… fordi “ønskeliste” høres så sinnsykt rart ut. Er vel bare jeg som synes det?? Er så sær på noen områder..
Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke nevne noe om dette på bloggen, av den enkle grunn at jeg ikke synes de flotte leserene mine skal lese dette, men det har gått litt langt nå, derfor velger jeg å ta det opp.
For det finnes faktisk voksne mennesker (ja, til og med de over 40 år!) som sitter inne på blant annet kvinneguiden (?) og diskuterer hvor mye de misliker bloggen min, og hvor grusomt umoden jeg er. Ja, helt ordrett faktisk. hvor umoden JEG er. Takk gud det ikke er meg som sitter der inne og slenger rundt meg av all slags uhyggelig uttalelser om mennesker som er flere tiår yngre enn meg, for da hadde jeg faktisk skammet meg litt. Noe som er enda mer hysterisk (hvis det går an???) er at de alltid konkluderer med at det er jeg som har startet emnet??? Vel, den dagen jeg synker så lavt at jeg slenger dritt om min egen blogg for å få lesere, den dagen kommer nok dessverre ikke. Ærlig talt altså. Dette er snakk om voksne mennesker? fatter det ikke.
Vel, det var dagens utblåsning fra min side, skal ikke nevne dette på bloggen i fremtiden, hvertfall! Hadde en veldig koselig kveld i går med middag hos foreldrene til Fredrik, og i dag tenker jeg å kanskje dra til byen en tur og se på litt ting til Leo ♥ Så det blir flott! (EDIT: søndagsåpne kjøpesentre er det nok få av, så dette må nok bli imorgen!) Hvert fall om formen min tillater det, haha!
Nå tenkte jeg å vise dere litt av hva jeg ønsker meg til Leo! Det er så utrolig mye fint av alt fra babyklær til vognposer, det er nesten så jeg skulle ønske de lagde disse tingene i min størrelse også!
Kommode fra Kidsparadise.no ♥ Kanin kosedyr fra sprell.no ♥ Nydelig body i blånyanser fra Lilleba.no ♥ Bilde fra Barnashus.no ♥
Hvit koseklut innpakket fra Pekaboo ♥ blått dobbelt fleecepledd fra baby dan ♥ Baby’s room skilt fra princess ♥ Nydelig beige uro fra potterybarnkids.com ♥
Utrolig fin vognpose fra Risarosa i blå & beige ♥ Lekedyr på hjul fra potterybarnkids.com ♥
Babykurv fra pekaboo (denne har jeg vist dere tidligere) ♥ Stol til babyværelset fra potterybarnkids.com ♥
Lampe fra buybuybaby.com ♥ Hvit body i 100% merinoull fra nostebarn.no ♥ Bamsebokstøtte fra johnlewis.com ♥
Lue og votter i merinoull fra Ralph Lauren ♥ Sølv rangle fra Ralph Lauren ♥ Blå og hvit jakke med myk bomull fra babysalon.com ♥ hvitt natur saueskinn til vogn fra Barnashus.no ♥
Dette innlegget har jeg brukt masse tid på, så jeg håper dere liker det! (Har også laget alle kollasjene selv, selv om det kanskje ikke er noe skryte av, haha) Noe av dette skal vi selvsagt kjøpe selv, så resten får vi ønske oss!
Skulle rett i seng nå siden jeg så klokken nesten ble 3, også ser jeg på klokken igjen og da var den plutselig 2! Jeg hadde selvsagt glemt at vi stiller klokken tilbake i natt, så trodde et sekund det hadde klikket for meg, men det hadde det altså ikke.
Jeg skal ikke late som at ting ikke irriterer meg fem tusen ganger mer enn det vanligvis ville ha gjort, for selv om jeg ikke liker å innrømme det, så gjør det nok det. Her om dagen var det en 4 år gammel unge på bussen som skrek og hylte som den ikke hadde gjort annet i livet sitt, med moren som hang over henne og prøvde å roe henne ned. Det irriterte meg bittelittegrann før jeg innså at det faktisk kan være meg om et par år?? herregud hvor sykt rart er ikke det
Jeg husker hvor umulig jeg var selv når jeg var yngre, og har noen flotte episoder jeg kan dele med dere. (kjære gud la Leo bli roligere enn det jeg var. AMEN)
Jeg husker spesielt en episode med Idol, og dette var første gangen jeg så en episode fra den sesongen. Da hadde jeg allerede bestemt meg for hvem jeg likte best selvsagt uten å ha hørt dem synge, når alle hadde sunget og det skulle bli bestemt hvem som måtte sendes hjem, var det selvsagt personen jeg likte best. Jeg hylgrein, løp opp på rommet til mamma og pappa, og lå der sikkert en time å grein og hylte over at “Thea” hadde røket ut. At mamma kom opp og prøvde å trøste meg gjorde selvsagt ting mye verre også. Er det mulig.
Det var for eksempel også en gang jeg og søsknene mine satte oss i bilen på vei til et eller annet sted, og mamma akkurat hadde kjøpt nye rosa perler til meg som jeg selvsagt hadde med meg. Siden jeg kjedet meg så mens mamma festet fast bilsetet til lillesøster, fant jeg ut at det var en god idé å presse disse perlene oppi nesa. JEPP. du leste riktig. Jeg husker mamma så på meg med et rart blikk og spurte “Jessica, du har ikke perler i nesa?” Og jeg bare “Dei da”
Busted.
Det er også snakk om utallige ganger da familien vår har vært på tur og hatt det koselig, og jeg plutselig bare har satt meg ned på stedet og nektet å gå videre. Er det rart de ble glade da jeg flyttet som 16 åring? Don’t think so. haha, neida.
Wow! Så morsomt det er å se hvor mange som er innom bloggen min om dagen! Jeg er helt overveldet og veldig, veldig takknemlig for det! ♥
Utrolig koselig av alle dere som sender meg meldinger på facebook, tusen takk for det! Det er kjempe koselig å høre fra dere. Jeg har sett at jeg får flere og flere venneforespørsler på facebook, men jeg kan dessverre ikke godta mennesker jeg ikke kjenner! (Selv om jeg gjerne skulle hatt hver og en av dere på venneiisten min!) Dere må uansett gjerne følge meg på facebook, så får dere med dere alt jeg legger ut.
I dag er jeg 19 uker og 1 dag gravid, ukene og dagene bare flyr forbi! Jeg har fortsatt såå mye jeg må ordne før Leo kommer, så det er kanskje like greit jeg ikke er så veldig langt på vei enda!
Har hittil hatt en flott og vidunderlig dag med begynnende senebetennelse (?) i armen, vonde kynnere, kvalme og hodepine. Den aller beste starten på dagen man kan få, om jeg kan si det selv. Neida. Jeg overlever, jeg vet jo at det marerittet jeg går igjennom kommer til å være verdt det, og det er jo bare ca 4 mnd igjen uansett ♥ Nå som vi vet hvilket kjønn den lille er, så har jeg så innmari lyst til å dra ut og kjøpe et helt lass med ting til Leo, men det må nok vente, for så lenge hvert fall! Har egentlig innmari lyst til veldig mye om dagen om jeg skal være helt ærlig. Det å vaske hele leiligheten og rydde i kjøleskapet er plutselig noe som hjernen min får til å høres fristende ut?? Jeg vil gjerne vaske klær hver eneste dag, og vasker gjerne mye mer enn jeg egentlig trenger. Hva er det som skjer??
Jeg vil forresten meddele at jeg har gjort noen få endringer på abort innlegget mitt, som er HER, ettersom jeg har fått flere henvendelser fra mennesker som helt tydelig misforsto hva jeg mente. Og jeg vil jo selfølgelig at alle skal forstå hva jeg mener og ikke få et annet bilde av hva jeg egentlig tenker, enn det jeg faktisk gjør. Så da følte jeg at det var det riktige å gjøre! Håper de av dere som helt tydelig misforsto kan lese innlegget på nytt og kanskje forstå mer av hva jeg mente ♥
Da må jeg nesten legge meg litt igjen å få litt søvn, vi snakkes senere i dag fininger ♥
BOY!! Vi venter en liten gutt ♥ Nå har vi akkurat kommet hjem fra ultralyd, og der fikk vi se en frisk liten gutt som var veeldig aktiv! I starten var kjønnet litt vanskelig å se siden han lå med navlestrengen mellom beina i tillegg, men etter litt leting (og dytting) så vi det heelt tydelig! Vi er begge veldig fornøyde, og det hele var en kjempe fin opplevelse!
Etter en lang, hard kamp mot designbyggeren her på bloggen i går kveld, klarte jeg endelig å få det littegrann mer som jeg ønsker å ha det! Så fort jeg har tatt noen finere bilder med magen vil det selvfølgelig komme bilder på headeren også ♥ Kanskje har jeg noen lesere som er flinke med design?
Jeg tenkte egentlig å dele litt mer av “historien min” og hvordan det hittil har vært å være 16 og gravid, siden dette er noe mange ønsker å høre om.
Jeg husker veldig godt dagen jeg fant ut at jeg var gravid, rundt 10 Juli 2014. Mamma hadde kommet til Larvik for å tilbringe litt tid med meg, og vi skulle til legen for å undersøke noen smerter jeg hadde nederst i magen, ettersom det var noe som plaget meg. Legen kjente på magen min og fortalte meg at alt kjentes normalt ut, hvert fall. Jeg hadde ingen mistanker om at jeg var gravid, men var heller redd for at noe var galt med meg, derfor lettet det meg litt. Legen kunne ikke finne noe galt med meg, men siden det var smerter i nedre mageregionen, var det visst rutine å bare ta en graviditetstest, for sikkerhetsskyld. Vi var egentlig på vei ut døren når legen ber oss komme inn igjen. Joda, jeg var gravid. Ca 5 uker på vei.
Jeg husker det første mamma sa var “Dette er første gangen jeg trenger vin klokka 11 om morgenen” (ikke hat meg for dette, mamma) Og jeg ble selvsagt helt sjokkert og litt svimmel der jeg satt. Hvordan kunne det stemme? Jeg er jo bare 16 år? Eller, jeg hadde faktisk fylt 16 år kun én måned tidligere. Hvorfor meg? Det var mange tanker som surret i hodet mitt. “Vet du nå hva du skal gjøre, eller vil du tenke litt?” husker jeg legen min spurte meg. Jeg trengte selvsagt tid til fordøye det, det var jo helt uvirkelig. Jeg kan vel si det sånn at det enda ikke har gått ordentlig opp for meg, så det var veldig vanskelig for meg å forstå at dette faktisk stemte.
Jeg ringte Fredrik nesten med en gang vi var ute av legekontoret. Det eneste han sa var “OI”. Det skjønner jeg jo godt, “OI” er faktisk et veldig godt svar til det hele, om jeg skal si det selv. Vi avtalte å prate om det når jeg var hjemme igjen.
De neste ukene var veldig tunge for meg. Hva skulle jeg gjøre? Hvordan ville vennene mine reagere om jeg beholdt? Hvordan skulle jeg gjøre det med skolen? Jeg hadde så alt for mange spørsmål, og alt for få svar. Jeg skal faktisk være dønn ærlig med dere, for det synes jeg at er fair.
Jeg tvilte lenge på hva jeg skulle gjøre, jeg visste ikke verken hva jeg ville eller hva jeg skulle gjøre frem til uke 9. Den måneden mellom da jeg fikk vite det og denne ekstra ultralyden i uke 9 var fylt med usikkerhet. Når de gjorde ultralydundersøkelsen så jeg en bitteliten kropp, med tydelig skille mellom hode og kropp. Det var nok etter dette jeg innså det. Hjertet gikk, kroppen var der. Bare fordi vi mennesker har kommet så langt at vi kan avbryte svangerskap, føltes det ikke riktig å ha den slags “makt” over andre forsvarsløse mennesker. For det var et menneske, det visste jeg. Det var et bittelite menneske.
Det føltes heller ikke riktig for meg at jeg skulle avgjøre skjebnen på noe kroppen min hadde lagd. Noe kroppen min gjorde alt for at skulle ha det bra. Noe som ikke får valgt selv om det ønsker å leve eller ikke. Det var urettferdig. Barnet mitt skulle ikke lide for at jeg hadde vært uheldig, det ble ikke riktig for meg. Jeg sa i fra til Fredrik at jeg ønsket å beholde, og at jeg ikke kommer til å ta abort. Fredrik ønsket at jeg skulle ta abort, og det gjorde det hele mye verre for meg. Jeg følte meg veldig alene, på dette tidspunktet var det kun 2 av mine nærmeste jentevenninner som visste om det, og de var 4 timer unna meg. Familien til Fredrik ønsket også at jeg skulle ta abort. Jeg hadde det veldig vanskelig, for jeg hadde ingen venner her i Larvik, og de eneste jeg følte jeg kunne åpne meg helt til var flere timer unna. Jeg var mye lei meg.
Noe det største jeg har lært av hele situasjonen er at man ikke alltid trenger å ha en mening om noe. Min mening betyr svært lite i de fleste situasjoner som ikke har med meg å gjøre. Jeg har veldig sjeldent et ønske om å utdype min mening om alt lenger, for alt er ikke min sak, og min mening betyr kun alt i de situasjonene jeg er i selv. Sånn er det. Jeg har lært meg å leve med at den personen jeg kan endre på noe slags vis, er meg selv.
Skulle jeg risikere å miste kjæresten min for dette? Hvordan skulle jeg ta valget mitt? Basert på hva andre mente, eller på hva jeg mente?
Jeg var selvsagt veldig redd for å miste Fredrik. Vi var dypt uenige, rett og slett. Men når du kommer i en slik situasjon, så kan du faktisk ikke tenke på hva andre måtte mene. Du må være egoistisk. Skikkelig egoistisk. Og det var det jeg var. Fredrik spurte ofte om jeg hadde endret mening, og da hadde jeg valget, enten kunne jeg si “ja” og gjøre han fornøyd, eller så kunne jeg si “Nei” og gjøre meg selv fornøyd.
Ikke misforstå. Jeg er en veldig omsorgsfull person, og setter så og si alltid andres behov foran mine, fordi jeg heller vil se andre lykkelige enn å være lykkelig selv. Men i denne situasjonen, så kan det gå så hardt utover deg om du ikke er ærlig mot deg selv. Jeg sto i mot og valgte en tung, vanskelig vei, fordi jeg visste innerst inne at dette var det rette å gjøre. Og når jeg ser tilbake på det nå, kunne jeg ikke vært mer stolt av meg selv.
Alle som måtte mene noe, kunne mene hva de ville. Men jeg bestemte meg for at ingen andre enn meg selv skulle endre på noe i valget mitt. Ingen andre skulle ha muligheten til å kunne gjøre noe med hva jeg hadde valgt. Og da ble det sånn. Andre mennesker mente mye rart, og det gjør de forsåvidt fortsatt, men jeg angrer ikke et sekund på hva jeg har måtte gå igjennom for å sitte her i dag og være så fornøyd med valgene jeg har tatt, og at jeg ikke har latt noe eller noen påvirke valget mitt.
Ukene gikk, og plutselig snudde situasjonen med meg og Fredrik seg. Plutselig gledet han seg så mye. Plutselig takket han meg for at jeg valgte å beholde barnet vårt. Og plutselig så jeg hvor mye tiden kan hjelpe. For han trengte bare litt tid på seg, litt tid på å venne seg til alt! Han ville plutselig være med på alt som skjedde. Han begynte å lese i bøkene jeg hadde fått fra jordmoren min, han ville være med å kjøpe inn klær til den lille, og valgte ut flere ting han synes at vi skulle kjøpe. Han er veldig glad i både meg og den lille, og han har sagt mange ganger hvor takknemlig han er for at jeg sto på mitt. Og i dag kan han helt ærlig si at han gleder seg så uendelig masse til å bli pappa.
Det hele er egentlig litt klisje, for det endte jo godt, selv om veien dit var lang.
Dette er nok et av de vanskeligste innleggene jeg har skrevet noen gang. Og dette er kanskje noe som er veldig personlig å dele offentlig, det er jeg fullt klar over. Men jeg håper at min historie kan hjelpe andre som er i samme situasjon, og jeg håper min historie kan inspirere andre mennesker som går igjennom det jeg gikk igjennom da, for det var ikke lett, men veldig, veldig verdt det ♥
28 uker og 2 dager (28 Desember 2014)
22 uker og 6 dager! ( 20 november 2014)
18 uker og 6 dager ♥
Var visst et par stykker som synes at det er drøyt å legge ut bh bilde når man skal vise frem gravidmagen? Søk på gravid på google, alle gravid fotograferinger blant annet blir ofte (alltid?) tatt i undertøy eller naken. Ser ikke helt problemet? Dette er slik du ser meg i bikini om sommeren? Hva er da forskjellen?
Wow, jeg er helt overveldet av alle de fine tilbakemeldingene jeg har fått det siste døgnet, tusen takk!
Nå har jeg omsider våknet fra en grusom lang natt med helt sinnssyke drømmer, hva underbevisstheten min driver med er tilsvarende en helt sinnsyk person, og det kan til tider skremme meg litt..
Vel, nå har det ikke skjedd så mye siden igår, men jeg kan jo allikevel oppdatere dere på det fantastiske livet mitt som gravid. Jeg kommer meg ikke opp trappen lenger, og med det mener jeg at jeg ikke tørr prøve å gå ned, ettersom jeg da risikerer å ikke komme meg opp igjen. Neida. Joda. Jeg har også tømt en påleggspakke som jeg kjøpte i går, men det har mer med at jeg spiser hele natten å gjøre. Den lille har også sparket så hardt at jeg tror jeg har fått blåmerker både her og der, men alt i alt, et koselig døgn ♥
I forbindelse med sist innlegg må jeg bare legge til noe.
Når er vi egentlig voksne og med det ansvarlige for oss selv i alle mulige situasjoner? Myndighetene sier 18, polet sier 20, og tog/buss sier 16. For selv om jeg ikke kan kjøpe meg nesespray, så er det selvsagt fullt forstålig at jeg skal betale voksenbillett på både tog og buss. Eller?
Men egentlig så er det ikke riktig at man må betale voksenbillett så lenge du er over 16, det holder lenge at du i følge konduktøren på toget “ser ut som du er 18 år” og da hjelper det ikke om du sitter der uten sminke, påkledd joggebukse og hettegenser som 15 åring. Tro meg, jeg har vært der.
Det samme med buss. Reglene bør egentlig ikke være der, for det er jo uansett bussjåføren/konduktøren som avgjør om du er 16 år eller ikke. De driter vel i hva du sier, de skal jo tross alt tjene penger. De sitter mer enn gjerne og diskuterer med deg i flerfoldige minutter før du endelig må gi deg, og betale voksenbillett av frykt for at du skal bli kastet av.
For hvis jeg skulle begå en sterkt kriminell handling i en alder av 15, da må jeg jo i fengsel, og få “voksenstraffen”, men jeg er jo ikke voksen i noen andre sammenhenger sånn sett? Jeg er jo ikke myndig? Jeg kan jo ikke engang kjøpe meg et flaxlodd på butikken?
Det blir forresten mest sannsynlig denne babykurven vi skal ha til den lille, synes den var så flott!
Nå skal jeg se litt videre på babyting på nettet og prøve å sove meg frem til ultralyden på fredag, så håper jeg dere har en flott dag!
Noe jeg har tenkt på en del i det siste er noen av de rare lovene vi har i Norge som har med aldersgrenser å gjøre.
For jeg er 16 år og gravid, og jeg vil fortsatt være 16 år når barnet mitt blir født. Men selv om jeg har et barn, kan jeg faktisk ikke kjøpe meg et flaxlodd i kiosken om jeg har lyst på det.
Jeg kan altså ha ansvar for en annen persons liv, men å kjøpe meg verken nesespray eller flaxlodd kan jeg glemme? Hvor er logikken her?
Jeg kan også skaffe meg mopedlappen, øvelseskjøre i bil, ta abort uten at foreldrene mine vet om det, ja, til og med begynne med fallskjermhopping så lenge foreldrene mine synes det er OK, men å kjøpe meg nesespray?? Nope.
For å komme med et litt annet eksempel her, man kan komme i fengsel når man er 15 år, men du kan ikke dra til legen uten at foreldrene vet om det før du er 16. Hva er dette for noe??
Jeg kan også gifte meg som 16 åring, teknisk sett. Jeg må ha foreldres og myndighetenes tillatelse, men det at jeg da allerede har barn med han jeg ønsker å gifte meg med øker sjansene veldig for at jeg skal få det godkjent. Så jeg kan være gift og få barn i en alder av 16, men å ta meg en solariumstime, det får jeg ikke lov til.
Så da kan jeg sitte der da, gift og med barn. Men hvis mannen min blir syk, og jeg går bort på dagligvarebutikken for å kjøpe smertestillende (paracet/ibux) så vil faktisk de i kassen si “beklager, men vi kan ikke selge deg smertestillende her i butikken fordi du er under 18 år”
Jeg kan ikke unngå at denne bloggen vil omhandle mye om graviditeten, ettersom det stort sett er det jeg går å tenker på. Og går igjennom, såklart. Jeg trodde aldri at det var så mange som kom til å lese bloggen min, og prøver å fortrenge hvor mange det faktisk er som leser bloggen min kun for å provosere meg, og slenge igjen en kommentar som er litt over gjennomsnittet uhyggelig. Men jeg vil faktisk takke dere som slenger rundt dere av alle mulige rare påstander (at jeg blir oppfulgt av barnevernet??? hææ?) fordi uten dere ville jeg garantert ikke vært på 59 plass i går, og 63 plass i dag på topplisten ♥
Vet dere hva, etter å ha selv vært bloggleser i mange år, har jeg forstått at det å lese om hva slags pålegg jeg hadde på brødskiva mi i dag tidlig, eller hvilket tv program jeg så på når jeg omsider hadde fått tvunget meg opp av senga ikke er så fantastisk morsomt å lese om, så jeg prøver å holde sånne ting litt ute av bloggen. Jeg prøver å blogge om hvordan det er å være 16 og gravid, men det er egentlig ganske vanskelig.
For jeg vet ikke helt hvordan det er. Jeg har ikke helt bestemt meg enda for hva jeg synes om å være så ung og gravid. Jeg angrer på ingen måte fordi jeg “valgte” dette ovenfor en abort, men jeg vet faktisk ikke helt om det har gått opp for meg enda. Alt virker så uvirkelig, at jeg har flere poser med babyklær som ligger oppe på rommet, at det ligger babymagasiner på nattbordet mitt, og at jeg enda fristes på butikken til å kjøpe enda en graviditetstest, fordi det kan jo hende det ikke stemmer allikevel, og da må jeg jo vite det.
Jeg ønsker dette mer enn noe annet. Jeg tror bare at jeg enda trenger litt tid på å skjønne at det faktisk kun er noen få måneder til jeg har ansvar for så mye mer enn bare meg selv lenger. Jeg tror kanskje ting vil gå litt mer opp for meg etter ultralyden (som jeg nevner i hvert eneste innlegg, unskyld) Og det kan hende den blir fremskyndet til Torsdag, dagen den egentlig skulle være. Oppdaterer dere så fort jeg vet noe!
Helt siden jeg fant ut at jeg var gravid har jeg prøvd å ta bilder hver eneste uke av magen, men jeg kan vel si at det har gått ganske i glemmeboken noen av ukene, men jeg kan hvertfall vise dere bildene jeg har!
Jeg setter veldig stor pris på leserene mine, og jeg håper dere legger igjen en kommentar om hva dere ønsker å lese mer om på bloggen, eller om det er noe dere savner ♥ Nå må jeg begynne å lage middag, vi snakkes senere!
Nå har jeg allerede vist dere noe av det vi har kjøpt til den lille tidligere, men tenkte å vise dere bittelitt av det andre vi har fått/kjøpt i tillegg ♥
Da har jeg også endelig laget meg instagram til bloggen, og den finner dere HER ♥ Der vil jeg legge ut hver gang det er et nytt innlegg ute å bloggen, og oppdateringer rundt svangerskapet osv. Blir også veldig glad om dere deler bloggen min videre, på facebook, instagram, osv! Er så morsomt å blogge når man ser at det er mange som har lyst til å lese! Har over 1000 forskjellige lesere hver dag nå, og det er jeg kjempe takknemlig for!
5 dager igjen til ordinær ultralyd! Legger selvfølgelig ut innlegg så fort jeg vet hvilket kjønn det er, blir spennende å finne ut!
Hittil har graviditeten vært et helvete sånn fysisk sett, og det er ikke noe jeg gidder å legge skjul på.
Du husker den gangen du hadde matforgiftning og spydde så mye at du trodde du skulle dø? eller hva med den gangen du hadde hjernerystelse, og det dunket i hodet ditt selv når du sov? gang det med 10, så kan vi snakke om hva slags graviditet jeg har vært i gjennom, og joda, dette har jeg valgt selv, det er riktig. Men herregud så mye dårlig som jeg har vært hittil i svangerskapet. Det er ikke til å legge under en stol at alle svangerskap er forskjellige, og at alle individer reagerer forskjellig på graviditetshormonene og at typiske graviditetsplager som kvalme osv er veldig forskjellig fra person til person. Men fy, dere som har hatt lignende svangerskap som meg, og som har fått flere enn ett barn, HVORDAN HAR DERE OVERLEVD?
Jeg må le litt av meg selv når jeg ser tilbake på de verste ukene i svangerskapet. Hva var det folk egentlig trodde om meg når jeg gikk å brakk meg på gata?? Eller alle de gangene jeg har stupt inn på badet foran fredrik, som har stått igjen som et spørsmålstegn igjen utenfor badet?? Jeg husker spesielt godt den gangen jeg var ute å spiste med mamma og fredrik, og jeg bare plutselig måtte legge meg ned der jeg satt fordi jeg følte jeg meg så jævlig at jeg ikke visste verken hva jeg skulle gjøre, eller hvordan.
For å si det sånn, jeg skjønner godt at noen forhold går i grus under eller i løpet av en graviditet. Jeg har mista tellingen på hvor mange ganger jeg har grått av lysten på foreksempel kake, og snille Fredrik har gått på butikken for å kjøpe det til meg, fordi jeg selv har vært så dårlig at jeg bare har kunne ligget stille i fosterstilling. Og de gangene jeg helt uten videre bare har kjefta på Fredrik fordi han foreksempel har pustet litt for høyt. haha, er det mulig.. Det er bare noe som skjer oppe i hodet ditt når du blir gravid altså.
Vel, det tullet med at gravide får en slags “glød”, det er bullshit. Det er såååå bullshit. Den eneste gløden jeg fikk var fett, krøllete hår og strekkmerker. Og bilder av gravide som smiler ned på den runde, perfekte gravidmagen?
HELL NO.
Så nå stikker jeg på den søndagsåpne butikken for å kjøpe inn litt middag, med min fine svære joggebukse som er den eneste som passer lenger, og et sinn som håper at resten av graviditeten går rimelig raskt. Snakkes senere ♥
