JEG BLIR HELT RØRT..

God mandag alle sammen! Jeg hadde egentlig ikke planlagt noen nytt blogginnlegg før i kveld, men jeg kjente bare at jeg var nødt til å takke dere så mye for responsen på mitt siste blogginnlegg. Ikke nok med at jeg fikk flere veldig koselige kommentarer, så fikk jeg også en ganske full innboks og flere mail jeg skal svare på fra dere i dag.

Det er bare så utrolig rørende å se alt det fine dere har skrevet til meg, og jeg håper at jeg har vært med på å bidra til at det ikke er fullt så tabubelagt å snakke om psykiske sykdommer, sammen med det å ha barn, i fremtiden. Det har vært en tung hemmelighet å bære på alene så utrolig lenge, og selv om det er noe av det vanskeligste jeg har skrevet om på denne bloggen: så er jeg glad for at jeg valgte å dele litt om det. Det var stort for meg å klare å åpne meg om dette, men jeg føler at samtidig som jeg klarte noe for meg selv – så klarte jeg også å gjøre noe for andre. Og akkurat det betyr rett og slett veldig mye.

Nå får vi besøk om ikke så lenge, så dette ble bare en veldig kjapp oppdatering. Tusen takk for at dere fortsatt leser, støtter, og heier! Ha det fint så lenge, vi snakkes senere i dag ❤️

MIN STØRSTE HEMMELIGHET

De siste årene har jeg fått en del tilbakemeldinger på at jeg ikke er så personlig på bloggen som jeg en gang var.

Jeg er helt enig.

Det har det åpenbart vært en grunn til, som jeg har holdt tett om i snart 2 år. Ikke en eneste sjel har visst hva dette har dreiet seg om.

Mange ganger før jeg bestemte meg for å begynne å skrive dette blogginnlegget har jeg vært litt sånn, skal jeg orke å dra dette inn på bloggen? Orker jeg å forholde meg til det dersom jeg får kritikk for det?

Klarer jeg å stå i det?

Nå gjør jeg det, men jeg måtte vente i ganske lang tid før det føltes riktig.

Vi kan skru tiden tilbake nesten 2 år.

“Bloggen din har tapt seg skikkelig!” skrev noen. Etter hvert flere og flere, jo mer tiden gikk.

Jeg var helt enig.

For straks 2 år siden nå ble jeg deprimert. Dette holdt jeg skjult fra alle menneskene jeg kjenner i livet mitt, fordi jeg skammet meg så mye over det. Såpass mye at min egen samboer ikke fikk vite om det før inntil en måned siden. Da hadde jeg gått til psykolog i skjul i nesten 2 år. Jeg var selvfølgelig ikke like syk hele tiden, men på et tidspunkt var det så ille at jeg synes det er vondt å tenke tilbake på det.

Jeg forsto at jeg måtte komme meg til psykolog fortest mulig, hvilket jeg gjorde, da jeg forsto at jeg var blitt syk. Og jeg ble for en stund siden nå erklært frisk. Etter ganske lang tid riktig nok, for det har jo vært en prosess.

Jeg skjønner at det å slite med depresjon er noe som er ekstremt tabu blant mødre. Men nettopp fordi det er så tabu, så tror jeg det er viktig å dele. Selv om det er vanskelig. Så forbanna vanskelig. Jeg har aldri gruet meg så mye til å publisere et blogginnlegg som jeg gjør med dette innlegget. Fordi det er vondt å gjøre seg så sårbar for så mange mennesker. Samtidig kjenner jeg at jeg nå har fått det hele på såpass avstand at jeg kjenner at det føles greit.

Den største grunnen til at jeg skammet meg så mye, og for at det har gått såpass lang tid før jeg har turt å si noe til noen i det hele tatt – ikke bare her på bloggen, men generelt, tror jeg må være frykten for at noen skulle tro at jeg ikke klarte å ta vare på barna mine. Det har jeg jo klart uten problemer hele veien – selv når jeg var deprimert. Det å være deprimert er på absolutt ingen måte synonymt med at man ikke klarer å ta hånd om barna sine, og dette vet jo alle oppegående mennesker. Likevel har jeg vel kjent et behov for å skjerme meg selv da jeg hadde det vanskelig, fordi jeg av alle mennesker, vet hvor mye stygt noen kan skrive anonymt på nett.

Og i dag er jeg glad jeg ventet så lenge med å si noe. Jeg er glad jeg ventet til nå. Til jeg var blitt frisk. Til jeg hadde fått alt på avstand.

Barna mine er faktisk det som har hjulpet meg mest i den vanskelige tiden. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har veldig vanskelig for å tro at de har merket noe som helst. For den eneste jeg ikke klarte å ta godt vare på i den vanskelige tiden, var meg selv. Og ingen andre.

Er det en ting som fortsatt gjør meg vondt, så er det se ulike bloggere/influencere slenge rundt seg med psykiske diagnoser. Slutt, vær så snill. Det er så stygt og ødeleggende for de som faktisk sliter. Jeg mener for all del ikke at jeg avgjør hvem som sliter og hvem som ikke gjør det, men er det en ting vi alle kan gjøre, så er det å vise litt respekt for hva disse diagnosene innebærer!

Jeg har alltid vært den som er glad “hele tiden”, så ingen hadde nok noen gang trodd at jeg skulle være deprimert. Jeg forstår at dette kanskje er en overraskelse for mange der ute, kanskje også en liten oppvekker. Det er fælt å tenke tilbake på da jeg var lengst nede, og ingen merket noen ting. Ta vare på de rundt deg, også de som er tilsynelatende glade og fornøyde hele tiden. Det er muligens de som skjuler det aller best.. ❤️

Jeg er som sagt blitt erklært frisk for en stund tilbake, og ønsker nå å legge dette kapittelet bak meg. Men jeg ville dele, for å vise at hvem som helst kan rammes, og for å tydeliggjøre at man ikke kan se på noen om de har det vanskelig eller ikke. Og ikke minst, for å vise at det er helt menneskelig å ha det vanskelig.

JEG TROR JEG ER FORELSKET..

Follow my blog with Bloglovin

Jeg står på kjøkkenet og Fredrik sitter ute i stuen. “Kan du komme og hjelpe til med å lage middagen?” spør jeg mens jeg samtidig strekker hodet innenfor soverommet vårt hvor begge guttene sover. Klokken er omtrent 20.00 på kvelden og vi planlegger som vanlig en sen middag. Når Fredrik er halvveis på vei inn til kjøkkenet hvor jeg står, så hører vi gråt fra soverommet og Noah er våken. Igjen.

Fredrik går for og hente han mens jeg begynner på maten vår, og han setter seg i sofaen med Noah på fanget for å se om han sovner. Litt etter litt sovner han igjen, denne gangen på brystet til Fredrik, og jeg spør om Fredrik vil komme og hjelpe til med resten av maten. Jeg kan ikke annet enn å smile når jeg får øye på smilet han har når han ser på den sovende lille sønnen sin som sover på brystet hans ute i stuen. “Ja, jeg skal bare legge Noah i sengen sin igjen” hører jeg fra ute i stuen.

3 minutter går. 5 minutter går. 10 minutter går. Ingen Fredrik, og det er helt stille der ute. Jeg går med raske skritt ut til Fredrik før jeg utbryter “Kommer du snart eller, jeg-” og lenger kommer jeg ikke før jeg ser at Fredrik har sovnet han også!

Ble helt forelsket i synet ♥

TIDENES BLOGGERMAMMA

God kveld dere! I dag har bestevenninna mi dratt hjem igjen etter noen herlige dager her sammen med oss. Jøye meg som vi har kost oss! Masse latter, koselige dager med barna og Gudene vet hva vi ikke har funnet på, altså.. Det varmer så utrolig mye å se henne sammen med barna mine og vi har jo virkelig fått mye tid med guttene disse dagene. Vi storkoste oss for øvrig uten barn i går kveld med middag ute og det hele, og jeg kjenner virkelig at gleder meg veldig til neste gang hun kommer! Vi spiste på en flott restaurant ved bryggen i Stavern kalt “Smak av Stavern” som jeg absolutt kan anbefale videre. De hadde både tapas og “vanlige retter”, samt mye annet så klart. Både noe vegansk og vegetarisk, til dere som skulle lure på det 😋

Fredrik fikk dessuten beskjed i dag om at han hadde fri fra jobb i morgen – så plutselig ble det langhelg på oss alle 4 her hjemme. Veldig koselig! På mandag får vi også besøk av mine foreldre igjen, og pappa har bursdag samme dag – så disse dagene kommer nok til å gå i ett siden det er så mye som skjer..

Før bestevenninna mi dro hjem igjen i dag, rakk vi heldigvis en bytur med sammen barna! Kos og kaos på samme tid. Vi dro på favoritt-kafeen min her i Larvik kalt Hungry Heart, og spiste litt lunsj samt at barna for en gangs skyld fikk kake av meg. De spiste for øvrig ca bare halvparten, så de var visst ikke i så ekstase som jeg trodde de kom til å bli – kake tilhører nemlig bursdager her hjemme så det spiser vi faktisk aldri ellers. Jeg måtte ta meg i å riste på hodet av meg selv da jeg fortalte guttene at “Før dere begynner å spise MÅ bare mamma ta noen bilder av maten først” – følte meg som tidenes bloggermamma og ler litt av det enda😂 Haha, herregud..

Nå skal jeg trene og lese historie pensum for VG2, før Fredrik og jeg skal spille litt sammen. Håper alle sammen får en veldig fin torsdagskveld videre, og ikke minst en god start på helgen i morgen ❤️

STREKKMERKER, NOEN KILO EKSTRA, OG BADETØY

I annonsesamarbeid med Ellos

God onsdag alle sammen! Da var vi midt inne i første uken av juli – disse dagene har jammen meg gått fort. Fredrik kommer hjem til 15.00 i dag også, så tenker jeg at vi skal ta med barna på besøk til oldeforeldrene deres ikke så lenge etter han kommer hjem. Hvis det passer da, for øvrig! For er det en ting oldeforeldre setter umåtelig stor pris på, så er det besøk av oldebarna sine. Og det er skikkelig koselig å se – for tenk så heldige guttene våre er som har 6 oldeforeldre til sammen nå! Det er så klart flere både som både Fredrik og jeg savner som vi gjerne skulle hatt her til å se barna våre vokse opp og ikke minst møte dem, blant annet min egen bestefar som døde ung, men det får oss samtidig til å sette enda mer pris på de vi har her med oss enda ♥

Men før det tenkte jeg at jeg skulle minne om rabattkoden min på Ellos – som gir dere så mye for pengene nå. Akkurat nå i det siste er det badetøy som jeg har sett mest på, naturlig nok når vi er inne i fellesferien og sommerferien for mange av oss.

Sort badedrakt finner du ved å klikke deg inn HER ♥ Nydelig hvit bikinitopp med mønster HER, og tilhørende underdel HER ♥ Oransjeaktig mønstret bikinitopp HER, og underdel HER

Fargerik, sommerlig badedrakt HER ♥ Sort bikinitopp med volanger HER

Kan vi bare snakke om hvor fine modellene til Ellos er? Sånn i tillegg til plaggene, selvsagt. Strekkmerker og noen kilo ekstra er faktisk helt normalt! Den gjennomsnittlige norske klesstørrelsen for kvinner er så vidt jeg kan huske 40 eller 42! Og da skuffer det litt at mangfoldet vårt uteblir i så ufattelig mange reklamekampanjer for eksempelvis badetøy. Igjen, vil jeg dele min begeistring for Ellos og det faktum at de inkluderer oss alle.

Ellos har jo nylig kommet ut med sin egen nye kolleksjon kalt Ellos plus collection, modellene ser fantastisk ut – og plaggene likeså. Jeg tenkte å vise dere flere av disse i et annet innlegg, fordi de faktisk har skikkelig mye fint. Jeg har flere venninner som handler plus size, og de forteller meg at det ofte er kjedelige plagg som nesten ser ut som telt når man har det på seg i de vanlige fysiske butikkene. Og ikke minst er skuffende utvalg noe annet som stadig nevnes – Ellos sin kolleksjon har både mye fint, og et skikkelig stort utvalg. Så derfor kan jeg tipse både dere, og venninnene mine om å bestille derfra istedenfor.

Shopping skal være noe gøy og morsomt, ikke noe som får deg til å føle at du er mindre verdt fordi utvalget er ikke-eksisterende i din størrelse, eller som får deg til å rive deg i håret over frustrasjon over at det lille mange avdelinger tilbyr, rett og slett ikke ser noe bra ut på!

Min rabattkode 395446 gir dere som vanlig hele 30% avslag på ordinære priser på Ellos.no! (Badetøy, klær, mote etc) Nå skal jeg straks lage litt middag før Fredrik kommer hjem – Håper dere også finner noe dere liker, så snakkes vi igjen litt senere!

EN NYDELIG KVELD I VENTE…

Hei alle sammen! Nå skulle jeg bare levere en rask oppdatering her inne fordi bestevenninna mi og jeg er på vei ut for å spise middag sammen 🍴 Hun skal reise hjem igjen i morgen, og siden vi har vært med barna alle dagene siden hun kom på besøk, tenkte jeg at vi kunne få litt tid alene også. Og siden Fredrik ikke trengte å jobbe overtid i dag, så passet det veldig fint! Guttene skal snart legge seg også, og da kjenner jeg at det er litt lettere å dra fra dem – siden de ikke merker at jeg ikke er der, hvis dere skjønner hva jeg mener. Guttene har kommet såpass godt inn i kveldsrutinen sin og sover heldigvis ofte natten og kvelden gjennom (Selv om de begge to har våknet klokken 04.00 den siste tiden, for å komme inn i sengen til Fredrik og meg! Haha!) men uansett er jo pappaen deres her for å ta vare på dem, dersom det skulle være noe – og ingen gjør det bedre enn han❤️

Jeg gleder meg masse, og håper dere får en minst like fin kveld som jeg vet jeg får!

SÅNN ER DET Å HA BARN!

God tirsdag, alle sammen! For en utrolig koselig dag vi har hatt i dag. Bestevenninna mi gjennom flere år kom på besøk til oss i går, og siden Fredrik måtte jobbe overtid i dag tok vi oss like så godt en skikkelig tur ut. Vi hadde selvfølgelig med oss både Leo og Noah, og bestemte oss for å ta både tog og buss for å komme oss på nærmeste lekeland. Enklere sagt enn gjort, så klart, med begge barna med + barnevogn, veske med mat & drikke, skift til guttene og alt annet man trenger når barna er med ut på tur. Vi har spist lunsj, vært på lekeland et par timer, gått en tur i Sandefjord sentrum, dratt hjem igjen til Larvik og hatt en liten handletur i Larvik sentrum i tillegg. Alt i alt har vi hatt en både morsom og fantastisk dag med barna med mange timer tilbrakt utendørs, i tillegg til lekeland! Verdens beste guttene mine, som har lekt og kost seg som bare det i hele dag ❤️

Men vi har også løpt etter barn som plutselig finner ut at “Nå skal jeg løpe like fort som Usain Bolt bort fra mamma”, løst opp i søskenkrangling, tatt hånd om trass og barn med selektiv hørsel (som følgelig ikke vil høre på mamma hele tiden, for det blir jo tross alt kjedelig i lengden) og måtte bære et barn ut av matvarebutikken som ikke fikk lov til å spise de 15 kindereggene han hadde funnet i godterihyllen. “Mamma, nå er du en tullebukk!” sier den ene sønnen min til meg når jeg svarer han for 10ende gang at vi rett og slett ikke kan gå innom bestemor og bestefar (Altså mine foreldre.. Som bor i Gjøvik) før vi skal dra hjem til Larvik 😂

Men sånn er det å ha barn, ikke sant?

Unnskyld at typen din er en drittsekk, da!

Trenger en liten utblåsning her i dag:

Hva i alle dager er det som får gutter og menn til å tro at å sende bilder av deres edle deler er en god ide? Og da tenker jeg spesielt på å sende slike ufine bilder til vilt fremmede mennesker over Internett, og i dette tilfellet: Til meg – En sliten og trøtt småbarnsmor. Jeg vil ikke se, jeg vil ikke vite, og jeg vil definitivt ikke ha det sendt på meldinger, Facebook-meldinger, eller på Snapchat slik at jeg får det slengt rett i trynet ettersom jeg aner fred og ingen fare helt til det er åpnet.

Hva er greia her? Kan noen forklare meg?

Jeg har kjæreste, jeg har barn, men likevel ser det ikke ut til at det skal være noen hindring for disse menneskene. Hva forventer de som sender slike bilder til svar? “Åh, så fin”?

Jeg har opplevd VELDIG mye rart på sosiale medier siden bloggen min begynte å bli lest av mange. Jeg har fått alt fra spørsmål om giftemål fra vilt fremmede (altså, igjen: Hva forventes til svar?!), til desperate mannfolk som sender meg slibrige meldinger som jeg aldri svarer på eller i det hele tatt ønsker å motta, for å så motta en rekke lite hyggelige meldinger fra de forbanna kjærestene deres som selvfølgelig går løs på MEG fordi kjærestene deres er kronidioter. Ja, unnskyld at typen din er en drittsekk da – det er selvfølgelig min feil! 😉


Senest natt til i går måtte jeg blokkere en mann som telefon-terroriserte meg på Facebook, han sa at om jeg ikke svarte kom han bare til å fortsette å ringe helt til jeg svarte og at jeg ikke hadde noe valg…? Ellers er det til stadighet videoer og bilder av ymse slag (Tror IKKE jeg trenger å gå nærmere inn på det) samt talemeldinger sendt både her og der.

Jeg vil bare ha det sagt: SLUTT!

Det kan vel umulig være så forbanna vanskelig…? Litt folkeskikk, selv i sosiale medier, er det for mye å be om? Jeg tror jeg kan snakke på vegne av flere enn bare meg når jeg sier at jeg ikke ønsker å kontaktes om intensjonen din er å vise meg kjønnsorganet ditt sånn helt uten videre.

På forhånd takk!