Joda, julegaver er koselig både å gi og få. Men oppe i denne vanvittige kjøpefesten, tror jeg det kan være lurt å minne seg selv litt på hva julen faktisk egentlig handler om – for jeg er ganske sikker på at det ikke er gavene ❤️
Hei alle sammen! Tror aldri jeg har vært så letta som det jeg er nå. De siste ukene har skolemessig vært veldig krevende (som jeg regner med noen av dere har skjønt) å balansere det med å være mamma og samtidig få jobbet nok med innhold på bloggen til at det ikke skal være gørr-kjedelig å klikke seg inn her på bloggen, har kanskje vært det vanskeligste av alt.
Men i dag tidlig hadde jeg den siste prøven før juleferien, og selv om jeg gikk hjemover da jeg var ferdig med både feber, halsbetennelse, og var klissvåt fordi det snødde og regna om hverandre, så klarte jeg ikke å gjøre annet enn å smile. Sånn oppriktig talt. Jeg er ikke letta nå fordi jeg er skolelei eller noen ting som helst, tvert i mot er jeg veldig glad i å gå på skolen, og motivert. Jeg har en herlig klasse og flinke lærere. Jeg er letta fordi jeg klarte de målene jeg satte meg for dette semesteret – første semester er over, og jeg kan ikke si annet enn at jeg er stolt over egen innsats!
Jeg har to avsluttende fag i år – det vil si at det er to fag jeg er ferdig med etter dette skoleåret som slutter i juni 2019. Karakterene for de to fagene, vil stå på vitnemålet for resten av livet mitt om jeg ikke velger å ta de opp igjen. Og for å være ærlig med dere? Jeg er 20 år nå – jeg har i utgangspunktet ikke noe ekstra tid å avse nå de neste årene til å ta opp fag igjen, etter å ha fått to barn før jeg i det hele tatt begynte på videregående. Derfor bestemte jeg meg i høst for at det bare var å brette opp ermene og jobbe hardt. Ikke pokker om jeg skal befinne meg i den situasjonen at jeg ikke kommer inn på de studiene jeg vil, på grunn av jeg ikke tok karakterene mine på alvor. Det blir rett og slett for dumt.
Nå er det juleferie med guttene mine som står for tur, og jeg skal utnytte hvert eneste sekund. Jeg har tatt barna ut av barnehagen hele ferien min, det kunne ikke falt meg inn å sende guttene i barnehage når jeg likevel har ferie og det i tillegg er jul! Når det er sagt, forstår jeg selvfølgelig at alle foreldre ikke har noe valg når de har en jobb de må gå til. Jeg er heldig som får en lang, koselig juleferie med masse etterlengtet kvalitetstid med Leo og Noah, familie og venner. Jeg har 2 uker juleferie, dere! Denne ferien setter jeg så umåtelig stor pris på at dere skulle bare visst!
Jeg måtte bare dele denne gladnyheten med dere. Jeg er så fornøyd med det første halvåret på skolen. Jeg er så sliten nå, men det har vært så verdt det!
For en stund tilbake, satt jeg på skolen i timen. Plutselig merker jeg at telefonen ringer fra jakkelomma mi. Jeg ser at det er barnehagen til barna som ringer, vanligvis ville jeg nok kastet meg over telefonen – men siden det bare er 10 minutter igjen av skoletimen, beslutter jeg å vente til jeg er ferdig på skolen før jeg ringer opp igjen, så slipper jeg å gå glipp av noe i timen.
Om det er noe skikkelig viktig, så sender de vel en melding med en gang også. Eller?
Det er bare snakk om 10 minutter, men likevel begynner tankene å vandre i løpet av denne korte tiden. Eller, det gjør det først etter jeg har klart å utelukke at det er noe jeg har glemt som skulle skje den dagen. Har jeg glemt å ta med utetøy? Nei. Har jeg glemt å ta med bleier? Nei. Skulle jeg ha levert noen lapp til i dag? Nei, ikke det heller, gitt. For hver ting jeg rekker å utelukke i mitt eget hode, slår hjertet litt raskere – og jeg blir gradvis mer nervøs.
2 minutter igjen av timen, og katastrofetankene er nå et faktum: Det må ha skjedd noe, ja. Nå har sikkert en av guttene slått seg. Skikkelig. Brekt armen, kanskje?
Klassetimen er over og jeg kaster meg over telefonen og finner “Barnehagen” i kontaktlista på telefonen min fortere enn svint. Det ringer, før jeg plutselig får svar i den andre enden: “Ja, hei – Jeg tenkte bare jeg måtte ringe og høre med deg om når det passer med foreldresamtaler?”
Jeg puster mildt sagt lettet ut. Og så håper jeg litt at jeg ikke er den eneste som blir et totalt nervevrak i det jeg ser barnehagen ringer på telefonen.
Hei dere! Jeg har hatt en strålende tirsdag, og det håper jeg dere også har hatt. Faktisk har denne vært en av mine virkelig gode – tross at jeg omtrent har befunnet meg på det samme stedet i absolutt hele dag – hvor jeg har øvd på den siste prøven jeg har på skolen før jul. Det har jeg gjort (nesten) konstant siden jeg kom hjem fra skolen klokken 12.00 i dag – så jeg skal snart løpe i seng, merker jeg!
For en god stund tilbake, fikk jeg en mail fra en bloggleser. Den mailen gjorde meg helt målløs. Derfor måtte jeg bare spørre om jeg kunne dele den med dere, noe jeg fikk lov til, så her er den. Jeg er så takknemlig for den støtten dere lesere viser meg, og har vist meg siden jeg startet bloggen. Det har tidvis gått av mye tid fra min side på å forsvare meg ovenfor de som ønsker å dra meg ned, men det er så mange av dere som har trodd på meg og heiet på meg siden dag 1.
Jeg gjorde mailen jeg fikk om til et lite “Gjesteinnlegg” her på bloggen, i og med at det ikke er jeg som har skrevet det. Denne fine mailen tar jeg meg fremdeles i å lese på vanskelige dager, for så mye har det faktisk betydd for meg.
Først av alt – du har en fin blogg. Jeg synes du balanserer godt det du deler og ikke deler, så du beholder integriteten og privatlivet ditt, samtidig som du lar leserene bli kjent med deg.Jeg har lest blogger i blant, og har det med å snuble forbi blogger til mødre med barn på alderen baby til 2-3 år. Selv har jeg en jente på 16 måneder, og jeg tror det er litt naturlig å søke etter andres tanker og erfaringer.
Jeg er nesten dobbelt så gammel som deg (Eller ikke helt. Jeg er 32). Jeg ble førstegangsmamma et knapt halvår før deg. Jeg var syk i svangerskapet. Det endte med keisersnitt. Det tok meg flere uker før jeg innså at babyen var der for å bli. Jeg klarte ikke å få tid til å spise/sove og talte ned timer til mannen min kom hjem fra jobb. Jeg fikk ikke til å amme. Jeg har grindsengen hennes på vårt soverom fortsatt, til tross for at vi eier et stort hus med flere tomme rom. De tankene du hadde i starten om at dette går aldri i verden å gjøre alene – jeg delte de tankene. Ære være avlastning. Og disse tankene ble da gjerne etterfulgt av dårlig samvittighet fordi jeg ikke fikk til husarbeid, sminke, søvn, middager fra bunnen av og litt scrapbooking med babyen på armen.
Det er helt sikkert mange som har delt dette med deg allerede, men jeg tenkte at det trenger ikke stoppe meg i å dele dette med deg:
Jeg er dobbelt så gammel som deg. Jeg har universitetsutdannelse. Jeg eier hus, dobbel garasje, to biler. Jeg er gift. Barnet var planlagt (flere år i forveien faktisk). Jeg har høy inntekt – så høy inntekt at mannen min kunne ta et ulønnet år hjemme, så jeg er karrierekvinne med husfar og et barn som ikke skal i barnehagen før hun er to år. Også dette planlagt. Vi hadde alt på stell. Ressurssterke. Vi hadde levd i mange år med “når skal dere ha små, da”?-spørsmålet hengende over oss i flere sammenhenger.
Og jeg sleit med alt det du sleit med. Jeg sleit meg gjennom graviditeten. Jeg sleit med tårer. Jeg sleit med tanker om at jeg ikke var bra nok, at jeg ikke skal lære henne opp godt nok. Jeg sleit med tanker om hva andre synes (er jeg for gammel? Burde jeg ikke ha høye hæler på når vi går tur? Synes de jeg tar for mange bilder? Utvikler hun seg riktig? Burde vi øve på noe?). Jeg synes barseltiden var fin – men slitsom. Jeg ble mentalt utmattet.
Men jeg ble fortalt at dette var normalt. Jeg fikk avlastning, forståelse, folk delte historier om egne svakheter. Ingen sa at jeg var for gammel, for ung, en hore, at barnet mitt burde vært abortert, at jeg ikke hadde ting på stell… Min baby hadde bare to dyner. Ingen dagseng. Hun ble født for tidlig, veide omtrent 1500 gram når hun kom til verden. Jeg kostet skattebetaleren i Norge trolig over 2 millioner kroner i operasjon og tre ukers sykehusopphold for meg og datteren min – og ALDRI har noen stilt meg til veggs med dette og anklaget meg for noe annet enn å gjøre mitt beste.
Jeg håper du kan lese dette på en dårlig dag, og at det hjelper på å lette litt på dagen din. Du er en god mor, du er hjertevarm. At du er usikker på om du gjør alt rett, er et tegn på at du er moden og reflektert – ikke arrogant og selvsikker. At du søker informasjon og tips betyr at du utvikler deg. Du lærer. Og du lærer like godt og fort som andre mødre. Du er en god person. Du er ikke din alder. Du er ikke ditt barn. Du er ikke din utdanning eller din jobb. Du er ikke bankkontoen din. Du er ikke pantedokumentet på huset ditt. Du er deg. Du er følelser, du er latter, du er smil. Du er ditt barns omfavnelse og du er deg selv. Du er i stadig endring. Og du er god nok. Du er sterk. Du er svak.
En seksårig utdannelse på universitetsnivå, en karriere omringet av slipstvang – det hadde ikke gjort deg til en bedre mor. Det hadde ikke gjort deg mer selvsikker. Jeg lurer fortsatt på om jeg gjør ting riktig, burde vi dra ut oftere, burde jeg jobbet mindre, burde vi få en til, burde vi flytte for å komme nærmere besteforeldrene, lider hun over å se meg i tre timer før leggetid hver kveld og kun bruke dagene med faren sin… når det var jeg som var hele hennes liv til hun fylte et år?
Penger og eiendom, utdannelse…. hva hjelper det når tenner verker? Når de har slått seg, fått mareritt? Når de lærer seg å reise seg opp, sette ting sammen, drikke selv av glass, gå, klatre opp i sofaen og opp i sengen uten hjelp? Klatre ned trapper og kaste ball? Hva betyr det når de ler, når de ellers er trygge og har det godt?
Du viser mye sunt bondevett. Tanker rundt alkohol, at folk må kunne ta egne valg, vedrørende mobilbruk, at dere ikke røsker alt opp med rota ved et brudd, at du setter sønnen din først men samtidig prøver å beholde litt identitet. Det er ikke alderen din. Det er deg. Og jeg kjenner meg igjen, selv om vi er fra forskjellige stadier i livet så er vi kanskje likevel litt like.
Jeg skriver mye og kanskje litt alvorlig nå. Jeg er ikke så gravalvorlig av meg. Om du noensinne føler for å maile med noen andre som er et par måneder lengre i løypa enn deg selv, enten for råd, meningsutveksling eller hva som helst, så si gjerne i fra.
Jeg håper at mine ord kan veien opp minst tre “Du er for ung!”-kommentarer du måtte få. Helst fire.
God kveld dere! Her kommer et litt forsinket blogginnlegg om filmer dere kan se med barna i julen. Jeg tok med litt av alt, så det skal finnes noe som passer for dere som har både yngre, og litt større barn. Å se filmer i julen med barna i sofaen i pysj og med julestrømpe og kakao lett tilgjengelig, er virkelig noe av det hyggeligste som finnes! Ps: Kilder til bildene brukt i dette blogginnlegget, er lagt inn som link i bildene.
Jeg husker alltid at jeg hadde bøkene om Gubben og katten hjemme da jeg var liten. Jeg var veldig glad i bøkene, så det er utrolig gøy at de ulike historiene nå er blitt filmatisert. I denne filmen møter vi Pettersen og katten Findus. Pettersen har lovet Findus tidenes beste julefeiring – men har ikke helt hellet med seg. Katten Findus blir redd for at det kan ende opp med å ikke bli noen julefeiring i det hele tatt, og prøver å arrangere noe på egenhånd. Veldig herlig julefilm, pluss for at de minste også kan være med å se.
Charlie og Sjokoladefabrikken
Hvor du kan se den: Netflix
Aldersgrense: Denne er anbefalt fra 7+
Jeg vet ikke hvorfor jeg alltid har forbundet denne så voldsomt med julen, og at den ene gangen jeg har sett den i året alltid har vært i julen. Det er uansett en skikkelig familiefilm, og den er i grunn både morsom og fin. Johnny Depp er som alltid fantastisk, denne gangen i sin rolle som Willy Wonka – og filmen handler i korte trekk om at Wonka innser at han begynner å bli gammel, og at han dermed trenger en arving til sjokoladefabrikken sin. Han velger derfor å legge ved 10 gullbilletter i ulike sjokolader som han selger verden over: De som finner gullbillettene, får tilbringe en hel dag inne i Wonkas fabrikk sammen med hovedpersonen selv. Derfra skal Wonka finne ut hvem som egner seg best som arving – og det gjør han omsider også. Anbefales!
The Christmas Chronicles
Hvor du kan se den: Netflix, Viaplay
Aldersgrense: Denne er anbefalt fra 7+
Jeg ville ikke sett denne med de minste barna, tross at den fint kan stå på i bakgrunnen. Jeg måtte likevel ha den med, da den er så utrolig morsom og fin! Jada, plottet er standar – ettersom den handler om to barn som må redde julen. Likevel skiller den seg ut på en veldig positiv og overraskende måte – ulikt de fleste andre julefilmer jeg har sett. Se den i julen, så forstår du hva jeg mener!
Monsterbedriften
Hvor du kan se den: Lett å streame HER med norsk tekst / Viaplay.no
Aldersgrense: 6 år – Vi valgte å løse det med å spole over “skumle partier” av filmen, siden jeg vet når de kommer etter å ha sett denne tusen ganger i løpet av barndommen. Vær OBS på dette om du har mindre barn!
I Monsterbedriften møter vi monstre som lever av å skremme barn om kvelden med å gjemme seg i klesskapene deres. Dette trives de med – helt til ei lita jente forviller seg fra menneskeverden, og inn i Monster-universet. Ikke bare er barn ansett som farlige i Monster-universet, hovedpersonene (les: hovedmonstrene) blir til og med ganske glad i henne. Dette er ikke noen typisk julefilm, men likevel en veldig koselig, fin og ikke minst morsom film som jeg definitivt skal se enda en gang med barna i julen.
Vaiana (Moana)
Hvor du kan se den: Netflix
Aldersgrense: 6 år – vi valgte å løse det med å spole over “skumle partier” av filmen – da den ellers er både passende og veldig fin.
Dette er favorittfilmen til minstemann her hjemme. Han elsker den! Moana, eller Vaiana som den egentlig heter – ble jo Disney´s største suksess etter Frozen, og det er ikke uten grunn. Nydelig filmmusikk og en herlig historie. Filmen forteller historien om 16 år gamle Moana som må ut på et oppdrag med en halvgud for å redde øyen og folket sitt. Ingen typisk julefilm dette heller, men absolutt verdt å se likevel.
Jul i vennebyen
Hvor du kan se den: Netflix
Aldersgrense: Tillatt for alle
Julen har kommet til vennebyen, og barna er spente på om nissen kommer i år. “Apa” er ekstra spent, som har fått en oppgave i å være nisse – men det er flere i vennebyen som også vil være nisse i år. En koselig julefilm for de minste, og både 2 og 3-åringen liker den godt her i huset. Pluss for at den ikke er så veldig lang, og varer bare en halvtime. Akkurat passe lengde, synes både jeg og barna.
Mikkes jul i Andeby
Hvor du kan se den: Viaplay
Aldersgrense: Tillatt for alle
En av mine favoritter! Kan huske å ha sett denne siden jeg var veldig liten, hvilket gir mening ettersom den kom ut da jeg var bare 6 år gammel. Denne må jeg se hvert år, og jeg vet at den pleier å gå på tv på julaften – men jeg ser den gjerne igjen og igjen med barna – som for øvrig elsker den! Anbefales, de minste kan dessuten også se den. I “Mikkes jul i Andeby” får vi høre flere ulike historier fra Mikke-universet: Minnie og Dolly småkrangler på kunstløpskøyter – Ole, dole og Doffen drar til Nordpolen, Donald ødelegger julestemningen for halve byen, og Pluto rømmer fra Andeby. En julefilm som virkelig gir julestemning og som passer for hele familien!
Ellers er det for eldre barn verdt å nevne at alle Harry-potter filmene ligger på Tv2sumo og at samtlige av disse absolutt er fine filmer å se i julen, at Love Actually ligger på Viaplay, og at det gjør Alene hjemme 1&2 også 🎅🏼 Og har dere forslag til flere andre fine julefilmer, så legg gjerne igjen en kommentar så vi alle kan få de med oss! Nyt det som er igjen av kvelden – vi snakkes mer i morgen!
God mandag, dere! Det har vært en lang dag i dag, men mandagen min fikk en utrolig fin start som gjorde hele dagen min bra.
Som jeg nevnte så vidt i gårsdagens blogginnlegg, startet jeg litt senere i dag på skolen. Derfor tok jeg meg god tid i dag tidlig til å spise en god frokost med Leo og Noah hjemme før vi gikk. På veien til barnehagen med barna stoppet vi dessuten innom et lokalt bakeri, fordi jeg tenkte jeg kunne kjøpe en hvetebolle hver til gutten. Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde! Damen som jobbet der, kunne fortelle meg at hun leste bloggen min og at hun synes jeg hadde taklet morsrollen så utrolig bra. Hun sa utrolig mange fine ord, og rørte meg rett og slett de få minuttene jeg rakk å stå der inne og snakke med henne. Det skal ikke nødvendigvis så mye til for å glede andre, og nettopp du gjorde starten på dagen min helt fantastisk i dag. Tusen hjertelig takk!
I dag etter skolen, brukte jeg noen timer i byen på å kjøpe inn noen av de aller siste julegavene, og nå er jeg straks i mål. Jeg fikk til og med kjøpt inn litt til julestrømpene til barna, blant annet noen julehefter. Jeg fikk også funnet frem all julepynten til juletreet vårt, siden vi skulle pynte juletreet vårt i dag!
Da guttene endelig kom hjem i dag, så vi på Mikkes jul i Andeby og noen andre fine Disney-julefilmer. De satt bokstavelig talt som tente lys under filmene og fulgte spent med. Så spiste vi enkelt og greit middag foran tven i dag – det gjør vi vanligvis aldri, men det var litt koselig å kunne gjøre det samtidig som vi så på julefilm! Spisebordet vårt er dessuten fylt til randen av innpakningspapir, julegaver og konvolutter – så det var kanskje like greit å gjøre det slik akkurat i dag. Nå nærmer det seg jul med stormskritt, og jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg veldig.
Nå skal jeg drikke hjemmelaget kakao og jobbe med den aller siste prøven jeg har på skolen førstkommende torsdag – men det kommer et aldri så lite blogginnlegg litt senere i kveld også, så husk innom hvis du vil få med deg det. Håper dere har hatt en like fin dag som meg!
Hei fine dere! Nå var endelig dagen kommet hvor vi skulle ut for en av de koseligste juletradisjonene: Kjøpe juletre! Det passet jammen meg bra når det i dag er tredje søndag i advent og greier. Både foreldrene og barna mine var med, så det var både kaotisk og koselig på samme tid. Noah var over alt (Den ungen der er altså så kjapp!) og hadde til og med funnet seg en handlekurv på egenhånd som han slepet med seg over alt, ropte etter “pappa” og Leo løp etter og prøvde å fortelle han at han måtte være forsiktig med kurven og at pappa ikke var der. Haha.. Vi fant et juletre til slutt da. Det er veldig fint og nesten 3 meter høyt – for det er så høyt under taket her hjemme at det må nesten være såpass om det skal passe inn i stuen vår her! Jeg ser at det er flere og flere som velger plast-trær, men personlig blir det i min verden helt galt – juletreet må jo vært ekte! Haha! Håper jeg ikke er den eneste som står fast ved det der.
Jeg har dessuten kjøpt litt ekstra julekuler og diverse til juletreet vårt for noen dager siden allerede, barna elsket å leke med juletrepynten i fjor nemlig – derfor ble mye av det borte. Lurer på hvor alle tingene som stadig forsvinner her i huset blir av hen, det inkluderer sokker, juletrepynt, hårstrikker og votter. Man kan jo lure 😂
Den siste uken har minstemann også rukket å bli tidenes pappadalt, han er fremdeles 2 år og snakker ikke som en foss enda, men han snakker veldig mye om pappa til en hver tid. Jeg synes det er skikkelig koselig å se hvor glade barna er i pappaen sin, og det at pappa er den store helten er nok noe av det som kommer til å være et gjennomgående tema i årene som kommer.
Nå skal vi pynte juletreet utover kvelden, lage risboller med sjokolade, og muligens se en koselig film! Jeg starter heldigvis ikke på skolen før klokken 10.00 på mandager – dere har ingen anelse om hvor mange ganger det har reddet meg når en ny uke starter, og det er litt vanskelig å komme seg opp om morgenen. Føler meg skikkelig heldig sånn sett! Håper dere gleder dere like mye til en ny uke som meg, den siste uken før det offisielt er juleferie her i huset ❤️ En god søndagskveld videre ønskes dere alle!
God kveld! I dag tenkte jeg å vise dere noe jeg har gledet meg til å vise dere: Nemlig juleantrekkene til guttene mine. Det er så koselig å finne frem hva de skal ha på seg på julaften, og desember de siste tre årene har jeg vist dere juleantrekkene deres, så i år blir intet unntak. Det er jo nesten blitt en slags liten tradisjon for bloggen, og kanskje et lite inspirasjonsinnlegg for dere som har små gutter selv ♥
Så nå er begge guttene mine klare for jul! Det er snart leiligheten også. I morgen skal vi nemlig ut for å kjøpe juletre – Leo er helt i ekstase over at vi endelig skal få juletreet på plass i stua vår. Fra jeg var liten av, har vi i min familie alltid kjøpt juletreet lille julaften, og pyntet det samme kveld. I år er det såpass hektisk nå før jul, at jeg velger å kjøpe det tidligere – så får vi kjenne på følelsen av jul litt ekst
Helt siden foreldrene mine kom på besøk i går, har vi bare spist god mat, vært på julegaveshopping (jeg mangler fremdeles et par julegaver, men er heldigvis på god vei!) og funnet på mye koselig med barna! Deriblant pynting av pepperkakehus, og pakking/pynting av nyinnkjøpte julegaver. Jeg fikk til og med foreldrene mine med på å se film i går kveld, også endte jeg opp med å sovne på sofaen når søstera mi og jeg satt igjen for å se den ferdig. Litt sliten etter uken, kan man si! Da er det ekstra godt med en helg, da – riktig nok❤️
Forresten! Til alle som har lurt: Ja, det er nå fullt mulig å kommentere anonymt igjen i kommentarfeltene mine. Nå skal det ikke være noe feil, og alt skal være helt i orden. Haha!
Håper dere alle sammen nyter lørdagskvelden videre!
Hvordan trente du/fikk du kroppen tilbake etter fødsel? Og hva spiste du? – Har egentlig litt noia for å svare på spørsmål angående kropp, så har unngått det en stund merker jeg. Skjønner at jeg må trå veldig forsiktig fordi dette er sårt for mange. Jeg gikk ned ved å kutte ut sukker, trene masse, gå turer med barna, generelt være aktiv. Det er for øvrig ikke dermed sagt at alle som gjør det samme som meg er garantert å gå ned i vekt. Det kan være så mange grunner til at noen ikke klarer å gå ned i vekt, derfor skal man være uhyre forsiktig med å dømme. Som mange av dere faste blogglesere vet, gikk jeg opp mye med begge guttene. Forholdsvis 25 kg med Leo og 22/23kg med Noah. Jeg var for øvrig ikke en av dem som var inne i buksene mine noen dager etter fødsel, det tok tid skal jeg si dere. Vær tålmodig er mitt råd, ikke forvent å se resultater over natten. Og dere nybakte mødre som leser dette: Vær så snill, ikke stress med kropp! Jeg ble kalt feit 2 uker etter fødsel med Leo her på bloggen, men jeg nektet å la det påvirke meg og det er jeg evig takknemlig for den dag i dag. Du får aldri den første tiden tilbake, tid til å tenke på trening og kropp har du mange år til å gjøre. Tillat deg selv å være mamma og bare det, det eneste 5-dager etter fødsel bildet du trenger er et bilde av din lille skatt.
Hvor gamle er guttene dine nå? – Leo blir 4 år i mars, så det er utvilsomt stor stas! Noah fylte 2 år nå i høst. Jeg elsker å være guttemamma – det passer meg så godt.
Noen dager savner jeg litt mer personlige blogginnlegg fra deg, slik du gjorde før! Kan du begynne med det igjen? – Så fint at dere sier ifra når dere synes jeg kan være litt upersonlig. Jeg er gjerne personlig på bloggen, men synes det er viktig å skille mellom personlig og privat. Hvis det er noen spesifikke blogginnlegg dere savner, så er det bare å skrike ut i kommentarfeltet eller noe ❤️
Tenker du noen gang at det er teit at så mange unge mødre ikke fullfører skolen, når du er ung mor, har to små barn og går på skole samtidig? – Nå har jeg jo bare gått på skole ett semester da, og mangler dermed det som er kalt vårsemesteret neste år, samt et skoleår til før jeg har fullført. Men nei, det kan jeg virkelig ikke si at jeg har tenkt! Nå vet jeg ikke om det finnes noen ny statistikk på hvor mange av unge mødre fullfører skolen eller ikke, for sånn jeg oppfatter andre unge mødre, fullfører mange. Personlig blir det for meg veldig ignorant om jeg skulle ha kjørt en “Klarer jeg, klarer alle”-tankegang “bare” fordi jeg har barn. Misforstå meg ikke, det er hardt arbeid å gå på skole, jobbe og ha barn samtidig. Det er overraskende tøft, men alt ligger til rette for at jeg skal klare det. Hva angår andre unge mødre, kan det være mange grunner til at noen ikke klarer å fullføre – og jeg velger å tenke at det som oftest er en grunn til at folk gjør som de gjør, heller enn å tenke at andre er lat og giddeløs – hvis dere skjønner hva jeg mener ❤️
Kan du fortelle om begge dine keisersnitt? Var det noe forskjell? – Det kan jeg selvfølgelig gjøre. Det er det vondeste og mest fantastiske jeg har opplevd noen gang. Mitt andre keisersnitt var verst, da de skar gjennom samme arr som første gangen – og det naturligvis var en del arrvev der, og da vil det jo være naturlig å tenke at det vil gjøre smertene verre.. Selv om det var voldsomt vondt, har jeg en veldig god opplevelse med det å ha hatt to keisersnitt – spesielt fornøyd er jeg med Tønsberg sykehus. De behandlet meg med respekt, masse omtanke og støttende oppmuntringer under oppholdene mine der i forbindelse med keisersnittene. De sa selv at det ikke var hver dag de hadde 16 og 17-åringer inne som skulle føde, og etter spesielt et så tøft første svangerskap – var det så godt å føle at jeg ble behandlet akkurat som alle andre mødre når jeg skulle få møte babyen min. Det høres kanskje rart ut å være så takknemlig bare for å bli møtt på den måten, men det er jeg virkelig.
Når har du tenkt til å kjøpe deg leilighet eller hus? – Det er ikke noe jeg kommer til å gjøre i nærmeste fremtid, nå leier jeg og det kommer jeg nok til å gjøre frem til jeg er ferdig med utdannelse. Har for øvrig flere venninner som har kjøpt seg rekkehus og så videre nå, og må være så utrolig koselig å ha sitt helt eget! Gleder meg til det blir min tur – alt til sin tid.
Bruker du mye penger på julegaver, og hva tenker du om andre bloggere som skriver at de har brukt feks 30 000,- på julegaver? – Det må være opp til hver enkelt hvor mye penger de bruker på julegaver til familie og venner, tenker nå hvert fall jeg. Uansett om man er blogger eller ei. Jeg prøver å kjøpe fine gaver som venner og familie vil like, men for meg blir det upassende å skrive om hvor mye penger jeg har brukt på de ulike tingene på bloggen min. Enda hvor mye jeg elsker å bruke tid på og finne passende julegaver til de jeg er glad i, så handler ikke julen om gavene som ligger under juletreet for min del. Sikkert vanvittig politisk korrekt å si, men det er sannheten.
Hva ønsker barna dine seg i julegave? Lurer bare fordi du skrev at du ikke skulle kjøpe til dem i år. – For de av dere som er nye lesere, så har jeg ikke kjøpt julegaver til barna mine verken i år eller i fjor fordi de får så mange julegaver hvert eneste år av andre, og fordi det blir unødvendig for min del å kjøpe ting utelukkende for å ha kjøpt noe – når de ikke trenger noen ting, og det jeg eventuelt kjøper bare ender opp nederst i lekekassa etter en drøy uke. Jeg bruker pengene til å gi til småbarnsfamilier som ikke har så mye i julen, og setter inn litt på sparekonto til barna. Noah er ikke så stor enda at han kan fortelle meg hva han ønsker seg, men jeg kjenner han selvsagt godt nok til å vite hva han liker av leker og den slags. Jeg spurte faktisk Leo i går om hva han ønsket seg, siden vi snakket litt om julen, og da svarte han bare “jeg ønsker meg lillesøster jeg, mamma” foreløpig får jeg ikke hjulpet han så mye med akkurat det ønsket: men han er jo verdens skjønneste da.
God kveld dere! Da har jeg endelig fått skrevet ukens spørsmål og svar til dere. Jeg fikk inn mange nye spørsmål i dag da jeg åpnet for at dere kunne sende inn på Insta-story. Det var skikkelig gøy! Dagen i dag har vært så fin med barna, vi starten den ekstra tidlig i dag fordi vi var på Santa lucia feiring i barnehagen. Da vi kom hjem, hadde vi tidenes morsomste middag hvor vi lo oss ihjel da vi spiste og hadde det så gøy. Når til og med middagen er morsom, da vet man at man har hatt en bra dag.
I morgen kommer endelig familien min hit på besøk til Leo, Noah og meg. Nå sover de godt – og etter jeg har jobbet med litt skolarbeid, blir det natta for min del også. Nyt kvelden videre, i morgen er det endelig helg!
Økonomisk vanskeligstilt, lite penger, blakk, klarer ikke holde hodet over vann. Uansett hva du kaller det.
Grunnen til det kan være så mangt: Kanskje ble du ufør etter en arbeidsulykke, kanskje etter psykisk sykdom. Kanskje fikk du et veldig sykt barn – for det er ikke gratis selv i verdens rikeste land. Kanskje har du søkt utallige jobber, og tar alt av småjobber du kan få tak i – men likevel holder det ikke, ikke på langt nær. Kanskje har du hatt et stygt samlivsbrudd eller en skilsmisse, og er alene med de tre barna dine og økonomisk går det derfor sjeldent rundt – selv i den minste og billigste leiligheten du fant til leie. Eller kanskje du alltid har hatt lite å rutte med, fordi du hadde en tøff barndom og ikke klarte å prestere på skolen.
En dag, i forkant av desember, pengesluket og den måneden i året størst for barna – bestemmer du deg for at i år, denne julen, skal du tørre å rekke ut hånden og be noen frivillige organisasjoner om hjelp. Det sitter langt inne, for det er skamfullt å måtte be om hjelp. Kan du forestille deg skammen? Når alle flaskene er panta, det lille som var igjen av sparekontoen er tømt, og det ikke er flere ting igjen hjemme som du kan strekke deg til å selge for noen ekstra kroner? Kan du forestille deg hvordan det da må være å se ned på barna dine som leker sammen hjemme i lille stuen deres, og vite at etter det du har gjort, er det fremdeles ingen sjanse for at du har råd til noen som helst julegave, ei heller noe julemat?
Se for deg gleden i øynene til barnet ditt når du forteller at i år får han eller hun en julegave. Og at dere til og med kanskje kan spise en koselig julemiddag sammen, takket være den frivillige hjelpeorganisasjonen du strakk ut en hånd til. Flere av disse organisasjonene, tar i mot donasjoner i form av matkurver og ferdiginnpakkede julegaver – fra de som meg og deg, som har litt ekstra og kan hjelpe dem å hjelpe.
Se for deg at når du har bedt om den hjelpen, fra en frivillig organisasjon som har flere kontorer over landet vårt, og som jobber beinhardt for å hjelpe de som sitter i en sånn situasjon før jul – så ender barnet ditt opp med å få en gave som inneholder dette:
Foto: Hjelp oss å hjelpe Rogaland – Facebook
Det kunne skjedd i år. Hadde det ikke vært for at hjelpeorganisasjonen “Hjelp oss å hjelpe” hadde funnet ut at de er nødt til å åpne alle julegavene de får tilsendt fra andre frivillige, som de gir videre til familier som den jeg skrev om, for å sikre at det ikke er noe tull. Kan du forestille deg hvordan barnet ditt ville opplevd dette om det hadde rukket å skje, og hvordan det ville vært for deg som forelder?
Bildet og saken, som i utgangspunktet ble publisert på organisasjonen “Hjelp oss å hjelpe – distrikt Rogaland” sin Facebook-side, har nå blitt fjernet – men er blitt gjengitt på mang en nyhetsside de siste døgnene. Jeg rakk å se saken i sin helhet på “Hjelp oss å hjelpe” sin side før den ble fjernet. Og der lot jeg merke til at en av de øverste kommentarene med flest “likes” var noe ala: «Nei, slett dette. Da gir du bare vedkommende akkurat det de vil ha: Oppmerksomhet.»
Jeg kan ikke få sagt hvor uenig jeg er! Dette må vi snakke om, for dette er et såpass drøyt overtramp som potensielt kunne gjort noen der ute så vondt i julen, at jeg nesten ikke har lyst til å tenke på det en gang. At det er en anonym der ute som kan fnise litt for seg selv av det aktuelle Facebook-innlegget fordi han eller hun vet at det er ens egen påfunn, er vel for pokker det minste problemet her!
Man har jo aller helst lyst til å begynne å finne unnskyldninger for at noen kan være så direkte slem, for man vil helst ikke tro på det.
ALLE kan havne i en vanskeligstilt situasjon økonomisk. Du kan høy utdannelse, være resurssterk, og ha et bredt nettverk. Likevel er det bare tilfeldigheter som kan føre til at man ender opp med å trenge litt hjelp selv.
Se for deg at det kunne vært deg.
Jeg har aldri skjønt hvordan noen kan mene at å ignorere og ikke gi det oppmerksomhet liksom skal løse alt. Tvert i mot, så tror jeg at man er nødt til å ta saker som dette alvorlig. Hvorfor? Fordi man ikke vet hvilken kamp noen kjemper. Og fordi det kanskje ville vært denne gaven som var dråpen som fikk begeret til å renne over hos den slitne forelderen som alltid har hatt dårlig råd, eller forelderen med et kronisk sykt barn.
#/media/File:Moana_Teaser_Poster.jpg)
